Landsstyret i Norsk Journalistlag har drøftet kommunaldepartementets forslag til endringer i kommuneloven. For norsk presses
del, er det forslagene til nye punkter i §31 og i §40 som er interessante. Denne uttalelsen vil konsentrere seg om dem.
Departementet ønsker gjennom forslaget til nytt punkt 7 i §31:
"Dersom et møte er lukket etter reglene i nr 3 og 4 (personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser, vår anm.) kan kommunestyret og fylkestinget eller organet selv vedta at medlemmene skal ha taushetsplikt som nevnt i §40 nr. 6. Kommunerådet og fylkesrådet kan vedta at medlemmene i organet skal ha taushetsplikt dersom vilkårene i disse bestemmelsene er oppfylt"
I §40 det foreslått følgende tillegg, punkt 6 som det er vist til i forslaget over:
"Om taushetsplikt gjelder reglene i forvaltningsloven §§13 til 13f. I tillegg kan kommunestyret og fylkestinget eller organ oppnevnt av dette pålegge medlemmene taushetsplikt etter §31 nr 7. Dette krever særskilt vedtak i den enkelte sak. Brudd på taushetsplikten er straffbar etter straffeloven §121 første ledd "
Norsk Journalistlag arbeider for at ytringsfriheten i Norge skal sikres. Offentlighetsprinsippet en viktig del av ytringsfriheten, som også må kunne garanteres for offentlig ansatte ? og ikke minst for våre folkevalgte - , selv om vi selvsagt ser behovet for at enkelte saker behandles bak lukkede dører og utløser taushetsplikt. Norsk Journalistlag bestrider ikke at den lovpålagte taushetsplikt slik vi har den i dag, også gjelder politikere, men har noen generelle innvendinger.
Offentlighetsprinsippet er til for borgerne. Hensikten med åpenhet er at enhver skal kunne gjøre seg kjent med forvaltningens saksbehandling og de folkevalgtes behandling av politiske saker. En velger skal kunne bli informert om innholdet i en sak før endelig avgjørelse fattes, for å kunne påvirke utfallet av et vedtak ved hjelp av sine folkevalgte og gjennom sin generelle ytringsfrihet.
Det er uheldig hvis adgangen til å lukke møter og pålegge taushetsplikt blir for stor.
Folkevalgte skal arbeide så åpent som mulig, på vegne av velgerne, og skal ikke pålegge hverandre munnkurv. Det hører ikke hjemme i moderne demokratisk skikk at politikken skal drives bak lukkede dører, og hindres omtalt i ettertid gjennom trusler om bruk av straffeloven.
Dess flere saker som unntas offentlighet, hemmeligstemples, behandles bak lukkede dører og beheftes med taushetsplikt, jo mer begrenses ytringsmuligheten den enkelte har.
Departementet har i sitt forslag lagt opp til et det er adgangen til å lukke dører under møtet som eventuelt skal åpne adgangen til å pålegge politikerne taushetsplikt, men slår likevel fast at adgangen til å pålegge taushetsplikt skal være snevrere enn adgangen til å lukke dører.
Norsk Journalistlag frykter at et slikt forslag kan bli en ? etter vår oppfatning ? "ond" sirkel. Slik loven er i dag, kan man tenke seg en situasjon hvor dørene lukkes i møtet, fordi problemstillingen om lukkede dører skal diskuteres. (§31, punkt 3) Deretter fattes det formelle vedtak om at saken også skal fortsette bak lukkede dører. Vedtaket gjøres med en stemmes overvekt, fulgt av et vedtak om straffbar taushetsplikt for alle som er til stede, også det store mindretallet.
Det betyr at offentligheten ikke engang får informasjon om den generelle vurderingen som lå til grunn for at møtet ble lukket ettersom deltakerne er pålagt taushetsplikt også om den diskusjonen.
Professor Jan Fr. Bernt skriver i "Kommunalrett" 1994:
"I motsetning til tilsatte tjenestemenn hvor det følger av tilsettingsforholdet at det kan gis slike instrukser, er de folkevalgte ikke underlagt noen alminnelig instruksjonsmyndighet fra det organ de sitter i eller fra kommunestyre eller fylkesting. Tvert imot er det et bærende element i det kommunale eller fylkeskommunale demokrati at den enkelte folkevalgte har en forpliktelse både overfor sine velgere og sitt parti til å gi tilbakemelding om spørsmål som må antas å ha allmenn interesse, eller som partigruppen av andre grunner har behov for å forholde seg til."
Professor Bernt som er en av de ledende på dette feltet, mener altså at et politisk organ ikke kan pålegge sine medlemmer taushetsplikt.
Formuleringen i nåværende punkt 3 (§31) som skal ligge til grunn for taushetsplikten er
".... en sak for lukkede dører hvor hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette".
Norsk Journalistlag vil peke på at dette punktet fra før er meget vidtrekkende. Det er ikke tvil om at det er svært mange saker som behandles i politiske organer som faller inn under "private eller offentlige interesser".
Det er viktig å trekke et klart skille mellom politiske forhandlinger bak lukkede dører og straffesanksjonert taushetsplikt. Taushetsplikt er et meget drastisk tiltak. Det er åpenbart at det kan være behov for å føre en sak bak lukkede dører, men politikerne må likevel få kunne få viderebringe innholdet i de store linjene i saken, bakgrunn for vedtaket osv.
Vi etterlyser fra departementets side en drøfting av forholdet til offentlighetsloven og saksdokumentene i de eventuelle saker som føres for lukkede dører og medfører taushetsplikt.
Politikerne vil i praksis kunne hindres i å sitere fra offentlige dokumenter. NJ frykter at administrasjonen i større grad enn tidligere, nå også vil unnta dokumenter fra offentlighet, fordi de regner med at et organ kan komme til å lukke dørene og vedta taushetsplikt i en sak.
Norsk Journalistlag frykter at den adgangen som lovforslaget åpner for i §31 punkt 7, åpner for at politikerne i altfor stor grad flytter viktige, politiske avgjørelser vekk fra det åpne, offentlige rom og inn i det lukkede møtelokalet der beslutningstakerne pålegges å tie. Selv om det slås fast at adgangen til å pålegge taushetsplikt skal være snevrere enn å lukke dører.
Vennlig hilsen Norsk Journalistlag
Diis Bøhn, leder
Departementet ønsker gjennom forslaget til nytt punkt 7 i §31:
"Dersom et møte er lukket etter reglene i nr 3 og 4 (personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser, vår anm.) kan kommunestyret og fylkestinget eller organet selv vedta at medlemmene skal ha taushetsplikt som nevnt i §40 nr. 6. Kommunerådet og fylkesrådet kan vedta at medlemmene i organet skal ha taushetsplikt dersom vilkårene i disse bestemmelsene er oppfylt"
I §40 det foreslått følgende tillegg, punkt 6 som det er vist til i forslaget over:
"Om taushetsplikt gjelder reglene i forvaltningsloven §§13 til 13f. I tillegg kan kommunestyret og fylkestinget eller organ oppnevnt av dette pålegge medlemmene taushetsplikt etter §31 nr 7. Dette krever særskilt vedtak i den enkelte sak. Brudd på taushetsplikten er straffbar etter straffeloven §121 første ledd "
Norsk Journalistlag arbeider for at ytringsfriheten i Norge skal sikres. Offentlighetsprinsippet en viktig del av ytringsfriheten, som også må kunne garanteres for offentlig ansatte ? og ikke minst for våre folkevalgte - , selv om vi selvsagt ser behovet for at enkelte saker behandles bak lukkede dører og utløser taushetsplikt. Norsk Journalistlag bestrider ikke at den lovpålagte taushetsplikt slik vi har den i dag, også gjelder politikere, men har noen generelle innvendinger.
Offentlighetsprinsippet er til for borgerne. Hensikten med åpenhet er at enhver skal kunne gjøre seg kjent med forvaltningens saksbehandling og de folkevalgtes behandling av politiske saker. En velger skal kunne bli informert om innholdet i en sak før endelig avgjørelse fattes, for å kunne påvirke utfallet av et vedtak ved hjelp av sine folkevalgte og gjennom sin generelle ytringsfrihet.
Det er uheldig hvis adgangen til å lukke møter og pålegge taushetsplikt blir for stor.
Folkevalgte skal arbeide så åpent som mulig, på vegne av velgerne, og skal ikke pålegge hverandre munnkurv. Det hører ikke hjemme i moderne demokratisk skikk at politikken skal drives bak lukkede dører, og hindres omtalt i ettertid gjennom trusler om bruk av straffeloven.
Dess flere saker som unntas offentlighet, hemmeligstemples, behandles bak lukkede dører og beheftes med taushetsplikt, jo mer begrenses ytringsmuligheten den enkelte har.
Departementet har i sitt forslag lagt opp til et det er adgangen til å lukke dører under møtet som eventuelt skal åpne adgangen til å pålegge politikerne taushetsplikt, men slår likevel fast at adgangen til å pålegge taushetsplikt skal være snevrere enn adgangen til å lukke dører.
Norsk Journalistlag frykter at et slikt forslag kan bli en ? etter vår oppfatning ? "ond" sirkel. Slik loven er i dag, kan man tenke seg en situasjon hvor dørene lukkes i møtet, fordi problemstillingen om lukkede dører skal diskuteres. (§31, punkt 3) Deretter fattes det formelle vedtak om at saken også skal fortsette bak lukkede dører. Vedtaket gjøres med en stemmes overvekt, fulgt av et vedtak om straffbar taushetsplikt for alle som er til stede, også det store mindretallet.
Det betyr at offentligheten ikke engang får informasjon om den generelle vurderingen som lå til grunn for at møtet ble lukket ettersom deltakerne er pålagt taushetsplikt også om den diskusjonen.
Professor Jan Fr. Bernt skriver i "Kommunalrett" 1994:
"I motsetning til tilsatte tjenestemenn hvor det følger av tilsettingsforholdet at det kan gis slike instrukser, er de folkevalgte ikke underlagt noen alminnelig instruksjonsmyndighet fra det organ de sitter i eller fra kommunestyre eller fylkesting. Tvert imot er det et bærende element i det kommunale eller fylkeskommunale demokrati at den enkelte folkevalgte har en forpliktelse både overfor sine velgere og sitt parti til å gi tilbakemelding om spørsmål som må antas å ha allmenn interesse, eller som partigruppen av andre grunner har behov for å forholde seg til."
Professor Bernt som er en av de ledende på dette feltet, mener altså at et politisk organ ikke kan pålegge sine medlemmer taushetsplikt.
Formuleringen i nåværende punkt 3 (§31) som skal ligge til grunn for taushetsplikten er
".... en sak for lukkede dører hvor hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette".
Norsk Journalistlag vil peke på at dette punktet fra før er meget vidtrekkende. Det er ikke tvil om at det er svært mange saker som behandles i politiske organer som faller inn under "private eller offentlige interesser".
Det er viktig å trekke et klart skille mellom politiske forhandlinger bak lukkede dører og straffesanksjonert taushetsplikt. Taushetsplikt er et meget drastisk tiltak. Det er åpenbart at det kan være behov for å føre en sak bak lukkede dører, men politikerne må likevel få kunne få viderebringe innholdet i de store linjene i saken, bakgrunn for vedtaket osv.
Vi etterlyser fra departementets side en drøfting av forholdet til offentlighetsloven og saksdokumentene i de eventuelle saker som føres for lukkede dører og medfører taushetsplikt.
Politikerne vil i praksis kunne hindres i å sitere fra offentlige dokumenter. NJ frykter at administrasjonen i større grad enn tidligere, nå også vil unnta dokumenter fra offentlighet, fordi de regner med at et organ kan komme til å lukke dørene og vedta taushetsplikt i en sak.
Norsk Journalistlag frykter at den adgangen som lovforslaget åpner for i §31 punkt 7, åpner for at politikerne i altfor stor grad flytter viktige, politiske avgjørelser vekk fra det åpne, offentlige rom og inn i det lukkede møtelokalet der beslutningstakerne pålegges å tie. Selv om det slås fast at adgangen til å pålegge taushetsplikt skal være snevrere enn å lukke dører.
Vennlig hilsen Norsk Journalistlag
Diis Bøhn, leder
