NRKJs styre
har i perioden sett slik ut:
Sigmund Raanes, Musikk, Tyholt, leder
Leif-Kjartan Bjørsvik, Dagsnytt, Marienlyst, nestleder
Berit Rekaa, Sporten, Marienlyst
Egil Torheim, NRK Hordaland
Egil Jens Pettersen, NRK Troms (gikk ut av styret 1.oktober)
Knut Magnus Berge, Dagsrevyen, Marienlyst
Sidsel Avlund , Dagsrevyen, Marienlyst
Vara:
Stein Eide, Kultur, Marienlyst (har møtt fast, fast medlem av styret fra 1. oktober)
Mona Solbakk, SAMI
Synnøve Hole, NRK Møre og Romsdal
Arild Nybø, NRK Sogn og Fjordane
Bente Skjerven, NRK Fakta, Marienlyst
Valgkomiteen:
Gro Holm, Dagsrevyen, Marienlyst
Monica W. Martinsen, NRK Nordland (ny leder)
Erik Skarrud, NRK Trøndelag, Tyholt
Britt Holm, Kringkaster, Marienlyst
Gro Holm trakk seg fra valgkomiteen da hun ble ansatt som leder.
Forhandlingsutvalget ? lønnsoppgjøret/journalistavtalen
har bestått av Sigmund Raanes (leder), Leif-Kjartan Bjørsvik, Egil Torheim, Knut Magnus Berge, Egil Jens Pettersen, Berit Rekaa og Bente Skjerven. Fra NJ deltok Ketil Heyerdahl og Stein Svendsen. Olav Njaastad var også aktivt med i utvalgsarbeidet i forberedelsesfasen og på NAVO-nivå under forhandlingene.
Forhandlingsutvalget ? hovedavtalen
Sigmund Raanes, Leif-Kjartan Bjørsvik, Sidsel Avlund, Bente Skjerven, Hilde Tretterud og Ketil Heyerdahl ble i perioden oppnevnt til å gjennomføre forhandlingene om en ny hovedavtale. Arbeidet er så vidt påbegynt og ventes avsluttet ved årsskiftet.
Valg av representant for ansatte
I perioden har det vært avholdt styrevalg i NRK AS. Ansatte har tre representanter i styret og det er fagforeningene som administrerer valget av disse.
Geir Helljesen sa seg villig til å ta en periode til. NRKJ la vekt på kjønnsbalansen og plasserte Gro Holm på andre plass på valglisten. Tanken var at hun skulle være vara for Geir og delta mer aktivt i styrearbeidet for å overta plassen helt om to år. Solveig Mikkelsen sto oppført som nummer to i forrige periode, men da det ble kjent at hun ville være borte i fødselspermisjon store deler av styreperioden, ble hun plassert på tredjeplass.
Gro ble ansatt som sjef noen måneder etter og gikk derfor ut av denne rollen. Solveig Mikkelsen rykket dermed opp og blir vararepresentanten igjen. Solveig er for tiden i permisjon og NRKJ må kommende periode sammen med kandidatene avklare hvordan vi skal gå fram videre for å holde oss til regelverket for styrevalg i et AS.
Geir skal i prinsippet representere alle ansatte, men siden han er journalist og valgt blant våre medlemmer er det naturlig at han jobber mest for journalistgruppen. NRKJ har et nært og godt samarbeid med Geir Helljesen, blant annet gjennom regelmessige møter før hvert styremøte.
Representasjon
NRKJ har fire fast møtende i NJs landsstyre: Eva Stabell, Sigmund Raanes, Knut Magnus Berge og Johs Kalvemo.
Eva sitter i tillegg i NJs arbeidsutvalg, og i styret i den internasjonale journalistorganisasjonen IFJ. En rekke NRKJ-medlemmer sitter dessuten i andre NJ-organer, i lokallagene og som representanter for NJ i styrer og utvalg.
Styrets arbeid
Styret har hatt seks styremøter i perioden. I tillegg er det avviklet to telefonmøter. I september ble det gjennomført et styreseminar over tre dager med oppdatering/fordypning i temaer som vil ha stor betydning for NRKJ-arbeidet videre framover. Det gikk blant annet på NRKs planer om innkjøp av programmer fra private produksjonsselskaper, selskapet Norges Televisjon AS som NRK eier sammen med TV2, og en gjennomgang av lønnssystemet i Danmarks Radio som ble forhandlet fram ved siste hovedoppgjør.
Alle temaene ble belyst ut fra eget ståsted og ut fra de erfaringene som journalistlaget i Danmarks Radio har gjort i disse sakene det siste året. Opplegget ble derfor delvis avviklet i Danmark. NRKs redaktøransvar kontra aktivt eierskap/eierinnblanding ble også diskutert inngående på styresamlingen. Alle temaene vil bli berørt nærmere i denne årsmeldingen eller under årsmøtet/klubbsamlingen.
Styret har ellers i perioden behandlet vårens lønnsoppgjør på flere møter ? både i forkant og etterkant av forhandlingene. Styret drøftet også den økonomiske krisen i NRK ved årsskiftet og en mulig reaksjon i form av politisk streik. I forlengelsen av den saken har styret vært konsultert i forbindelse med forslagene om nedleggelser av program og kanaler, sammenslåinger av distriktskontor i to omganger og da NRK forlenget nedbemanningsperioden. Opphavsrett, permitteringer, en taktisk gjennomgang av de mange og ulike arbeidstidsavtalene i NRK og allmennkringkasterkampanjen er andre eksempler på temaer som er tatt opp i styret.
Utover dette har store deler av styret vært med i forhandlingsutvalget under lønnsoppgjøret i vår. NRKJ-ledelsen tok signalene fra årsmøtet og så at disse tariff-forhandlingene kanskje ville bli de mest avgjørende i vår 12 år lange historie. Derfor ble det viktig for oss å sette sammen et utvalg som hadde bred tillit i organisasjonen. Med en ytterligere sterk forankring i NJ sentralt, fikk vi et allsidig sammensatt utvalg med den tyngde og autoritet som årets spesielle vanskelige situasjon krevde.
Lønnsoppgjøret
NRKJ har brukt mye tid på lønnsoppgjøret denne perioden. Det har vært viktig for ledelsen av organisasjonen å legge en strategi for dette arbeidet som involverte flest mulig medlemmer og tillitsvalgte. Det ble også viktig å planlegge løpet grundig taktisk om vi skulle lykkes i å levere resultater som var i nærheten av forventningene.
Det var årsmøtet i 2001 som avfyrte startskuddet for maratonløpet. Allerede da var stemningen slik at muligheten for arbeidskonflikt i år var overhengende. Marsjordren ble klart og entydig formulert i fire hovedkrav: Et ?fett flatt tillegg?. Gjør noe med stigen ? 40% av våre medlemmer stanger i taket og får ikke lenger stigetillegg på 7-8000 annethvert år. Systemet med personlige tillegg fungerer ikke. Ulempekompensasjonen må heves.
Disse kravene ble framsatt til tross for at det var kjent på det tidspunktet at det kom til å bli et nytt år med økonomisk krise i NRK. Det sier noe om frustrasjonen og utålmodigheten over lønnsutviklingen som journalistene i NRK hadde opparbeidet over flere år.
Det var i dette opprørte farvannet NRKJ-ledelsen ble satt til å lose skuta videre. Resultatet er kjent. 14000 kroner flatt. 19500 kroner i snitt. Lokale tillegg for 1/3 av journalistene på enten 5000 kroner eller 10000 kroner fra 1. oktober. Den årlige satsen for utbetaling av opphavsrettspenger ble endret fra 1500 kroner til 3000 kr. Oppsparte midler etter ordningen blir endelig innløst i desember ? en ikke ubetydelig sum for mange. Økt vaktsjeftillegg, et nytt ansvarstillegg for prosjektlederne på enten 20.000 kroner eller 40.000 kroner og et nytt lønnssystem som bl.a. sikrer at journalister med høy ansiennitet ikke får en bråstopp i lønnsutviklingen.
Slik sett mener vi at vi har levert den varen som ble etterspurt. Vi innser selvfølgelig at den nye journalistavtalen også har sine svakheter. ? blant annet er vi ikke fornøyd med ulempetilleggene ? men alt i alt er dette en avtale vi kan leve med.
Noen av grunnene til at vi lyktes etter forholdene bra var et bredt og sterkt engasjement fra medlemmer og tillitsvalgte. NRKJ-ledelsen fikk besøkt så å si alle klubbene sammen med Nj-leder og faglig sekretær Stein Svendsen. Alle klubblederne ble innkalt til to samlinger om lønnsoppgjøret. Lønnsoppgjøret ble tatt opp på kursene som ble arrangert før og etter lønnsoppgjøret. Hjemmeside på nettet ble opprettet. Mailer ble distribuert til tillitsvalgte og til medlemmene gjennom klubbstyret. Spørreundersøkelse blant alle medlemmene ble gjennomført. Medieoppmerksomheten var stor.
Vi så også ganske tidlig at det var behov for å gå opp nye veier med ledelsen. Et klimaskifte var nødvendig. Det ble viktig at ledelsen fikk en klar og riktig forståelse av stemningen blant medlemmene. Det var også nødvendig å gi signal i god tid før forhandlingene om HVOR skoen trykket og skissere mulige løsninger på problemene. Vi brukte derfor mye tid på uformell kontakt med ledersjiktet i NRK for å sikre at denne kunnskapen om krav, forventninger og stemning nådde flest mulig utover motpartens forhandlingsledelse.
Ut fra NRKs økonomiske situasjon før og etter årsskiftet var det også nødvendig å bygge opp en troverdig argumentrekke for et solid lønnsløft - både overfor ledelsen og blant medlemmene for å holde moralen oppe.
Parallelt kjørte vi et løp overfor politikerne for å øke de økonomiske rammevilkårene ? appellerte til Storting og regjering om å vise aktivt eierskap. Det ble gjort både i mediene og i form av lobbyvirksomhet blant politikerne.
Alt dette var nødvendige forutsetninger for et vellykket oppgjør. Forhandlingsutvalget tok tak i denne virkeligheten som utgangspunkt for sitt arbeid. Deretter ble krav og strategi utformet.
Utvalget var udogmatisk i sitt arbeid - resultatorientert og kreativ. Tonen var god og alle bidrog aktivt
Klubbledersamlinger
Erfaringene fra lønnsoppgjøret med klubbledersamlinger både før og etter forhandlingene har vært svært gode. Med 17 av NRKJs 31 klubber utenfor Oslo er dette selvfølgelig en utfordring for økonomien i organisasjonen. Men NRKJ er i en helt spesiell situasjon i NJ-systemet hvor klubbene er spredt over hele landet.
Samtidig er det behov for å samordne politikken og utøvelsen av den på mange andre områder også. For eksempel hadde vi nok kommet bedre ut om vi under sammenslåingsprosessen av distriktskontorene hadde hatt økonomi til en samling for å utvikle en felles strategi og legge et felles løp. Det ville gjort NRKJ mer slagkraftig om det var økonomi i organisasjonen til bedre samordning av klubbenes syn i enkeltsaker.
Etterslep fra lønnsoppgjøret
Permitteringer
For første gang har NRK sendt ut varsel om permisjon i forbindelse med lønnsoppgjør. Det skjedde da det ble brudd i forhandlingene med KL og TF i år. Mange journalister oppfattet det som en provokasjon av flere grunner. Foruten de mer prinsipielle innvendingene ble det sett på som særs taktløst av NRK å be journalistene ta til takke med dagpenger i stedet for lønn om KL og TF tok sine medlemmer ut i streik. Etter å ha gjennomført vellykkede forhandlinger med NRKJ var signaler om permittering enestående malplassert.
Varselet kom overraskende og vi ble delvis ?tatt på senga?. Vi argumenterte sterkt for at journalister kan gjøre et meningsfylt arbeid selv om andre streiker. Produksjon av program og innslag med planlagt sendedato fram i tid kunne fortsette, research og planlegging kunne gå som normalt. Det samme kunne selvkjørsendinger. Og tiden kunne dessuten brukes til å utvikle nye konsept og satsinger.
Permitteringer er ikke uvanlig i arbeidslivet, men bedriftene begrunner gjerne behovet for permitteringer av ansatte med at inntektsstrømmen er brutt og at ansatte ikke kan beskjeftiges. Dette var ikke situasjonen for NRK. Lisensinntektene ville komme som før - journalistene kunne gjøre en nyttig innsats for institusjonen uten å begå streikebryteri..
Vi gjorde også oppmerksom på at finansieringsordningen for NRK med lisens har en kritisk oppslutning blant folk flest. Det ville derfor være et dårlig signal å gi våre kunder at NRK fortsatt skulle kreve inn uavkortet lisensavgift og samtidig spare store deler av lønnsbudsjettet ved å forlange at staten skulle betale dagpenger.
NRKJ må sørge for å få avklart alle juridiske og politiske sider ved permittering foran kommende oppgjør. Det er grunn til å tro at NRK vil være langt bedre forberedt ved neste korsvei.
Lokale tillegg
Gjør noe med det personlige tillegget ? det fungerer ikke, var den klare beskjeden vi fikk fra medlemshold foran forhandlingene. Det har vi gjort. Vi har fått bedre styring på tillegget.
Det er altså ikke slik som mange synes å tro at vi har innført en helt ny ordning på dette punktet. Helt siden 1998 har journalistene i NRK hatt personlige tillegg som en del av lønnsystemet.. Avtalen gikk ut på at en bestemt sum skulle avsettes ved lønssoppgjørene. Potten kunne fordeles slik ledelsen ønsket ut fra noen kriterier. Det var ingen føringer på hvor mange som skulle ha, eller størrelsen på tillegget. Mange ledere hadde heller ikke forstått avtalen og ville ikke gi slike tillegg.
Grepet besto i å bestemme at 1/3 av journalistene SKAL ha tillegg hvert år og tredjedelen skal fordeles jevnt mellom alle enhetene. Derfor er det nærmeste leder med personalansvar som plukker ut denne tredjedelen ut fra bestemte kriterier. Videre er det bare to nivåer: Enten 5000 eller 10.000 kroner. Dette forhindrer at sjefen bruker opp rammen på en eller to journalister. Dessuten skal det holdes møte med tillitsvalgte både i forkant og etterkant av tildelingen med beskrivelser av hva møtene skal behandle.
Vi tror dette systemet er bedre enn det forrige, selv om ingen system er helt fullkommen. I etterkant av oppgjøret har NRKJ-ledelsen brukt mye tid til kursing og informasjon om hvordan den lokale tildelingen skal foregå. For å sikre at avtalen blir etterlevd etter intensjonene har vi også hatt et fruktbart samarbeid med ledelsen om kursing av ledere og sammen presisert framgangsmåten der det har vært uklart.
Tillitsvalgte og lokale NRK-ledere har allerede høstet noen erfaringer. Alle disse erfaringene må samles inn av begge parter slik at neste års utdeling går mer knirkefritt enn dette første prøveåret.
Prosjektledere
NRKJ er fornøyd med at vi fikk forhandlet fram et nytt ansvarstillegg for prosjektlederne. Det har tidligere vært flere forskjellige avlønninger av prosjektledere med 25000 kroner som høyeste sats. Nå er de kommet på linje med vaktsjefer i enkelte tilfeller - avhengig av hvor stort prosjektet er.
Mens vaktsjefer er ansvarlige for sendingen og arbeidsledere for journalister på vakt har prosjektlederne i tillegg både økonomi- og personalansvar og noen ganger ansvar for langtidsplanleggingen også. Tillegget er gradert enten i 20.000 eller 40.000 kroner etter størrelsen på prosjektet.
Svakheten ved avtalen er blitt klarere etter forhandlingene. Det har vist seg at ledelsen i for stor grad plasserer prosjektlederne i kategorien som bare utløser 20000 kroner. Det må bli en oppgave for framtidige forhandlingsutvalg å se nærmere på kriteriene slik at tillegget vanligvis blir satt til 40000, mens de minste prosjektene utløser et tillegg på 20000. Det vil harmonere bedre i sammenligning med vaktsjeftillegget som uten unntak er på 40000 kroner
Opphavsretten
Under tariffoppgjøret ble partene enige om å utbetale opphavsrettspengene som sto på konto i NRK. Det blir gjort i to omganger. Perioden 1999 og fram til i dag ble betalt ut på julilønna. Dermed kunne hver enkelt følge med om de faktisk var omfattet av ordningen med opphavsrett. På desemberlønna kommer resten ? fra du ble ansatt som vikar og fram til om med 1998. Da vil vi finne ut om NRK har orden i sine papirer. NRKJ regner med at det blir avdekket mange feil og oppfordrer tillitsvalgte og medlemmer til å følge godt med.
Denne gjennomgangen vil kanskje også avsløre at enkelte er utelatt fra ordningen uten saklig grunn. Det er jobbet med flere slike saker det siste året ? blant annet har journalistene på Torget til nå ikke fått utbetalt slike penger med en heller merkelig begrunnelse. Saken ble løst nå like før årsmøtet. Slike saker må følges opp både sentralt og lokalt i organisasjonen i tiden framover.
Opphavsretten ble innført ved lønnsoppgjøret i 1998. Den slår også fast at overskudd NRK har på videresalg av opphavrettslig materiale skal fordeles mellom NRK og journalistene etter en bestemt nøkkel.
I år etterlyste vi et helhetlig regnskap for videresalg. Det kom tydeligvis overraskende på ledelsen. Tallene ble lagt fram først etter et halvt års tid og viste at salget foreløpig ikke er stort nok til at det kan foretas fordeling. NRKJ vil imidlertid forfølge saken og gjennomgå regnskapet nøye. Dette blir en omfattende gjennomgang, og en medarbeider må kjøpes fri til å drive detektivarbeid sammen med en regnskapskyndig.
Også før 1998 var det en avtale om opphavsrett i NRK. Den ble disponert av fagforeningene. Den skulle avvikles da den nye avtalen ble forhandlet fram. Til tross for flere forhandlinger mellom foreningene de siste 4 årene har det ikke lyktes å bli enig om fordeling av pengene som står på egen sperret konto. Beløpet er nå kommet opp i hele 7 millioner kroner. Styret i NRKJ har nå gitt klarsignal til nye forhandlinger og om nødvendig tviste eller føre saken for rettsapparatet om det ikke oppnås enighet.
Uenigheten til nå har gått på hvordan beløpet skal fordeles. Med over 1400 medlemmer av NRKs 1600 journalister er vår utgangsposisjon klar.
Andre forhandlinger
Reiseavtale
Både NRKJ og NRK var interessert i å forenkle reiseavtalen under tariffoppgjøret i år. For oss var det viktig å fjerne noen av de mest byråkratiske og kronglete formuleringene som har skapt atskillig hodebry ved reiseoppgjøret. For NRK ble det samme argumentet framført.
Men arbeidet med forenklet tekst er både komplisert og tidkrevende. På grunn av tidspress var det ikke mulig å komme i mål. Partene ble derfor enige om å utsette dette til senere i år. NRKJ venter derfor på å bli innkalt til forhandlinger om ny reiseavtale før året er omme. Vår intensjon er å få til en enklere OG bedre avtale.
Hovedavtale
Det skal også forhandles om ny hovedavtale før 2003. Denne avtalen regulerer forholdet mellom ledelsen i NRK og tillitsvalgte ? et sett av kjøreregler med rettigheter og plikter som skal sikre at trafikken mellom partene skjer mest mulig knirkefritt. Den nåværende avtalen løp egentlig ut 31. desember 2001.
Det var meningen å oppta nye forhandlinger i fjor, men ledelsen ba om nye utsettelser og avtalen ble forlenget ut 2002. Det er nå innkalt til en ny forhandlingsrunde. NRKJ frykter at motparten stiller til disse forhandlingene med det som utgangspunkt at tillitvalgtes/ansattes rettigheter skal beskjæres.
Arbeidstidsavtaler
Det er i årenes løp forhandlet fram en lang rekke arbeidstidsavtaler for de forskjellige avdelinger i NRK. Disse avtalene fastsetter blant annet rammetiden for de ulike enhetene. Arbeid utover disse rammetidene utløser overtid/ordningstillegg. Avtalene regulerer også prosedyrene for utarbeidelse av arbeidsplaner og andre vilkår.
Denne perioden har vi brukt mye tid på forhandlinger om ny arbeidstidsavtale for produksjonsavdelingen i Ressurs og for en samlet avtale for nyhetsdesken på Marienlyst etter omorganiseringen. Ingen av forhandlingene førte fram.
Dette er forhandlinger som krever mye tid og ressurser av NRKJ ? både sentralt og av tillitsvalgte i klubbene. Den nåværende politiske ledelsen har derfor vært åpen for å finne fram til ordninger som er mindre byråkratiske, men som gir en akseptabel ulempekompensasjon i form av fritid og/eller penger. Tanker om dette vil bli lagt fram på klubbsamlingen.
Korrespondentavtale
I januar sa NRK opp avtalen for utenrikskorrespondentene. Dette ble gjort i forbindelse med omleggingen av korrespondentnettet og utlysning av nye stillinger. Det ble gjennomført forhandlinger, men partene kom ikke fram til enighet. Tidspress på grunn av lønnsoppgjøret førte til at nåværende avtale ble forlenget inntil en ny avtale foreligger.
NRKs økonomi/nedskjæringer
Regnskapet for 2001 ble gjort opp med et lite overskudd etter et underskudd på 120 millioner kroner i 2000. Men mindre økning i kringkastingsavgiften enn regnet med, og stor økning i utgiftene ? blant annet til økt moms, førte til en svært vanskelig økonomisk situasjon for NRK i 2002.
Allerede i november i fjor ble det klart at budsjettet ikke gikk opp og administrasjonen startet jobben med å kutte utgifter. Den prosessen førte blant annet til sammenslåing av fire distriktskontor, nedlegging av Utenlandssendinga og Undervisningsredaksjonen, og en utvidelse av nedbemanningsperioden med et halvt år.
Likevel måtte NRK be eieren om å få budsjettere med 90 millioner kroner i underskudd i år. Alternativet var nedleggelse av Kringkastingsorkesteret, Alltid Klassisk og ytterligere innstramninger etter ostehøvelprinsippet. Aksept ble gitt under forutsetning av at budsjettet for 2003 går i balanse. I øyeblikket er den økonomiske situasjonen for neste år uoversiktlig, men ytterligere innsparinger kan bli nødvendig for å få 2003-budsjettet i balanse til tross for et netto tilsig på ca 120 millioner neste år. Årets underskudd må nemlig også dekkes inn.
Hvor viktig det er for oss som fagforening at NRK ikke går med underskudd fikk vi et illustrerende eksempel på under årsmøtet i 2000. På grunn av underskuddet på 120 millioner kroner det året uttalte årsmøtet enstemmig:
?NRKJ har på grunn av den økonomiske situasjonen i NRK ikke tillit til dagens NRK-ledelse. Kringkastingssjefens og direktørenes økonomistyring har ført til at 300 årsverk er foreslått fjernet. NRKJ krever derfor at styret vurderer om det er riktig å fortsette med dagens toppledelse???. ?Hver enkelt direktør må vurdere sin stilling ut fra den økonomiske situasjonen den enkelte divisjon er brakt i?.
Den nåværende politiske ledelsen i NRKJ har forholdt seg til denne uttalelsen fra organisasjonens høyeste myndighet som en føring for arbeidet inneværende periode ? et budsjett i balanse. Etter snart 2 år med dramatiske krisetiltak og nedbemanning har ikke det vært vanskelig.
Sammenslåing av distriktskontor
Første runde av dk-sammenslåingen ble foretatt ved årsskiftet i forbindelse med budsjettarbeidet. Da ble NRK Hedmark og Oppland vedtatt slått sammen i tillegg til NRK Nord- og Sør-Trøndelag. 24 årsverk ble tatt i den runden.
I juli kom forslaget om å slå sammen administrasjon og ledelse ved en rekke andre distriktskontor. 15 årsverk vil gå tapt i den runden. Styret vedtok ledelsens innstilling i høst. Etter planen skal NRK Buskerud; Vestfold og Telemark utgjøre ett disktrikskontor. Troms og Finmark slås sammen. Sogn og Fjordane og Hordaland blir en enhet. Saken er ikke avklart fordi generalforsamlingen grep inn og utsatte avgjørelsen til det forelå en evaluering av sammenslåingen i Hedmark/Oppland og Trøndelag.
I begge omgangene sendte vi ut skriv til klubbene om den organisasjonsmessige behandlingen av saken. Videre fulgte vi opp klubbenes synspunkter overfor kringkastingssjefen på instansledd 3. I tillegg presenterte vi NRKJs prinsipielle vurderinger muntlig og skriftlig overfor ledelsen og styret.
Dette er kanskje den saken som har opptatt store deler av organisasjonen mest denne perioden. I likhet alle andre saker som berører enkeltklubber valgte vi også denne gangen å legge oss på prinsippet om arbeidsfordeling i NJ-systemet for å oppnå mest mulig.
Prinsippet innebærer at NRKJ-ledelsen agerer fritt innenfor de rammer som er gitt av NJ og Hovedavtalen/Journalistavtalen ? klubbene har den samme friheten innenfor sitt område ut fra det rammeverket NRKJ-styret og den daglige ledelsen må forholde seg til. Dette systemet garanterer størst mulig grad av frihet, handlekraft og resultater i alle ledd i organisasjonen, men er krevende. Framgangsmåten og arbeidsfordelingen ble redegjort for i et eget brev til klubblederne foran begge innsparingsrundene.
Årsmøtet er invitert til diskutere nærmere NRKJs rolle både lokalt og sentralt i prosessen om sammenslåing av distriktskontor.
Aktivt eierskap/innblanding i redaktøransvaret
Vi var 30 sekunder fra en politisk streik i NRK før årsskiftet. Bakgrunnen var rammevilkårene i statsbudsjettet og de konsekvensene dette ville få for arbeidsplassene. På vei inn til kringkastingssjefen for å forkynne streiken, ble NRKJ overraskende stående alene og møtet ble et varsel om mulig streik?.
NRKJ engasjerte seg også sterkt i momsdebatten i vinter og vår fordi vi så at momsfritak kunne gi NRK større handlingsrom i en trengt økonomisk situasjon.
Eksemplene er et uttrykk for at organisasjonen også kan jobbe politisk overfor eierne. Men ettersom våre eiere også er politikere og ettersom NRK er en mediebedrift, er det av og til nødvendig å foreta en grenseoppgang: Å appellere til aktivt eierskap for å bedre rammevilkårene på den ene siden og en invitasjon til politikerne/eierne om å redigere NRK som motsatt ytterlighet. Denne grensen kan være vanskelig å oppdage i mange enkeltsaker.
Ut fra loven om kringkasting og vedtektene til NRK opplevde noen at dk-sammenslåingene er i et slags grenseland for hva politikerne kan blande seg inn i uten å ramme redaktørinstituttet og den redaksjonelle uavhengigheten.
Da debatten om 5-minutters sending i NRK Nordland pågikk, så langt flere det problematiske i et politisk pålegg. NRK Nordland er et eget dk og spørsmålet om antall minutters sending er helt og holdent et redaktøransvar.
I den grad politikerne engasjerte seg i debatten om nedllegging av Schrødingers katt eller vi som fagorganisasjon ba eierne om å gripe inn, ville det vært lettere å se på som en innblanding som gikk langt inn i redaktøransvaret.
NRKJ har behov for en åpen diskusjon og gjennomgang av spørsmålet om eieransvar ? redaktøransvar. Det vil gjøre det enklere for oss når nye situasjoner oppstår. Årsmøtet inviteres til en slik diskusjon.
Nedbemanning
Nedbemanningen i NRK startet høsten 2000 med krav fra styret om kutte 300 årsverk innen utgangen av 2001. Ved årsskiftet i fjor ble det konstatert at 400 årsverk var fjernet. Men på grunn av den vedvarende økonomiske krisen vedtok NRK-styret at nedbemanningsprosjektet skulle fortsette fram til 30.juni 2002.
Dette har rammet frilansere og vikarer hardest. Men også fast ansatte har i høyeste grad fått merke krisen. Situasjonen har nemlig ?tvunget? ca 100 fast ansatte til å si opp i NRK mot å få sluttvederlag og 110 personer har sluttet før oppnådd pensjonsalder mot tilbud om ekstrapensjon. Totalt har NRK redusert antall årsverk med ca 450 denne perioden.
Nå er altså nedbemanningsperioden endelig over og NRK må finne andre løsninger når Kringkaster (uten personalansvar for ansatte i programavdelingene) foretar endringer i programskjemaene for radio- og tv-kanalene. Det blir derfor viktig for NRKJ å følge denne utviklingen ? også fordi tilbudene om sluttvederlag, utdanningsstøtte, karriererådgivning og ekstrapensjon nå ikke eksisterer lenger.
Kringkastermodellen
Erfaringene med kringkastermodellen etter den store omorganiseringen i NRK i divisjoner for 2 år siden er ikke udelt positive sett fra NRKJs synspunkt ? verken programpolitisk eller i spørsmålet om personalbehandling.
Programpolitisk fordi diskusjonen og bevisstheten om programsetting er flyttet fra redaksjonene til noen få hos kringkaster. Dermed har ansatte i stor grad mistet den direkte innflytelsen på diskusjonen om journalistikkens vilkår, hva som er vesentlig journalistikk og hva som må til for å oppnå et best mulig resultat. I alt for stor grad er spørsmålsstillingen i redaksjonene nå redusert til å levere en vare til avtalt pris.
Modellen er også personalpolitisk problematisk og har blant annet ført til et utydelig ansvarsforhold. Dette kom klart fram under den lange nedbemanningsprosessen hvor programdivisjonene nærmest fraskrev seg ansvaret for de som ble rammet av avbestillinger og la skylden på kringkaster. Nå når nedbemanningsperioden er over blir det enda tydeligere at programavdelingenes svar på bestillinger og avbestillinger må være kompetansebygging og mobilitet for å trygge arbeidsplassene.
Dette må NRKJ følge opp i tida framover ? sikre at programavdelingene i NRK kan produsere det kringkaster måtte bestille. For å få til det må det bli lettere å flytte på seg for de journalistene som ønsker det og det må satses sterkere på opplæring og kurs.
Forslaget om å legge ned Schrødingers katt og FBI førte til sterke reaksjoner blant ansatte nettopp ut fra de to hovedgrunnene nevnt ovenfor ? programpolitisk og personalbehandlingen.
Også forslaget om å legge ut 10 prosent av programproduksjonen til private produksjonsselskaper vil skape sterke reaksjoner ut fra de samme hovedgrunnene. 100 årsverk kan gå tapt - både program og hele programområder kan bli bestilt utenfra. NRKJ må følge aktivt med i denne prosessen.
Personalpolitikk/arbeidsmiljø
NRK burde ha de aller beste forutsetningene for en god personalpolitikk og et godt arbeidsmiljø. Kreativiteten, innsatsviljen og lojaliteten er stor. Journalistene legger mye prestisje i å bruke sine evner, anlegg og skaperkraft i den daglige produksjonen til beste for institusjonen. De fleste bedriftene her i landet kan misunne NRK et slikt utgangspunkt når den overordnede personalpolitikken skal formes.
Personalbehandling utøves selvfølgelig i det daglige av ledere på alle nivå, men en samlet, felles og overordnet politikk er vanskelig å få øye på. Den er lite synlig og lite romslig, er passiv og mangler dristighet. Å flagge en god og tydelig personalpolitikk oppfattes som en verdifull investering i mange bedrifter. For ansatte i NRK forbindes personalbehandlingen først og fremst med ordet kontroll.
NRKJ har ved flere anledninger etterlyst en mer aktiv og forståelig personalpolitikk. Ikke minst etter en traumatisk nedbemanningsperiode ville det vært et viktig signal. Våre argumenter har til nå gjort lite inntrykk. Vi bør prioritere dette arbeidet i tida framover.
Allmennkringkasterkampanjen
Etter oppdrag fra forrige årsmøte i NRKJ forsøkte vi å få fart på den offentlige debatten om allmennkringkastingen. Vi ba over 100 samfunnstopper fra ulike miljø om å ta initiativ til debatt, men bortsett fra Hans Wilhelm Steinfeldt som laget kronikk i Dagbladet og Hans Geelmuyden var responsen heller liten.
Kampanjepapirene har likevel vært nyttig i en rekke sammenhenger i perioden ? blant annet brukt vi den bevisst overfor politikere da vi gikk aktivt ut for økte økonomiske rammer. Den har også vært nyttig i kontakten med ledelsen og i ulike fora vi har vært representert. Slik kan den utnyttes i tiden framover også. Kanskje kan den også i større grad være utgangspunkt for diskusjon i klubbene og i NJs lokallag.
Integritet/troverdighet/uavhengighet
Også det siste året har det vært oppslag i mediene om NRK-journalisters troverdighet og integritet. Selv om vi har forsøkt å framholde vår prinsipielle holdning ut fra de presseetiske reglene som finnes ? vær varsomplakaten, tekstreklameplakaten, redaktørplakaten og de interne husreglene - er slike saker som regel ubehagelig å kommentere. Vi er glad for at NRK nå vil prøve å få til et internt regelsett som fører til ens praksis. Et utvalg har arbeidet med dette de siste månedene og resultatet av arbeidet blir lagt fram for årsmøtet. Vi tar for gitt at NRKJ blir hørt før forslagene vedtas.
Heller ikke institusjonen selv har sluppet fri for kritikk. En rekke enkeltsaker er kjørt fram i mediene i løpet av året. Sakene har avslørt at NRK har et uavklart syn på forholdet mellom kommersiell og redaksjonell drift. Dette har vært uheldig for NRKs troverdighet og uavhengighet. Kanskje ledelsen burde pålegge seg selv noen interne retningslinjer for å leve opp til idealene?
Årsmøtet behandler temaet spesielt.
Intern informasjon og klubbkontakt
På nyåret etablerte vi vår egen nettside under NJ-området på Internett. Siden ble etablert for å ha en effektiv informasjonskanal til medlemmene i løpende saker samtidig som siden kunne fungere som oppslagsbase i lønns- og arbeidsspørsmål. Siden inneholder nå blant annet nyhetssaker, arkiv, avtaler, ?Lille Lure?, oversikt over tillitsvalgte på alle nivåer og lenker til andre aktuelle sider. Siden etableringen i mars har vi hatt nærmere 12.000 treff. Det ble registrert spesielt mange treff under lønnsforhandlingene. Vårt inntrykk er at mange har et bevisst forhold til siden og bruker den aktivt, mens andre ikke bruker den. Terskelen for å publisere stoff er lav og vi har etter hvert funnet en form på siden. Det er likevel rom for forbedring og utvikling. Vi er glade for tilbakemeldinger, ideer og innspill som kan gjøre siden til en enda bedre informasjonskanal. Det ble også laget et lukket forum for klubblederne på siden vår. Interessen for dette har vært minimal og aktiviteten deretter. Det meste av kontakten og diskusjonen mellom klubblederne skjer via e-post.
En del informasjon er av en slik karakter at den ikke egner seg for offentligheten på internett. Vi sender derfor e-post med diverse innhold til klubblederne. De fleste av disse brevene oppfordrer vi klubblederne til å sende videre til medlemmene.
Det siste året har vi besøkt nesten alle våre 31 klubber en eller flere ganger. 17 av klubbene er lokalisert utenfor Oslo fordelt over hele landet. Å drive organisasjonsarbeid i NRKJ blir derfor helt spesielt i forhold til i andre mediebedrifter.
Ledelsen la særlig vekt på klubb-besøk i forbindelse med lønnsoppgjøret. Økonomisk støtte fra NJ gjorde det mulig med en turne til de fleste klubber. Vi setter stor pris på å reise rundt og møte medlemmer. Slike møter gir oss nyttig kunnskap og vi blir kjent med medlemmer. På grunn av stram økonomi har vi dessverre takket nei til noen invitasjoner i perioden. Vi håper at vi etter hvert blir i stand til å kunne besøke samtlige klubber regelmessig. Denne formen for kontakt er nemlig svært viktig.
Kurs
Det er gjennomført to grunnkurs for tillitsvalgte og ett videregående kurs i perioden. Det er som normalt. Nytt grunnkurs er satt opp kort tid etter årsmøtet.
Medlemsutvikling
NRKJs medlemstall har stabilisert seg på i underkant av 1400. Bare ca 1180 av disse blir trukket kontingent over lønningskontoret, dvs. de er ansatt i NRK. Resten er frilansere, kontraktsmedarbeidere, pensjonister som fortsatt tar NRK-oppdrag, eller folk som er ute i permisjon.
Det er nå ca 1600 årsverk som ligger under Journalistavtalen, så det burde fremdeles være rom for rekruttering av nye medlemmer. Årets lønnsoppgjør gjorde det klart for alle journalister at det er NRKJ som forhandler på vegne av journalistene. KL og TF fikk en ferdig avtale presentert for sine journalister med tilbud om å undertegne den. Dette førte til en overgang til NRKJ fra enkelte av TF/KLs journalister som ikke synes det nye lønnsystemet er ideologisk uspiselig.
Økt makt
Også dette året har vi holdt en høy medieprofil. Verdien av å være synlig i media er stort sett positiv, og vi har lagt stor vekt på dette. Vi gir uttrykk for våre meninger og synspunkt i saker som angår oss og vi blir nå regelmessig kontaktet av journalister i andre medier. Vi har ikke bare latt oss intervjue. Vi har skrevet kronikker og for første gang har en NRKJ-leder deltatt i en direktesendt tv-debatt (Tabloid, TV2) der temaet var NRK-journalisters etikk og integritet.
Vi har jobbet bevisst med å være synlig, men samtidig lagt vekt på å ikke uttale oss i utrengsmål, blant annet gjennom å skille mellom hva vi uttaler oss om og hva vi ikke uttaler oss om. Vi har også bevisst latt være å lekke sensitiv og konfidensiell informasjon til media. Synlig profil i media fører til tydeligere maktposisjon. Vi blir både hørt og tatt hensyn til i større grad nå enn tidligere. Det skyldes blant annet den høye medieprofilen.
Saker som har vært spesielt mye omtalt i mediene i perioden: Statsbudsjettet for 2002 og 2003, momsdebatten, sammenslåingene av distriktskontor i to runder, nedleggelser av program, programområder og kanaler, programinnkjøp fra frittstående produksjonsselskaper, nedbemanningen og presse-etiske problemstillinger.
I vinter debatterte Stortinget NRKs rolle og framtid etter kulturministerens redegjørelse. Ledelsen i NRKJ var til stede både under orienteringen og den påfølgende debatten. Vår tilstedeværelse ble lagt merke til både av politikerne og NRKs ledelse. NRKs ledelse uttrykte også glede over vårt engasjement i saken. Skal vi bli tatt hensyn til som en viktig aktør, er det også viktig å være synlig i slike sammenhenger. Deltakelse på slike arenaer gir også en god mulighet til å møte og snakke med viktige premissleverandører og beslutningstakere.
Marienlyst, 16. oktober 2002.
Styret.
har i perioden sett slik ut:
Sigmund Raanes, Musikk, Tyholt, leder
Leif-Kjartan Bjørsvik, Dagsnytt, Marienlyst, nestleder
Berit Rekaa, Sporten, Marienlyst
Egil Torheim, NRK Hordaland
Egil Jens Pettersen, NRK Troms (gikk ut av styret 1.oktober)
Knut Magnus Berge, Dagsrevyen, Marienlyst
Sidsel Avlund , Dagsrevyen, Marienlyst
Vara:
Stein Eide, Kultur, Marienlyst (har møtt fast, fast medlem av styret fra 1. oktober)
Mona Solbakk, SAMI
Synnøve Hole, NRK Møre og Romsdal
Arild Nybø, NRK Sogn og Fjordane
Bente Skjerven, NRK Fakta, Marienlyst
Valgkomiteen:
Gro Holm, Dagsrevyen, Marienlyst
Monica W. Martinsen, NRK Nordland (ny leder)
Erik Skarrud, NRK Trøndelag, Tyholt
Britt Holm, Kringkaster, Marienlyst
Gro Holm trakk seg fra valgkomiteen da hun ble ansatt som leder.
Forhandlingsutvalget ? lønnsoppgjøret/journalistavtalen
har bestått av Sigmund Raanes (leder), Leif-Kjartan Bjørsvik, Egil Torheim, Knut Magnus Berge, Egil Jens Pettersen, Berit Rekaa og Bente Skjerven. Fra NJ deltok Ketil Heyerdahl og Stein Svendsen. Olav Njaastad var også aktivt med i utvalgsarbeidet i forberedelsesfasen og på NAVO-nivå under forhandlingene.
Forhandlingsutvalget ? hovedavtalen
Sigmund Raanes, Leif-Kjartan Bjørsvik, Sidsel Avlund, Bente Skjerven, Hilde Tretterud og Ketil Heyerdahl ble i perioden oppnevnt til å gjennomføre forhandlingene om en ny hovedavtale. Arbeidet er så vidt påbegynt og ventes avsluttet ved årsskiftet.
Valg av representant for ansatte
I perioden har det vært avholdt styrevalg i NRK AS. Ansatte har tre representanter i styret og det er fagforeningene som administrerer valget av disse.
Geir Helljesen sa seg villig til å ta en periode til. NRKJ la vekt på kjønnsbalansen og plasserte Gro Holm på andre plass på valglisten. Tanken var at hun skulle være vara for Geir og delta mer aktivt i styrearbeidet for å overta plassen helt om to år. Solveig Mikkelsen sto oppført som nummer to i forrige periode, men da det ble kjent at hun ville være borte i fødselspermisjon store deler av styreperioden, ble hun plassert på tredjeplass.
Gro ble ansatt som sjef noen måneder etter og gikk derfor ut av denne rollen. Solveig Mikkelsen rykket dermed opp og blir vararepresentanten igjen. Solveig er for tiden i permisjon og NRKJ må kommende periode sammen med kandidatene avklare hvordan vi skal gå fram videre for å holde oss til regelverket for styrevalg i et AS.
Geir skal i prinsippet representere alle ansatte, men siden han er journalist og valgt blant våre medlemmer er det naturlig at han jobber mest for journalistgruppen. NRKJ har et nært og godt samarbeid med Geir Helljesen, blant annet gjennom regelmessige møter før hvert styremøte.
Representasjon
NRKJ har fire fast møtende i NJs landsstyre: Eva Stabell, Sigmund Raanes, Knut Magnus Berge og Johs Kalvemo.
Eva sitter i tillegg i NJs arbeidsutvalg, og i styret i den internasjonale journalistorganisasjonen IFJ. En rekke NRKJ-medlemmer sitter dessuten i andre NJ-organer, i lokallagene og som representanter for NJ i styrer og utvalg.
Styrets arbeid
Styret har hatt seks styremøter i perioden. I tillegg er det avviklet to telefonmøter. I september ble det gjennomført et styreseminar over tre dager med oppdatering/fordypning i temaer som vil ha stor betydning for NRKJ-arbeidet videre framover. Det gikk blant annet på NRKs planer om innkjøp av programmer fra private produksjonsselskaper, selskapet Norges Televisjon AS som NRK eier sammen med TV2, og en gjennomgang av lønnssystemet i Danmarks Radio som ble forhandlet fram ved siste hovedoppgjør.
Alle temaene ble belyst ut fra eget ståsted og ut fra de erfaringene som journalistlaget i Danmarks Radio har gjort i disse sakene det siste året. Opplegget ble derfor delvis avviklet i Danmark. NRKs redaktøransvar kontra aktivt eierskap/eierinnblanding ble også diskutert inngående på styresamlingen. Alle temaene vil bli berørt nærmere i denne årsmeldingen eller under årsmøtet/klubbsamlingen.
Styret har ellers i perioden behandlet vårens lønnsoppgjør på flere møter ? både i forkant og etterkant av forhandlingene. Styret drøftet også den økonomiske krisen i NRK ved årsskiftet og en mulig reaksjon i form av politisk streik. I forlengelsen av den saken har styret vært konsultert i forbindelse med forslagene om nedleggelser av program og kanaler, sammenslåinger av distriktskontor i to omganger og da NRK forlenget nedbemanningsperioden. Opphavsrett, permitteringer, en taktisk gjennomgang av de mange og ulike arbeidstidsavtalene i NRK og allmennkringkasterkampanjen er andre eksempler på temaer som er tatt opp i styret.
Utover dette har store deler av styret vært med i forhandlingsutvalget under lønnsoppgjøret i vår. NRKJ-ledelsen tok signalene fra årsmøtet og så at disse tariff-forhandlingene kanskje ville bli de mest avgjørende i vår 12 år lange historie. Derfor ble det viktig for oss å sette sammen et utvalg som hadde bred tillit i organisasjonen. Med en ytterligere sterk forankring i NJ sentralt, fikk vi et allsidig sammensatt utvalg med den tyngde og autoritet som årets spesielle vanskelige situasjon krevde.
Lønnsoppgjøret
NRKJ har brukt mye tid på lønnsoppgjøret denne perioden. Det har vært viktig for ledelsen av organisasjonen å legge en strategi for dette arbeidet som involverte flest mulig medlemmer og tillitsvalgte. Det ble også viktig å planlegge løpet grundig taktisk om vi skulle lykkes i å levere resultater som var i nærheten av forventningene.
Det var årsmøtet i 2001 som avfyrte startskuddet for maratonløpet. Allerede da var stemningen slik at muligheten for arbeidskonflikt i år var overhengende. Marsjordren ble klart og entydig formulert i fire hovedkrav: Et ?fett flatt tillegg?. Gjør noe med stigen ? 40% av våre medlemmer stanger i taket og får ikke lenger stigetillegg på 7-8000 annethvert år. Systemet med personlige tillegg fungerer ikke. Ulempekompensasjonen må heves.
Disse kravene ble framsatt til tross for at det var kjent på det tidspunktet at det kom til å bli et nytt år med økonomisk krise i NRK. Det sier noe om frustrasjonen og utålmodigheten over lønnsutviklingen som journalistene i NRK hadde opparbeidet over flere år.
Det var i dette opprørte farvannet NRKJ-ledelsen ble satt til å lose skuta videre. Resultatet er kjent. 14000 kroner flatt. 19500 kroner i snitt. Lokale tillegg for 1/3 av journalistene på enten 5000 kroner eller 10000 kroner fra 1. oktober. Den årlige satsen for utbetaling av opphavsrettspenger ble endret fra 1500 kroner til 3000 kr. Oppsparte midler etter ordningen blir endelig innløst i desember ? en ikke ubetydelig sum for mange. Økt vaktsjeftillegg, et nytt ansvarstillegg for prosjektlederne på enten 20.000 kroner eller 40.000 kroner og et nytt lønnssystem som bl.a. sikrer at journalister med høy ansiennitet ikke får en bråstopp i lønnsutviklingen.
Slik sett mener vi at vi har levert den varen som ble etterspurt. Vi innser selvfølgelig at den nye journalistavtalen også har sine svakheter. ? blant annet er vi ikke fornøyd med ulempetilleggene ? men alt i alt er dette en avtale vi kan leve med.
Noen av grunnene til at vi lyktes etter forholdene bra var et bredt og sterkt engasjement fra medlemmer og tillitsvalgte. NRKJ-ledelsen fikk besøkt så å si alle klubbene sammen med Nj-leder og faglig sekretær Stein Svendsen. Alle klubblederne ble innkalt til to samlinger om lønnsoppgjøret. Lønnsoppgjøret ble tatt opp på kursene som ble arrangert før og etter lønnsoppgjøret. Hjemmeside på nettet ble opprettet. Mailer ble distribuert til tillitsvalgte og til medlemmene gjennom klubbstyret. Spørreundersøkelse blant alle medlemmene ble gjennomført. Medieoppmerksomheten var stor.
Vi så også ganske tidlig at det var behov for å gå opp nye veier med ledelsen. Et klimaskifte var nødvendig. Det ble viktig at ledelsen fikk en klar og riktig forståelse av stemningen blant medlemmene. Det var også nødvendig å gi signal i god tid før forhandlingene om HVOR skoen trykket og skissere mulige løsninger på problemene. Vi brukte derfor mye tid på uformell kontakt med ledersjiktet i NRK for å sikre at denne kunnskapen om krav, forventninger og stemning nådde flest mulig utover motpartens forhandlingsledelse.
Ut fra NRKs økonomiske situasjon før og etter årsskiftet var det også nødvendig å bygge opp en troverdig argumentrekke for et solid lønnsløft - både overfor ledelsen og blant medlemmene for å holde moralen oppe.
Parallelt kjørte vi et løp overfor politikerne for å øke de økonomiske rammevilkårene ? appellerte til Storting og regjering om å vise aktivt eierskap. Det ble gjort både i mediene og i form av lobbyvirksomhet blant politikerne.
Alt dette var nødvendige forutsetninger for et vellykket oppgjør. Forhandlingsutvalget tok tak i denne virkeligheten som utgangspunkt for sitt arbeid. Deretter ble krav og strategi utformet.
Utvalget var udogmatisk i sitt arbeid - resultatorientert og kreativ. Tonen var god og alle bidrog aktivt
Klubbledersamlinger
Erfaringene fra lønnsoppgjøret med klubbledersamlinger både før og etter forhandlingene har vært svært gode. Med 17 av NRKJs 31 klubber utenfor Oslo er dette selvfølgelig en utfordring for økonomien i organisasjonen. Men NRKJ er i en helt spesiell situasjon i NJ-systemet hvor klubbene er spredt over hele landet.
Samtidig er det behov for å samordne politikken og utøvelsen av den på mange andre områder også. For eksempel hadde vi nok kommet bedre ut om vi under sammenslåingsprosessen av distriktskontorene hadde hatt økonomi til en samling for å utvikle en felles strategi og legge et felles løp. Det ville gjort NRKJ mer slagkraftig om det var økonomi i organisasjonen til bedre samordning av klubbenes syn i enkeltsaker.
Etterslep fra lønnsoppgjøret
Permitteringer
For første gang har NRK sendt ut varsel om permisjon i forbindelse med lønnsoppgjør. Det skjedde da det ble brudd i forhandlingene med KL og TF i år. Mange journalister oppfattet det som en provokasjon av flere grunner. Foruten de mer prinsipielle innvendingene ble det sett på som særs taktløst av NRK å be journalistene ta til takke med dagpenger i stedet for lønn om KL og TF tok sine medlemmer ut i streik. Etter å ha gjennomført vellykkede forhandlinger med NRKJ var signaler om permittering enestående malplassert.
Varselet kom overraskende og vi ble delvis ?tatt på senga?. Vi argumenterte sterkt for at journalister kan gjøre et meningsfylt arbeid selv om andre streiker. Produksjon av program og innslag med planlagt sendedato fram i tid kunne fortsette, research og planlegging kunne gå som normalt. Det samme kunne selvkjørsendinger. Og tiden kunne dessuten brukes til å utvikle nye konsept og satsinger.
Permitteringer er ikke uvanlig i arbeidslivet, men bedriftene begrunner gjerne behovet for permitteringer av ansatte med at inntektsstrømmen er brutt og at ansatte ikke kan beskjeftiges. Dette var ikke situasjonen for NRK. Lisensinntektene ville komme som før - journalistene kunne gjøre en nyttig innsats for institusjonen uten å begå streikebryteri..
Vi gjorde også oppmerksom på at finansieringsordningen for NRK med lisens har en kritisk oppslutning blant folk flest. Det ville derfor være et dårlig signal å gi våre kunder at NRK fortsatt skulle kreve inn uavkortet lisensavgift og samtidig spare store deler av lønnsbudsjettet ved å forlange at staten skulle betale dagpenger.
NRKJ må sørge for å få avklart alle juridiske og politiske sider ved permittering foran kommende oppgjør. Det er grunn til å tro at NRK vil være langt bedre forberedt ved neste korsvei.
Lokale tillegg
Gjør noe med det personlige tillegget ? det fungerer ikke, var den klare beskjeden vi fikk fra medlemshold foran forhandlingene. Det har vi gjort. Vi har fått bedre styring på tillegget.
Det er altså ikke slik som mange synes å tro at vi har innført en helt ny ordning på dette punktet. Helt siden 1998 har journalistene i NRK hatt personlige tillegg som en del av lønnsystemet.. Avtalen gikk ut på at en bestemt sum skulle avsettes ved lønssoppgjørene. Potten kunne fordeles slik ledelsen ønsket ut fra noen kriterier. Det var ingen føringer på hvor mange som skulle ha, eller størrelsen på tillegget. Mange ledere hadde heller ikke forstått avtalen og ville ikke gi slike tillegg.
Grepet besto i å bestemme at 1/3 av journalistene SKAL ha tillegg hvert år og tredjedelen skal fordeles jevnt mellom alle enhetene. Derfor er det nærmeste leder med personalansvar som plukker ut denne tredjedelen ut fra bestemte kriterier. Videre er det bare to nivåer: Enten 5000 eller 10.000 kroner. Dette forhindrer at sjefen bruker opp rammen på en eller to journalister. Dessuten skal det holdes møte med tillitsvalgte både i forkant og etterkant av tildelingen med beskrivelser av hva møtene skal behandle.
Vi tror dette systemet er bedre enn det forrige, selv om ingen system er helt fullkommen. I etterkant av oppgjøret har NRKJ-ledelsen brukt mye tid til kursing og informasjon om hvordan den lokale tildelingen skal foregå. For å sikre at avtalen blir etterlevd etter intensjonene har vi også hatt et fruktbart samarbeid med ledelsen om kursing av ledere og sammen presisert framgangsmåten der det har vært uklart.
Tillitsvalgte og lokale NRK-ledere har allerede høstet noen erfaringer. Alle disse erfaringene må samles inn av begge parter slik at neste års utdeling går mer knirkefritt enn dette første prøveåret.
Prosjektledere
NRKJ er fornøyd med at vi fikk forhandlet fram et nytt ansvarstillegg for prosjektlederne. Det har tidligere vært flere forskjellige avlønninger av prosjektledere med 25000 kroner som høyeste sats. Nå er de kommet på linje med vaktsjefer i enkelte tilfeller - avhengig av hvor stort prosjektet er.
Mens vaktsjefer er ansvarlige for sendingen og arbeidsledere for journalister på vakt har prosjektlederne i tillegg både økonomi- og personalansvar og noen ganger ansvar for langtidsplanleggingen også. Tillegget er gradert enten i 20.000 eller 40.000 kroner etter størrelsen på prosjektet.
Svakheten ved avtalen er blitt klarere etter forhandlingene. Det har vist seg at ledelsen i for stor grad plasserer prosjektlederne i kategorien som bare utløser 20000 kroner. Det må bli en oppgave for framtidige forhandlingsutvalg å se nærmere på kriteriene slik at tillegget vanligvis blir satt til 40000, mens de minste prosjektene utløser et tillegg på 20000. Det vil harmonere bedre i sammenligning med vaktsjeftillegget som uten unntak er på 40000 kroner
Opphavsretten
Under tariffoppgjøret ble partene enige om å utbetale opphavsrettspengene som sto på konto i NRK. Det blir gjort i to omganger. Perioden 1999 og fram til i dag ble betalt ut på julilønna. Dermed kunne hver enkelt følge med om de faktisk var omfattet av ordningen med opphavsrett. På desemberlønna kommer resten ? fra du ble ansatt som vikar og fram til om med 1998. Da vil vi finne ut om NRK har orden i sine papirer. NRKJ regner med at det blir avdekket mange feil og oppfordrer tillitsvalgte og medlemmer til å følge godt med.
Denne gjennomgangen vil kanskje også avsløre at enkelte er utelatt fra ordningen uten saklig grunn. Det er jobbet med flere slike saker det siste året ? blant annet har journalistene på Torget til nå ikke fått utbetalt slike penger med en heller merkelig begrunnelse. Saken ble løst nå like før årsmøtet. Slike saker må følges opp både sentralt og lokalt i organisasjonen i tiden framover.
Opphavsretten ble innført ved lønnsoppgjøret i 1998. Den slår også fast at overskudd NRK har på videresalg av opphavrettslig materiale skal fordeles mellom NRK og journalistene etter en bestemt nøkkel.
I år etterlyste vi et helhetlig regnskap for videresalg. Det kom tydeligvis overraskende på ledelsen. Tallene ble lagt fram først etter et halvt års tid og viste at salget foreløpig ikke er stort nok til at det kan foretas fordeling. NRKJ vil imidlertid forfølge saken og gjennomgå regnskapet nøye. Dette blir en omfattende gjennomgang, og en medarbeider må kjøpes fri til å drive detektivarbeid sammen med en regnskapskyndig.
Også før 1998 var det en avtale om opphavsrett i NRK. Den ble disponert av fagforeningene. Den skulle avvikles da den nye avtalen ble forhandlet fram. Til tross for flere forhandlinger mellom foreningene de siste 4 årene har det ikke lyktes å bli enig om fordeling av pengene som står på egen sperret konto. Beløpet er nå kommet opp i hele 7 millioner kroner. Styret i NRKJ har nå gitt klarsignal til nye forhandlinger og om nødvendig tviste eller føre saken for rettsapparatet om det ikke oppnås enighet.
Uenigheten til nå har gått på hvordan beløpet skal fordeles. Med over 1400 medlemmer av NRKs 1600 journalister er vår utgangsposisjon klar.
Andre forhandlinger
Reiseavtale
Både NRKJ og NRK var interessert i å forenkle reiseavtalen under tariffoppgjøret i år. For oss var det viktig å fjerne noen av de mest byråkratiske og kronglete formuleringene som har skapt atskillig hodebry ved reiseoppgjøret. For NRK ble det samme argumentet framført.
Men arbeidet med forenklet tekst er både komplisert og tidkrevende. På grunn av tidspress var det ikke mulig å komme i mål. Partene ble derfor enige om å utsette dette til senere i år. NRKJ venter derfor på å bli innkalt til forhandlinger om ny reiseavtale før året er omme. Vår intensjon er å få til en enklere OG bedre avtale.
Hovedavtale
Det skal også forhandles om ny hovedavtale før 2003. Denne avtalen regulerer forholdet mellom ledelsen i NRK og tillitsvalgte ? et sett av kjøreregler med rettigheter og plikter som skal sikre at trafikken mellom partene skjer mest mulig knirkefritt. Den nåværende avtalen løp egentlig ut 31. desember 2001.
Det var meningen å oppta nye forhandlinger i fjor, men ledelsen ba om nye utsettelser og avtalen ble forlenget ut 2002. Det er nå innkalt til en ny forhandlingsrunde. NRKJ frykter at motparten stiller til disse forhandlingene med det som utgangspunkt at tillitvalgtes/ansattes rettigheter skal beskjæres.
Arbeidstidsavtaler
Det er i årenes løp forhandlet fram en lang rekke arbeidstidsavtaler for de forskjellige avdelinger i NRK. Disse avtalene fastsetter blant annet rammetiden for de ulike enhetene. Arbeid utover disse rammetidene utløser overtid/ordningstillegg. Avtalene regulerer også prosedyrene for utarbeidelse av arbeidsplaner og andre vilkår.
Denne perioden har vi brukt mye tid på forhandlinger om ny arbeidstidsavtale for produksjonsavdelingen i Ressurs og for en samlet avtale for nyhetsdesken på Marienlyst etter omorganiseringen. Ingen av forhandlingene førte fram.
Dette er forhandlinger som krever mye tid og ressurser av NRKJ ? både sentralt og av tillitsvalgte i klubbene. Den nåværende politiske ledelsen har derfor vært åpen for å finne fram til ordninger som er mindre byråkratiske, men som gir en akseptabel ulempekompensasjon i form av fritid og/eller penger. Tanker om dette vil bli lagt fram på klubbsamlingen.
Korrespondentavtale
I januar sa NRK opp avtalen for utenrikskorrespondentene. Dette ble gjort i forbindelse med omleggingen av korrespondentnettet og utlysning av nye stillinger. Det ble gjennomført forhandlinger, men partene kom ikke fram til enighet. Tidspress på grunn av lønnsoppgjøret førte til at nåværende avtale ble forlenget inntil en ny avtale foreligger.
NRKs økonomi/nedskjæringer
Regnskapet for 2001 ble gjort opp med et lite overskudd etter et underskudd på 120 millioner kroner i 2000. Men mindre økning i kringkastingsavgiften enn regnet med, og stor økning i utgiftene ? blant annet til økt moms, førte til en svært vanskelig økonomisk situasjon for NRK i 2002.
Allerede i november i fjor ble det klart at budsjettet ikke gikk opp og administrasjonen startet jobben med å kutte utgifter. Den prosessen førte blant annet til sammenslåing av fire distriktskontor, nedlegging av Utenlandssendinga og Undervisningsredaksjonen, og en utvidelse av nedbemanningsperioden med et halvt år.
Likevel måtte NRK be eieren om å få budsjettere med 90 millioner kroner i underskudd i år. Alternativet var nedleggelse av Kringkastingsorkesteret, Alltid Klassisk og ytterligere innstramninger etter ostehøvelprinsippet. Aksept ble gitt under forutsetning av at budsjettet for 2003 går i balanse. I øyeblikket er den økonomiske situasjonen for neste år uoversiktlig, men ytterligere innsparinger kan bli nødvendig for å få 2003-budsjettet i balanse til tross for et netto tilsig på ca 120 millioner neste år. Årets underskudd må nemlig også dekkes inn.
Hvor viktig det er for oss som fagforening at NRK ikke går med underskudd fikk vi et illustrerende eksempel på under årsmøtet i 2000. På grunn av underskuddet på 120 millioner kroner det året uttalte årsmøtet enstemmig:
?NRKJ har på grunn av den økonomiske situasjonen i NRK ikke tillit til dagens NRK-ledelse. Kringkastingssjefens og direktørenes økonomistyring har ført til at 300 årsverk er foreslått fjernet. NRKJ krever derfor at styret vurderer om det er riktig å fortsette med dagens toppledelse???. ?Hver enkelt direktør må vurdere sin stilling ut fra den økonomiske situasjonen den enkelte divisjon er brakt i?.
Den nåværende politiske ledelsen i NRKJ har forholdt seg til denne uttalelsen fra organisasjonens høyeste myndighet som en føring for arbeidet inneværende periode ? et budsjett i balanse. Etter snart 2 år med dramatiske krisetiltak og nedbemanning har ikke det vært vanskelig.
Sammenslåing av distriktskontor
Første runde av dk-sammenslåingen ble foretatt ved årsskiftet i forbindelse med budsjettarbeidet. Da ble NRK Hedmark og Oppland vedtatt slått sammen i tillegg til NRK Nord- og Sør-Trøndelag. 24 årsverk ble tatt i den runden.
I juli kom forslaget om å slå sammen administrasjon og ledelse ved en rekke andre distriktskontor. 15 årsverk vil gå tapt i den runden. Styret vedtok ledelsens innstilling i høst. Etter planen skal NRK Buskerud; Vestfold og Telemark utgjøre ett disktrikskontor. Troms og Finmark slås sammen. Sogn og Fjordane og Hordaland blir en enhet. Saken er ikke avklart fordi generalforsamlingen grep inn og utsatte avgjørelsen til det forelå en evaluering av sammenslåingen i Hedmark/Oppland og Trøndelag.
I begge omgangene sendte vi ut skriv til klubbene om den organisasjonsmessige behandlingen av saken. Videre fulgte vi opp klubbenes synspunkter overfor kringkastingssjefen på instansledd 3. I tillegg presenterte vi NRKJs prinsipielle vurderinger muntlig og skriftlig overfor ledelsen og styret.
Dette er kanskje den saken som har opptatt store deler av organisasjonen mest denne perioden. I likhet alle andre saker som berører enkeltklubber valgte vi også denne gangen å legge oss på prinsippet om arbeidsfordeling i NJ-systemet for å oppnå mest mulig.
Prinsippet innebærer at NRKJ-ledelsen agerer fritt innenfor de rammer som er gitt av NJ og Hovedavtalen/Journalistavtalen ? klubbene har den samme friheten innenfor sitt område ut fra det rammeverket NRKJ-styret og den daglige ledelsen må forholde seg til. Dette systemet garanterer størst mulig grad av frihet, handlekraft og resultater i alle ledd i organisasjonen, men er krevende. Framgangsmåten og arbeidsfordelingen ble redegjort for i et eget brev til klubblederne foran begge innsparingsrundene.
Årsmøtet er invitert til diskutere nærmere NRKJs rolle både lokalt og sentralt i prosessen om sammenslåing av distriktskontor.
Aktivt eierskap/innblanding i redaktøransvaret
Vi var 30 sekunder fra en politisk streik i NRK før årsskiftet. Bakgrunnen var rammevilkårene i statsbudsjettet og de konsekvensene dette ville få for arbeidsplassene. På vei inn til kringkastingssjefen for å forkynne streiken, ble NRKJ overraskende stående alene og møtet ble et varsel om mulig streik?.
NRKJ engasjerte seg også sterkt i momsdebatten i vinter og vår fordi vi så at momsfritak kunne gi NRK større handlingsrom i en trengt økonomisk situasjon.
Eksemplene er et uttrykk for at organisasjonen også kan jobbe politisk overfor eierne. Men ettersom våre eiere også er politikere og ettersom NRK er en mediebedrift, er det av og til nødvendig å foreta en grenseoppgang: Å appellere til aktivt eierskap for å bedre rammevilkårene på den ene siden og en invitasjon til politikerne/eierne om å redigere NRK som motsatt ytterlighet. Denne grensen kan være vanskelig å oppdage i mange enkeltsaker.
Ut fra loven om kringkasting og vedtektene til NRK opplevde noen at dk-sammenslåingene er i et slags grenseland for hva politikerne kan blande seg inn i uten å ramme redaktørinstituttet og den redaksjonelle uavhengigheten.
Da debatten om 5-minutters sending i NRK Nordland pågikk, så langt flere det problematiske i et politisk pålegg. NRK Nordland er et eget dk og spørsmålet om antall minutters sending er helt og holdent et redaktøransvar.
I den grad politikerne engasjerte seg i debatten om nedllegging av Schrødingers katt eller vi som fagorganisasjon ba eierne om å gripe inn, ville det vært lettere å se på som en innblanding som gikk langt inn i redaktøransvaret.
NRKJ har behov for en åpen diskusjon og gjennomgang av spørsmålet om eieransvar ? redaktøransvar. Det vil gjøre det enklere for oss når nye situasjoner oppstår. Årsmøtet inviteres til en slik diskusjon.
Nedbemanning
Nedbemanningen i NRK startet høsten 2000 med krav fra styret om kutte 300 årsverk innen utgangen av 2001. Ved årsskiftet i fjor ble det konstatert at 400 årsverk var fjernet. Men på grunn av den vedvarende økonomiske krisen vedtok NRK-styret at nedbemanningsprosjektet skulle fortsette fram til 30.juni 2002.
Dette har rammet frilansere og vikarer hardest. Men også fast ansatte har i høyeste grad fått merke krisen. Situasjonen har nemlig ?tvunget? ca 100 fast ansatte til å si opp i NRK mot å få sluttvederlag og 110 personer har sluttet før oppnådd pensjonsalder mot tilbud om ekstrapensjon. Totalt har NRK redusert antall årsverk med ca 450 denne perioden.
Nå er altså nedbemanningsperioden endelig over og NRK må finne andre løsninger når Kringkaster (uten personalansvar for ansatte i programavdelingene) foretar endringer i programskjemaene for radio- og tv-kanalene. Det blir derfor viktig for NRKJ å følge denne utviklingen ? også fordi tilbudene om sluttvederlag, utdanningsstøtte, karriererådgivning og ekstrapensjon nå ikke eksisterer lenger.
Kringkastermodellen
Erfaringene med kringkastermodellen etter den store omorganiseringen i NRK i divisjoner for 2 år siden er ikke udelt positive sett fra NRKJs synspunkt ? verken programpolitisk eller i spørsmålet om personalbehandling.
Programpolitisk fordi diskusjonen og bevisstheten om programsetting er flyttet fra redaksjonene til noen få hos kringkaster. Dermed har ansatte i stor grad mistet den direkte innflytelsen på diskusjonen om journalistikkens vilkår, hva som er vesentlig journalistikk og hva som må til for å oppnå et best mulig resultat. I alt for stor grad er spørsmålsstillingen i redaksjonene nå redusert til å levere en vare til avtalt pris.
Modellen er også personalpolitisk problematisk og har blant annet ført til et utydelig ansvarsforhold. Dette kom klart fram under den lange nedbemanningsprosessen hvor programdivisjonene nærmest fraskrev seg ansvaret for de som ble rammet av avbestillinger og la skylden på kringkaster. Nå når nedbemanningsperioden er over blir det enda tydeligere at programavdelingenes svar på bestillinger og avbestillinger må være kompetansebygging og mobilitet for å trygge arbeidsplassene.
Dette må NRKJ følge opp i tida framover ? sikre at programavdelingene i NRK kan produsere det kringkaster måtte bestille. For å få til det må det bli lettere å flytte på seg for de journalistene som ønsker det og det må satses sterkere på opplæring og kurs.
Forslaget om å legge ned Schrødingers katt og FBI førte til sterke reaksjoner blant ansatte nettopp ut fra de to hovedgrunnene nevnt ovenfor ? programpolitisk og personalbehandlingen.
Også forslaget om å legge ut 10 prosent av programproduksjonen til private produksjonsselskaper vil skape sterke reaksjoner ut fra de samme hovedgrunnene. 100 årsverk kan gå tapt - både program og hele programområder kan bli bestilt utenfra. NRKJ må følge aktivt med i denne prosessen.
Personalpolitikk/arbeidsmiljø
NRK burde ha de aller beste forutsetningene for en god personalpolitikk og et godt arbeidsmiljø. Kreativiteten, innsatsviljen og lojaliteten er stor. Journalistene legger mye prestisje i å bruke sine evner, anlegg og skaperkraft i den daglige produksjonen til beste for institusjonen. De fleste bedriftene her i landet kan misunne NRK et slikt utgangspunkt når den overordnede personalpolitikken skal formes.
Personalbehandling utøves selvfølgelig i det daglige av ledere på alle nivå, men en samlet, felles og overordnet politikk er vanskelig å få øye på. Den er lite synlig og lite romslig, er passiv og mangler dristighet. Å flagge en god og tydelig personalpolitikk oppfattes som en verdifull investering i mange bedrifter. For ansatte i NRK forbindes personalbehandlingen først og fremst med ordet kontroll.
NRKJ har ved flere anledninger etterlyst en mer aktiv og forståelig personalpolitikk. Ikke minst etter en traumatisk nedbemanningsperiode ville det vært et viktig signal. Våre argumenter har til nå gjort lite inntrykk. Vi bør prioritere dette arbeidet i tida framover.
Allmennkringkasterkampanjen
Etter oppdrag fra forrige årsmøte i NRKJ forsøkte vi å få fart på den offentlige debatten om allmennkringkastingen. Vi ba over 100 samfunnstopper fra ulike miljø om å ta initiativ til debatt, men bortsett fra Hans Wilhelm Steinfeldt som laget kronikk i Dagbladet og Hans Geelmuyden var responsen heller liten.
Kampanjepapirene har likevel vært nyttig i en rekke sammenhenger i perioden ? blant annet brukt vi den bevisst overfor politikere da vi gikk aktivt ut for økte økonomiske rammer. Den har også vært nyttig i kontakten med ledelsen og i ulike fora vi har vært representert. Slik kan den utnyttes i tiden framover også. Kanskje kan den også i større grad være utgangspunkt for diskusjon i klubbene og i NJs lokallag.
Integritet/troverdighet/uavhengighet
Også det siste året har det vært oppslag i mediene om NRK-journalisters troverdighet og integritet. Selv om vi har forsøkt å framholde vår prinsipielle holdning ut fra de presseetiske reglene som finnes ? vær varsomplakaten, tekstreklameplakaten, redaktørplakaten og de interne husreglene - er slike saker som regel ubehagelig å kommentere. Vi er glad for at NRK nå vil prøve å få til et internt regelsett som fører til ens praksis. Et utvalg har arbeidet med dette de siste månedene og resultatet av arbeidet blir lagt fram for årsmøtet. Vi tar for gitt at NRKJ blir hørt før forslagene vedtas.
Heller ikke institusjonen selv har sluppet fri for kritikk. En rekke enkeltsaker er kjørt fram i mediene i løpet av året. Sakene har avslørt at NRK har et uavklart syn på forholdet mellom kommersiell og redaksjonell drift. Dette har vært uheldig for NRKs troverdighet og uavhengighet. Kanskje ledelsen burde pålegge seg selv noen interne retningslinjer for å leve opp til idealene?
Årsmøtet behandler temaet spesielt.
Intern informasjon og klubbkontakt
På nyåret etablerte vi vår egen nettside under NJ-området på Internett. Siden ble etablert for å ha en effektiv informasjonskanal til medlemmene i løpende saker samtidig som siden kunne fungere som oppslagsbase i lønns- og arbeidsspørsmål. Siden inneholder nå blant annet nyhetssaker, arkiv, avtaler, ?Lille Lure?, oversikt over tillitsvalgte på alle nivåer og lenker til andre aktuelle sider. Siden etableringen i mars har vi hatt nærmere 12.000 treff. Det ble registrert spesielt mange treff under lønnsforhandlingene. Vårt inntrykk er at mange har et bevisst forhold til siden og bruker den aktivt, mens andre ikke bruker den. Terskelen for å publisere stoff er lav og vi har etter hvert funnet en form på siden. Det er likevel rom for forbedring og utvikling. Vi er glade for tilbakemeldinger, ideer og innspill som kan gjøre siden til en enda bedre informasjonskanal. Det ble også laget et lukket forum for klubblederne på siden vår. Interessen for dette har vært minimal og aktiviteten deretter. Det meste av kontakten og diskusjonen mellom klubblederne skjer via e-post.
En del informasjon er av en slik karakter at den ikke egner seg for offentligheten på internett. Vi sender derfor e-post med diverse innhold til klubblederne. De fleste av disse brevene oppfordrer vi klubblederne til å sende videre til medlemmene.
Det siste året har vi besøkt nesten alle våre 31 klubber en eller flere ganger. 17 av klubbene er lokalisert utenfor Oslo fordelt over hele landet. Å drive organisasjonsarbeid i NRKJ blir derfor helt spesielt i forhold til i andre mediebedrifter.
Ledelsen la særlig vekt på klubb-besøk i forbindelse med lønnsoppgjøret. Økonomisk støtte fra NJ gjorde det mulig med en turne til de fleste klubber. Vi setter stor pris på å reise rundt og møte medlemmer. Slike møter gir oss nyttig kunnskap og vi blir kjent med medlemmer. På grunn av stram økonomi har vi dessverre takket nei til noen invitasjoner i perioden. Vi håper at vi etter hvert blir i stand til å kunne besøke samtlige klubber regelmessig. Denne formen for kontakt er nemlig svært viktig.
Kurs
Det er gjennomført to grunnkurs for tillitsvalgte og ett videregående kurs i perioden. Det er som normalt. Nytt grunnkurs er satt opp kort tid etter årsmøtet.
Medlemsutvikling
NRKJs medlemstall har stabilisert seg på i underkant av 1400. Bare ca 1180 av disse blir trukket kontingent over lønningskontoret, dvs. de er ansatt i NRK. Resten er frilansere, kontraktsmedarbeidere, pensjonister som fortsatt tar NRK-oppdrag, eller folk som er ute i permisjon.
Det er nå ca 1600 årsverk som ligger under Journalistavtalen, så det burde fremdeles være rom for rekruttering av nye medlemmer. Årets lønnsoppgjør gjorde det klart for alle journalister at det er NRKJ som forhandler på vegne av journalistene. KL og TF fikk en ferdig avtale presentert for sine journalister med tilbud om å undertegne den. Dette førte til en overgang til NRKJ fra enkelte av TF/KLs journalister som ikke synes det nye lønnsystemet er ideologisk uspiselig.
Økt makt
Også dette året har vi holdt en høy medieprofil. Verdien av å være synlig i media er stort sett positiv, og vi har lagt stor vekt på dette. Vi gir uttrykk for våre meninger og synspunkt i saker som angår oss og vi blir nå regelmessig kontaktet av journalister i andre medier. Vi har ikke bare latt oss intervjue. Vi har skrevet kronikker og for første gang har en NRKJ-leder deltatt i en direktesendt tv-debatt (Tabloid, TV2) der temaet var NRK-journalisters etikk og integritet.
Vi har jobbet bevisst med å være synlig, men samtidig lagt vekt på å ikke uttale oss i utrengsmål, blant annet gjennom å skille mellom hva vi uttaler oss om og hva vi ikke uttaler oss om. Vi har også bevisst latt være å lekke sensitiv og konfidensiell informasjon til media. Synlig profil i media fører til tydeligere maktposisjon. Vi blir både hørt og tatt hensyn til i større grad nå enn tidligere. Det skyldes blant annet den høye medieprofilen.
Saker som har vært spesielt mye omtalt i mediene i perioden: Statsbudsjettet for 2002 og 2003, momsdebatten, sammenslåingene av distriktskontor i to runder, nedleggelser av program, programområder og kanaler, programinnkjøp fra frittstående produksjonsselskaper, nedbemanningen og presse-etiske problemstillinger.
I vinter debatterte Stortinget NRKs rolle og framtid etter kulturministerens redegjørelse. Ledelsen i NRKJ var til stede både under orienteringen og den påfølgende debatten. Vår tilstedeværelse ble lagt merke til både av politikerne og NRKs ledelse. NRKs ledelse uttrykte også glede over vårt engasjement i saken. Skal vi bli tatt hensyn til som en viktig aktør, er det også viktig å være synlig i slike sammenhenger. Deltakelse på slike arenaer gir også en god mulighet til å møte og snakke med viktige premissleverandører og beslutningstakere.
Marienlyst, 16. oktober 2002.
Styret.
