Begge konsernene ønsker å erstatte etablerte pensjonsordninger med dårligere ordninger. I A-pressen innebærer dette at de som blir værende i sin stilling beholder opprinnelig pensjonsordning, mens alle nyansatte får en dårligere ordning. I Orkla er ingenting foreløpig avgjort.

Ikke alle mediebedrifter har pensjonsordninger, men der de finnes ønsker Orkla og A-pressen billigere løsninger, som gir dårligere pensjonsutbetalinger for de ansatte som i dag har en ytelsesbasert pensjonsordning/dagens ordninger.

Det er i A-pressen at arbeidet for å presse de ansatte over fra en ytelsesbasert ordning til en innskuddsbasert ordning har kommet lengst. Orkla har for tiden en bred debatt blant ansatte i hele konsernet om innføring og endring av pensjonsordninger. I A-pressen har konsernledelsen vedtatt en ny pensjonspolicy som for en god del ansatte betyr en svekkelse av etablerte ordninger.

Krev medvirkning – forhandling

Det er viktig at klubbene er oppmerksomme på at avtalene kun kan endres gjennom medvirkning fra de ansatte i bedriftene. Det er altså ikke tilstrekkelig at konserntillitsvalgte har deltatt i prosessen på konsernnivå. Dette er spørsmål som avgjøres i hver enkelt bedrift.

Dagens pensjonsordninger har stort sett kommet til ved at klubbene lokalt har avstått lønn i et eller flere oppgjør. Pensjonsytelsene er i realiteten avstått lønn. Det er viktig å være klar over dette for å forstå at disse ordningene må forhandles lokalt, der de er etablert.

I Orkla har konsernledelsen gitt uttrykk for at ingen av dagens ansatte skal komme dårligere ut enn før som følge av endringer i pensjonsordningen.

Jeg kan ikke forstå hvordan Orklaledelsen kan gi slike garantier når de samtidig ivrer for at ordningene skal bli billigere for bedriftene. Det går ikke an å gjøre begge deler. En overgang fra ytelsesbaserte ordninger til innskuddsbaserte vil med nødvendighet svekke etablerte ordninger.

A-pressen

På bakgrunn av den kontakten vi har hatt med klubbledere i A-pressen, kan det se ut som om konsernledelsen håper å gjennomføre omleggingen av pensjonspolitikken uten store diskusjoner.

Arbeidsutvalget i NJ fraråder klubbene å gå inn på dårligere ordninger og oppfordrer klubbene til å forsvare gode ordninger.

Klubbstyrene bør ta kontakt med de andre arbeidstakerorganisasjonene i bedriften og utvikle en felles holdning til spørsmålet. Bakgrunnen for dette er at enkeltbedriftens pensjonsordning skal være lik og omfatte alle arbeidstakerne. Det er derimot ikke noe i veien for at det er ulike pensjonsordninger innen et konsern.

Bistand fra NJ-sentralt

Dersom det er uklarheter knyttet til hvordan endringer vil slå ut for ansatte i de enkelte bedriftene, kan NJ bistå klubbene med å skaffe ekspertise for å vurdere en etablert ordning opp mot forslagene om nye ordninger. Dette er kompliserte spørsmål og det er umulig uten å vurdere hver enkelt ordning for seg å fastslå hvordan foreslåtte endringer faktisk vil slå ut.

Målet er i utgangspunktet å opprettholde de ytelsesbaserte ordningene der hvor de er etablert. En ytelsesbasert pensjon vil i de aller fleste tilfelle være bedre enn en innskuddsbasert pensjonsordning. Innskuddsbaserte ordninger som ikke har løpetid livet ut er i realiteten svært kvinnediskriminerende.

President i Norske Sivilingeniørers Forening, Einar E. Madsen, har vært pensjonspolitisk rådgiver for NJ. Han er svært klar i sitt råd til NJs medlemmer: Innskuddsbasert pensjon er bare en fordel i bedrifter hvor en stor del av lønnen er basert på bonus eller akkordbestemmelser. Alle som jobber under ordnede lønns- og arbeidsforhold, er best tjent med en ytelsesbasert pensjonsordning.

NJ har utarbeidet informasjonsmateriell som klargjør forskjellene på ytelsesbaserte og innskuddsbaserte ordninger. Dette finner du her.