- Denne saken er så stor og omfattende at den har gått over flere år i mediene, det er ikke èn enkelt sak fra siste året som utpeker seg, men det er den samlede, langvarige mediedekningen som har gitt resultater. Samtidig er saken så betydningsfull at juryen ikke kan komme utenom den i en sammenheng som dette. Det var i år ? 2003 ? at saken nådde sitt høydepunkt med en omfattende granskningsrapport, som aldri hadde kommet hvis ikke mediene hadde gjort jobben. Noen av dere i salen var sikkert til stede under pressekonferansen tidligere i år det rapporten ble presentert.
- Saken starter helt tilbake i 1996, men har en avslutning i den perioden vi i juryen har mandat til å vurdere. Det er en sak som har rystet? ikke bare de offentlige statlige og kommunale kontorer og etater, men oss alle, og som har fått gjenlyd og konsekvenser på nasjonalt nivå. Og som ? ikke minst ? har gitt oppreisning og støtte til mennesker som trenger det og fortjener det mest.
- Ja, vi tenker på barnehjemssaken der granskningsrapporten ble offentliggjort i år som et resultat av journalisters iherdige arbeid. Det var umulig for juryen å se vekk fra en så viktig sak ved utdelingen av årets journalistpris.
- Denne saken var ikke blant de nominerte, men juryen har rett til å komme med egne forslag ifølge statuttene. Juryen har sett spesielt på denne saken, og gjort sine egne undersøkelser. Vi har intervjuet kilder og funnet bakgrunnsinformasjon. Vi har fått bekreftet og styrket den oppfatningen vi hadde fra før, om at saken aldri hadde stått der den står i dag uten medienes innsats.
- Flere redaksjoner og mange journalister har dekket denne saken. På bakgrunn av intervju med sentrale kilder i barnehjemssaken har vi funnet grunn til å fremheve to journalister. Disse to har aldri sluppet saken og sentrale kilder. De har holdt den levende, og spesielt fulgt opp dem som ble frarøvet sin barndom - inntil saken endte med granskning, oppgjør, og en knusende og historisk seier for de kjempende barnehjemsbarna.
- Juryen har valgt å dele Gullparaplyen til to journalister fra to ulike redaksjoner. Vi ønsker at dere nå kommer frem på scenen, og får høre juryens videre begrunnelse.
Gullparaplyen går til:
Anne Magnussen og Marianne Røiseland for deres journalistiske arbeid med barnehjemssaken.
- Juryen vil fortsette sin begrunnelse
- Det startet på Minde - NRK. Flere medarbeidere var sterkt involvert, og barnehjemssaken har vært et stort teamarbeid på Mindemyren. Vi vurderte noen av dem til Gullparaplyen, men i løpet av vårt arbeid, samtale med kilder og research var det en journalist som pekte seg ut. Anne Magnussen.
- Her er historien. Det begynte med Vigdis Holmaas som oppdaget en liten kontaktannonse i avisen, fra et barnehjemsbarn, og som laget et radioinnslag, uten å ane hvilken snøball som da begynte å rulle. Vi må nevne Egil Torheim som sammen med Anne Magnussen laget den rystende Brennpunkt-dokumentaren ?Trygg i fare?. Siden har flere redaksjoner på Minde fulgt og utviklet barnehjemssaken med nyhetssaker, aktualiteter og fjernsynsdokumentaren ?Et godt hjem?, sendt i år.
Juryen vil gi ros og honnør til Vigdis Holmaas og Egil Torheim for deres arbeid med saken.
- Anne Magnussen i NRK har utmerket seg ved tett og bevisst oppfølging av intervjuobjektene i deres hverdag og kamp for oppreisning i flere år. Barnehjemsbarnene fremhever hennes navn som en drivkraft i saken. Hennes vilje til å komme videre, ikke gi opp, men stå på for de svake har vært basis i hennes arbeid. Hun har jobbet systematisk med fakta og kilder. Hun behersker det sosiale stoffet som ofte kan være ømfintlig og hjerteskjærende, spesielt i fjernsyn som appellerer til sterke følelser.
- Anne Magnussen var ansatt i Brennpunkt da hun gikk inn i arbeidet og samarbeidet med kolleger i distriktsredaksjonen i NRK Hordaland. Etter at dokumentaren ?Trygg i fare? gikk på luften kom mange og sterke reaksjoner fra hele landet. ?Trygg i fare? løftet saken nasjonalt, og resultatet vi ser i dag hadde ikke kommet uten en slik fjernsynsdokumentar. Magnussen har oppmuntret distriktsredaksjonen til å holde barnehjemssaken varm. Hun har pleiet kilder og brent for saken.
- Hennes arbeid med barnehjemssaken har fortsatt til den dag i dag. Senest på Bergen Internasjonale Filmfestival. I i oktober i år viste Annes fjernsynsdokumentar ?Trygg i fare?.
- I Bergens Tidene er det ett navn som spesielt fremhever seg. Marianne Røiseland. Hun har engasjert seg sterkt i saken gjennom flere år, og vært en støttespiller for barnehjemsbarna.
- Som en av dem som nå har fått oppreisning sier det: - Marianne skjønte hva det dreide seg om. Marianne var interessert. Hun var 100 prosent på vår side. Når byråkrater og advokater og politikere ytte motstand og brukte hver eneste trevl de kunne finne mot oss, og hele det offentlige Bergen ville stoppe oss, så tok hun til motmæle. ? Dette skal vi klare, sa hun.
- Marianne har på samme måte som Anne ikke gitt slipp på kildene og intervjuobjektene som ble frarøvet sin barndom. Hun har fulgt noen skjebner tett hele veien, og vært pågående og kritisk overfor makthavere på vegne av de svake i samfunnet.
- Marianne behersker et bredt spekter av journalistikkens formater. Hun har formidlet barnehjemssaken både gjennom feature- og nyhetssaker. Hun har vist evne til å gå i dybden på sakene, og brukt tid på registre og dokumenter for å sjekke informasjon. Marianne har vært ustoppelig i sitt arbeid for barnehjemsbarnene.
- Barnehjemsbarnene har fått oppreisning, selv om dype arr aldri vil forsvinne. Mediene har gjort sin samfunnsrolle i denne store saken, i pakt med alle idealer.
Marianne Røisleand og Anne Magnussen
Gratulerer! Kollegene er stolte av dere
