Det er mange enkeltbestemmelser å forholde seg til når man skal sette opp en vaktplan, eller arbeidsplan som det heter i loven. Ofte ser vi at vaktplaner som til punkt og prikke holder seg innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser, kan oppleves som nærmest umulig å leve med. På den annen side ser vi også eksempler på at vaktplaner som inneholder elementer som er i strid med lovens primærbestemmelser og krever dispensasjon fra arbeidstilsynet, blir karakterisert som gode av de som følger dem.

Det forteller oss at det som oppleves som gode og dårlige arbeidstidsordninger kan være svært individuelt. Det kan avhenge av den enkeltes livssituasjon, helse, døgnrytme, osv. Det avhenger også mye av arbeidets art og måten arbeidet er tilrettelagt på.

Det er naturligvis ikke mulig å legge opp en arbeidstidsordning som passer like godt for alle, men det er klart at det er fullt mulig å lage vaktplaner som gir rom for individuelle tilpasninger.

Viktigst av alt er at man har et helhetssyn på arbeidsmiljøet når man setter opp vaktplaner. Det fastslås også i loven, i kapittel 4 Generelle bestemmelser:

Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra både en enkeltvis og samlet vurdering av de faktorer i arbeidsmiljøet som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.