Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsnotat med forslag til endringer i representasjonsforskriften og aksje- og allmennaksjeloven, datert 26. mars i år.
Vi vil først og fremst konsentrere oss om forslaget som vil innebære at unntaket for avisbedrifter og nyhetsbyråer oppheves.
Norsk Journalistlag mener at dagens bestemmelser om begrenset stemmerett i saker som omhandler redaksjonell linje og ansettelse av sjefredaktør, bør endres. NJ har sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene i pressen fremmet et slikt krav i forbindelse med revisjon av avtalen for aviser og nyhetsbyråer - uten å oppnå enighet med redaktørforeningen og arbeidsgiverorganisasjonen MBL
I andre områder innenfor mediesektoren er det ikke slike bestemmelser. Særlig kan vi trekke fram ukepresse og kringkasting, der ansatte og aksjonærvalgte styrerepresentanter har de samme rettighetene. Det medfører ikke at den redaksjonelle uavhengigheten settes på spill, slik redaktørforeningen antyder i sitt høringsnotat. At de ansatte styrerepresentantene skulle være dårligere garantister for redaksjonell frihet enn de aksjonærvalgte styrerepresentantene fortoner seg ganske uforståelig for oss. Vi vil også peke på at medbestemmelsesrett ikke er det samme som vetorett. De aksjonærvalgte styrerepresentantene har uansett flertall i styret.
Mange aviser og nyhetsbyråer har også valgt å se bort fra disse bestemmelsene i praksis. Ansatterepresentantene i styrene har ofte de samme rettigheter som resten av styret, når bedriften ansetter sjefredaktør. I tillegg deltar disse ofte i den innerste krets sammen med utgiver i ansettelsesprosessen. Etter NJs syn skyldes dette at eierne ser at en bedriftsleder som ansettes har behov for støtte og tillit blant de ansatte. Hvis man skal ha et reelt bedriftsdemokrati bør derfor de ansattes representanter ha stemmerett i slike saker.
Avtalen om medbestemmelse i aviser og nyhetsbyråer åpner for styrerepresentasjon for bedrifter med helt ned til ti ansatte. I mediebransjen er det mange småbedrifter. Vi har registrert mellom 60 og 70 bedrifter med under 30 ansatte, som i dag har styrerepresentasjon. Vi ville se det som svært uheldig dersom en lovendring som skal ha som formål å sikre arbeidstakerne bedre rettigheter til medbestemmelse, skulle føre til at denne rettigheten ble fratatt ansatte i små bedrifter som i dag har velfungerende ordninger.
Norsk Journalistlag vil derfor foreslå at terskelen for rett til styrerepresentasjon generelt senkes til 10 ansatte, subsidiært at ansatte i de bedrifter som i dag er omfattet av avisavtalen fortsatt skal ha rett til styrerepresentasjon hvis de har ti ansatte eller flere.
Når det gjelder de øvrige forslagene til endringer støtter NJ forslaget om å endre kravet om representativitet for lokal fagforening fra 2/3 av de ansatte til flertall blant arbeidstakerne.
NJ mener også at argumentene for å redusere størrelsen på Bedriftsdemokratinemnda og forenkle saksbehandlingen virker fornuftig.
NJ støtter også forslaget om at innføring av konsernordning kan skje gjennom avtale, uten formell søknad til Bedriftsdemokratinemnda. Vi mener imidlertid det er viktig at adgangen til å søke nemnda opprettholdes i de tilfeller bare den ene parten ønsker innført en ordning, eller der partene ikke blir enige om ordningens innhold og omfang.
Last ned høringsuttalelsen som pdf
