For å få et mer presist bilde av utdanningsbakgrunn og ønsker, har utvalget gjennomført en større

undersøkelse blant medlemmer av Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag. (Se eget vedlegg,

nr. 1).

 

Til sammen fikk 1650 personer tilsendt et spørreskjema, hvorav 1095 svarte (921 fra NJ og 174 fra

NR). Antall svar er stort nok til at det foreligger representative tall for følgende forskjellige grupper:

Kjønn, alder, utdanningsbakgrunn og medietyper. Sistnevnte er delt inn i radio/TV, fagpresse,

ukepresse og avis (som igjen er delt inn i små, mellomstore og store aviser eller noen steder bare

mellomstore aviser og store aviser).

 

3.1. Fakta

ALDER: Den gjennomsnittlige redaksjonelle medarbeider er 39,2 år, har vært 14 år i redaksjonen og

6,9 år i sin nåværende stilling. Den mannlige medarbeider er drøye tre år eldre enn sin kvinnelige

kollega (40,3 mot 37,0 år), og NR-medlemmene er drøyt fem år eldre enn gjennomsnittet for NJorganiserte

(43,2 mot 38,4 år).

Alderssammensetningen i yrkesgruppen er slik: 19 prosent av de spurte er under 30 år, 35 prosent er

30-39 år, 29 prosent er 40-49 år og bare 16 prosent er over 50 år. Andelen under 30 år er størst i

radio/TV (28 %) og minst i ukepressen (12 %). Andelen over 50 år er størst i ukepressen. 35 prosent

av de spurte har vært mindre enn 10 år i yrket, mens 27 prosent har vært mer enn 20 år i yrket.

KJØNN: 65 prosent av utvalget er menn, 35 prosent er kvinner. Det er en betydelig overvekt av

kvinner i ukepressen, mens det er nesten like mange kvinner som menn i fagpressen. Radio har en

liten overvekt av menn, mens TV har nesten dobbelt så mange mannlige som kvinnelige redaksjonelle

medarbeidere. Også i avisene er mannsdominansen stor (70% i storavisene, 72% i mellomstore

aviser). Sammenlignet med tidligere undersøkelser, er det tydelig at kvinneandelen øker i dagspressen,

ukepressen og fagpressen. Blant redaktørene er det imidlertid fortsatt langt mellom kvinnene (22% av

de ansvarlige redaktørene og 18 % i kategorien ”andre redaktører”). Jevnest er kjønnsfordelingen

blant journalistene (43 % kvinner).

 

3.2. Utdanning

UTDANNINGSNIVÅ: 93 prosent av de spurte har generell studiekompetanse (ex artium). 30 prosent har journalistutdanning fra høyere nivå. Det tilsvarende tallet var i 1992 på 19 prosent. 70 prosent av utvalget har en eller annen form for høyere utdanning, hvorav 25 % har tatt en cand. mag. grad.

Flere kvinner har høyere utdanning enn mennene (82 % mot 63 %), flere kvinner har en cand. mag. grad (33 % mot 21 %) og flere kvinner har journalistutdanning (45 % mot 22 %). Flere av kvinnene i yrket utdanner seg også innen journalistikk etter at de har begynt karrieren enn menn.

Færre redaksjonelle medarbeidere i ukepressen har høyere utdanning enn kolleger i andre mediegrupper. Andelen med utdanning over artiumsnivå er noe høyere blant ansatte i fagpresse og radio/TV. Blant de sistnevnte er andelen med journalistutdanning dobbelt så høy sammenlignet med mellomstore/små aviser og ukepressen (43 % mot 21 %).

GJENNOMFØRT ETTERUTDANNING: Nesten seks av ti (58%) oppgir at de har gjennomført

etterutdanning i løpet av de tre siste årene. Fire av ti har deltatt i bedriftsinterne opplæringstiltak siste

år. Mellomgenerasjonene (aldersgruppene 30-39 og 40-49) får mer, eller er mer aktive, enn de yngste

(under 30) og de eldste (over 50). Det er en jevn fordeling mellom gruppene inndelt etter tidligere

utdanning.

 

Dem uten artium har deltatt nesten like mye (57 %) i etterutdanning som folk med artium (56 %),

høyskole (59 %) og cand. mag.-grad (59 %). Det er faktisk bare dem med embetseksamen som skiller

seg litt ut, med noe mindre etterutdanning de siste tre år (53 %).

 

Dessuten viser funnene:

• En ikke helt ubetydelig forskjell mellom kjønnene, i kvinners disfavør. De deltar mindre og mener i mindre grad at behovet er dekket, enn sine mannlige kolleger. Og det på tross av at deres klart høyere utdanningsnivå burde gitt det motsatte utslag (ut fra ”jernlovens” logikk). Skjevheten ligger i størrelsesorden 10-20 prosent.
• De små og mellomstore avisene (under 40 000 i opplag) kan vise til klart større aktivitet enn de store redaksjonene, både når det gjelder bedriftsintern opplæring og ekstern etterutdanning. 
• Fagpressens medarbeidere deltar i særlig liten grad i bedriftsinterne opplæringsaktiviteter, mens ukepressen her ligger på topp av statistikken (27 % og 57 %). Bildet snur seg i noen grad når vi ser på den eksterne etterutdanning. Her er fagpressen på banen. 
• Ledere får mer påfyll enn ikke-ledere. NR medlemmer mer enn NJ-medlemmer (67 % mot 57 %), uten at forskjellene er overraskende eller ekstreme. 
• Initiativet til etterutdanningen ligger for en stor del ligger hos de ansatte selv. Mer enn halvparten (54 %) svarer at de selv har tatt initiativet. Men ”redaksjonsledelsens initiativ” kommer som en god nr. to (24 %). 
• Redaksjonsledelsene er imidlertid mer aktive overfor menn enn overfor kvinner (26 % mot 20 %).

INNHOLDET I GJENNOMFØRT OPPLÆRING: Teknologi (les dataopplæring) peker seg ut som et hovedområdet for den opplæringen som er gitt, og særlig for den som gis internt i bedriften. Områdene som kommer høyest på listene over henholdsvis bedriftsintern opplæring (siste år) og ekstern etterutdanning (siste tre år) er:

• Teknologi (13 % / 8 %)
• Skrivekurs ( 5 % / 12 %)
• Ledelse ( 9 % / 12 %)
• Fototeknikk/bildebehandling ( 9 % / 10 %)
• Jus og etikk ( 8 % / 8 %)
• Presentasjon ( 7 % / 9 %)

Deltakelsen fordeler seg stort sett slik man kunne forvente, med hensyn på medietype og stilling i

redaksjonen, slik at mediers og funksjoners egenart gjenkjennes i svarmønstrene. Kjønnsforskjeller er

stort sett ubetydelige når det gleder den faktiske deltakelse i ulike typer opplærinsaktiviteter.

Som vi seinere skal se vil dette mønsteret endre seg i betydelig grad når vi undersøker hvilke

utdanningsområder man selv føler behov for i framtida, og når vi spør om hva man mener redaksjonen

har særlig behov for.

HINDRINGER FOR Å TA ETTERUTDANNING: ”Hardt arbeidspress” oppgis hyppigst (37 %) som grunnen til ikke å delta i etterutdanning. ”Ingen relevante tilbud” kommer her på annenplass (17 %) foran ”har ikke fått lov” og ”fikk ikke plass”. Kvinner oppgir disse to siste grunnene nesten dobbelt så hyppig som menn (12+13 % mot 7+7 %).

Undersøkelsen viser at 45 prosent av de spurte vurderer redaksjonens størrelse som et hinder (helt eller delvis) for å delta på IJ- og STUP-kurs. Tilsvarende vurderer 38 prosent redaksjonens økonomi som helt eller delvis hinder for å dra på kurs. Økonomi og redaksjonens størrelse oppleves som et større hinder blant ansatte i radio/tv-redaksjoner enn i storaviser/ukepresse.

Det er i de store redaksjonene medarbeidere i størst grad føler at de kan dra på lengre kurs (mer enn tre - fire dager) uten å skape produksjonsproblemer (64 %). I motsatt ende mener 14 prosent av de

ansatte i radio/TV-redaksjonene at de bare kan være borte en dag fra jobb uten at det skaper

problemer.

 

3.3. Holdninger

FORMALKOMPETANSE: Det er et bredt ønske om at etter- og videreutdanning skal gi formell kompetanse (vekttall). 84 prosent mener dette, og sterkest i ukepressen (92 %). Ønsket er sterkere hos kvinner (90 %) enn hos menn (80 %) og sterkere blant NJ-medlemmer (92 %) enn hos NRmedlemmer (71 %).

Over halvparten (52 %) av de spurte mener at utdanningen deres har hatt meget stor eller stor

betydning for yrkesutøvelsen. Bare 12 prosent mener utdanningen ikke har hatt noen betydning.

Kvinner vurderer betydningen av utdanning høyere enn menn (60 % mot 47 %).

 

I undersøkelsen er det stilt en rekke spørsmål om holdninger til etterutdanning:

• 96 prosent sier de vil velge etterutdanning som er relevant i forhold til arbeidsoppgavene i redaksjonen.
• 92 prosent mener etterutdanning er viktig selv om den ikke umiddelbart er relevant i forhold til arbeidsoppgavene.
• 93 prosent etterspør forskning innen journalistikk. 
• 66 prosent vil satse mer på etterutdanning hvis det ga høyere lønn. 
• 64 prosent mener det bør lages etterutdanning som går mer i dybden enn dagens tilbud. 
• 92 prosent mener universiteter og høyskoler bør åpnes mer slik at journalister kan ta kurs der de ønsker det. 
• 54 prosent mener det er et hovedproblem at journalister i Norge har for lite utdanning. 
• 70 prosent mener journalistikk fortsatt bør være et åpent yrke uten formelle krav til journalistikken. 
• 64 prosent ønsker å jobbe i dybden med noen få felt.

IJ/STUP: Syv av ti svarer at IJs tilbud er godt eller meget godt i forhold til de behov de har. Tilsvarende svarer to av tre at STUP-tilbudet meget godt eller godt svarer til deres behov.

Delt inn etter medietyper viser undersøkelsen at det er medarbeidere fra fagpressen som mest aktivt bruker IJ (51 % mot gjennomsnitt på 40 %), mens radio/TV-medarbeidere i minst grad deltar på IJkurs (28 %). Ansatte i storaviser gjør seg nytte av STUP-ordningene i noe større grad enn gjennomsnittet (10 % mot 7 %). Og NR-medlemmer bruker IJ noe mer aktivt enn NJ-organiserte (45 % mot 39 %).

AVTALEVERKET: På spørsmål om dagens avtaleverk gir tilfredsstillende muligheter for å ta etterutdanning, svarer 36 prosent ja, 26 prosent delvis, 16 % nei og 23 % vet ikke. Det er den yngste aldersgruppen som i størst grad ikke vet om dagens avtaleverk er godt nok (35 %). NR-medlemmer er i større grad fornøyde med dagens avtaleverk (54 % mot 30 % av NJ-medlemmene) og kjenner avtaleverket. Bare 8 prosent av dem svarer "vet ikke", mens hvert fjerde NJ-medlem ikke vet om avtaleverket er tilfredsstillende.

TID OG PENGER PÅ EGEN KOMPETANSEOPPBYGGING: 67 prosent av de spurte er villige til å bruke tid og penger på egen kompetanseoppbygging. Størst er motivasjonen til å bruke egne krefter på kompetanseoppbygging blant de yngste – tre av fire redaksjonelle medarbeidere under 30 år svarer de vil bruke tid og penger på fremtidig kompetanseoppbygging. Her viser undersøkelsen at de med lavest utdanning i mindre grad er villig til å bruke tid og penger på fremtidig utdanning i forhold til dem med høyskoleutdanning (42% mot 70%).

ETTERUTDANNING KNYTTET TIL ARBEID: Halvparten av de spurte ønsker seg en kombinasjon der etterutdanningen delvis er knyttet til den daglige produksjon og delvis foregår uavhengig av jobbsituasjonen. De uten artium er i størst grad positive til at etterutdanningen skjer i tilknytning til den daglige produksjon (25% mot gjennomsnittet på 14%).

ELEKTRONISK FJERNUNDERVISNING: 65 prosent ønsker å bruke elektronisk fjernundervisning i fremtidig etterutdanning, mens 35 % svarer nei på om de ønsker en slik utdanningsform. De under 30 år er noe mer positive (68 %), men også 48 prosent av dem over 50år kan tenke seg en slik utdanningsform.

LENGRE UTDANNINGSLØP: Motivasjonen for å gå inn i lengre etterutdanningsløp er meget stor blant de spurte. Halvparten kan tenke seg etterutdanning på ett år eller mer. Det er særlig aldersgruppene under 30 år og 30-39 som ønsker slike lange etterutdanningsløp (59 % og 60 %). Faktisk er det de under 30 år uten artium som er aller ivrigst på lengre etterutdanningsløp (77 %). De over 50 år er mindre motiverte.

58 prosent er ikke interessert i etterutdanning. Likevel ønsker 23 prosent av dem etterutdanning tre måneder eller mer og 19 prosent ønsker ett år eller mer. Også redaksjonelle medarbeidere uten artium viser stor motivasjon for lengre utdanningsløp. 64 prosent av dem ønsker etterutdanning på fra tre måneder til mer enn ett år. Gjennomsnittet her er 69 prosent.

Resultatene viser også et betydelig sammenfall mellom dem som vil investere egen tid og penger i

utdanning og dem som ønsker seg lengre utdanningsløp.

AKTUELLE UTDANNINGSINSTITUSJONER: På spørsmål om hvilken etterutdanning som er mest aktuell, er det tydelig at motivasjonen for å avbryte yrkeskarrieren for å begynne på tradisjonell to-årig journalistutdanning er liten (3%). Derimot ønsker 27 prosent å ta vanlige universitets- og høyskolestudier og 37 prosent ønsket lengre kursserier på IJ. Hver femte medarbeider kan også tenke seg et utenlandsopphold der de videreutdanner seg innen faget.

3.4. Behov

 

I undersøkelsen listes det opp tre hovedområder med en rekke aktuelle temaer for etterutdanning.

Respondentene ble bedt om å oppgi hvilke temaer de selv mener de har behov for etterutdanning i og

tilsvarende hvilke temaer de vurderer redaksjonen kan trenge økt kompetanse i.

EGET BEHOV FOR ETTERUTDANNING: Behovet for inspirasjon og idéutvikling peker seg ut som det området "alle" ønsker seg mer av. Hovedtallene viser for øvrig denne rangeringen - flere svaralternativer er mulig:

• 44 % Inspirasjon, idéutvikling
• 33 % Samfunn, historie, geografi og lignende
• 32 % Presentasjon
• 32 % Fremmedspråk
• 29 % Ledelse
• 26 % Juss og etikk
• 26 % Teknologi
• 26 % Økonomi

Mange av resultatene bekrefter en naturlig interesse for områder som ligger tett opp til aktuell jobb.

For eksempel oppgir seks av ti redaksjonelle ledere behov for etterutdanning innen ledelse, mot 15

prosent av ikke-lederne. På samme måte oppgir 32 prosent av journalistene behov for skrivekurs mens

bare 7 prosent av mellomlederne oppgir det samme.

 

Kvinner er noe mer interessert i "samfunn, geografi etc." enn menn og oppgir lite behov for

etterutdanning i økonomi. Innenfor feltet journalistisk fagkompetanse viser kvinner noe mindre

interesse for datastøttet journalistikk enn mennene.

REDAKSJONENS BEHOV FOR ETTERUTDANNING: Også på spørsmålet om redaksjonens etterutdanningsbehov, rangerer "inspirasjon, idéutvikling" høyest.

Hovedtallene for øvrig viser denne rangeringen:

• 50 % Inspirasjon, idéutvikling
• 46 % Presentasjon
• 40 % Skrivekurs
• 40 % Teknologi
• 37 % Datastøttet journalistikk
• 34 % Ledelse
• 32 % Språk, norsk
• 31 % Coaching, losing, veiledning

De to behovs-vurderingene stilt opp mot hverandre gir flere interessante funn. Blant annet mener bare

15 prosent at de selv trenger etterutdanning i norsk språk, mens 31 prosent mener redaksjonen har

behov for mer norsk-kunnskaper. 23 prosent mener de trenger skrivekurs, mens 40 prosent mener

redaksjonen trenger dette. Tilsvarende vurderes behovet for egen fremmedspråk-opplæring langt større enn behovet for mer fremmedspråk-kompetanse i redaksjonen ( 32% mot 12%).

 

3.5 Spørsmål til ledere

 

I undersøkelsen er et eget spørsmålsett rettet utelukkende til redaksjonelle ledere (NR-medlemmer +

syv NJ-medlemmer). Disse spørsmålene kartlegger samarbeid om kompetanseoppbygging, ressurser

som brukes til sektoren, og utdanningens betydning i rekrutteringen av redaksjonelle medarbeidere.

Svarene underbygger tendensene ellers i undersøkelsen: Kompetansespørsmål er ikke noe utpreget

konfliktområde i den enkelte redaksjon, snarere et felt der respondentene viser vilje til framtidig

satsing. Samtidig går det fram at feltet er ”uferdig” – svært få har kartlagt redaksjonens framtidige

kompetansebehov (19 %) og laget planer for den enkelte medarbeider (31 %).

 

Svarene til NR-medlemmene tyder på at jo høyere utdanning de redaksjonelle lederne selv har, jo

større oppmerksomhet vier de spørsmål som har med kompetanse å gjøre. Kvinner er generelt sett mer

opptatt av disse spørsmålene enn menn. Jo større den enkelte bedrift/redaksjon er, jo større er

sannsynligheten for at det er utarbeidet kompetanseplaner og jo mer midler ser det ut til å være avsatt

til kompetanseformål.

SAMARBEID: To av tre av de redaksjonelle lederne svarer at det i deres bedrift er et organisert samarbeide mellom de ansattes organisasjoner og bedriften, og 88 prosent av dem som har svart betegner dette samarbeidet som godt eller meget godt. Nesten 30 prosent har imidlertid unnlatt å beskrive samarbeidsforholdene.

Det er særlig i de store avisene samarbeidet betegnes som godt. Hver fjerde leder i radio/TV og

fagpressen betegner samarbeidsklimaet som dårlig.

REDAKSJONENS KOMPETANSESAMMENSETNING: To av tre redaksjonelle ledere mener det er mangler i redaksjonens kompetansesammensetning. De største avisene er mer fornøyde med sammensetningen enn de mindre avisene, mens lederne i radio/tv har den største prosentvise gruppen som svarer "mangler mye" på dette spørsmålet.

RESSURSER TIL KOMPETANSEOPPBYGGING: Mer enn to av tre redaktører (68%) mener at det blir satt av for lite midler til kompetanseoppbygging i forhold til de reelle behovene. Hver åttende leder (13%) opplyser at det ikke er satt av midler til slike formål på årets budsjett. Halvparten av NRmedlemmene mener beløpet utgjør 1-2 prosent av redaksjonens budsjett, mens hver femte oppgir andelen til å være 3-5 prosent og 17 prosent opplyser at andelen er på mer enn seks prosent. Kvinner er mer tilbøyelige enn menn til å mene at de avsatte midlene ikke er tilstrekkelige, samtidig som flere av dem har avsatt mer penger til dette formålet enn de mannlige lederne.

VURDERING AV UTDANNING VED REKRUTTERING: Hver tredje redaksjonelle leder legger stor eller veldig stor vekt (31% og 3%) på utdanning i rekrutteringsarbeidet, mens halvparten (54%) opplyser at de legger en " viss vekt" på utdanning. 12 prosent opplyser at de legger liten vekt på de redaksjonelle medarbeidernes utdanningsbakgrunn. Igjen legger de kvinnelige lederne større vekt på utdanning enn menn.