Egen journalistavtale Forhandlinger om egen opphavsrettsavtale Egen STUP-avtale 14.510 kroner til alle 17.500 kroner i snitt 20 års lønnsstige

Dette er hovedingrediensene i årets tariffoppgjør i NRK. Dermed har NRKs Journalistlag oppnådd sine aller viktigste mål ved årets forhandlinger. Helt siden årsmøtet i fjor høst har NRKJ arbeidet målbevisst for å berede grunnen for en egen journalistavtale i NRK denne våren. Det betyr at NRKJ og NRK fra i år fører tosidige forhandlinger om journalistenes lønnsavtale, uten innblanding fra andre foreninger.

Men NRKJ hadde ett mål til: Et skikkelig lønnsoppgjør. Med et utgangskrav på 20 000 kroner, er vi godt fornøyd med et gjennomsnitt på 17 502 kroner. En viktig forutsetning var også å få mesteparten av oppgjøret ut som et kronetillegg til alle. 14 502 kroner i generelt tillegg må sies å være bra. I tillegg fikk vi 7 500 kroner til alle som har gjennomsnittsberegnet arbeidstid, og 15 000 til alle som har stor langvaktsbelastning.

Bedret minstelønn

Det er viktig for NRKJ at vi har fått en minstelønnsstige som ligger 14 510 kroner høyere enn den gamle lønnsstigen i NRK. Dermed har vi fått gjennomslag for at det generelle lønnsnivået for journalistene i NRK har vært alt for lavt. Når vi nå gir NRK anledning til å gi personlige tillegg utover minstelønn, er det særlig viktig å ha en minstelønn som ligger på et anstendig nivå.

Vi har også forlenget stigen fra 18 til 20 år. Det betyr at vår lønnsstige harmonerer bedre med verden utenfor, og det betyr at alle som til nå har "stanget hodet i taket" får et ekstra lønnstrinn.

Innveksling av tillegg

Vår ytelse ved dette oppgjøret var at vi sa oss villige til å veksle inn langvaktstillegget i FAKT, fotografenes miniteamtillegg og selvkjørtillegget.

Dette er i tråd med NJs lønnspolitiske holdning: Hvis grunnlønnen går opp, er vi villig til å avstå fra spesifikke tillegg knyttet til den enkeltes arbeidsoppgaver. Det er også et faktum at kompensasjonsordninger som er knyttet til ny teknologi, før eller senere vil "gå ut på dato" etter hvert som de nye arbeidsoppgavene blir en del av den normale driften i mediebransjen. Men det er vel og merke bare kronetilleggene som blir borte, ikke avtaleteksten som for eksempel setter klare begrensninger for selvkjør, eller som krever spesialutstyr og helsemessig oppfølging for fotografer.

For å få til en akseptabel innveksling uten tap for enkeltpersoner, gikk vi inn på prinsippet om at den enkelte som har slike tillegg i dag, får et personlig tillegg som er lik det han/hun fikk utbetalt i slik kompensasjon siste år. Og ikke minst viktig: Vi fikk en innvekslingspott til alle journalistene på 2,6 millioner kroner. Potten valgte vi å dele likt på alle, slik at det generelle tillegget til journalistgruppen ble løftet fra 12 800 kroner til 14 510 kroner.

Langvakt light

Det var et viktig mål for både NRK og NRKJ å få løst problemene knyttet til gjennomsnittsberegnet arbeidstid og langvakter. Resultatet ble at vi vekslet inn den berømte langvaktsavtalen i FAKT, mot en generell gjennonittsberegningsavtale for hele NRK.

Også her blir innvekslingen gjennomført slik at de som har FAKT-tillegget i dag, får det med seg som et personlig tillegg.

Den nye avtalen går ut på at alle som inngår avtale om gjennomsnittsberegnet arbeidstid, får et årlig tillegg på 7500 kroner. Hvis man har ekstra mange langvakter - over to i snitt pr uke - dobles tillegget.

Vær obs på at det gamle tillegget på 4800 kroner gjelder fram til 1. oktober i år.

Personlige tillegg

Den nye journalistavtalen i NRK er en minstelønnsavtale. Det betyr at NRK kan gi enkeltpersoner personlige tillegg ut over minstelønnssatsen, uten å forhandle om det i hvert enkelt tilfelle. Slike tillegg kan gis administrativt i perioden, det vil si at NRK kan gi slike lønnstillegg når som helst hvis det gis utenom rammen i lønnsoppgjøret.

Men det betyr også at NRK kan fremme krav om at en del av lønnsoppgjøret skal gis i form av en pott til personlige tillegg. I så fall vil størrelsen på potten og profilen på tilleggene være gjenstand for forhandlinger under fremtidige lønnsoppgjør.

Ved dette lønnsoppgjøret valgte vi å bruke pengene på et høyest mulig generelt tillegg. Det er derfor ikke satt av penger til personlige tillegg denne gangen.

Dette fikk vi

Et flatt tillegg til alle på 14 510 kroner:
12 800 på stigen fra 1. mai
1710 kroner på stigen fra 1. oktober
Forlenget ansiennitetsstige fra 18 år til 20 år (fra 1. mai)
Økt lørdag/søndag-tillegg fra 30 til 37,50 kroner timen (fra 1. oktober)
Heving av vaktsjef-tillegget med minst 2800 kroner (fra 1. mai)
Økt tillegg ved mange ettermiddagsvakter (fra 1. juli)
Økt tillegg for gjennomsnittsberegning fra 4600 til 7500/15 000 kr (fra 1. oktober)
Økt fast overtidstillegg fra 15 000 til 18 500 pr år (fra 1.oktober)
100 prosent tillegg for overtid på helge- og høytidsdager (fra 1. mai)

Innvekslingen

I den nye avtalen står det at ingen skal gå ned i lønn. Derfor har vi avtalt at de som har tillegg for langvakter (i Aktualitetsavdelingen), for miniteam og for selvkjør beholder disse som et personlig tillegg.

Dette gjøres på denne måten:

FAKT-tillegget
beholder alle som mottok det inntil 1. mai i år. Man tar hensyn til det tillegget den enkelte har hatt i gjennomsnitt i årets første fire måneder. Et unntak er ENG, som får beregnet sitt tillegg ut fra siste del av fjoråret. Alle får trukket fra det nye tillegget på 7500 eller 15 000 kroner i sitt personlige tillegg, etter hvor mange langvakter den enkeltes turnus inneholder.

Miniteam og selvkjør
veksles inn slik: Alle som hadde tillegget 1. mai, får det omgjort til et årlig personlig tillegg som tilsvarer det de hadde i slike tillegg i hele fjoråret.

Hvis noen har begynt å selvkjøre eller jobbe miniteam i løpet av inneværende år, regner vi tillegget ut fra årets første fire måneder.

Gravetillegget
fulgte med på lasset da de andre tilleggene ble vekslet inn. Det eksisterer i dag ingen gravegrupper, verken i radio eller fjernsyn. Men noen eks-gravere har tatt med seg sitt gravegruppetillegg inn i andre redaksjoner, og får beholde dette som et personlig tillegg på kr 15 000 pr år.

Redaksjonssjefene

Da årets lønnsforhandlinger startet, kom NRK med klare signaler om at de ønsket å gjøre noe for redaksjonssjefene. Dessuten ønsket ledelsen større differensiering mellom de med store ansvars- og arbeidsområder, og de med mindre redaksjoner.

Dette anså NRKJ som et rimelig ønske.

Vi ble derfor enige om å ta denne stillingsgruppen på rundt 50 NRK-ansatte ut av lønnsavtalen. Det er verdt å merke seg at de derimot ikke er tatt ut av den generelle journalistavtalen, og at f.eks. sikringsbestemmelsen om at ingen skal gå ned i lønn, også gjelder dem.

Vi holder i øyeblikket på å utarbeide en egen protokoll om den framtidige avlønningen av redaksjonssjefene, der det blant annet skal stå at også de får oppgjørets flate tillegg på 14 510 kroner - som en minimum lønnsøking.

Avtale om opphavsrett

Ett av hovedmålene ved oppgjøret var en egen avtale om opphavsrett for NRKs journalister. Men vi klarte ikke å bli ferdige med opphavsrett-delen innen fristen for lønnsforhandlingene gikk ut. Derfor avtalte vi å forhandle videre utover i juni.

Etter å ha kranglet med de andre fagforeningene om opphavsrettsmidlene vi har fått i vår felles avtale siden 1990, ønsker vi nå en tosidig avtale der all betaling fra NRK tilfaller NRKJs medlemmer. Derfor sa vi opp avtalen i januar, slik at den løp ut samtidig som tariffavtalen.

Men forhandlingene om ny avtale kom seint i gang, og vi skjønte under tarifforhandlingene at det ikke var mulig å komme i havn på opphavsrettsområdet før forhandlingsfristen gikk ut. Derfor fikk vi satt opp en protokoll om hva som skulle skje videre.

Her står det at NRK og NRKJ er enige om behovet for en ny opphavsrettsavtale, og at NRKJs forslag til avtaletekst skal danne utgangspunkt for forhandlingene. Disse skal være sluttført innen 15. juni.

Med denne løsningen har vi gitt fra oss streikeretten på en viktig avtaleforhandling. På den andre siden er NRK avhengig av å ha en gyldig opphavsrettsavtale for å kunne selge og utveksle programmer, legge ut stoff på Internett osv. Hvis det ikke er enighet innen 15. juni, eksisterer det ingen opphavsrettsavtale for journalistene i NRK.

Avtale om NRKSTUP

I avtalen om videre- og etterutdanning for NRK-ansatte, som ble inngått etter streiken i 1990, er det egne bestemmelser for en studiepermisjonsordning for journalister, NRKSTUP. Nå vil vi trekke denne delen ut av dagens avtale, og opprette en to-partsavtale om STUP med NRK.

I avtalen fra 1990 sa NRK seg enig i at målet er å trappe opp tilskuddet til STUP slik at det kommer på nivå med den ordningen andre norske journalister har.

En slik opptrapping har ikke funnet sted, til tross for gjentatte krav under lønnsforhandlingene. Vi håper å få dette til når vi nå får løsrevet NRKSTUP-avtalen fra den generelle etterutdanningsordningen i NRK.

Samtidig har vi avtalt at STUP-tilskuddet for neste år skal være minst like høyt som i fjor, det vil si da midlene for Programbladet ble lagt til ordningen. Det betyr et garantert minimumsbeløp på i overkant av 800 000 kroner til NRKSTUP. I tillegg får de som faller inn under den nye STUP-avtalen, en "faglig fordypningsdag" i året - en ekstra fridag med lønn.

Den nye avtalen skal være klar innen 1. oktober, og trer i kraft 1. januar 1999.

Ingen uravstemning

Vi har fått svært positive tilbakemeldinger på den nye journalistavtalen, både fra klubber og enkeltpersoner. Avtalen er så godt mottatt at vi - i samråd med NJ - har besluttet at vi ikke vil be NJs landsstyre om å sende den ut på uravstemning.

Dette er også i tråd med vedtaket på årsmøtet i 1996, der det ble enighet om å slutte å sende alle oppgjør til uravstemning.

Visste du at ...

Visste du at vi nå sier farvel til alt som heter lønnsplaner, lønnstrinn, A-tabell, B-tabell, tillegglønnstabell og andre statlige overlevninger i lønnssystemet?

I den nye journalistavtalen ligger det en 20-årsstige, og den begynner ikke på lønnstrinn 22 eller slutter på 31. Trinnene heter rett og slett 2 år, 4 år, 6 år osv. til 20 år. I stedet for B-tabell eller T-tabell står det et kronebeløp, det vil si at tillegget for vaktsjefer ikke er T12, men 18 500 kroner. Og avtalen omfatter det som tidligere het lønnsplan 17.810, men som nå er definert som "programsekretær, fotograf, klipper, prosjektsjef, prosjektleder, programredaktør, redaksjonssjef og utenrikskorrespondent".

Så gjenstår det bare å få inn betegnelsen journalist. Men det får vi ta ved neste korsvei.

Distriktskontorene viktig del av nyhets- og distriktsdivisjonen

Det går mot innspurt i arbeidet med å forme den nye distrikts- og nyhetsdivisjonen. Hovedprosjektgruppen diskuterte onsdag de endelige forslagene til hovedorganisering. Mye tyder på at distriktskontorene får sin egen programsjef direkte underordnet NYDI-direktør Tom Berntzen.

Kringkastingssjefen vil trolig ta sin beslutning i begynnelsen av juni. NYDI-ledelsen håper de første lederstillingene kan utlyses samme måned.

Det er ingen hemmelighet at det er ulike oppfatninger om hvordan de ulike delene av nyhetsdivisjonen bør organiseres i forhold til hverandre. Nyhetsredaksjonene på Marienlyst ønsker å få større glede av ressursene på distriktskontorene. Distriktssjefene har vært redde for å miste selvstendighet og makt. De løsningene som nå velges, ser ut til å kunne balansere disse interessene mot hverandre.

Mer slagkraftig
Det overordnede målet for NYDI er å gjøre NRK enda mer slagkraftig på nyheter fra hele landet, og fra verden for øvrig. Det innebærer at NRKs nyhetsorganisasjon må utnytte sine samlede ressurser på en bedre måte, og det kan bety at NRKs 17 distriktskontorer får en viktigere rolle å spille i rikssendingene.

NRKJ har gjennom flere år pekt på at produksjonsveksten ved distriktskontorene har skjedd på bekostning av kvalitetshensyn. Veksten i sendeflater har vært formidabel. Og de som har styrt pengestrømmen og volumøkingen, har ikke hatt programansvar. Derfor synes NRKJ det er positivt om distriktskontorene får sin egen programredaktør. Det vil styrke distriktskontorenes stilling i den nye divisjonen.

Konserntenking
For den enkelte DK-medarbeider kan det neppe ses som negativt om distriktsstoffet får en bredere plass i NRKs riksflater, dersom lokale sendeforpliktelser reduseres tilsvarende. Distriktskontorene spiller en viktig distriktspolitisk rolle.

Også fra et slikt perspektiv vil det være ønskelig å knytte distriktskontorene tettere opp mot NRKs samlede nyhetsorganisasjon, slik at distriktskontorene ikke bare er lokale sendestasjoner, men en mer integrert del av NRKs totale nyhetstilbud.

Skille produksjon/sending
På Marienlyst er mange opptatt av forslaget om å skille nyhetsproduksjon (som BBCs newsgathering) fra en sentralredaksjon med sendeansvar. NRKJ er skeptisk til å bryte opp de redaksjonsmiljøene som eksisterer i dag, for å danne en reporter-pool der journalistene blir rene leverandører. Vi tror nyheter skapes gjennom veksling mellom research, ideutveksling og teamarbeid.

NYDI-ledelsen forsikrer at redaksjonsmiljøene langt på vei vil bli beholdt som i dag, inntil videre. Og at vi fortsatt har tid til å diskutere slike sider av organiseringen. Det viktigste nå er å få den overordnede strukturen på plass, ifølge ledelsen.

Seks redaktører
Det forslaget som ligger på bordet i skrivende øyeblikk, innebærer at NYDI-direktøren vil få seks sideordnede redaktører/programsjefer under seg. Foruten programsjef for distriktskontorene, blir det programsjef for sport, for magasin radio/TV, for nyheter radio/TV, programsjef for nyhetsproduksjon og en produksjonssjef.

Men diskusjonene er ikke avsluttet og siste ord er ennå ikke sagt.