Innstilling fra NJs tariffutvalg

Lagt fram på Norsk Journalistlags landsråd 3. november 2004

 

Utvalgets oppdrag og sammensetning

Norsk Journalistlags landsstyre vedtok av 10. juni 2004:

”NJ setter ned et tariffutvalg som skal oppsummere tariffoppgjøret i MBL 2004. Utvalget bes komme med forslaget til hvordan NJ best skal forberede kommende tariffoppgjør.

Utvalget legger frem sin rapport til landsrådet i november 2004.”

Utvalgets sammensetning:

Bjørn Aage Krane, Stavanger Aftenblad, utvalgsleder

Jahn-Arne Olsen, NJ , sekretær

Kjetil B. Alstadheim, Dagens Næringsliv

Tom Berby, VG Multimedia

Carine Johansen, Østlandets Blad

Håvard Narum, Aftenposten

Benedikte Næss, MTV Nyheter

Eivind Pettersen, Bergensavisen

Peter Reinholdtsen, Bladet Tromsø

Gry Setalid, Porsgrunns Dagblad

 

Utvalgets arbeidsform og premisser

NJs landsstyre har behandlet streiken i to omganger. Første gang da det anbefalte forslaget ble vedtatt og streiken avsluttet 22. mai. Og andre gang 10. juni da landsstyret vedtok å nedsette tariffutvalget. Ut over dette finnes det ikke noe vedtak som vurderer tariffoppgjøret, streiken og resultatet.

Utvalget har hatt tre møter. Både NJ-leder Ann-Magrit Austenå og MBL-leder Olav Terje Bergo har møtt utvalget til dyptpløyende samtaler. Dette dokumentet ble vedtatt på utvalgets siste møte, som ble avholdt 21. oktober. Utvalget er invitert til å delta på NJs landsråd 3. november, der innstillingen blir lagt fram og diskutert.

Utvalget har lagt til grunn for sitt arbeid at NJ må holde streikevåpenet blankt også i kommende oppgjør, men har i sin innstilling konsentrert seg om forslag som kan lede fram til akseptable oppgjør gjennom forhandlinger og eventuelt mekling.

 

Utvalgets anbefalinger

 

• NJ bør før landsmøtet i 2005 gjennomdrøfte sitt behov for å samordne oppgjørene med andre arbeidstakerorganisasjoner, i første rekke organisasjonene innenfor mediebransjen, men også de store arbeidstakersammenslutningene.
• NJ bør ta initiativ til at partene møtes jevnlig i tariffperioden for å skape klarhet, innsikt og forhindre misforståelser hos begge parter.
• NJ bør forsikre seg om at motparten er orientert om våre posisjoner i god tid før forhandlingene, også på bedrifts- og konsernnivå.
• NJ bør i god tid før 2006-oppgjøret ta initiativ til tett dialog med de tillitsvalgte for de andre organisasjonene innenfor MBL-området og deres forbund for å utvikle en felles plattform i pensjonsspørsmålet.
• NJ bør føre løpende samtaler med motparten både lokalt og sentralt for å finne varig løsning når det gjelder betingelser og prosedyre for å behandle pensjonsspørsmålet.
• Foran neste hovedoppgjør vil vi anbefale at det arbeides mer systematisk for å få fram kritiske innvendinger både mot krav og forhandlingsstrategi under tarifforberedelsene.
• Antallet krav bør reduseres noe og prioriteres klarere.
• Ved forberedelsene til neste hovedoppgjør bør det legges større vekt på behovene til våre medlemmer i nettaviser, lokal-tv, radiostasjoner og produksjonsselskaper. Og det bør synliggjøres hvordan kravene slår ut for ulike bedrifter.
• Retorikken under en eventuell streik bør diskuteres.

 

Hovedinntrykk

Uenighetene under og særlig i etterkant av streiken burde være rimelig godt kjent blant medlemmene. Mer enn å konkludere, har vi sett det som vår oppgave å få fram og problematisere de synspunkt og strømninger som finnes i organisasjonen – i håp om at dette kan gi et bidrag til en nødvendig og grundig debatt om NJs framtidige tariffpolitikk.

NJs sekretariat har gjennomført en undersøkelse blant klubber, lokallag og medlemmer om de interne tarifforberedelsene, kravene, streiken og resultatet.

Undersøkelsene blant klubbene og lokallagene hadde tilfredsstillende oppslutning, mens medlemsundersøkelsen hadde såpass lav oppslutning at det er knyttet stor usikkerhet til resultatet. Vi har derfor valgt å tolke resultatet mer som et uttrykk for tendenser enn en representativ dokumentasjon av stemningen i organisasjonen.

Med utgangspunkt i undersøkelsene og egne inntrykk er det vår oppfatning at

• kravene var godt forankret i organisasjonen
• flertallet synes å mene at streiken var godt organisert og begrunnet
• vi fikk fullt gjennomslag for våre krav knyttet til midlertidige, lokale forhandlinger, frilansernes opphavsrett og innføring av STUP i journalistavtalen for etermedia i MBL
• organisasjonen er delt i synet på det økonomiske resultatet
• det er betydelig skuffelse over resultatet som ble oppnådd på de to kravene knyttet til tjenestepensjon
• det ikke ville ha vært mulig å oppnå en frysløsning på pensjon uten streik
  et relativt stort mindretall av de streikende var innstilt på fortsatt streik for å oppnå et bedre resultat

NJ og streik

Streiken har utløst en intern debatt om NJs bruk av streikevåpenet. Debatten må ses i lys av at det også var streik ved hovedoppgjøret i 2002, og at organisasjonen hadde en nokså temperaturfylt diskusjon om politisk streik rundt årsskiftet 2003/2004.

Hovedsynspunkt

En del medlemmer har uttrykt generell motvilje mot at NJ bruker streikevåpenet. Utvalget har ikke inntrykk av at dette er en sterk strømning. Vi tror kritikken kan deles inn i tre hovedsynspunkt:

Den første innvendingen er knyttet til tariffoppgjørets tema: Store samfunnsspørsmål som tidligere ble løst på politisk plan er i ferd med å prege tariffoppgjørene (pensjon, arbeidsbetingelser). Arbeidstakerorganisasjonene står overfor sterke krefter innenfor politikk og næringsliv – gjerne knyttet opp mot tunge internasjonale prosesser som globalisering og generell liberalisering. NJ er en for liten organisasjon til å kunne spille rollen som frontfag eller vinne alene. NJ må unngå overmot og ikke kaste medlemmene ut i streiker som det er urealistisk å komme helskinnet fra. En slik kritikk peker i retning av økt vekt på alliansebygging både med andre forbund i bransjen – og med de store arbeidstakersammenslutningene.

 

Den andre innvendingen er knyttet til omdømme: Journalister er avhengig av troverdighet blant folk. Dersom NJ bruker streikevåpenet for ofte, og/eller har en svak begrunnelse for streiken, fører dette til slitasje og svekket omdømme. En slik kritikk peker i retning av forsiktighet ved bruk av streikevåpenet.

 

Den tredje innvendingen er knyttet til resultatet: Pensjonsdelen av tariffoppgjøret 2004 ble ikke godt nok og var ikke verdt streiken. Denne kritikken peker i retning av bedre forberedelser og større fleksibilitet fra NJs side under forhandlingene.

 

Generelt om tariffoppgjør og streik i mediebransjen

Medias samfunnsfunksjon, mediebedriftenes karakter av å være både børs og katedral – og journalistenes dobbeltrolle som uavhengig reporter og organisert arbeidstaker – setter mediebransjen i en spesiell posisjon ved tariffoppgjør og konflikt.

For å ivareta hensynet til uavhengighet, har Norsk Journalistlag valgt å stå utenfor arbeidstakersammenslutninger. Men dette avskaffer ikke journalistens legitime behov for å ivareta sine rettigheter som arbeidstaker, og spenningsforholdet mellom det å være observatør og det å være aktør er derfor uunngåelig. Denne aktørrollen er selvfølgelig svært tydelig i forbindelse med streik. Streik er ikke bare et lovlig, men svært viktig virkemiddel i tarifforhandlingene. Og det er strengt rasjonert. Fra et arbeidstakersynspunkt er det en naturlig og selvsagt del av tariffarbeidet å forberede og være klar til konflikt dersom partene ikke når fram til enighet. Men ved gjentatte og vedvarende konflikter er det selvsagt en fare for at den yrkesmessige troverdigheten og anseelsen undergraves blant publikum. Å vurdere disse forholdene må være en viktig del av tarifforberedelsene.

Det er imidlertid urimelig å legge ansvaret for å vurdere disse forholdene på journalistene alene. Det er i første rekke medieproduktene – den enkelte avis, nettstedet, radiokanalen eller TV-stasjonen – som er avhengig av troverdighet og anseelse. Ved å tilslutte seg MBL opptrer eierne og bedriftsledelsene som aktører på den andre siden av samfunnsarenaen, og det enda sterkere og bredere enn NJ ved å tilslutte seg arbeidsgiversammenslutningen NHO. Dette skjerpes av to forhold:

Ved at redaktørene, som er ansvarlige for de redaksjonelle produktene, går inn i MBL med økende tyngde – og at et stort og økende antall underordnede redaktører presses inn i en arbeidsgiverlignende rolle ved konflikt.

 

Ved at mediebransjen i økende grad eies av store konserner, noe som fører til sterke arbeidsgiverstrukturer med klare sentralistiske preg. Eksempler på konsekvenser av dette er endringene av pensjonsordningene i Orkla og A-pressen.
 

Politiserte oppgjør

Det er utvalgets oppfatning at en rekke forhold som i dag er regulert av lov, i framtiden kan komme til å bli tema i tarifforhandlingene. Årets pensjonsoppgjør et er forvarsel om dette. Og de varslede liberaliseringene av arbeidslivslovene peker i denne retningen: Fra lovregulering til avtale mellom partene. Dette vil kunne innebære en politisering av oppgjørene og en sterkere polarisering. Dette representerer store utfordringer for NJ som en liten frittstående tarifforganisasjon: Mindre oppmerksomhet om bransjespesifikke spørsmål og mer konflikt om store samfunnsmessige spørsmål.

Økt konfliktnivå rundt samfunnspolitiske spørsmål er ikke den eneste faren, NJ risikerer en innsnevring av det tariffpolitiske handlingsrommet – med fare for å bli marginalisert som tarifforganisasjon.

Utvalget mener derfor at NJ før landsmøtet i 2005 bør gjennomdrøfte sitt behov for å samordne oppgjørene med andre arbeidstakerorganisasjoner, i første rekke organisasjonene innenfor mediebransjen, men også de store arbeidstakersammenslutningene.

Nærmere om streiken 2004

 

Spillet om fullmaktene

Det er utvalgets oppfatning at motpartens manglende fullmakter låste meklingsforhandlingene og var en vesentlig årsak både til at streiken brøt ut og at den varte så lenge. Om dette skyldtes en bevisst forhandlingsstrategi eller manglende profesjonalitet, er i denne sammenhengen underordnet. Dersom vår motpart ønsker å redusere risikoen for konflikt, er det avgjørende at deres forhandlingsutvalg har de nødvendige fullmakter til å inngå forpliktende avtaler på vegne av sine medlemmer – i likhet med NJs forhandlingsutvalg.

Ikke bare avis

MBLs medlemsbedrifter består ikke lenger bare av aviser. Floraen av andre bedriftstyper øker – lokal-tv, radiostasjoner, nettaviser og produksjonsselskaper for fjernsyn. Journalistene i disse bedriftene jobber ofte i andre organisasjonsformer og under andre økonomiske og konkurransemessige betingelser enn kollegene i avis. Ved forberedelsene til neste hovedoppgjør bør det legges større vekt på å undersøke og imøtekomme behovene til våre medlemmer i slike bedrifter.

For fattig og rik...

Det er også stor forskjell mellom lønn og andre arbeidsbetingelser i mediebedriftene. Foran kommende tariffoppgjør bør det synliggjøres hvordan kravene slår ut for ulike bedrifter.

Streikeuttaket

Utvalget registrerer at streikeuttaket er blitt kritisert av enkelte. Tariffutvalget har stor forståelse for at NJ s ledelse tenker taktisk når den velger hvilke medlemmer som skal tas ut i streik , og det er neppe mulig å foreta uttak som ikke skaper spenninger i organisasjonen. Det er derfor viktig at den sentrale ledelsen driver et målrettet informasjonsarbeid overfor klubber der uttaket kan skape indre motsetninger.

Informasjonsarbeidet

Informasjonsarbeidet var godt og langt bedre enn i 2002. NJ lyktes med å få ut budskapet om pensjonskravet. Internt fløt informasjonen bedre enn i 2002, mye på grunn av de daglige telefonkonferansene. Men det var svakheter ved informasjonsarbeidet også i 2004. Det var usikkerhet om vetorettsbegrepet, og det skapte forvirring og frustrasjon da en løpeseddel brått ble dementert. Utvalget mener at det ved senere tariffoppgjør er viktig å bedre presisjonsnivået både i den forberedende fase og under en eventuell streik.

 

Retorikken

Fra en del medlemmer har det kommet kritikk av streikeretorikken. For eksempel at den ble for radikal, for enkel og for sterk. Utvalget har forståelse for denne kritikken, men mener samtidig at det i en streik er naturlig og nødvendig å bruke retoriske virkemidler for å få publisitet, styrke samholdet og svekke motparten. Vi anbefaler at temaet diskuteres foran neste tariffoppgjør, herunder spørsmålet om å bruke eksterne appellanter på eventuelle streikemøter.

Utvalget mener at retorikken rundt pensjonskravet ble for bastant. NJs ledelse og forhandlere burde ha vært mer samkjørt i å forberede organisasjonen på at det kunne bli andre løsninger enn fullt gjennomslag. Vi tror den sterke fokuseringen på fullt gjennomslag bidro til et betydelig gap mellom forventninger og resultat – og dermed til mer misnøye med resultatet enn det var grunnlag for.

Om tarifforberedelsene

Kritiske røster

Det er utvalgets oppfatning at årets krav var godt forankret blant medlemmene gjennom de regionale tariffkonferansene og arbeidet til de lokalt tillitsvalgte.

Foran neste hovedoppgjør vil vi likevel anbefale at det arbeides mer systematisk for å få fram kritiske innvendinger både mot krav og forhandlingsstrategi. Det handler blant annet om å få fram risikomomenter og dilemmaer der organisasjonen må gjøre valg – og at skepsis må på bordet. Dette kan for eksempel være definert som en egen oppgave for NJs sekretariat.  

Færre krav

NJ har tradisjon for å gå inn i hovedoppgjørene med relativt mange krav. Det kan bidra til fleksibilitet og handlingsrom under forhandlingene. Utvalget vil likevel anbefale at antallet krav reduseres noe og at de prioriteres langt klarere for å skape større tydelighet både overfor motparten og i egne rekker.

Bedre kontakt i tariffperioden

Det er vårt inntrykk at motparten har vært for dårlig kjent med NJs krav og prioriteringer. NJ bør forsikre seg om at motparten, også på bedrifts- og konsernnivå, er orientert om våre posisjoner.

Utvalget mener at kontakten mellom partene har vært for lite systematisk mellom hovedoppgjørene. Vi tror det er viktig at partene møtes jevnlig, ikke fordi slike samtaler avskaffer interessemotsetningene, men fordi det kan skape klarhet, innsikt og kan forhindre misforståelser hos begge parter.

Om pensjonsspørsmålet

Det er viktig at Journalistavtalene – også etter 15. juni 2006 – inneholder et vern mot ensidige og svakt begrunnete endringer av pensjonsordningene fra arbeidsgivernes side. Dette bør være utgangspunktet for neste hovedoppgjør. Risikoen for at saken kommer opp med samme tyngde og på samme konfliktnivå som i 2004 er dermed overhengende. Det er derfor en stor utfordring for partene å finne fram til varige løsninger som både ivaretar mulighet for endringer og et tilstrekkelig vern for de ansatte.

Utvalget mener derfor at NJ i god tid før 2006-oppgjøret bør ta initiativ til

• tett dialog med de tillitsvalgte for de andre organisasjonene innenfor MBL-området og deres forbund for å utvikle en felles plattform
• løpende samtaler med motparten både lokalt og sentralt for å avklare om det finnes alternative formuleringer som kan samle partene om en varig løsning når det gjelder betingelser og prosedyre for å behandle pensjonsspørsmålet

Avtalens formuleringer om pensjon – både om eksisterende ordninger og innføring av tjenestepensjon – åpner for et tillitskapende samarbeid mellom partene. Med utgangspunkt i den sentrale avtalen er det allerede etablert tjenestepensjonsordning i flere bedrifter.

Utvalget tror at et seriøst samarbeid rundt disse spørsmål i avtaleperioden, vil være et vesentlig bidrag til et tilfredsstillende tariffoppgjør i 2006 – uten streik.