Av Yngve Leonhardsen

I disse dager debuterer journalist og forfatter Maria Sveland med boken “Att springa”,  en “historia om vänskap, men också om ­sexuella övergrepp, iskalla äktenskap och finmaskiga manliga maktnätverk,” som det heter i en omtale i Dagens Nyheter. Men Sveland er til nå mest kjent som forfatteren bak romanen med den noe provokative tittel “Bitterfittan”, som også var utgangspunktet for innlegget hun holdt under frilanskonferansen i helgen.

Kjønn gjør forskjell. Tegning: Ingebjørg Jensen

Mannlige nettverk, finmaskede eller ikke, har i følge forfatteren betydelig innflytelse også på hvilke temaer og hva slags historier som slipper til i media, i Svelands tilfelle Sveriges Radio. I ett av likestillingens mest framgangsrike land sliter yngre, kvinnelige journalister med å  være med på å sette dagsorden. Forslagene deres får ikke gehør, og blir ofte avvist som uvesentlige og perifere, skal vi tro Sveland. Hun kunne belegge påstandene om diskriminering med eksempler fra jobben i Sveriges Radio, deriblant ett der to yngre kvinnelige kollegaer hadde fått refusert en idé hos sjefen. En mannlig kollega som fattet interesse for saken fikk den derimot antatt (– og, i rettferdighetens navn, gjennomført sammen med de to).

Som en reaksjon mot det hun beskriver som en institusjonalisert kjønnsdiskriminering i media var hun for noen år siden med på å grunnlegge “Frilanspakten”, et nettverk som inviterte til debatt og konfronterte beslutningstakere i redaksjonene med frilanseres arbeidsvilkår og med kjønnsdiskriminerende holdninger. Initiativet skapte mye oppstyr, men ga i følge Sveland ingen økonomiske ringvirkninger. Den påstanden ble riktignok imøtegått av en annen svensk frilanser tilstede, som mente Frilanspakten hadde betydd ikke bare mer oppmerksomhet rundt frilansere og kjønnsspørsmål i journalistikken, men også et lønnshopp.

Sveland mener at kvinnefrigjøringen Sverige og Skandinavia oplevde på 70-tallet senere bremset opp, og at mange likestillingspolitiske målsetninger slett ikke er innfridd, selv om det i det ytre kan virke slik. Om første ledd i bokens tittel sier hun i et intervju med Sydsvenskan at “bitterhet är ett stadium man måste gå igenom för att vilja åstadkomma en förändring.”

Foredraget ble tatt godt imot, og Svelands ærend kunne sikkert ha fortjent mer plass på konfernasen. Boktittelen er jo som skreddersydd for debatt.