Sjefredaktør Geir Wulff i dagsavisen Ságat er til tider en glimrende debattant og har også skrevet mange velformulerte lederartikler opp gjennom tiden. Flere av disse lederne ruver fortsatt i terrenget. Problemet hans er dog at altfor ofte faller han for fristelsen til å "ta mannen i stedet for ballen".

Det er dette han gjør i sin kommentarartikkel "Skivebom av FJ-leder Dan Robert Larsen", som sto på trykk på journalisten.no 20. februar 2009.

Den groveste feilen Wulff gjør i sin kommentar er at han vrir om på fakta, det vil si mine utspill, slik at de skal passe til den påstanden han kommer med etterpå.

Wulff-påstand nummer en:

"Selvsagt har pressen et ansvar for å vise hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Men det må aldri bli pressens oppgave å beskytte politikere mot egne utsagn".

Jeg har aldri påstått at det er pressens oppgave å beskytte politikere mot egne utsagn. Heller tvertimot. Men det jeg vil til livs er at utspill som kun er med på å forsøple debatten i det offentlige rom skal kunne legges frem i media helt uimotsagt.

Dette skriver jeg i min kronikk "Samerett og Quisling" (understrekningen er gjort senere):

"Men mitt spørsmål er likevel om det er medienes jobb å bringe slike påstander til torgs helt uimotsagt? Eller hører slike påstander heller hjemme i en drosjekø på sen nattestid? Eventuelt ville slike sleivspark passe på en privatfest rett før det er på tide for alle å komme seg hjem?"

Wulff-påstand nummer to:

"Jeg registrerer Dan Robert Larsens opplysning om at han pleier å sensurere kraftige utspill fra sine intervjuobjekter. Dette er særlig ille hvis sensuren skjer fordi Larsen personlig er uenig med de utsagn som fremkommer".

Dette er heller ikke riktig og Ságat-redaktøren viser heller ikke til noen sitater fra min kronikk som skulle tilsi at det er riktig det han her påstår.

I min kronikk "Samerett og Quisling" kommer jeg med et eksempel der jeg intervjuer en samisk mann om et for det samiske samfunnet viktig diskusjonstema. Under intervjuet drar mannen sammenligninger mellom krigen på Gaza og den uretten han mener samene i dag opplever. Jeg tror ikke man trenger å være en rakettforsker for å skjønne at denne sammenligningen ikke holder. Det tror jeg innerst inne at også  Ságat-Wulff forstår.

Dette skriver jeg:

"Men i og med at jeg som journalist ikke ønsket å dra ned nivået på debatten, så kom det ikke på tale å bruke slike utspill. Det ville jo ikke gagne verken hans sak eller den pågående debatten. Det ville heller ikke vært noe stort pre for min troverdighet som journalist å strø om meg med karakteristikker som ikke holder mål".

Wulff-påstand nummer tre:

"For noen år siden var Dan Robert Larsen i en tilsynelatende bunnløs konflikt med sin egen arbeidsgiver, NRK. Det var påstander om illojalitet og verre ting. Da fikk Larsen slippe til helt usensurert i Ságats spalter, selv om vi dermed nok tråkket både NRK og enkelte av Larsens arbeidskolleger på tærne. Mange hadde nok helst sett at vi hadde refusert Dan Robert Larsen den gang".

Heller ikke her har Wulff noe kronkret å vise til. Han forteller ikke når denne "bunnløse konflikten" skal ha skjedd. Han har heller ikke noen sitater av meg som skulle vise hvorvidt jeg har dummet meg ut eller ikke.

Her kan jeg hjelpe Geir Wulff litt på vei. Tirsdag 14. mars 2006 hadde Ságat et intervju med meg hvor jeg kritiserte min arbeidsgiver eller rettere sagt de samiske TV-nyhetene, Ođđasat. Overskriften på førstesiden var "Ođđasat overfladisk?"

Ja, Wulff har rett i at dette utspillet vakte oppsikt og irritasjon blant flere av mine kolleger. Jeg ble også innkalt på teppet hos ledelsen i NRK Sámi Radio. Men å kalle det som skjedde "en bunnløs koflikt", slik Ságat-Wulff påstår, er vel å gå for langt. Bunnløse konflikter blir jo som kjent ikke løst, men denne "bunnløse konflikten" må jo nødvendigvis ha nådd bunnen en eller annen gang og deretter løst. Jeg er jo fortsatt på samme arbeidssted og er i dag, nesten tre år etter utspillet, en av de mest betrodde reporterne i  nyhetsavdelingen.

Dette viser jo at ledelsen ved NRK Sámi Radio viser storsinn. Her kan vi nemlig av og til diskutere så "fillene fyker", men folk trenger jo ikke å bli sagt opp av den grunn.

Jeg må vel også innrømme at jeg har problemer med å forstå hva denne saka har med den opprinnelige diskusjonen å gjøre.

Wulff-påstand nummer fire:

"Larsen har selv vært behjelpelig med å skrive klage på Ságat til PFU og han vet meget vel at Ságat forholder seg til Pressens faglige utvalg (PFU) på nøyaktig samme måte som alle andre medier i Norge".

Jeg vet ærlig talt ikke hva mannen sikter til. Problemet er at heller ikke her har han noe konkret å vise til. Men hvis det skulle vise seg at jeg har "vært behjelpelig med å skrive klage på Ságat til PFU" ja da burde jeg faktisk være stolt. Det er nemlig ikke den letteste sak i verden å skrive slike klager. Derfor haddet det ikke vært ille hvis Geir Wulff eller andre i hans redaksjon en gang i fremtiden kunne være behjelpelig med å skrive en klage til PFU hvis jeg eller noen andre i NRK Sámi Radio skulle bryte god presseskikk. Da kan jo PFU ta stilling til klagen og vi vil garantert bøye oss for fellende dom, hvis noe slikt skulle komme.

Wulff-påstand nummer fem:

"Hvorfor lederen i Finnmark journalistlag ønsker å spre løgn om sine kolleger i Ságat får han selv svare på. Særlig kollegialt er det i hvertfall ikke".

Denne påstanden er egentlig ikke vits å kommentere en gang. Hvis de fire andre påstandene er riv ruskende gale ja da har jo den siste påstanden abolutt ingen rot i virkeligheten.