1. Hvorfor kan ikke NJ imøtekomme NALs krav om å ta opphavsrettsparagrafen ut av tariffavtalen?
Det ville være å gi fra seg reell forhandlingsrett og konfliktrett på opphavsrettsspørsmål. Det er uaktuelt for NJ som en selvstendig - og ansvarlig - tarifforganisasjon å imøtekomme kravet fra NAL/UA om at NJ skal gi fra seg reell forhandlingsrett på et område av stor betydning for våre medlemmer.
2. Er ikke opphavsrett et så juridisk komplisert avtaleområde at det ikke egner seg for tradisjonelle tariff-forhandlinger?
Nei. Opphavsretten er forankret i åndsverkloven. I følge loven har opphavsmann i utgangspunktet enerett til å framstille eksemplar og å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Opphavsmann kan imidlertid helt eller delvis overdra sin rett til å råde over åndsverket. Hvilke rettigheter utgiver har, er først og fremst avhengig av hva slags avtaler som inngås mellom opphavsmannen/NJ og utgiver.
Loven forutsetter at det inngås avtaler før utgiver kan viderebruke opphavsmanns beskyttede stoff. Slik avtaleinngåelse vil være akkurat like komplisert, dersom opphavsrettsparagrafen løftes ut av tariffavtalen og gjøres til en egen avtale. Men utenfor tariffavtalen ville journalistene miste konfliktretten ? og dermed den reelle forhandlingsretten på opphavsrettsspørsmål.
3. Får ikke utgiver alle rettigheter til å utnytte journalistenes stoff når journalisten er ansatt og får lønn av utgiver?
Nei. All endring, viderebruk og videresalg av journalistenes stoff krever avtale med journalistene. I et intervju med Computerworld kommenterer jusprofessor Jon Bing, en av landets fremste opphavsrettseksperter, de pågående forhandlingene mellom NJ og NAL/UA :
?- Om dette står i tariffavtalen eller i en annen avtale, er ikke så viktig. Det er uansett helt åpenbart at journalisten har krav på å gi samtykke til enhver gjenbruk av stoff. Det står i loven. Hvor stort vederlaget skal være eller hvordan dette skal avtales, har jeg ingen kommentar til.?
4. Har ikke utgiver i dag rett til vederlagsfri parallell nyhetsformidling i papiraviser og på internett?
Nei. Gjeldende tariffavtale slår fast at utgiver skal betale et sentralt fastsatt årlig internett-vederlag til alle opphavsmenn i redaksjonen. I tillegg kan det forhandles om lokale årlige internett-vederlag.
5. Hvorfor krever NJ deling av inntekter mellom utgiver og opphavsmenn for all viderebruk av stoff?
I avtalen fra 1996 gikk NJ med på et symbolsk sentralt fastsatt vederlag for viderebruk av stoff på internett og i database. I tillegg skulle klubbene kunne forhandle om ytterligere lokale vederlag.
NJs erfaring er at NALs medlemmer lokalt har misbrukt sin styringsrett, slik at svært få av de lokale forhandlingene har vært reelle. Derfor krever NJ nå en sentral avtaletekst som fastsetter deling av inntekter fra videreutnytting av redaksjonelt stoff.
Dessuten mener NJ at det er uhensiktsmessig å ha stykkpris for de ulike videreutnyttelsesmåtene. Ett vederlag (standardverederlag) som omfatter alle avtalte utnyttelsmåter er mest praktisk for begge parter. NJ mener det er rimelig at opphavsmennene får en andel av de merinttekter som genereres ved videreutnyttelse av journalistenes stoff.
6. Krever NJ 50 prosent av utgivers brutto inntekter fra all viderebruk av opphavsrettsbeskyttet stoff ?
Nei, i sitt reviderte krav er NJ åpen for å fastsette fratrekk for utgivers utgifter, slik at det gjenstår å forhandle om en deling av netto inntekter.
7. Hvilke nye prinsipper ønsker NJ å innføre i en reforhandlet opphavsrettsparagraf i tariffavtalen?
Ingen nye prinsipper.
Et sentralt fastsatt standardvederlag er bare en utvidelse av dagens internett- og databasevederlag til også å dekke nye utnyttelsesmåter.
Prinsippet om inntektsdeling mellom utgiver og opphavsmann ligger allerede til grunn for dagens avtaler om stoffsalg og stofflevering fra utgiver til tredjepart.
Engangsvederlag er et sluttvederlag for klarering av alt det stoff en journalist har produsert i løpet av et ansettelsesforhold. Gjennom å betale et sentralt fastsatt sluttvederlag, som dekker alt journalisten har produsert, vil utgiver få klarert hele produksjonen for lagring og viderebruk etter at journalisten har sluttet/gått av med pensjon. Nivået på engangsvederlaget er et forhandlingsspørsmål.
Også i dag kreves det klarering fra opphavsmann før utgiver kan viderebruke materiale fra medarbeidere som har sluttet. Forskjellen er at utgiver i dag må kontakte den enkelte opphavsmann eller dennes arvinger for å få samtykke og avtalt vederlag for slik videreutnytting av stoff fra tidligere medarbeidere.
8. Hvorfor vil NJ tariffeste kravet om et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame?
Dette kravet er bare en presisering av journalistenes ideelle rett til å nekte krenkende bruk av sitt stoff. NJs inntrykk er at det blant utgiverne er stor usikkerhet knyttet til hvilke etiske kjøreregler som skal gjelde for mulig koblinger mellom redaksjonelt stoff og reklame på nettet. Slike koblinger oppfatter NJ som en bruk av opphavsrettsbeskyttet stoff som krenker journalistens troverdighet og uavhengighet.
Et forbud mot lenking fra redaksjonelt stoff til reklame er en tariffesting av gjeldende regler i tekstreklameplakaten og bare en understrekning av den rett og plikt pressens etiske retningslinjer legger på den enkelte journalist til å ta ansvar for egen troverdighet og uavhengighet.
9. Hvorfor gikk ikke NJ videre på NAL/UAs tilbud om å forhandle om en avtale om digital kopiering? Ønsker ikke NJ en slik avtale?
Jo. I NJs forslag til ny opphavsrettsparagraf ligger innbakt forslag til avtale om elektronisk formidling av stoff til tredje parts intranett eller gjennom presseklippbyrå. NAL ønsker imidlertid at en avtale om slik elektronisk eller digital viderebruk av opphavsrettsbeskyttet stoff skal holdes utenfor tariffavtalen. Det er dette kravet om en egen avtale uten konfliktrett NJ har avvist, ikke det å avtale vederlagsordninger for elektronisk viderebruk.
10. Hvorfor skal NJ forhandle med NAL/UA om elektronisk viderebruk av stoff fra frilansere?
Mange av NAL og UAs medlemsbedrifter tar seg urettmessig til rette. Uten avtaleklarering legges stoff fra frilansere ut i oppdragsgivernes internett-aviser og databaser. Dette til tross for at oppdragsgiverne ikke har inngått avtale med frilanserne eller betalt vederlag for slik elektronisk viderebruk. NJ har i øyeblikket flere tvistesaker gående med NAL-bedrifter om slik misbruk av frilanseres stoff.
Derfor tilbyr NJ nå NAL og UA en sentral avtale som vil klarere elektronisk videreutnyttelse av NJ-Frilansernes stoff både i oppdragsgivernes egne elektroniske medier og ved formidling av elektronisk presseklipp i regi av tredjepart.
Det ville være å gi fra seg reell forhandlingsrett og konfliktrett på opphavsrettsspørsmål. Det er uaktuelt for NJ som en selvstendig - og ansvarlig - tarifforganisasjon å imøtekomme kravet fra NAL/UA om at NJ skal gi fra seg reell forhandlingsrett på et område av stor betydning for våre medlemmer.
2. Er ikke opphavsrett et så juridisk komplisert avtaleområde at det ikke egner seg for tradisjonelle tariff-forhandlinger?
Nei. Opphavsretten er forankret i åndsverkloven. I følge loven har opphavsmann i utgangspunktet enerett til å framstille eksemplar og å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Opphavsmann kan imidlertid helt eller delvis overdra sin rett til å råde over åndsverket. Hvilke rettigheter utgiver har, er først og fremst avhengig av hva slags avtaler som inngås mellom opphavsmannen/NJ og utgiver.
Loven forutsetter at det inngås avtaler før utgiver kan viderebruke opphavsmanns beskyttede stoff. Slik avtaleinngåelse vil være akkurat like komplisert, dersom opphavsrettsparagrafen løftes ut av tariffavtalen og gjøres til en egen avtale. Men utenfor tariffavtalen ville journalistene miste konfliktretten ? og dermed den reelle forhandlingsretten på opphavsrettsspørsmål.
3. Får ikke utgiver alle rettigheter til å utnytte journalistenes stoff når journalisten er ansatt og får lønn av utgiver?
Nei. All endring, viderebruk og videresalg av journalistenes stoff krever avtale med journalistene. I et intervju med Computerworld kommenterer jusprofessor Jon Bing, en av landets fremste opphavsrettseksperter, de pågående forhandlingene mellom NJ og NAL/UA :
?- Om dette står i tariffavtalen eller i en annen avtale, er ikke så viktig. Det er uansett helt åpenbart at journalisten har krav på å gi samtykke til enhver gjenbruk av stoff. Det står i loven. Hvor stort vederlaget skal være eller hvordan dette skal avtales, har jeg ingen kommentar til.?
4. Har ikke utgiver i dag rett til vederlagsfri parallell nyhetsformidling i papiraviser og på internett?
Nei. Gjeldende tariffavtale slår fast at utgiver skal betale et sentralt fastsatt årlig internett-vederlag til alle opphavsmenn i redaksjonen. I tillegg kan det forhandles om lokale årlige internett-vederlag.
5. Hvorfor krever NJ deling av inntekter mellom utgiver og opphavsmenn for all viderebruk av stoff?
I avtalen fra 1996 gikk NJ med på et symbolsk sentralt fastsatt vederlag for viderebruk av stoff på internett og i database. I tillegg skulle klubbene kunne forhandle om ytterligere lokale vederlag.
NJs erfaring er at NALs medlemmer lokalt har misbrukt sin styringsrett, slik at svært få av de lokale forhandlingene har vært reelle. Derfor krever NJ nå en sentral avtaletekst som fastsetter deling av inntekter fra videreutnytting av redaksjonelt stoff.
Dessuten mener NJ at det er uhensiktsmessig å ha stykkpris for de ulike videreutnyttelsesmåtene. Ett vederlag (standardverederlag) som omfatter alle avtalte utnyttelsmåter er mest praktisk for begge parter. NJ mener det er rimelig at opphavsmennene får en andel av de merinttekter som genereres ved videreutnyttelse av journalistenes stoff.
6. Krever NJ 50 prosent av utgivers brutto inntekter fra all viderebruk av opphavsrettsbeskyttet stoff ?
Nei, i sitt reviderte krav er NJ åpen for å fastsette fratrekk for utgivers utgifter, slik at det gjenstår å forhandle om en deling av netto inntekter.
7. Hvilke nye prinsipper ønsker NJ å innføre i en reforhandlet opphavsrettsparagraf i tariffavtalen?
Ingen nye prinsipper.
Et sentralt fastsatt standardvederlag er bare en utvidelse av dagens internett- og databasevederlag til også å dekke nye utnyttelsesmåter.
Prinsippet om inntektsdeling mellom utgiver og opphavsmann ligger allerede til grunn for dagens avtaler om stoffsalg og stofflevering fra utgiver til tredjepart.
Engangsvederlag er et sluttvederlag for klarering av alt det stoff en journalist har produsert i løpet av et ansettelsesforhold. Gjennom å betale et sentralt fastsatt sluttvederlag, som dekker alt journalisten har produsert, vil utgiver få klarert hele produksjonen for lagring og viderebruk etter at journalisten har sluttet/gått av med pensjon. Nivået på engangsvederlaget er et forhandlingsspørsmål.
Også i dag kreves det klarering fra opphavsmann før utgiver kan viderebruke materiale fra medarbeidere som har sluttet. Forskjellen er at utgiver i dag må kontakte den enkelte opphavsmann eller dennes arvinger for å få samtykke og avtalt vederlag for slik videreutnytting av stoff fra tidligere medarbeidere.
8. Hvorfor vil NJ tariffeste kravet om et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame?
Dette kravet er bare en presisering av journalistenes ideelle rett til å nekte krenkende bruk av sitt stoff. NJs inntrykk er at det blant utgiverne er stor usikkerhet knyttet til hvilke etiske kjøreregler som skal gjelde for mulig koblinger mellom redaksjonelt stoff og reklame på nettet. Slike koblinger oppfatter NJ som en bruk av opphavsrettsbeskyttet stoff som krenker journalistens troverdighet og uavhengighet.
Et forbud mot lenking fra redaksjonelt stoff til reklame er en tariffesting av gjeldende regler i tekstreklameplakaten og bare en understrekning av den rett og plikt pressens etiske retningslinjer legger på den enkelte journalist til å ta ansvar for egen troverdighet og uavhengighet.
9. Hvorfor gikk ikke NJ videre på NAL/UAs tilbud om å forhandle om en avtale om digital kopiering? Ønsker ikke NJ en slik avtale?
Jo. I NJs forslag til ny opphavsrettsparagraf ligger innbakt forslag til avtale om elektronisk formidling av stoff til tredje parts intranett eller gjennom presseklippbyrå. NAL ønsker imidlertid at en avtale om slik elektronisk eller digital viderebruk av opphavsrettsbeskyttet stoff skal holdes utenfor tariffavtalen. Det er dette kravet om en egen avtale uten konfliktrett NJ har avvist, ikke det å avtale vederlagsordninger for elektronisk viderebruk.
10. Hvorfor skal NJ forhandle med NAL/UA om elektronisk viderebruk av stoff fra frilansere?
Mange av NAL og UAs medlemsbedrifter tar seg urettmessig til rette. Uten avtaleklarering legges stoff fra frilansere ut i oppdragsgivernes internett-aviser og databaser. Dette til tross for at oppdragsgiverne ikke har inngått avtale med frilanserne eller betalt vederlag for slik elektronisk viderebruk. NJ har i øyeblikket flere tvistesaker gående med NAL-bedrifter om slik misbruk av frilanseres stoff.
Derfor tilbyr NJ nå NAL og UA en sentral avtale som vil klarere elektronisk videreutnyttelse av NJ-Frilansernes stoff både i oppdragsgivernes egne elektroniske medier og ved formidling av elektronisk presseklipp i regi av tredjepart.
