”En journalist er en som jobber når alle andre har fri,” sa barnet til en journalist. Fremdeles lever yrkesmytene om journalisten som en bohem som ikke lar seg regulere av vaktplaner og annet byråkratisk regelverk. En som er gift med jobben, lever et hundeliv og ikke kan tenke seg noe annet. For nyheter begås som kjent ikke bare mellom ni og fire.

Men journalisters arbeidstid lar seg utmerket godt regulere. Ikke ved at man jobber fra ni til fire, men gjennom fornuftige vaktplaner som faktisk skal gjøre det mulig for pressefolk å være gift med andre enn jobben.

Det er naturligvis ikke mulig å regulere bort all ulempen i journalisters arbeidstid, men vi ser stadig eksempler på at bedre planlegging og organisering og litt nytenkning, kan redusere stress, helseplager og mistrivsel.

Spørsmål om utarbeidelse av vaktplaner og regler for arbeidstid og overtid er hyppig tilbakevendende spørsmål til NJ-sekretariatet. Her skal vi forsøke å svare på noen av de viktigste spørsmålene. Det vil alltid være gråsoner som er gjenstand for skjønn og forhandlinger, og da er arbeidstilsynet faginstans. I siste instans er det arbeidsretten som avgjør.

Hvor reguleres arbeidstiden?

Arbeidsmiljølovens (AML) kapittel 10 regulerer arbeidstiden. Dette er rammebestemmelser som kan fravikes og skal utfylles med bestemmelser i tariffavtaler og lokale avtaler og eventuelt i individuelle arbeidsavtaler.

Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er at enhver arbeidstaker har krav på å få fastsatt arbeidstiden sin i en vaktplan, og at alle endringer skal varsles i god tid – minst 14 dager i forveien.

Alle avvik fra normalarbeidsdag med fast dagarbeidstid og alle endringer i eksisterende arbeidstidsordninger kan bare skje gjennom avtale.

I alle NJs tariffavtaler finnes arbeidstidsbestemmelser.

I innledningen til arbeidstidskapitlet i arbeidsmiljøloven av 2005 er formuleringene som tidligere sto i § 12, Tilrettelegging av arbeidet, gjerne kalt den psykososiale paragrafen tatt inn.. Her heter det at arbeidstiden må tilrettelegges på en slik måte at arbeidstakeren ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Denne bestemmelsen åpner for å vurdere om en arbeidstidsordning kan være helseskadelig selv om dens enkelte elementer ikke er i strid med lovens regler.

Vaktplaner

I AML § 10-3 fastslås det at dersom arbeidet skal utføres til ulike tider på døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser den enkelte arbeidstakers arbeids- og fritid.

Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med de tillitsvalgte. Oppnås det ikke enighet i forhandlingene, er det arbeidsgiveren som bestemmer. Men hvis arbeidsplanen er i strid med lov eller tariffavtale, er den ugyldig. Det er den også hvis den inneholder elementer som krever enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.

Hvis man ikke blir enige om detaljene i en vaktplan, er det viktig å se grundig på bestemmelsene i lov og avtale. Der loven og tariffavtalen angir en primærbestemmelse kan denne ikke fravikes uten etter avtale, og avtale betyr enighet. Blir man ikke enige, er det med andre ord primærbestemmelsen som gjelder.

Hvor mange timer?

I følge AML er det fremdeles 40 timers arbeidsuke, men her er lovens bestemmelser i utakt med praksis i samfunnet. Så godt som alle tariffavtaler har 37,5 timers uke når arbeidet foregår på fast dagtid. Jobber man skift, turnus, helg og/eller natt, har man rett til kortere arbeidstid.

36,5 timers uke har de som jobber skift, turnus, to-skiftsarbeid, eller sammenlignbart turnusarbeid på vanlig hverdag. Hva som tilfredsstiller kravene til å kalles skift/turnus osv. er ikke krystallklart. Arbeidstilsynet legger i sin vurdering vekt på at det er en regelmessig forekomst av alternativ arbeidstid. En enkelt dag i ny og ne kvalifiserer neppe til redusert tid.

De fleste turnuser i nyhetsredaksjoner kvalifiserer åpenbart for betegnelsen skift/turnus. Det gjelder enten man har faste kveldsvaktuker i turnusen, eller kveldsvakt en fast dag i uken. En som går vanlig dagvakt og jobber kveld f.eks. bare hver gang det er kommunestyremøte, kan neppe påberope seg rett til kortere arbeidsuke. Kort sagt; hvis du har en arbeidstid som gjør det nødvendig å ha en vaktplan, har du også rett på kortere arbeidsuke.

35,5 timers uke har de som jobber, skift, turnus eller sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives i helgen. Helg er i lovens forstand mellom kl. 18.00 lørdag og 22.00 søndag. Vilkårene for å kalle det skift og turnus er de samme som ovenfor, men hvor ofte må du jobbe helg?

En dom fra Moss Byrett, som senere ble stadfestet i Lagmannsretten i 1991, fastslår at regelmessighet er viktigere enn hyppighet. Den slo fast at hver sjette søn- eller helligdag og oftere, kombinert med annen turnus, kvalifiserte for 35,5 timers uke. Dette legger Arbeidstilsynet til grunn i sine vurderinger.

Videre får du 35,5 timers uke hvis du jobber hver tredje helg eller oftere, selv om du ellers går vanlig dagtid.

35,5 timer har du også hvis du har arbeid som hovedsakelig drives om natten (natt = kl. 21.00 – kl. 0600).

33,6 timer i uka er maksimal tillatte arbeidstid for dem som går helkontinuerlig skift. Det er ikke mange i pressen som kvalifiserer for denne definisjonen. Den innebærer at man har et arbeid som går uka rundt, døgnet rundt. Det er nok noen som har 33,6 timer og mindre, men det er stort sett etter forhandlinger og ikke fordi arbeidstidsordningen faller inn under lovens definisjon av helkontinuerlig skift.

Hva er helg, hva er natt?

De fleste av oss regner normalarbeidsdagen mellom ca. kl. 7.00-8.00 og 16.00-17.00. I lovens forstand kan dagarbeid foregå mellom kl.06.00 og 21.00. Men i de aller fleste tariffavtaler er normalarbeidsdagen mer avgrenset, ved at man får utbetalt vakt- eller skjermingstillegg for arbeid på det vi betrakter som ubekvem arbeidstid.

I de fleste av NJs tariffavtaler slår kveldsvakttilleggene inn fra kl. 18.00 (NRK har ettermiddagstillegg fra kl. 17.00).

Vi har også tillegg for tidlig morgenvakt mellom 6.00 og 7.00, noen steder mellom 6.00 og 8.00. I TV 2-avtalen går nattilleggene og fremmøtetilleggene bare fram til kl. 6.00.

Dette er forhold som best reguleres gjennom lokale avtaler, og du må sjekke din egen lokalavtale for å finne ut hva som gjelder på din arbeidsplass. Her angir de sentrale tariffavtalene minstestandarden. Det betyr at lokale avtaler som regulerer vakt og ulempetillegg, ikke kan være dårligere enn den sentrale avtalen.

Helg er i Arbeidsmiljøloven definert som tiden fra kl. 18.00 dag før helligdag til kl. 22.00 dag før ny virkedag. I tariffavtalene varierer det svært mye.

I ukepressen får man helgeskjermingstillegg allerede fra kl. 19.00 på fredag og dag før helligdag til kl. 22.00 dag før ny virkedag.

I dagspressen starter helgeskjermingen kl. 13.00 på lørdag, kl. 18.00 dag før bevegelig helligdag og varer til kl. 18.00 på søndag.

I NRK, TV 2 og P4 starter helgekompensasjonen ved midnatt natt til lørdag og avsluttes ved midnatt natt til ny virkedag.

Kompensasjonene for helgearbeid varierer også. Her gir de sentrale tariffavtalene minstesatser, mens mange har høyere satser og noen også utvidet skjermingstid i lokale avtaler.