Normalarbeidstiden er definert både i arbeidsmiljøloven og tariffavtalene i maksimum antall timer per uke. Arbeidsmiljøloven åpner i § 10-5 for at den ukentlige arbeidstiden kan variere og ordnes slik at den i gjennomsnitt ikke overstiger lovens grenser. I følge loven kan man gjennomsnittsberegne arbeidstiden over et helt år – hvis partene er enige om det. Men dette krever skriftlig avtale.

I følge Journalistavtalen i trykt presse er adgangen til gjennomsnittsberegning begrenset til tre på hverandre følgende uker, men partene kan avtale gjennomsnittsberegning over en seksukersperiode.

Men selv om arbeidstiden i gjennomsnitt holdes innenfor lovens rammer, er det grenser for hvor lange arbeidsdager og -uker man kan ha. Arbeidsdagen skal ikke være lengre enn 9 timer, og den enkelte arbeidsuke kan ikke være lengre enn 46 timer. I virksomheter som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og tillitsvalgte avtale inntil 10 timers arbeidsdag og inntil 54 timers uke. Hvis enkeltdager eller enkeltuker skal være lengre enn dette, må det søkes dispensasjon fra arbeidstilsynet.

Et vilkår for all gjennomsnittsberegning er at det foreligger skriftlig avtale mellom partene. En av partene kan ikke ensidig innføre gjennomsnittsberegning av arbeidstiden – heller ikke innenfor de tre ukene Journalistavtalen åpner for.

Hvis enkeltdager eller enkeltuker i en vaktplan er lengre enn 9 (10) timer eller 46 (54) timer, er det overskytende å betrakte som overtid, selv om den gjennomsnittlige ukentlige arbeidstiden ikke overskrider maksimumsgrensene.