- Hvis disse folka er intelligente nok til å gå på medisinstudiet, da er de intelligente nok til å bli journalister, sier Henry Bonsu.

Da Oslo Journalistklubb og Oslo Redaktørforening inviterte til seminar om mangfold i mediene 1. september i år, gikk ikke eksmedarbeideren i BBC av veien for å sette velmenende redaktører på plass. Han er lei av at mørkhudede får stereotype roller og oppgaver i mediene. Selv fikk han sparken i BBC fordi han var ”for intellektuell”, noe hans overordnede bekreftet overfor avisa The Guardian.

- Også journalister som ikke er mørkhudede sliter med at de ikke får være ”intellektuelle”. Men det virker samtidig som en del synes at det å være ”svart” og ”intellektuell” er en selvmotsigelse, sa Bonsu til forsamlingen av norske journalister og redaktører.

De drøyt 80 oppmøtte representerte blant annet NRK, Dagbladet, VG, TV2, Aftenposten, Drammens Tidene, Henne og Romerikes Blad for å nevne noen. I Fritt Ords lokaler var det trangt om plassene og engasjement i lufta. Ikke minst ved dagens siste post på programmet: om hvordan Rahila-saken ble dekket.

Men først hadde Bonsu ordet, like etter at Ida Marie Andersen ved Høgskolen i Oslo (HiO), bekreftet forestillingen om at minoritetsungdommer velger lege- og advokatyrket framfor journalistikk i Norge også.

- Minoritetsungdom er mer internasjonalt orientert. De tenker mer på yrker som gir dem muligheter i andre land enn kun i Norge. Vi har derfor en jobb å gjøre med å markedsføre journalistyrket inn i minoritetsmiljøene, sa Andersen som jobber med rekrutterting ved HiO.

 

Utenlandsk opprinnelse

Den tidligere radiomannen fortalte om en gang det hadde vært bråk i London-gatene:

- Vi hadde en journalist som rapporterte live til studio fra stedet. 30 ungdommer hadde vært med på bråket. Underveis i rapporteringen la hun til at tre av disse var svarte og gikk med hettegenser. Jeg spurte henne: ”Hva med de resterende 27?” Hun sa: ”Det vet jeg ikke”. ”Vel”, sa jeg, ”var disse tre ungdommene så betydningsfulle i bråket at de måtte framheves spesielt?” Det hadde hun ikke noe svar til. Da hun kom tilbake til studio anklaget hun meg for å ha kalt henne rasist. Jeg sa: ”Jeg har ikke kalt deg rasist. Jeg har kalt deg en dårlig journalist”.

Bonsu har sammen med noen kolleger i England gått sammen om å skape en ordning de kaller ”Creative Conducters”.

- Ett av de største problemene i rekrutteringen i dag er at mange jobber ikke blir utlyst, men ordnes internt. ”Creative Conducters” sørget for et møte mellom dyktige penner og framstående redaktører.

Framgangsmåten var enkel: ”Creative Conducters” orienterte seg i hvem talentene var ved å oppsøke studieretninger framtidas journalister kunne gå på. Slik fant de 60 sterke jobbkandidater til bedriftene. Seks av disse fikk vikariater. Tre av de seks utvalgte, har siden blitt værende i mediet som tok dem inn. ”Creative Conducters” var mentorer for talentene, og bedriftene sørget for at de fikk vise seg fram.

           

Ansettelsesmakta

Åge Petter Christiansen fra Hodejegerne mente at strukturell diskriminering rammer minoriteter slik de en gang rammet kvinner.

            - Du må velge bort noen for å kunne velge noen andre, sa han, henvend til redaktørene og avdelingslederne i salen.

            - Jobb med dine egne holdninger og husk at det er dere som har ansettelsesmakta! Ikke bruk intervjuer av jobbkandidater til å speile deg selv eller få bekreftelser på at dine verdier og tenkemåter er riktige. Du må bestemme deg for at neste person du skal ansette skal være en med minoritetsbakgrunn, sa Christiansen til redaktørene.

 

Rahila-saken

Mah-Rukh Ali (NRK), Wasim K. Riaz (Aftenposten) og Yama Wolasmal (Dagbladet) er noen av de få journalistene med minoritetsbakgrunn i Oslo-mediene. De dekket Rahila-saken for sine respektive medier, både som reportere i Norge og i Pakistan. For første gang i norsk mediehistorie var kulturell bakgrunn og språk en så framtredende del av utvelgelseskriteriet for journalistene som ble satt på saken.

På seminaret snakket Ali, Riaz og Wolasmal ut om fordeler og ulemper ved å ha en fremmedartede byline.

- Vi er mer utsatt for å bli tatt til inntekt for et bestemt syn, mente Wolasmal.

- Noe av det vanskeligste ved å dekke saken fra Pakistan var de profesjonelle utfordringene. Jeg følte at jeg måtte tråkke på min integritet flere ganger. Hele arbeidsmetoden er annerledes. Du må møte opp personlig og snakke med politisjefen om alt mellom himmel og jord før du til slutt fikk informasjonen du trengte.

- For eksempel lurte en av politikildene på hvordan asylpolitikken i Norge er. Han har en fetter som gjerne som til vesten, fortalte Wolasmal.

 

Null medietrening

Riaz møtte også etiske dilemmaer:

- Politistasjon i landsbyen var liten og man kunne gå omtrent hvor som helst. En gang havnet jeg i et pauserom med konstablene som hadde vært på åstedet og jobbet med saken. Etterpå var det uklart om jeg kunne sitere dem eller ikke. Politifolkene hadde jo ingen erfaring fra å håndtere pressefolk. Ikke alle skjønte hva det innebar å bli sitert i en avis. Siden ambassaden var ganske tungt inne i saken var vi tilbakeholdne med å sitere konstablene. Vi var ikke sikre på hva det kunne innebære for dem at navnet deres dukket opp på Aftenpostens nettsider og var nøye med å dobbeltsjekke sitater og opplysninger fra flere kilder.

 

Muslim eller journalist

Ali påpekte i sitt innlegg at selv om hun er ung, mørk og muslim så er hun først og fremst journalist.

- Et av de første spørsmålene jeg fikk før jeg dro ned til Pakistan var om jeg var sunni eller ahmadia, som om det var en pekepinn på hva dekningen ville være. Den dagen vi klarer å ikke stusse over en byline som ikke er som alle andre byline, da har vi kommet langt og det er lenge til. Jeg skjønner interessen for Rahila-saken og jeg skjønner interessen for journalistene med minoritetsbakgrunn som har dekket den, men først og fremst er dette en krimsak og ikke en "innvandrersak" eller en kultursak. Det virker som om vi ikke har tatt det helt inn over oss. Men vi må være bevisste på å ikke skape et skille blant ”de” og ”vi” blant journalister, det er jo journalist jeg er og det er det jeg vil bli betraktet som.

            Temperaturen steg etter at de tre hadde holdt sine åpningsinnlegg. Shahzad Rana, kjent som IT-Gründeren som gikk Birkebeineren, var én av de som var svært kritisk til kulturkompetansen journalistene var blitt tilskrevet.

- For meg virket det som dere ikke klarte å skjære gjennom sceneteppet der nede eller den kulturelle konteksten. Dere burde i stedet satt oss som publikummere inn i disse tingene som dere forteller nå.

Det kom også fram at ingen av de tre hadde nevneverdig erfaring med krimsaker før de ble sendt til Pakistan.

Også advokaten til Rahila Iqbals far var tilstede i forsamlingen. Abid Raja antydet at det skal ha skjedd svært kritikkverdige ting under dekningen av saken i Pakistan.

- Hva da? spurte en i salen.

            - Det går blant annet rykter om at journalister betalte informanter for å stå fram og fortelle sine historier.

            Påstanden til Raja ble avvist av samtlige i panelet. Rana møtte også motbør.

            - Når du har 50 linjer til rådighet for en nyhetssak skal det godt gjøres å legge inn skildringer av det kulturelle bakteppet, sa Wolasmal.

 

Årets seminar om mangfold i mediene ble arrangert i samarbeid med Oslo Redaktørforening. Arbeidsgruppen bestod av Atta Ansari, Aslaug Watten, Arne Jensen, Cecil Campos og Sissel Visted.