Mandag 10. mai braker det løs med lønnsforhandlinger for over 3.000 ansatte journalister i aviser og ukeblad. Da setter NJ
seg til forhandlingsbordet med Norske Avisers Landsforening (NAL) for å finne en løsning på årets mellomoppgjør. Det er satt
av to dager til forhandlingene. NAL forhandler også for ukebladene i Ukepressens Arbeidsgiverforening (UA). For NJ vil årets
forhandlinger først og fremst bli en kamp for fri forhandlingsrett. Dette er igjen aktuelt fordi de store organisasjonene
har inngått avtaler hvor de forsøker å styre de frittstående organisasjonenes forhandlinger.
I år har de store organisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden sittet sammen med myndighetene i det såkalte Arntsenutvalget som har lagt opp til et oppgjør på "om lag" 4,5% for alle grupper. De regner da inn overhenget fra fjorårets oppgjør. Overhenget er årets kostnadsvirkning av lønnsøkninger som er gitt for bare deler av fjoråret. Det gjennomsnittlige overhenget for norske arbeidstakere er i år 3,25%. Med en slik kalkyle vil det gjenstå ca 1,25% til årets oppgjør. Det har resultert i flere nulloppgjør i sentrale forhandlinger, med unntak av et lavtlønnsoppgjør til inntekter under ca 218.300 kroner.
Overhenget varierer fra tariffområde til tariffområde. Kommunesektoren har for eksempel 4,5% etter et oppgjør i fjor med sene virkningstidspunkter. For NJ ser overhenget ut til å bli lavere enn gjennomsnittet, men partenes statistiskere er ikke helt ferdig med kalkylene. Selv om NJ ikke aksepterer Arntsenutvalgets korporatistiske forsøk på å forhåndsavtale lønnsoppgjøret, så må man regne med å ende opp med forhandlingsresultater som er preget av det som skjer i samfunnet ellers. I en slik situasjon vil det kunne være godt å kunne støtte seg på et overheng som er lavere enn gjennomsnittet i arbeidslivet.
I Arntsenutvalget har NAL vært representert gjennom sitt NHO-medlemskap, mens frittstående NJ ikke har deltatt. De store arbeidstaker/arbeidsgiverorganisasjonenes og statens forsøk på å undergrave de frittstående fagforeningenes frie forhandlingsrett har skapt utfordringer for NAL/NJ-forhandlingene før. Dette blir også partenes utfordring i år.
I år har de store organisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden sittet sammen med myndighetene i det såkalte Arntsenutvalget som har lagt opp til et oppgjør på "om lag" 4,5% for alle grupper. De regner da inn overhenget fra fjorårets oppgjør. Overhenget er årets kostnadsvirkning av lønnsøkninger som er gitt for bare deler av fjoråret. Det gjennomsnittlige overhenget for norske arbeidstakere er i år 3,25%. Med en slik kalkyle vil det gjenstå ca 1,25% til årets oppgjør. Det har resultert i flere nulloppgjør i sentrale forhandlinger, med unntak av et lavtlønnsoppgjør til inntekter under ca 218.300 kroner.
Overhenget varierer fra tariffområde til tariffområde. Kommunesektoren har for eksempel 4,5% etter et oppgjør i fjor med sene virkningstidspunkter. For NJ ser overhenget ut til å bli lavere enn gjennomsnittet, men partenes statistiskere er ikke helt ferdig med kalkylene. Selv om NJ ikke aksepterer Arntsenutvalgets korporatistiske forsøk på å forhåndsavtale lønnsoppgjøret, så må man regne med å ende opp med forhandlingsresultater som er preget av det som skjer i samfunnet ellers. I en slik situasjon vil det kunne være godt å kunne støtte seg på et overheng som er lavere enn gjennomsnittet i arbeidslivet.
I Arntsenutvalget har NAL vært representert gjennom sitt NHO-medlemskap, mens frittstående NJ ikke har deltatt. De store arbeidstaker/arbeidsgiverorganisasjonenes og statens forsøk på å undergrave de frittstående fagforeningenes frie forhandlingsrett har skapt utfordringer for NAL/NJ-forhandlingene før. Dette blir også partenes utfordring i år.
