Alle tre var enige om at NRKs lisensfinansierg og uavhengighet gir bedriften et særskilt ansvar i disse finanskrisetider der de fleste andre mediebedrifter sliter med nedbemanning og kutt i tilbudet. 
På direkte spørsmål på om hvem som skal lage den kritiske journalisten som er en viktig del av samfunnsoppdraget, når de fleste bruker arbeidstiden på å publisere, svarte Bjerkaas at ledelsen i NRK nå skulle gå gjennom nettsatsingen og kutte den delen som publikum ikke bruker. Bjerkaas var også klar på at det er radiojournalistikken som har tapt i kampen om resurssene de siste årene. Hva radioen kan forvente av økt satsing, ville ikke Bjerkaas si noe konkret om.

Andreas Wiese minnet kringkastingsjefen og årsmøtet på at NRK må passe seg for å legge samfunnsoppdraget til nisjekanaler som P2 og NRK2, mens hovedkanalene blir lett underholdning uten særlig dypbde. På sikt kan det få politikerne til å stille spørsmål med hvorfor NRK skal ha kanaler som til forveksling ligner de kommerssielle kanalene.

Elin Floberghagen advarte NRK mot å opprettholde reklame på nettet hvis bedriften skal ha legitimitet for lisensen. Alle tre var enige om at lisensfinansiering er med på å opprettholde avstanden mellom NRK og politikerne , mens en statsbudsjettfinansiert kringkasting vil gjøre forholdet for tett mellom bedriften og  den bevilgende myndighet. Kringkastingsjef Bjerkaas vurderer nå å bli mer aktiv i debatten om finansiering av NRK, slik kringkastingsledelsen har vært i Sverige.

NJs medlemsblad, Journalisten, hadde denne artikkelen på sine nettsider etter debatten: "Sjefen vil slåss for NRK"