– Dekningen har over lang tid gitt et ensidig bilde av barmarksferdsel. Det er vel og bra å fokusere på det som er galt, men vi kjenner oss ikke igjen, sier Ingilæ.

– Ofte bruker media illustrasjonsbilder hvor ATV spinner oppover skråninger så møkka spruter, eller bilder av stygge spor i naturen, spor som ofte er forårsaket av forsvaret. Bildet blir derfor unyansert.
 
Finnmark Journalistlag tar debatten rundt barmarkskjøring. Førstkommende lørdag i Karasjok stiller vi spørsmålet «Er media flinke nok til å belyse behovet finnmarkingene har for motorisert ferdsel i utmark for å høste av ressursene»? Debatten er åpen for alle og du er invitert.

I panelet stiller Tana-ordfører Frank M. Ingilæ, styremedlem Ravdna Anti i Naturvernforbundet i Finnmark, sjefredaktør Geir Wulff i Avisa Ságat og vaktsjef Robin Røkke Johansen i Finnmark Dagblad.
 
«Verstingkommunen»
Tana kommune fikk tidligere i år en bot på 300.000 kroner, begrunnet med at Tana kommune har drevet med en ulovlig dispensasjonspraksis i forhold til barmarkskjøring. En bot et enstemmig kommunestyre i Tana nekter å betale. Boten overrasket ordføreren.

– Vi blir fremstilt som «verstingkommunen», både av media og av fylkesmannen. En påstand vi ikke kjenner oss igjen i. Vi blir straffet fordi vi ikke ønsker frislepp, men isteden vil begrense kjøringen, sier Ingilæ.

– Vi opplever motorferdselsloven som uklar på en rekke områder, og i dette tilfellet er vi kraftig uenige med fylkesmannen, legger han til.
 
Fremstilt som raringer
– I Tana driver vi ikke med tullkjøring, men kjøring for tradisjonell høstningskultur. Folk som driver med barmarkskjøring blir fremstilt som raringer, det er urettferdig ovenfor dem som tar vare på naturen, sier ordføreren, som ikke selv har en ATV.

– Dekningen kan ha sammenheng med at det ikke er så mange journalister som driver med tradisjonelle høstningstradisjoner. Det kan ofte være greit å ha bakgrunn og forståelse, sier Ingilæ, som understreker at han som ordfører ikke kan styre dekningen, men vil påpeke at den er ensidig.
 
Overfladiske journalister?
– Vi trenger barmarkskjøring, det er ingen tvil om det. Men vi ønsker ikke frislipp, men hensynsfull kjøring. I Tana trenger folk gyldig grunn for å kjøre, sier Ingilæ.

Han understreker at store naturressurser vil gå tapt uten barmarkskjøring.

– I Tana er elgkvoten på 230 elg, og det betyr at ufattelig store mengder kjøtt må transporteres. I tillegg er det ofte ikke kroneverdien på ligningen som er viktig, men mer byttekulturen som eksisterer. En kultur de som ikke lever i den forstår.

– Er journalistene overfladiske i sin dekning?

– Jeg misunner ikke journalistene, det er utrolig krevende å skulle sette seg inn i alt mulig. I en hektisk hverdag har dere nok ikke tid til å gå i dybden, selv om det er nødvendig. I tillegg er det stadig vekk nye fjes på baksiden av Finnmarken, hvordan i alle dager skal dere sette dere skikkelig inn i saker og ting.
 
Aldri så galt…
Likevel påpeker Ingilæ at både Finnmarken og Ságat, og til dels NRK er blitt mer nyansert i dekningen etter at Tana fikk barkmarksboten på 300.000 kroner.