6.1. Aktørene
Grunnutdanningen på det redaksjonfelle området innen norske medier skjer flere steder.
Hovedutdanningen har tradisjonelt vært Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo. De andre
godkjente utdanningsstedene er knyttet til distriktshøyskolene i Volda, i Bodø og i Stavanger, samt
Gimlekollen i Kristiansand. I sum har vi dermed fem godkjente institusjoner for journalistutdanning. I
tillegg er mange av fagene på høyskole og universitet relevante for redaksjonelle medarbeidere.
Nærmere beskrivelse av dette omfanget framkommer i den undersøkelse som er en del av denne
utredningen.
Den tyngste leverandør av kortere etterutdanningstilbud er Institutt for Journalistikk (IJ). IJ ble stiftet i
1975 og senteret i Fredrikstad ble etablert i 1980. Virksomheten drives av bransjeorganisasjonene
(Norske Aviser Landsforening, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag).
Institutt for Journalistikk
IJ er et senter for journalistisk utvikling og driften er konsentrert om etter- og videreutdanning,
forskning, utredningsarbeid, produksjon av faglitteratur og iverksettelse av andre tiltak som kan være
til praktisk nytte for yrkesaktive i redaksjonene. Som sitt strategiske mål har IJ definert en ambisjon
om å være et kraftsenter i bransjen. Instituttets virksomhet skal dekke journalistikk i alle medier. I
tillegg er IJ iverksettende organ og sekretariat for en rekke særtiltak som studiepermisjonsordningene
(STUP), Dagspressens Vikarordning, Pressens Faglitteraturfond, Dagspressens START-kurs og SKUP
(Stiftelsen for en Kritisk og undersøkende Presse) m.fl.
I tillegg til de organisasjonene som opprettet instituttet er det en rekke organisasjoner som har
brukerinnflytelse og samarbeid med IJ. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom
markedsinntekter, statsstøtte og bransjestøtte.
I løpet av 1998 ble det gjennomført 180 utdanningstiltak ved IJ, mot 145 året før. Av dette var 90
bedriftskurs i forskjellige redaksjoner (mot 60 året før). Til kurs og tiltak som var utlyst i katalogen,
kom det inn i overkant av 3 100 søknader, fordelt på 1 727 personer. 982 søkere var menn, 745
kvinner. Antall deltakere på IJ-kursene (ikke medregnet bedriftskurs) var 1 113, tillegg var det 310
deltakere på fire seminarer.
Størst interesse var det for kursene "Dramaturgi for journalister, "Kreativ presentasjon" og "Språk med
spenst". Skrivekursene har altså størst interesse, det samme bildet finner vi for bedriftskursene. I 1998
gjennomførte IJ sitt første tiltak som ga vekttall i universitets- og høyskolesystemet, nemlig
Medielederstudiet, en ti vekttalls lederutdanning i samarbeid med NKS. Studiet ble delvis gjennomført
ved elektronisk fjernundervisning.
Instituttet gjennomfører også en rekke tiltak sammen med andre bransjeaktører og med eksterne
instanser. IJ er også sekretariatet for STUP-ordningene og ansvarlig for STUPs kollektive tiltak.
Forskningsavdelingen ved IJ gjennomførte i 1998 en rekke prosjekter. Syv av prosjektene er finansiert
av Rådet for anvendt medieforskning, dessuten ble det gjennomført flere oppdragsprosjekter. IJforlaget
utga i 1998 seks bøker.
STUP
STUP-ordningene representerer et viktig etterutdanningstilbud for norske journalister. Studiepermisjonsopplegget gir både individuelle og kollektive tilbud. Bare de som er medlem i en av STUPordningene kan søke. Pr. høsten 1999 var det avtaler for dagspressen, ukepressen, frilanserne, NRK og fagpressen. Det er etablert en egen STUP-ordning for TV som hittil har valgt å stå utenfor det felles
STUP-systemet.
Pressens Lederprogram
Pressens Lederprogram har vært bransjens felles etterutdanningstilbud for ledere, mellomledere og
tillitsvalgte. PL har hatt tilbud både av prosjektorientert art og spesielle tilbud for kvinner. Ordningen
er i ferd med å bli avviklet og skjebnen til de forskjellige PL-tilbud er pr. høsten 1999 uklar.
NAL
Også Norske Avisers Landsforbund har tilbud som er aktuelle for redaksjonelle ledere. Det gjelder i
første rekke det nordiske prosjektet Newspaper Management Programme.
Også Grafisk Institutt har tilbud som kan være aktuelle for journalister og redaktører.
På det norske mediemarked har det de senere år dukket opp flere tilbud, gitt av institusjoner utenfor
bransjen. Disse tilbyr alt fra kortere kurs, toårig studier og studier pr. fjernundervisning. Flere av
foreleserne har bakgrunn i mediebransjen. Tilbudene retter seg i første rekke til personer utenfor
bransjen med siktemål at denne private utdanningen skal være inngangsport til jobb i mediene. Siden
det er vanskelig å komme inn ved grunnutdanningen, tyder mye på at denne private utdanningen vil
tilta i omfang. Dersom det er riktig at mange av dem som velger dette utdanningsløpet senere får jobb i
bransjen, er det av interesse hvilken kvalitet denne utdanningen har. Kanskje kan dette markedet være
av både faglig og kommersiell interesse for mediebransjens institusjoner.
Bedriftsintern opplæring
En viktig del av etter- og videreutdanningen skjer i den enkelte bedrift. Og i norske mediebedrifter
skjer det en betydelig grad av opplæring og utviklingsarbeid som i sum hever den enkelte redaksjons
kompetanse. Mye av dette er direkte knyttet til yrkesutøvelsen, noe skjer som rene utdanningstiltak.
Hvor omfattende den bedriftsinterne opplæring er vites ikke, men virksomheten er noe beskrevet i
undersøkelsen som er gjennomført i forbindelse med denne utredningen.
6.2. Bransjeorganisasjonenes policy
Norsk Journalistlag
NJ vedtok et eget utdanningspolitisk manifest på landsmøtet i 1997. Her slås det fast at
utdanningspolitikken skal fremme:
1) Samfunnets behov for journalistikk av høy kvalitet.
2) Den enkelte journalists faglige utvikling, trygghet og integritet.
3) Redaksjonskollektivets samlede kompetanse og dets miljø for læring og
faglig utvikling.
4) Mediebedriftenes økonomi og lønnsomhet, som grunnlag for å trygge arbeidsplasser og en bedre
journalistikk.
NJ mener at journalisters kompetanse stadig må utvikles og fornyes som følge av økt kunnskapsnivå
og den økte utviklingstakten i samfunnet. Ved siden av en styrket grunnutdanning (fra obligatorisk
START-opplæring til hovedfag i journalistikk), mener NJ dette stiller særlige krav til etter- og
videreutdanningssystemene for journalister.
NJ jobber for at retten til videreutdanning slås sterkere fast i avtaleverket og for å styrke og utvikle
bransjens egne etter- og videreutdanningstilbud. NJ arbeider også for nye og bedre finansieringsformer
av etter- og videreutdanningstilbudene for på den måten å sikre lik rett for alle og at flere kan ta den
videreutdanningen de etterspør.
Norsk Redaktørforening
NRs engasjement i utdanningspolitiske spørsmål har først og fremst skutt fart på 90-tallet. Landsmøtet
i 1991 vedtok for første gang et utdanningspolitisk manifest. Siden har utdanning vært et viktig
element i foreningens handlingsprogrammer.
Sentralt i NRs utdanningspolitikk står standpunktet om at journalistikk skal og bør være et åpent
yrke, ved at det ikke etableres en ordning med "fagbrev" for redaksjonelle medarbeidere. Samtidig
ønsker NR å styrke den journalistiske grunnutdanningen samtidig som organisasjonen arbeider for å
utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for så vel journalister som redaktører. Dette bør skje
både gjennom profesjonalisering av fagutfdanningen, f. eks. ved at det i tillegg til en journalist-
utdanning på høyskolenivå blir etablert et hovedfag i journalistikk - og ved at det blir satset mer på
forskning innenfor det journalistiske fagområdet. NR mener det er nødvendig at redaksjonelle
medarbeidere er høyt utdannet, siden de er satt til å betjene et samfunn der en stadig større andel av
befolkningen er høyt utdannet.
NR har de senere årene arbeidet for at det blir innført opptaksprøver til journalistutdanningen, at alle
redaksjonelle medarbeidere uten journalistfaglig utdanning blir sikret et (Start)kurs som gir dem
grunnleggende kunnskap om medienes samfunnsrolle, journalistiske virkemidler og verktøy - og at det
blir etablert kompetansegivende etter- og videreutdanningstilbud for redaksjonelle medarbeidere. NR
mener også det er nødvendig at andre yrkesgrupper i den enkelte mediebedrift blir sikret kurstilbud
om medienes samfunnsrolle og de medieetiske prinsipper norske journalister arbeider etter.
NR har selv utviklet et lederopplæringstilbud i form av et årlig "redaktørkurs" som avvikles i
samarbeide med Institutt for Journalistikk.
NR mener at grunnutdanning er et offentlig anliggende, mens etter- og videreutdanningen bør utvikles
i form av et samspill mellom de offentlige utdanningsinstitusjonene og bransjens egne organer, først og
fremst IJ.
Norske Avisers Landsforening
NAL har definert sitt engasjement innenfor følgende hovedområder:
1. Etter- og videreutdanning
2. Fag- og yrkesopplæring
3. Policymaking
4. Forholdet mellom utdanning og hovedavtalen/overenskomstene
5. Det offentlige utdanningstilbud
6. Forholdet til grupper av medlemsbedrifter
7. Forholdet til andre organisasjoner/internasjonale samarbeidsorganisasjoner
8. Forskning og utvikling
9. Opplysnings- og utviklingsfondene
Det er satt delemål på disse områdene. Noen av disse er:
- Etter- og videreutdanning: "NAL skal ha oversikt over det etter- og videreutdanningstilbudet som finnes for avisansatte i Norge. Videre skal NAL ha oversikt over hvilke behov bedriftene har på dette området og NAL skal ha et bransjeansvar for etter- og videreutdanningen som sikrer bedriften et tilbud og tiltak som er tilpasset den enkelte bedrifts særskilte behov og ønsker."
- Fag- og yrkesopplæring: "NAL skal ha tilstrekkelig innsikt og kunnskap om fremtidig utvikling i bransjen slik at bransjens behov for utdanning kan kvantifiseres."
- Forholdet mellom utdanning og hovedavtalen/overenskomstene: "NAL skal bidra til å utvikle avtaleverket om opplæringsspørsmål med siktemål økt verdiskapning for bedriftene."
- Forskning og utvikling: "Bidra til at våre bedrifter blir ledende aktører innenfor medieområdet også i fremtiden."
Når det gjelder Institutt for Journalistikk har NAL definert følgende policy:
"Den redaksjonelle etterutdanning bør i størst mulig grad skje ved Institutt for Journalistikk.
NAL skal ha en aktiv holdning til arbeidet ved Institutt for Journalistikk. NAL skal ha en aktiv
holdning til bruken av stipendmidlene som stilles til disposisjon via tariffavtalene."
Andre tiltak
Også flere andre organisasjoner innen faget arbeider med etter- og videreutdanning. Det gjelder blant
annet NRK og TV2 som har sine egne opplæringsprogram, samt ukepressen og fagpressen.
Mediebransjens fagråd har blant annet arbeidet for å få mediene inn som fag i den videregående skole.
6.3. Et blikk på Sverige og Danmark
På nordisk plan gir Nordisk Journalistcenter (NJC) aktuelle tilbud på det internasjonale plan. Det kan
for eksempel være innen områdene kultur og politikk. Nordisk Journalistcenter tilbyr videreutdannelse
for journalister i de nordiske land, de baltiske land og Russland. Senteret er en institusjon
under Nordisk Råd. Mellom 800 og 900 journalister og redaktører deltar årlig i NJC sine kurs.
I våre nordiske naboland er videreutdanningsstrukturen stort sett den samme som i Norge.
Virksomheten ved IJ er noe større enn hva søsterinstitusjonene i Sverige og Danmark opererer med.
Sverige har to aktører: Fojo og Pressinstitutet. Fojo (Institutet för fortbildning av journalister) holder til i Kalmar og ble etablert i 1972. Her gjennomføres kurs, fra to dager til tre uker avhengig av tema. Det tilbys også skreddersydde kurs for den enkelte redaksjon. I 1998 var det 3 000 søknader til 660 plasser på i overkant av 40 kurs. Fojo har store utviklingsprosjekter utenlands. Hvert år kommer et hundretalls journalister fra Afrika, Latinamerika og Asia, til Fojoseminarer med temaer som demokrati, miljø, ledelse og kvinners vilkår i journalistikken.
Den andre aktøren i Sverige er Pressinstitutet som på oppdrag fra Svenska Journalistförbundet og Tidningsutgivarna gjennomfører etterutdanning for yrkesaktive journalister. Kursene er i første rekke knyttet til de journalistiske verktøy og aktuelle temaer. Også Pressinstitutet tilbyr huskurs.
Danmark har også to aktører, men med forskjellige arbeidsgrunnlag. Den journalistiske Efterutdannelse (DjE) arbeider i hovedsak som Institutt for Journalistikk.
Center for Journalistikk og Efterutddannelse (CFJE) ble startet i 1997 og har som en vesentlig oppgave å skaffe nye innsikt i journalistikkens vesen og uttrykksformer. CFJE har som ambisjon å være en drivkraft i prosessen med kritisk å vurdere bransjens utvikling og ønsker å koble ny innsikt med den praktiske journalistikken. Det skal skje ved å oppmuntre til forskning og iverksette analyser, konferanser og andre debattskapende aktiviteter. Senterets profil vil mer ligge i utvikling enn i å gjennomføre praktiske tiltak.
