Minnemarkering for Anna Politkovskaja på Menneskerettighetsplassen 1 - utenfor Raftohuset i Bergen kl. 14.00-15.30.

Appell ved Siri Lill Mannes (TV 2) og Bergen Journalistlag v/ Karstein Sæverås.
Kransnedleggelse og musikkstykke v/Signe Bakke.
Visning av Øystein Bogens TV 2-dokumentar "Makten og frykten".

Anna Politkovskaja, som var en skarp kritiker av president Putin, ble ofte kalt Russlands samvittighet. Her kan du lese BJs appell på minnemarkeringen:

- Egentlig er jeg ingen krigsreporter.

 

Sa Anna Politkovskaja i et intervju med Aftenposten november 2005.

Hun henspeilte til at hun i begynnelsen av karrieren skrev om forholdene for barnehjemsbarn, handikappede og flyktninger under den første krigen i Tsjetsjenia i 1994.

 

Men Politkovskaja var i sannhet en krigsreporter.

Hun var en soldat i ytringsfrihetens tjeneste – og med livet som innsats rapporterte hun stadig like uredd fra krigen og forholdene i Tsjetsjenia og Russland under Putin.

 

Hun varslet sågar sin egen død – lenge før hun den 7. oktober 2006 ble skutt ned og drept i leiligheten hvor hun bodde i Moskva.

 

Pressefrihet er ingen selvfølge. Ytringsfrihet er ingen selvfølge.

I mange land er det å være journalist – å kunne praktisere yrket fritt uten trusler og fare for liv – ingen selvfølge.

 

En rekke journalister har blitt drept og stadig flere risikerer liv og helse i dagens Russland. Deres hverdag er preget av stengte dører, eksklusjon, sensur og trusler mot seg selv, familie og venner.

 

Pressefriheten i Russland må vernes.

Norske myndigheter må legge press på Russland for å øke norske journalisters tilgang til Russland. Internasjonale journalisters tilstedeværelse vil være med og øke fokus på de skammelige forhold som medvirker til at journalistdrap kan finne sted.

 

Statistikken over drepte presse- og mediefolk er skremmende lesning.

I 2005 ble 94 journalister drept mens de var på jobb, i 2006 var tallet 155.

I august 2007 er tallet allerede kommet opp i 128.

 

Rundt 95 % av de mange drapene på journalister som begås årlig, kommer aldri opp for en domstol.

 

Etter langvarig og systematisk arbeid har IFJ - den internasjonale føderasjonen av journalister - lyktes å få FNs sikkerhetsråd til å vedta en resolusjon som skal beskytte journalister.

 

FN har slått fast at alle regjeringer forplikter å etterforske drap på journalister, at journalister har et viktig samfunnsoppdrag i konfliktområder – og at de derfor må ha tilgang til å ferdes der.

 

IFJ jobber fortsatt for at myndigheter i alle land skal følge FNs pålegg – og at FN sender egne etterforskningsteam i tilfeller hvor journalister blir drept og drapene ikke blir etterforsket av landets egne myndigheter.

 

Verdens øyne er i dag rettet mot Burma og demonstrantenes modige opposisjon mot juntaens styre. Ny teknologi med mulighet for enkel distribusjon gjør det stadig vanskeligere for makthavere å kontrollere innhold og utøve sensur.

 

Norske journalister er opptatt av mer enn lønnskrav og egen byline.

Som journalister har vi et særlig ansvar for å vokte og kjempe for denne friheten. Vi har kolleger som daglig risikerer livet for å opplyse om hva som skjer – i krigssoner, konfliktområder og undertrykkende regimer. Ytringsfrihet har ingen landegrenser.

 

Anna Politkovskaja sa:

”Jeg har mange ganger spurt meg selv hvorfor jeg gjør dette, men det er min plikt. Selv når jeg skriver sannheten, er det mange som ikke tror meg, men hvis jeg klarer å overbevise ti personer – så har jeg gjort jobben min.”

 

Vi ber om at alle tenner et lys i kveld – og støtter arbeidet for ytringsfrihet og menneskerettigheter verden over.

 

Slik at mennesker fortsatt tør bære stemme om overgrep, undertrykkelse og tap av uskyldige menneskers liv.

 

Verden må vite.