November-massakren er det verste angrepet på medier som noen gang er registrert. Og igjen er Filippinene verdens farligste land for journalister. Minst 30 journalister (én er aldri funnet) var blant de 57 menneskene som ble slaktet ned da den væpnede militsen til en lokal, politisk klan stanset en bilkolonne med politiske rivaler og journalister på vei for å dekke registreringen av en kandidat til det kommende valget.

- Tapet er tyngst for de dreptes 74 etterlatte barn og deres familier. Men drapene har traumatisert kolleger og journalister over hele landet, forteller Rowena Paraan, som leder NUJPs og NJs sikkerhetssenter i Manila.

Den internasjonale delegasjonen besøker stedet der 12 av journalistene drept i massakren 23. november er begravd. (Foto: IFJ)

Et ekstratilskudd samt ferske prosjektmidler fra NJ bidrar blant annet til å gjøre NUJP i stand til å ta seg av kolleger og pårørende og bistå et sjokkskadet journalistsamfunn.

Ingen straff for drap

Blodbadet er en følge av at de som har stått bak drapene på filippinske journalister, aldri har blitt straffet for dette. Før massakren var seks journalister drept i 2009.

I alt 104 filippinske journalister er drept siden 1986, 67 av dem under president Gloria Arroyo. I bare fem av drapstilfellene er en drapsmann pågrepet. Og ennå er ingen av de som har bestilt noen av drapene, dømt.

Massakren i november skjedde like etter at flere av drapssakene som etter press fra NUJP har havnet i det fililppinske rettssystemet, var i ferd med å bryte sammen.

Drapssiktet går fri

En appellrett stanset i høst arrestasjonen av en mann som er tiltalt for drapet på journalisten Marlene Esperat tidligere i år. Nå må en anke som tiltalte har levert, behandles. Det vil ta tid. Ifølge kolleger av Esperat i Mindanao har den drapstiltalte rapportert direkte til regjeringskontorene.

Dette er et eksempel på hvordan straffesakene trekkes ut helt til de forsvinner i løse lufta i et land så korrupt som Filippinene.

I en annen sak, drapet på radio-journalisten Herson Hinolan, endret det viktigste øyenvitnet sitt utsagn etter først å ha fortalt om trusler og tilbud om bestikkelser fra kretsen rundt den drapsmistenkte.

Andre angrep og trusler fortsatte gjennom året. I juli ble rundt 50 journalister anholdt av soldater i samme provins som der massakren senere fant sted. Lokale myndigheter ville hindre dem i å dekke de elendige forholdene i leirene til internt fordrevne flyktninger.

Politisjef til angrep i studio

Dager etter november-massakren skjøt ukjente menn mot huset til tidligere NUJP-leder, journalisten Edgar Cadagat. 8. desember ble en radio-journalist angrepet inne i radiostudioet av den tidligere politisjefen i provinsen, bevæpnet med pistol.

Alt er ikke bare mørkt: Det filippinske forbundet melder at trusler og angrep har ført til at filippinske journalister nå står mer sammen enn noen gang, og at viljen til å ta kampen opp er styrket.

- November-massakren rettet også oppmerksomhet mot forholdene for filippinske journalister, som jobber under elendige betingelser - lav lønn, lange arbeidsdager og manglende jobbsikkerhet og -goder, forteller Rowena.

NUJPs lag og klubber har i løpet av året gjennomført ulike former for protester og koordinert aksjoner med ulike medier. Aviser har trykket felles lederartikler mot medieloven og godt sammen om krav om at drapsmenn må få bli straffet, etermediene har samkjørt markeringer som fem minutters stillhet i eteren i protest mot drap og angrep. Journalistene har spredt informasjon og argumenter gjennom nettsamfunn og blogger.

Folkets støtte

Den største positive overraskelsen for det filippinske forbundet var den sterke støtten fra publikum - ikke minst etter massakren. Folk protesterte i gatene og kom på folkemøtene for å støtte det de så som et angrep på demokratiet og deres eksistens som nasjon og folk.

NUJP og IFJs internasjonale delegasjon ledet protestmarsjen i Manila 9. desember. (Foto: Ernie Sarmiento)

Dette var tydelig på et historisk folkemøte i Manila 9. desember, der journalister og medier gikk i spissen, og det sivile samfunnet koblet seg på. Respons fra hele landet, og også det internasjonale samfunnet betydde mye da NUJP sammen med International Federation of Journalists arrangerte Global Day of Action Against Impunity - kampen mot at journalisters drapsmenn slipper unna straff.

Rundt 2000 journalister og andre deltok i massemøtet og protestmarsjen i Manila i desember. (Foto: Ernie Sarmiento)

Fagforeninger og medier i 31 land - inkludert Norge - sendte støtte, og krevde at president Arroyo må sørge for at draps- og overfallsmenn ikke får slippe unna. IFJ sto i spissen for en internasjonal delegasjon til Filippinene for å støtte NUJP, ha møte med politikere og myndigheter og utarbeide en rapport og en handlingsplan (rapporten er klar neste uke).

Motstand mot medielov

I begynnelsen av 2009 dannet mediene en allianse for å stanse en lovendring som bl.a. ville gripe rett inn i redaktørens enerett til å redigere sitt medium.

Filippinsk lov er allerede problematiske på dette området. Jevnlig blir journalister avkrevd millioner i erstatningssummer eller fengsles hvis de skriver om korrupsjon eller kritiserer politikere.

Lobby-arbeidet mot loven har pågått gjennom året i samarbeid med utgivere, sympatiserende politikere og medieorganisasjoner. de har forsinket loven, men den er ennå ikke skrinlagt. Mediealliansen jobber også for å få gjennomslag for en ny ytringsfrihetslov.

NJ støtter rekruttering

NJ har gjennom det siste året støttet NUJP med en egen stilling som skulle rekruttere nye medlemmer og organisere nye lokallag. Derfor har 2009 vært en periode med vekst. Medlemstallet vokser langsomt, og i løpet av året økte antall lokallag til 62.

Sikkerhetssenteret som ble etablert i samarbeid med NJ i 2006, står sentralt i arbeidet med å overvåke og dokumentere angrep mot journalister. Det bistår også journalister og medieansatte i fare, og gjennomføre sikkerhetskurs og -kampanjer over hele landet.

I det nye året har NUJP store oppgaver. De peker selv ut den viktigste: Å sørge for rettferdighet for ofrene for massakren i november, og videreføre hjelpen til traumatiserte familier og kolleger. En internasjonal konferanse i februar/mars skal ha sikkerhet og den problematiske rettssituasjonen som hovedtema.

Samtidig fortsetter NUJP arbeidet for å forbedre journalistenes arbeidsbetingelser og levekår, og heve den etiske standarden i filippinske medier.

- Hvis viljen og samholdet fra 2009 fortsetter, er det all grunn til å tro at kampen for rettferdighet og sannhet vil lykkes, sier Rowena Paraan i NUJPs sikkerhetssenter.

Journalister ved en radiostasjon i byen Makati tenner lys for å minnes sine drepte kolleger. (Foto: Nonoy Espina, NUJP)