Loven definerer et åndsverk som enten et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk verk. I åndsverkloven § 1 opplistes eksempler på ulike verkstyper. Oversikten er ikke uttømmende. Det gis ikke opphavsrett til ideer, metoder og faktaopplysninger. Opphavsrett gis bare til den konkrete utformingen av en idé eller for eksempel en nyhet, men bare dersom denne konkret utformingen oppfyller kravet til såkalt verkshøyde.
Opphavsretten er knyttet til formen ikke innholdet. Dette innebærer at det som er kommet til uttrykk må være resultatet av en opphavsmanns individuelle, selvstendige og skapende innsats.
Opphavsretten gir den/de som har skapt åndsverket en enerett til å råde over verket. Denne eneretten har både en økonomisk
og en ideell side. Den økonomiske retten innebærer en enerett for opphavsmannen til å råde over verket ved å fremstille eksemplarer
og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten, se åndsverkloven § 2 . Varigheten av enerettighetene er 70 år fra utløpet av det år opphavsmannen døde, se lovens §§ 40 flg .
Åndsverkloven § 3 regulerer de ideelle rettighetene. Opphavsmannen har krav på navngivelse i samsvar med god skikk og har et lovmessig vern
mot krenkende bruk eller endring av verket (respektretten).
Lovens § 5 gir opphavsrett også til såkalte samleverk, som består av flere åndsverk eller deler av åndsverk, og som er sammenstilt med
en slik skapende innsats at verkshøydekravet er oppfylt. To eller flere kan i fellesskap skape et åndsverk, såkalte fellesverk,
se åndsverkloven § 6 .
Åndsverkloven inneholder en rekke avgrensninger av opphavsmannens eneretter. Avgrensningene fremgår av lovens kapittel 2.
De viktigste vederlagsfrie avgrensningene er § 12 om rett til eksemplarfremstilling til privat bruk og sitatretten etter lovens § 22 . Ellers er det i visse tilfeller lov å fremstille eksemplarer av utgitte verk dersom det er inngått avtale (avtalelisens)
med en godkjent representativ organisasjon på området (Kopinor), se for eksempel §§ 13, 14, 15, 16 og 17 .
I slike tilfeller vil opphavmennene indirekte kunne få vederlag gjennom ordninger som forvaltes av de aktuelle medlemsorganisasjonene
i Kopinor. Rett til vederlag er ikke betinget av at opphavsmannen er medlem av en organisasjon.
Loven gir bare opprinnelig opphavsrett til en eller flere fysiske personer. Opphavsmannen står fritt til å overdra sin råderett
over verket til andre, se åndsverkloven kapittel 3. Det er imidlertid bare hele eller deler av de økonomiske rettighetene
som eventuelt er overdratt. De ideelle rettighetene (§ 3) vil alltid være i behold hos opphavsmannen, se åndsverkloven § 39 .
Loven har ikke regulert spørsmål om overgang av opphavsrett til verk som er skapt i ansettelsesforhold. Det gjelder imidlertid et særskilt unntak for datamaskinprogrammer, der lovens § 39 g formoder at rettighetene er overdratt til arbeidsgiver.
- For journalister og fotografer i trykt presse regulerer Journalistavtalen § 42 og eventuelle lokale avtaler disse spørsmålene.
- I de digitale mediene har NJ fire overenskomster - Mediehuset Nettavisen, NA 24, iMedium og MBL-avtalen for Digitale medier, hvor opphavsretten er regulert i hhv § 22 og § 42.
- I kringkasting (NRK, TV2, P4 og Lokalfjernsyn - Etermedier) er spørsmålet også regulert i de ulike tariffavtalene,
- se NRK-avtalen § 15,
- TV2-overenskomsten § 23,
- P4-overenskomsten § 21
- og Etermedieavtalens § 43.
