Det var et fyldig seminar Hedmark Journalislag hadde invitert til på Scandic Hotel Hamar. Tema for krimseminaret var hvordan
vi journalister kan bli bedre rustet, både faglig og psykisk til å dekke de aller tøffeste sakene. For de skjer også her,
det er Åstaulykken, bussjåførdrapet på Fagernes og Torpasaken eksempler på.
Krimreporter i VG, Andreas Arnseth, innledet med å fortelle hvordan VG jobber med krim. Avisa har en egen krimredaksjon på 4-5 personer som bare jobber med slike saker. Arnseth fortalte om forberedelser, både faglig og mentalt.
Han ga seminardeltakerne innsyn i hvordan VG forbereder seg når de ikke er ute å dekker saker. De bygger opp kilder, skaffer seg kunnskap om politiets arbeidsmetoder, om jus, dommer o.l. De systematiserer dommer fra den lokale tingretten, fordi de lokale heltene har en tendens til å dukke opp igjen, sa Arnseth. Han anbefalte alle krimreportere til å ha klær for all slags vær og forhold liggende klar, fordi man ofte ikke rekker hjemmom når alarmen går. - En i vårt team er svært forfengelig, men fikk problemer da han i forbindelse med bussjåførdrapet stod på Fagernes i tynne sandallignende sko i 26 minusgrader, fortalte Arnseth. Til alt hell fikk reporteren låne et par varme sko fra en lokaljournalist i Valdres.
Arnseth fortalte at VG jobber i team på åstedet, med ganske faste poster, deriblant besøker de alltid kommunens tekniske etat for å skaffe seg tegninger fra bygninger som er sentrale i saken - det er viktig for avisas grafikk, fortalte han. - Det er viktig å ha gode bilder, og her gjelder det å være utholdende. Vår fotograf passet opp lensmannskontoret i Son i nesten to døgn for å kunne ta bildet av mannen politiet mente hadde drept den 16 år gamle jenta - på veg inn med nye sko.
Arnseth understreket viktigheten av å snu alle steiner, av ikke å stole på noen, og aller minst politiet som kilde i kriminalsaker. - De har alltid en egeninteresse, mente han, og den trenger ikke være den samme som vår.
Hvordan takle det vi ser?
Psykolog Gjermund Tveito har dybdeinterbjuet flere av journalistene som dekket Baneheiasaken, og han har også vært med i den kollegastøttegruppa Agder Journalistlag har dannet. Tveito understreket at det er viktig å være åpen for reaksjonene vi får når vi dekker tragiske saker, og ofte ser og hører detaljer som vi ikke bringer videre til offentligheten. Han fortalte om ulike reaksjoner journalistene som dekket Baneheiarettssaken fikk, som sinne, sorg, søvnløshet, men også ingen spesielle reaksjoner - Ofte er det sånn at jo nærere ens eget liv det som skjer er, jo sterkere er reaksjonen, sa Tveito.
Tveito fortalte hvor viktig det er at man gjør noe med de reaksjonene en får. Det være seg fysisk aktivitet som jogging og vedhogging, samtaler med andre, eventuelt med psykolog hvis man føler behov for det. - Det er viktig med debriefing, ikke bare for politi og brannmenn, men også for journalistene som dekker saken, sa Tveito.
TV2s reporter Connie Bentzrud Rasch dekket Baneheiasaken de to årene den pågikk. Hun fortalte at saken er den tøffeste hun noengang har jobbet med, og at mange av de andre journalistene på saken også følte det. - Særlig rettssaken var vanskelig, de detaljerte forklaringene til de tiltalte, bildene fra åstedet og de kyniske guttene på tiltalebenken brente seg fast i mange av oss, sa hun.
I Agder Journalislag har de opprettet en egen kollegastøttegruppe, der de kan snakke ut og mentalt forberede seg på slike saker. - Gruppa har fungert veldig bra, ikke minst for de som er ferske i gamet, sa Rasch.
Etisk debatt om krimjournalistikk
Seminaret endte i en etisk debatt om krimjournalistikken. I panelet satt Roger Åsheim, far til den sju år gamle gutten som ble drept av hunder i Vest-Torpa, Rolf Nordeng, redaktør i Glomdølen og Ingvar Skattebu i OA. Debatten ble ikke veldig heftig, men mange stilte Roger Åsheim spørsmål om hvordan han opplevde media da tragedien rammet han. Åsheim stilte opp til intervju kort tid etter sønnens død, og har hele tida vært positiv til media. - Jeg er nesten uten unntak fornøyd med medias oppførsel overfor meg, sier han. Han føler at han fikk bruke media i kampen for å få gjennom en ny hundelov. - Jeg ville ha syntes det var negativt hvis jeg ikke hadde fått henvendelser fra pressen, sier han. - Det å bli intervjua har også hjulpet meg i sorgarbeidet, jeg følte at jeg ikke var alene, og det føltes tomt og ensomt da media ikke lenger var i Torpa, sier Åsheim.
Middag på Scandic og bonger i baren
Etter et vel fem timers program var det på høy tid med middag i restauranten på Scandic. Det sosiale fortsatte i baren, og flere av opplendingene lå også over på hotellet. Et vellykket initiativ fra nabolaget i øst!
Krimreporter i VG, Andreas Arnseth, innledet med å fortelle hvordan VG jobber med krim. Avisa har en egen krimredaksjon på 4-5 personer som bare jobber med slike saker. Arnseth fortalte om forberedelser, både faglig og mentalt.
Han ga seminardeltakerne innsyn i hvordan VG forbereder seg når de ikke er ute å dekker saker. De bygger opp kilder, skaffer seg kunnskap om politiets arbeidsmetoder, om jus, dommer o.l. De systematiserer dommer fra den lokale tingretten, fordi de lokale heltene har en tendens til å dukke opp igjen, sa Arnseth. Han anbefalte alle krimreportere til å ha klær for all slags vær og forhold liggende klar, fordi man ofte ikke rekker hjemmom når alarmen går. - En i vårt team er svært forfengelig, men fikk problemer da han i forbindelse med bussjåførdrapet stod på Fagernes i tynne sandallignende sko i 26 minusgrader, fortalte Arnseth. Til alt hell fikk reporteren låne et par varme sko fra en lokaljournalist i Valdres.
Arnseth fortalte at VG jobber i team på åstedet, med ganske faste poster, deriblant besøker de alltid kommunens tekniske etat for å skaffe seg tegninger fra bygninger som er sentrale i saken - det er viktig for avisas grafikk, fortalte han. - Det er viktig å ha gode bilder, og her gjelder det å være utholdende. Vår fotograf passet opp lensmannskontoret i Son i nesten to døgn for å kunne ta bildet av mannen politiet mente hadde drept den 16 år gamle jenta - på veg inn med nye sko.
Arnseth understreket viktigheten av å snu alle steiner, av ikke å stole på noen, og aller minst politiet som kilde i kriminalsaker. - De har alltid en egeninteresse, mente han, og den trenger ikke være den samme som vår.
Hvordan takle det vi ser?
Psykolog Gjermund Tveito har dybdeinterbjuet flere av journalistene som dekket Baneheiasaken, og han har også vært med i den kollegastøttegruppa Agder Journalistlag har dannet. Tveito understreket at det er viktig å være åpen for reaksjonene vi får når vi dekker tragiske saker, og ofte ser og hører detaljer som vi ikke bringer videre til offentligheten. Han fortalte om ulike reaksjoner journalistene som dekket Baneheiarettssaken fikk, som sinne, sorg, søvnløshet, men også ingen spesielle reaksjoner - Ofte er det sånn at jo nærere ens eget liv det som skjer er, jo sterkere er reaksjonen, sa Tveito.
Tveito fortalte hvor viktig det er at man gjør noe med de reaksjonene en får. Det være seg fysisk aktivitet som jogging og vedhogging, samtaler med andre, eventuelt med psykolog hvis man føler behov for det. - Det er viktig med debriefing, ikke bare for politi og brannmenn, men også for journalistene som dekker saken, sa Tveito.
TV2s reporter Connie Bentzrud Rasch dekket Baneheiasaken de to årene den pågikk. Hun fortalte at saken er den tøffeste hun noengang har jobbet med, og at mange av de andre journalistene på saken også følte det. - Særlig rettssaken var vanskelig, de detaljerte forklaringene til de tiltalte, bildene fra åstedet og de kyniske guttene på tiltalebenken brente seg fast i mange av oss, sa hun.
I Agder Journalislag har de opprettet en egen kollegastøttegruppe, der de kan snakke ut og mentalt forberede seg på slike saker. - Gruppa har fungert veldig bra, ikke minst for de som er ferske i gamet, sa Rasch.
Etisk debatt om krimjournalistikk
Seminaret endte i en etisk debatt om krimjournalistikken. I panelet satt Roger Åsheim, far til den sju år gamle gutten som ble drept av hunder i Vest-Torpa, Rolf Nordeng, redaktør i Glomdølen og Ingvar Skattebu i OA. Debatten ble ikke veldig heftig, men mange stilte Roger Åsheim spørsmål om hvordan han opplevde media da tragedien rammet han. Åsheim stilte opp til intervju kort tid etter sønnens død, og har hele tida vært positiv til media. - Jeg er nesten uten unntak fornøyd med medias oppførsel overfor meg, sier han. Han føler at han fikk bruke media i kampen for å få gjennom en ny hundelov. - Jeg ville ha syntes det var negativt hvis jeg ikke hadde fått henvendelser fra pressen, sier han. - Det å bli intervjua har også hjulpet meg i sorgarbeidet, jeg følte at jeg ikke var alene, og det føltes tomt og ensomt da media ikke lenger var i Torpa, sier Åsheim.
Middag på Scandic og bonger i baren
Etter et vel fem timers program var det på høy tid med middag i restauranten på Scandic. Det sosiale fortsatte i baren, og flere av opplendingene lå også over på hotellet. Et vellykket initiativ fra nabolaget i øst!
