Av Øystein Solvang

Det er utenkelig at en norsk regjering har denne typen kontroll over oss. For det er ikke sånn verken den utøvende makt eller pressen vil ha det i et liberalt demokrati.  Men i Øst Timor, verdens yngste demokrati, kjemper nå en yrkesgruppe mot en medielov som kan innskrenke mulighetene for å drive kritisk og uavhengig journalistikk.

Jeg vil undersøke pressefrihetens kår i Øst Timor ved hjelp av Oslo Journalistklubbs reisestipend. Jeg skal oppsøke flere mediebedrifter for å kartlegge hindrene og mulighetene en fri og selvstendig presse i landet.  Det blir en kombinasjon av intervjubasert undersøkelse blant journalister og observasjon ved å være med på journalistiske oppdrag i felten.

Vi rapporterer ikke lenger fra Øst Timor. Siden landet ble selvstendig i 2002 har det vært stille om det som skjer i et av verdens fattigste land. På 90 tallet stilte kjendiser som Morten Harket seg i spissen i protestene mot den blodige indonesiske okkupasjonen av øya. En hel verden hyllet FN-vedtaket om å bygge opp en selvstendig stat på Øst Timor.

Festen var fort over for timoreserne og kjendisene sluttet å bry seg. De første sju årene med nasjonsbygging har vært preget av politisk kaos og sosial uro. Det toppet seg i fjor med attentatet mot president Jose Ramos-Horta og statsminister Xanana Gusmao. Begge overlevde, men hendelsen viste hvor skjørt demokratiet i Øst-Timor er.

Geriljabevegelsen Fretilin kjempet mot undertrykkelsen fra kolonimakten Portugal og deretter fra okkupasjonsmakten Indonesia. Samholdet var sterkt og moralen var solid. Men overgangen til demokrati og nasjonsbygging har vist seg å være vanskelig for geriljalederne. Trygt plassert i regjeringskontorene har ikke frigjøringsheltene alltid fulgt de demokratiske spillereglene. Det var også konlusjonen i masteroppgaven jeg publiserte i 2005: ”Timorese nationalism: A blessing and a curse”  (Southeast Asian Studies, Chulalongkorn University ).

 Jeg intervjuet fredsaktivisten og Nobelprisvinneren  Jose Ramos-Horta på 90 tallet.  Hans budskap var at verden måtte våkne opp og se hva som skjedde av urett på Øst Timor. 14 lokale og internasjonale journalister skal ha mistet livet i løpet av to tiår med okkupasjonsstyre. Nå kjemper altså journalister en ny kamp for frihet.

Fem lovforslag er utformet av en portugisisk jurist på oppdrag fra FN.  Det skal danne grunnlag for at landets folkevalgte vedtar et sett av medielover. Ifølge forslaget skal regjeringen utnevne et medieråd med mandat til å definere hvilke kvalifikasjoner som må til for å kunne være journalist.

Det blir en nedre aldersgrense, minimumskrav til utdanning og krav om minst fem års erfaring fra arbeidslivet før man kan jobbe i media.  Lovforslaget legger opp til et system for å akredittere journalister ved å utstede profesjonelle identitetskort. Brudd på medierådets retningslinjer kan bli straffet med bøter og i verste fall inndragelse av retten til å jobbe som journalist.

Både Journalistlaget i Øst Timor og presseorganisasjoner i Asia har protestert mot en slik statlig godkjenningsordning av journalistikken.  Under en høring i hovedstaden Dili tidligere i år advarte pressefolk mot lovene som de hevder kan føre til drap på journalister, ifølge East Timor Law and Justice Bulletin. De mener det er farlig å gi et regjeringsorgan makt til å bestemme hvem som kan utøve kritisk journalistikk.

-Dersom medielovene vedtas, er vi tilbake til okkupasjonstiden igjen. Den gang var folk redde for å snakke, i frykt for å havne i fengsel, advarer lederen av Øst Timors journalistlag, Virgilio Guterres, i et intervju med The Philippine Center for Investigative Journalism.

For medielovene er en påminnelse om en brutal fortid. Det indonesiske militærregimet overvåket timoresiske medier. Informasjon var strengt regulert, bilder- og lydopptak ble sensurert og journalister trakassert

FN organisasjonen UNDP som har bestilt forslag til medielov, har understreket at det bare er et første utkast, og at de vil lytte til motforestillinger før det munner ut i et endelig dokument. Ironisk nok har landets president, Jose Ramos-Horta selv bakgrunn som journalist og ble tvunget i eksil. Han er skeptisk til statsregulering av journalister. Men det er mange i statsapparatet som ønsker sterk kontroll av mediene. Det har i flere år vært en tautrekking mellom krefter som som ønsker å avkriminalisere ærekrenkelser og krefter som vil at injurier skal være straffbare.

Injurier var straffbare under okkupasjonen og er det i praksis fortsatt, i mangel av en ny straffelov. Flere journalister har blitt straffet for injurier. I 2004 fant retten en journalist skyldig i å ødelegge politiets gode navn og rykte og dømte han til åtte måneders husarrest.

Det er ikke bare rettsapparatet journalister frykter. Vold mot journalister har økt dramatisk, og toppet seg i 2006 på grunn av maktkamp mellom politiet og forsvaret. Journalister ble banket opp og flere hjem ble satt fyr på og brant ned til grunnen. Ingen er blitt straffet for vold mot journalister. Istedet skjerpes lover som kan brukes mot frie ytringer og en fri, kritisk og uavhengig presse.

Det er viktig at journalister i Norge vet hva som skjer i Øst Timor. Jeg håper min studietur kan bidra til å oppnå oppmerksomhet om dette. Si ifra om du har informasjon eller kan formidle kontakt til pressefolk i Øst Timor! Skriv epost til meg: oystein.solvang@nrk.no