 |
| Ruth Hetland forteller om sine opplevelser. Foto: Arne Stubhaug |
Ruth Hetlands opplevelser var en av beretningene som ble presentert på NRKJ-årsmøtet på Klækken i forbindelse mled oppsummeringen
av dekningen av terrorangrepet 22. juli.
Hetland var en av 2-3 erfarne redigerere som var på jobb kvelden 22. juli. Resten var unge praktikanter uten presseetisk
erfaring. - Derfor bestemte vi erfarne at vi ville jobbe videre etter noen timers søvn.
- Vi følte oss aleine og glemt. Vi hadde ingen sjefer på jobb. Ett døgn etter angrepet etterlyste vi bedriftshelsetjenesten.
Da fikk vi vite at de hadde vært i NRK hele dagen. Men ingen tenkte på redigererne.
Per Arne Kalbakk, som var fungerende kringkastingssjef 22. juli, bekrefter Ruth Hetlands opplevelser av å bli glemt. Og sier
at dette er noe av det som blir tatt med i evalueringen av terrordekningen.
Et angrep på NRK?
Per Arne Kalbakk var sjøl på Nøtterøy da de første meldingene kom om angrepet mot regjeringskvartalet. Noe av det første
han gjorde var å kontakte Bjerkaas og sikkerhetssjefen i NRK:
- Jeg tenkte at dette kunne være en terroraksjon, og at NRK også kunne være et mål. Derfor var det viktig å sikre Marienlyst
og kontoret på Youngstorget, fortalte han.
Fra årsmøtet ble Kalbakk blant annet spurt om vurderingen av å bruke helikopter i rapporteringen. Kalbakk svarte at NRK var
oppe med helikopter, som andre store mediehus, for å ta bilder av ødeleggelsene i regjeringskvartalet.
- Så kom meldingene om skyting på Utøya. Med flyforbud en rekke steder på Østlandet valgte vi å sende helikopteret til Utøya.
Der var det ikke flyforbud. Vi sendte ikke helikopteret til Utøya for å filme en massakre. Vi ante ikke hva som skjedde. De
første helikopterbildene gikk da også nærmest rett ut. Men da vi forsto hva slags helikopterbilder vi hadde, bestemte vi oss
for å sladde og pixelere mest mulig, sa Kalbakk.
Egne regler
En av de første reporterne på Sundvollen var Astrid Randen, som avbrøt ferieturen. Hun har dekket Utøya i flere år, som politisk
reporter og kjenner stedet.
- Jeg kunne ikke forestille meg de bildene som etterhvert kom fram. Som reporter i politisk avdeling har jeg ingen opplæring
i hvordan folk i sjokk reagerer, fortalte Randen.
Sammen med andre fant Randen etterhvert ut at de måtte lage sine egne etiske regler. Om hvem de kunne intervjue, og om hvordan
de skulle nærme seg ungdommene fra Utøya.
Kjenner ikke instruksen
Under NRKJ-årsmøtet på Klækken kom det fram at bare et fåtall av delegatene kjenner innholdet i sikkerhetsinstruksen i NRK,
som kom i fjor.
- Her har vi tydelig en jobb å gjøre, konstaterte Per Arne Kalbakk.
