10.1. Fjernundervisning

 

Kunnskapsforvaltning gjennom etterutdanning og voksenopplæring, er et markert trekk ved

arbeidslivet ved inngangen til et nytt årtusen. Ikke minst vil løsninger som gir mulighet for

kombinasjon mellom jobb og studier være aktuelle.

 

En firedel av den norske befolkning deltar hvert år i organisert opplæring, ifølge Kirke,-

undervisnings- og forskningsdepartementet. Rundt 40 prosent av disse deltar i bedriftsintern

opplæring på arbeidsplassen og omtrent det samme antall i kurs arrangert av studieforbundene. I 1997

deltok 58 000 nordmenn i fjernundervisning og 85 000 tok etter- og videreutdanning ved norske

universitetet og høyskoler. Dette er tall som er økende.

 

Organisasjoner som driver med nettbasert fjernundervisning kan melde om økende interesse.

Undersøkelsen som er en del av denne rapporten, konkluderer med at to av tre redaksjonelle

medarbeidere i norske medier, kan tenke seg etterutdanning over nettet. Dette må betraktes som et

høy tall basert på at det i mediebransjen er liten tradisjon for fjernundervisning i det hele tatt og enda

mindre elektronisk fjernundervisning.

 

Dagens teknologi gjør det mulig å organisere fjernundervisning på flere måter enn før. Følgende

matrise gir et inntrykk av dette:

Samme sted Ulikt sted

Samme tid (synkron) Forelesninger

Klasseundervisning

Seminarer

Laboratoriekurs

Fjernsyn/satellitt

Videokonferanse

Telefonkonferanse

Ulike tid (asynkron) Grupper/kollokvier

Bibliotek/mediatek

Opplevelsessenter

Simulator

Selvstudium

Brevundervisning

Datakonferanse

Video/data on demand

Personlig multimedia

 

En skjematisk, men ikke fullstendig oversikt. Poenget er at tabellen gir et inntrykk av alle de muligheter

som finnes. Fjernundervisning rommer stort sett mulighetene til høyre, men kan også inneholde

andre elementer - for eksempel samling av deltakerne.

 

Institutt for Journalistikk har gjennomført et pilotprosjekt hvor bruk av elektronisk fjernundervisning

var kombinert med egenstudier og fellessamlinger. Det er gjennom å kombinere de forskjellige elementene

vi kan oppnå en helt annen fleksibilitet i undervisningssituasjonen enn tidligere.

Vi får en mer dynamisk undervisningssituasjon enn tidligere og undervisningen kan skjer mer på

"studentens" premisser noe som igjen bør føre til større motivasjon og engasjementet hos studenten.

Kanskje kan vi like gjerne snakke om en mer fleksibel undervisningssituasjon enn elektronisk

undervisning.

 

Ut fra den generelle utvikling og ut fra den store interessen i bransjen for elektroniske fjernundervisning,

tyder mye på at dette vil bli en aktuell undervisningsform også i mediebransjen. Her blir

ikke teknikken problemet, men snarere å finne undervisningsopplegg og metoder som kan fungere i

vår bransje. Dette er en utfordring som de aktuelle utdanningsinstitusjoner raskt må gripe tak.

Institutt for Journalistikk har gjennomført et pilotprosjekt hvor det både er positive og negative

erfaringer. IJ er i gang med å se på de muligheter som her er beskrevet og ventes å framlegge mer

konkrete planer i løpet av et års tid. Et nøkkelpunkt blir å skape et miljø hvor nettopplæringen kan

utvikles.

 

Utfordringen er å skape et dynamisk læringsmiljø, tilpasset mediebransjen. Her vil det ligge

nøkkelkrav på flere områder:

 

Mediefaglig

Teknologisk

Pedagogisk

Nettbasert undervisning har både opplagte fordeler og noen kritiske punkter

 

Oppsummert er noen av fordelene med elektronisk fjernundervisning:

• Er antagelig samfunnsøkonomisk fornuftig
• Er fleksibelt
• Resultatene er gode ( i følge bransjen selv)
• Bedre muligheter for økt kontakt mellom elevene (i forhold til tradisjonell fjernundervisning)
• Er demokratisk (økt tilgjengelighet, færre sperrer)

Noen kritiske punkter:

• Etablere et læringsmiljø med tilstrekkelig mediefaglig, teknologisk og pedagogisk kompetanse.
• Er dyrere å drive ( utviklingskostnadene kan være betydelige).
• Krever flere lærere?
• Gir større elevaktivitet som krever effektive administrative systemer.
• Må tilpasses bransjens vaner og tradisjoner.
• Etterutdanningsinstitusjonene må definere en ny rolle.
• Stiller andre og nye krav til studentene.

10.2. Kompetansegivende undervisning

 

Etterutdanningstiltak som gir formell kompetanse innenfor universitets- og høyskolesystemet, har

tradisjonelt ikke vært noe sterkt ønske blant redaksjonelle medarbeidere i norske medier. Journalister

har derimot vært på jakt etter "verktøykurs", kurs som gir kunnskap som helst kan benyttes "i

morgen". Altså et ønske om en veldig praktisk rettet etterutdanning.

 

Fortsatt er ønsket om "verktøykurs" sterkt, noe kursevalueringene ved Institutt for Journalistikk kan

bekrefte. Imidlertid har det også vokst fram ønsker om at etterutdanningen også skal gi noe mer -

gjerne en formell kompetanse.

 

Dette er dokumentert i den undersøkelse som er omtalt annet sted i rapporten. Her ble de spurte bedt

om å ta stilling til følgende påstand:

 

"Jeg ser det som en fordel at EVU gir formell kompetanse."

Svarene (i prosent):

Helt enig 42

Ganske enig 41

Ganske uenig 11

Helt uenig 3

Ikke svart 4

 

83 % er altså helt/ganske enig i at etter- og videreutdanning bør gi formell kompetanse.

 

Ønsket er størst innen ukepresse (92 %) og minst innen gruppen småaviser (78%).

Men både i ukepresse, fagpresse, i radio/TV, i aviser, blant redaktører så vel som blant journalister, er

det et klart ønske om at EVU bør gi en formell kompetanse.

 

Dette uttrykket er så sterkt at det må vektlegges i den videre utvikling av bransjens etter- og

videreutdanningsinstitusjoner. Institutt for Journalistikk er i gang med enkelte forsøk på dette området.

 

Medielederstudiet (som gir vekttall 10), som gjennomføres i samarbeid med NKS og samtidig er

et fjernundervisningsprosjekt, arrangeres 1999/2000 for andre gang. Alt ligger nå (pr. høsten 1999) til

rette for at også START-opplegget vil kunne gi formell kompetanse (vekttall 10).

 

Institutt for Journalistikk har definert kompetansegivende tiltak som utredningstiltak og tar sikte på å framlegge konkrete planer våren 2000.