I forrige uke ba NRKJ alle sine klubbledere vente med drøftingene om beredskapsordningen, inntil partene var enig om hvordan beredskapen i helgene skulle betales. Fagforeningene hadde fredag i forrige uke og i går møte med NRK for å forsøke å komme fram til en enighet, men fortsatt er ikke partene enig, og NRK har derfor utsatt ordningen til et senere tidspunkt.
Beredskap for Nyhetsflyt
Det var prosjektgruppa som skulle se på Nyhetsflyten i NRK, som i høst foreslo beredskap på Distriktskontorene i helgene.
Ordningen skulle sikre NRK nyhetsovervåkning i hele landet, og sikre at NRK var raskt på stedet når noe skjedde - også i helgene.
Prosjektgruppa foreslo at denne beredskapen skulle kompenseres etter Journalistavtalens paragraf 6.12.1.2. som sikret hurtig
utrykning/arbeid i løpet av 1 time. For dette betaler NRK for hver fjerde time i beredskap, og overtid om det utføres arbeid.
Styringsgruppa for Ett NRK vedtok i november forslaget fra Nyhetsflytgruppa. I ettertid har NRK gitt sentrale føringer om
at beredskapsordningen på distriktskontorene skulle kompenseres etter Journalistavtalens paragraf 6.12.2.3. Den paragrafen gir derimot bare betaling for hver åttende time i beredskap. I de lokale drøftingene om hvordan turnusen
for selve beredskapsordningen skulle settes opp, var det ikke noe tema hvilke paragraf som skulle brukes, fordi NRKs ledere
presiserte at dette var avgjort sentralt.
Hurtig utrykning/arbeid
NRKJ ble først nylig kjent med at NRK hadde gitt sentrale føringer på en annen kompensasjon enn forslaget fra Nyhetsflytgruppa.
Nå så det ut som NRK ville at den samme beredskapen skulle kompenseres med å bare betale for hver åttende time.
- Vi tok straks kontakt med NRK for å få greie på hva som hadde skjedd og hvorfor dette var endret uten at det var tatt opp
med oss, sier Hege Iren Frantzen, leder for Norsk Journalistlag i NRK, og som også satt som fagforeningenes representant i
prosjektgruppa for Nyhetsflyt. Hun sier fagforeningene hele tiden har forutsatt at beredskap for å være tilstede når det oppstår
hendelser av nyhetsinteresse, skal kompenseres med betaling hver fjerde time og ikke hver åttende time. Hele ideen bak forslaget
fra Nyhetsflytgruppa var jo nettopp å sikre at NRK var raskt på stedet, og dermed krevde hurtig utrykning/arbeid som medfører
oppmøte på arbeids-/nyhetsstedet i løpet av 1 time, slik paragraf 6.12.1.2 beskriver, sier Frantzen.
1:8 skal ikke brukes til utrykning
NRKJ mener også at paragraf 6.12.2.3, med 1:8 som kompensering, ikke er ment for nyhetsarbeid der man forventer at den ansatte skal rykke ut. Da NJ forhandlet med NRK om paragraf 6.12.2.3, var denne ordningen tiltenkt vaktordninger eksempelvis for DIGAS, hvor man kan løse arbeidet fra der man befinner seg når
man blir kontaktet. Årsaken til at denne paragrafen ikke er unntatt journalister er fordi NRKJ har medlemmer som også går
DIGASvakter, og for at NRK kunne fortsette å bruke disse, kunne ikke de redaksjonelle medarbeiderne unntas fra 1:8, forklarer
Frantzen. Denne forståelsen deler NRKJ med de andre fagforeningene i NRK og NJs advokat som var med å forhandlet avtalen i
2004.
Avtalen endret i 2004
Beredskapsparagrafen ble endret sist i 2004. Blant begrunnelsene for endringen var at avtalen slik den så ut før 2004 var for upresis og åpnet for ulik praksis i NRK. Da avtalen ble forandret i 2004, hadde man ikke redaksjonelle beredskapsordninger
som en del av turnusen, noe som er meningen med dagens ordning. Derfor er ingen av paragrafene for beredskap i Journalistavtalen spesialtilpasset for denne typen beredskap.
- Ikke tolk avtalen lokalt
Nå er beredskapsordningen på distriktskontorene utsatt på ubestemt tid. Før det gjøres avtale om beredskap på NRKs distriktskontorer
skal forståelsen av Journalistavtalen avklares sentralt.
- Det er kun forhandlingspartene i NRK som tolker tariffavtalen og når det er uenighet om hvordan paragrafene skal forstås, må dette først avklares mellom partene,
før man kan avtale det praktiske rundt hvordan ordningene skal fungere, sier Frantzen. Hun minner om at teksten i en tariffavtale
ikke alene kan tolkes som den står, fordi det er en forutsetning at partene er enig om hvordan den skal forstås og hvordan den skal anvendes. Dette kan ikke hver og en klubbleder lokalt gjøre, og det er heller ikke slik at NRKs ledere på alle nivåer tolker tariffavtalen.
