Denne helga går innbyggerne i EUs 15 medlemsland til urnene for å velge nytt EU-parlament. Et valg vi ikke deltar i, men som
likefullt har betydning for oss. Gjennom valget kan folket kreve en radikal nytenkning i Brussel: Åpenhet og innsyn i stedet
for lukkethet og kameraderi.
En vanæret EU-kommisjon ble i vår tvunget til å gå etter avsløringer av korrupsjon, pengemisbruk og kameraderi. 40.000 nordiske journalister i Nordisk Journalistforbunds krever et åpnere EU. I et felles initiativ stiller svenske, finske, danske og norske journalister krav til EUs nye parlamentsmedlemmer når det gjelder unionens nye offentlighetslov.
Gjennom norsk medlemsskap i EØS og deltakelse i Schengen-samarbeidet får nye EU-direktiv og forordninger direkte og indirekte konsekvenser for Norge. Stadig mer av den reelle lovgivningsprosess i Norge flyttes fra Stortinget til EUs organer. Som EØS-medlem har Norge vetorett i forhold til nye EU-direktiv. Men i det avgjørende interne lovarbeidet i EU er Norges rolle bare som høringsinstans i samarbeid med de andre EFTA-landene.
Dersom disse prosessene skal fungere fullt ut demokratisk og norske velgere sikres en åpen debatt om de saker Stortinget seinere får til behandling, må saksforberedelsesarbeidet i EU bli åpent. EUs nye offentlighetslov får derfor stor betydning for norske journalisters mulighet til å hente ut informasjon og drive kritisk journalistikk på arbeidet i EUs generalsekretariat, kommisjon og ministerråd.
Nordisk Journalistforbund mener det eneste som kan sikre tilstrekkelig innsyn, er en vid, lovfestet åpenhet. Revisorer, granskningskomiteer og kommisjonærer med granskningsoppdrag (som Sveriges Anita Gradin) er viktige. Men bare større åpenhet gir større demokratisk spillerom og velgerne mulighet til å påvirke de beslutninger som angår dem. Kravet om større åpenhet har sterk politisk støtte blant parlamentskandidatene i både Sverige, Finland og Danmark.
De som velges har - sammen med de nordiske regjeringer - et spesielt ansvar for å sikre at åpenhet og innsyn blir grunnleggende i EUs virksomhet. Det må gjelde alle områder, alle institusjoner, komiteer og utvalg. EUs nye grunnlov - Amsterdamtraktaten - trådte i kraft 1. mai i år. Her fastslås for første gang , i artikkel A, at alle beslutninger skal fattes så åpent som mulig.
Generalsekretariatets utkastet til ny offentlighetslov i EU er en stor skuffelse. Her er hovedbudskapet at beslutningsprosesser ikke skal forstyrres gjennom å gi medborgerne innsynsrett. Dette viser at kommisjonen ikke tar på alvor den debatt som pågår. I forslaget sies det at dokumenter som berører den lovgivende prosessen i ministerrådet, skal omfattes av et særlig unntak og ikke bli offentlig tilgjengelige før etter at ministerrådet har fattet sin beslutning. Dette er uakseptabelt. Vi krever at de nordiske regjeringer tar initiativ til å få fram et bedre lovforslag. Vi krever også at de parlamentarikere som nå velges, som gjennom sin medbestemmelsesrett har mulighet til å påvirke arbeidet med offentlighetsloven, sørger for at den oppfyller det vi oppfatter som nødvendige og selvsagte krav:
1. Åpenhet skal omfatte alle EU-institusjoner og både gamle og nye saker. 2. Registre skal være åpne og elektronisk tilgjengelige - også de som omfatter informasjon unntatt offentlighet. 3. Unntakene fra en generell åpenhet skal være begrensede og nøye presisert. 4. Rask dokumentutlevering fra alle institusjoner. 5. Rett til å påklage avslag, uten kostnader for klageren. 6. Meddelelsesfrihet for tjenestemenn. En rett til å utlevere informasjon unntatt offentlighet for publisering, når det foreligger en sterk allmeninteresse. 7. EUs regelverk skal ikke påvirke nasjonal lovgivning.
Erfaringen med åpenhet i EU har så langt vært nedslående. Det svenske Journalistforbundets avis Journalisten fikk bare 4 av de 20 ministerrådsdokumentene de ba om. Journalisten ble tvunget til å gå til EF-domstolen med sitt krav. I juni 1998 slo EF-domstolen fast at rådet hadde handlet galt. EU-parlamentsmedlem Heidi Hautala ønsket å se et dokument angående i hvilken grad menneskerettighetskriterier påvirker regler for våpeneksport. Forespørselen ble avvist av rådet og Hautala ble tvunget til å gå til EF-domstolen. Saken er ennå ikke rettslig avgjort.
Revisor Paul van Buitenen fikk vite at hans sjefer ville stoppe en kritisk rapport. van Buitenen tok saken i egne hender og offentliggjorde rapporten. For dette ble han straffet med suspensjon fra jobben. Hans sivile mot bidro sterkt til kommisjonens avgang. Straffereaksjonen mot ham viser tydelig behovet for et vern for EU-tjenestemenns ytringsfrihet i form av meddelelsesfrihet og etterforskningsforbud.
EU-parlamentets ombudsmann Jacob Söderman utfører et viktig arbeid. Gang på gang vinner ombudsmannen gjennom med små seire for åpenhet til fordel for EUs medborgere. Ombudsmannens arbeid viser et klart behov for skolering og bevisstgjøring om åpenhet blant EUs tjenestemenn. Ikke bare unge, nyansatte, som kommisjonen vil foreslå. Som ombudsmann Söderman selv sier: Det gjelder å komme til rette med alle de dinosaurer som nå søker plass i Romani Prodis nye kommisjon..
Olav Njaastad, leder i Norsk Journalistlag
Håkan Carlsson, leder i Svenska Journalistförbundet
Pekka Laine, leder i Finlands Journalistförbund
Mogens Blicher Bjerregard, leder i Dansk Journalistforbund
En vanæret EU-kommisjon ble i vår tvunget til å gå etter avsløringer av korrupsjon, pengemisbruk og kameraderi. 40.000 nordiske journalister i Nordisk Journalistforbunds krever et åpnere EU. I et felles initiativ stiller svenske, finske, danske og norske journalister krav til EUs nye parlamentsmedlemmer når det gjelder unionens nye offentlighetslov.
Gjennom norsk medlemsskap i EØS og deltakelse i Schengen-samarbeidet får nye EU-direktiv og forordninger direkte og indirekte konsekvenser for Norge. Stadig mer av den reelle lovgivningsprosess i Norge flyttes fra Stortinget til EUs organer. Som EØS-medlem har Norge vetorett i forhold til nye EU-direktiv. Men i det avgjørende interne lovarbeidet i EU er Norges rolle bare som høringsinstans i samarbeid med de andre EFTA-landene.
Dersom disse prosessene skal fungere fullt ut demokratisk og norske velgere sikres en åpen debatt om de saker Stortinget seinere får til behandling, må saksforberedelsesarbeidet i EU bli åpent. EUs nye offentlighetslov får derfor stor betydning for norske journalisters mulighet til å hente ut informasjon og drive kritisk journalistikk på arbeidet i EUs generalsekretariat, kommisjon og ministerråd.
Tillitsbrudd
Nordisk Journalistforbund mener det eneste som kan sikre tilstrekkelig innsyn, er en vid, lovfestet åpenhet. Revisorer, granskningskomiteer og kommisjonærer med granskningsoppdrag (som Sveriges Anita Gradin) er viktige. Men bare større åpenhet gir større demokratisk spillerom og velgerne mulighet til å påvirke de beslutninger som angår dem. Kravet om større åpenhet har sterk politisk støtte blant parlamentskandidatene i både Sverige, Finland og Danmark.
De som velges har - sammen med de nordiske regjeringer - et spesielt ansvar for å sikre at åpenhet og innsyn blir grunnleggende i EUs virksomhet. Det må gjelde alle områder, alle institusjoner, komiteer og utvalg. EUs nye grunnlov - Amsterdamtraktaten - trådte i kraft 1. mai i år. Her fastslås for første gang , i artikkel A, at alle beslutninger skal fattes så åpent som mulig.
Ingenting lært
Generalsekretariatets utkastet til ny offentlighetslov i EU er en stor skuffelse. Her er hovedbudskapet at beslutningsprosesser ikke skal forstyrres gjennom å gi medborgerne innsynsrett. Dette viser at kommisjonen ikke tar på alvor den debatt som pågår. I forslaget sies det at dokumenter som berører den lovgivende prosessen i ministerrådet, skal omfattes av et særlig unntak og ikke bli offentlig tilgjengelige før etter at ministerrådet har fattet sin beslutning. Dette er uakseptabelt. Vi krever at de nordiske regjeringer tar initiativ til å få fram et bedre lovforslag. Vi krever også at de parlamentarikere som nå velges, som gjennom sin medbestemmelsesrett har mulighet til å påvirke arbeidet med offentlighetsloven, sørger for at den oppfyller det vi oppfatter som nødvendige og selvsagte krav:
1. Åpenhet skal omfatte alle EU-institusjoner og både gamle og nye saker. 2. Registre skal være åpne og elektronisk tilgjengelige - også de som omfatter informasjon unntatt offentlighet. 3. Unntakene fra en generell åpenhet skal være begrensede og nøye presisert. 4. Rask dokumentutlevering fra alle institusjoner. 5. Rett til å påklage avslag, uten kostnader for klageren. 6. Meddelelsesfrihet for tjenestemenn. En rett til å utlevere informasjon unntatt offentlighet for publisering, når det foreligger en sterk allmeninteresse. 7. EUs regelverk skal ikke påvirke nasjonal lovgivning.
Tvungen rettergang
Erfaringen med åpenhet i EU har så langt vært nedslående. Det svenske Journalistforbundets avis Journalisten fikk bare 4 av de 20 ministerrådsdokumentene de ba om. Journalisten ble tvunget til å gå til EF-domstolen med sitt krav. I juni 1998 slo EF-domstolen fast at rådet hadde handlet galt. EU-parlamentsmedlem Heidi Hautala ønsket å se et dokument angående i hvilken grad menneskerettighetskriterier påvirker regler for våpeneksport. Forespørselen ble avvist av rådet og Hautala ble tvunget til å gå til EF-domstolen. Saken er ennå ikke rettslig avgjort.
Revisor Paul van Buitenen fikk vite at hans sjefer ville stoppe en kritisk rapport. van Buitenen tok saken i egne hender og offentliggjorde rapporten. For dette ble han straffet med suspensjon fra jobben. Hans sivile mot bidro sterkt til kommisjonens avgang. Straffereaksjonen mot ham viser tydelig behovet for et vern for EU-tjenestemenns ytringsfrihet i form av meddelelsesfrihet og etterforskningsforbud.
Døende dinosaurer
EU-parlamentets ombudsmann Jacob Söderman utfører et viktig arbeid. Gang på gang vinner ombudsmannen gjennom med små seire for åpenhet til fordel for EUs medborgere. Ombudsmannens arbeid viser et klart behov for skolering og bevisstgjøring om åpenhet blant EUs tjenestemenn. Ikke bare unge, nyansatte, som kommisjonen vil foreslå. Som ombudsmann Söderman selv sier: Det gjelder å komme til rette med alle de dinosaurer som nå søker plass i Romani Prodis nye kommisjon..
Olav Njaastad, leder i Norsk Journalistlag
Håkan Carlsson, leder i Svenska Journalistförbundet
Pekka Laine, leder i Finlands Journalistförbund
Mogens Blicher Bjerregard, leder i Dansk Journalistforbund
