Når landsstyret neste uke inviteres til å vedta NJs politikk for fremtidig mediestøtte, er det med bakgrunn i Grunnlovens § 100 og plikten staten har til å legge forholdene til rette for at mediene skal kunne utøve sitt samfunnsoppdrag. Oppdraget er beskrevet som tredelt:
• Sørge for at folk får nødvendig informasjon og tilgang på nyheter.
• Være arena for debatt, kritikk og kommentarer som gir alle mulighet til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen.
• Kritisk granske offentlige myndigheter, næringsliv, og andre organisasjoner for å hindre overgrep og maktmisbruk.
NJs mediepolitiske utvalg skriver i sitt sakspapir at mediene skaper samfunnsverdier langt utover det som går frem av børs og bedriftsregnskapet, og det er i denne konteksten en må forstå behovet for mediestøtte. Videre skriver utvalget at kombinasjonen av indirekte og direkte støtte har bidratt til å utvikle et mangfold av medier og en mediebruk som knapt noe annet land kan vise til, og at mediestøtten dermed må sies å ha fungert etter hensikten.
Utvalget har fire konkrete forslag
-
Norsk Journalistlag mener at nullmoms bør innføres for all journalistikk.
Begrunnelsen for nullmoms på avis og fagpresse har vært at disse mediene tilfører samfunnet viktig nyhets- og aktualitetsstoff, samt at de er tilretteleggere og drivere for samfunnsdebatten. NJ mener dette innebærer at også andre medier som har som funksjon å være informasjonskilde, arena for meningsdannelse og samfunnsdebatt bør falle inne under nullmomsen.
Subsidiært mener utvalget at momsfritaket må opprettholdes for aviser og fagpresse, og at det innføres lavmoms for digitale medier og ukepresse. Grunnen til at man kommer med et subsidiært forslag knyttet til moms er at rettslige eller andre rammebetingelser (EU-rett, merverdiavgiftsloven mv.) kan hindre at momsfritak kan gis til nye medier.
-
NJ mener at dagens ordning med produksjonsstøtte bør økes og utvides
I dette ligger det både at støtteordningens økonomiske rammer utvides, og at støtten knyttes til produksjon av redaksjonelt innhold, og altså gjøres uavhengig av om journalistikken f.eks. er på papir eller nett. Utvalget mener at dagens restriktive bestemmelser mot å hente utbytte og konsernoverføringer fra mediebedrifter som mottar produksjonsstøtte er avgjørende for ordningens legitimitet.
-
NJ mener at kompetanseutvikling av journalister er en viktig del av mediestøtten. Institutt for Journalistikk bør styrkes og videreutvikles.
NJs mediepolitiske utvalg peker på at behovet for journalistikk av høy kvalitet øker i takt med at kunnskapsnivået og utviklingstakten i samfunnet øker. Institutt for Journalistikk (IJ) er et resultat av spleiselag mellom journalistene selv, mediebedriftene og støtte fra staten. Også forskning på utvikling av journalistikken er en viktig del av mediestøtten. Utvalget mener at Rådet for anvendt medieforskning (RAM) må videreføres.
-
Norsk Journalistlag mener at NRK skal være en lisensfinansiert, nasjonal medieinstitusjon uten reklame.
I tråd med tidligere politiske vedtak i NJ, foreslår utvalget at NJ fortsatt skal forsvare lisensfinansiering gjennom å fremheve behovet for redaksjonell uavhengighet og armlengdeprinsippet. NJ mener også at NRK ikke bør ha reklameinntekter på nrk.no, og mener dette både er konkurransevridende og setter lisensens legitimitet i fare.
21. og 22. september skal landsstyret ta stilling til forslagene fra NJs mediepolitiske utvalg, der NJs leder Elin Floberghagen sitter, sammen med Thomas Spence, Dag Hellesund, Line Scheistrøen, Hege Lyngved Odinsen, Harald Birkevold, Ina Lindahl og Trond Idås.
