Her er min egen forklaring til det hele:
Jeg innrømmer mer enn gjerne at hele denne saka er virkelig klønete behandlet av meg. En god leder skal tåle at "skuddene hviner rundt øran på deg" og fortsatt beholde roen, men selv en leder kan av og til "møte veggen". Det var nemlig det jeg gjorde i forrige uke.
Forrige mandag meddelte jeg nestleder Robin Mortensen om at jeg trakk meg som leder med øyeblikkelig virkning. Etter det ble det holdt et styremøte torsdag 29. april hvor min avskjed var et av temaene.
Her er styrets enstemmige uttalelse:
"I en enstemmig uttalelse sier styret seg svært fornøyd med den jobben Larsen har gjort i de to og et halvt årene han har
fungert som leder av journalistlaget. Styret oppfordrer Larsen til å fortsette som leder, i hvert fall fram til neste årsmøte,
som er planlagt i oktober i år i Karasjok."
Jeg har valgt å ta styrets oppfordring seriøst, og derfor fortsetter jeg som leder i hvertall fram til neste årsmøte, som
holdes i Karasjok i oktober. Til det har jeg følgende begrunnelse:
* Et enstemmig årsmøte valgte meg som leder i 2007. Så ble jeg enstemmig gjenvalgt som leder i 2009. Jeg kan ikke skuffe det årsmøtet som har valgt meg som leder.
* Vi har et fantastisk bra styre i Finnmark Journalistlag. Når de har tillit til meg som leder er det naturlig at jeg fortsatt vil tilhøre en slik fin gjeng. Jeg kan ikke skuffe dem i oppseilingen til noe som kan bli et fanatastisk årsmøte i Karasjok til høsten.
* Jeg vil prøve å gjenopprette tilliten som både medlemmene, styret og vårt publikum har hatt til meg før forrige ukes svært så forhastede beslutning. Håper folk har forståelse for at også journalistledere av og til kan slite litt.
