Etter 26 timers mekling var alt håp ute, NRK var ikke villig til å rikke seg en millimeter og forhandlingsutvalget i NRKJ ba landsstyret om å ta 1500 medlemmer ut i streik.  Vi hadde i sovet på 30 timer, vi var trøtte og oppgitte over en NRK-ledelsen som ikke skjønte alvoret.  I debatten om når vi skulle starte streiken, var det en som sa  ”klokken 15.01”.  Resten av oss så på han og flere sa ”er du gal – ingen starter en streik ett minutt over hel time”.  Jo sa han, fordi da er det siste som sies på radio og tv-nyhetene:  Det er streik i NRK.

 

 

Noen timer senere var det streikemøter over hele landet, i Jakobskirka i Oslo var 5 – 6 hundre streikende samla – og vi var i gang.  Etter 8 dager kom vi fram til enighet med arbeidsgiveren om en ny tariffavtale og vi var sånn passelig fornøyd.  Streiken den var vellykket, over hele landet viste medlemmene at NRKJ kan streike og det ble en streik som også inneholdt humor og som skapte samhold.  

 

Streiken var nødvendig.  For første gang på mange år sakket vi ikke akterut i lønnsutviklinga blant journalister. Streiken var positiv for samholdet i NRKJ, den var positiv for fellesskapsfølelsen i NRK.

 

Streiken var også positiv for årets lønnsoppgjør.  NRK viste at vi var i stand til å organisere en streik, det oppfattet at det fortsatt var streikevilje der ute og de var meget interessert i å få dette oppgjøret i havn uten konflikt.  Det første til et godt oppgjør i 2007.