Innledning

Det vises til høringsbrev med frist for bemerkninger til 15. oktober d.å.
Norsk Journalistlag er godt fornøyd med det arbeidet Dagspresseutvalget har utført.
Selv om vi ikke er enige i ett og alt, mener vi utvalgets vurderinger i sin helhet er gode.

Vi konstaterer at et enstemmig utvalg utdyper og styrker det idémessige grunnlaget for samfunnets støtte til mediene. Gjennom drøftingene knyttet til de politiske rammevilkårene forankrer utvalget prinsippene for pressestøtten i vårt demokratiske system. Utvalget legitimerer også pressestøtten gjennom den rollen pressen spiller i kulturell sammenheng. Utvalgets rapport framstår som et vesentlig innspill i debatten om pressens rammebetingelser. Vi mener Dagspresseutvalget ved sine forslag bidrar til å befeste avisenes særstilling som premissleverandører i samfunnsdebatten.

I en tid med stadig økende kommersialisering er støtteordningene vesentlige. Ordet "mangfold" er et nøkkelbegrep i så måte. Et mangfold av utgivelser sikrer befolkningen ytringsmuligheter og informasjonstilgang. Vi mener at mangfoldet også må sikres gjennom et mangfold på eiersiden - et mangfold av ulike typer eierskap.

Vi støtter utvalget i at:

· det ikke innføres moms på inntekter fra abonnement og løssalg
· produksjonstilskuddet skal heves til kroner 240 millioner kroner årlig
· økt porto for avisdistribusjon utlignes over produksjonsstøtten
· støtten til Institutt for Journalistikk (IJ) og Rådet For Anvendt Medieforskning (RAM) trappes betraktelig opp
· utbyttebestemmelsene oppheves
· det bevilges 10 millioner kroner årlig for å styrke avislesning blant barn og unge
· støtten til samiske aviser styrkes

Vi vil foreslå at:

· momsen på ukepressen fjernes
· innføring av moms på elektronisk overførte produkter vurderes på nytt; i lys av konsekvensene for elektronisk publisering av journalistikk
· journalistikkforskningen og medieforskningen styrkes gjennom økte bevilgninger både i form av prosjektstøtte og støtte til målrettede forskningsprogrammer

Spørsmålet om moms på dagspressen:

Utvalget har enstemmig gått inn for ikke å anbefale en ordning med merverdiavgift på aviser. På prinsipielt grunnlag avviser utvalget innføring av moms på dagspressen.

Vi er overrasket over at utvalgets leder subsidiært har foreslått en lav momssats for å skaffe inndekning for økningen i produksjonstilskuddet. Utvalgsleder Hallvard Bakkes særmerknad står for oss som utidig - all den stund Bakke selv er med på å ta prinsipiell avstand fra innføring av moms. I sin særmerknad reiser utvalgsleder Bakke momsspørsmålet ut fra "realpolitiske" betraktninger. Sannsynligheten er stor for at innføring av en lav momssats vil føre til at enda flere av landets aviser blir støttetrengende. Det er også verd å peke på at tidligere direktør for Konkurransetilsynet, professor Einar Hope, tar avstand fra innføring av moms på dagspressen av prinsipielle årsaker.

Som utvalget påpeker, vil selv en lav momssats redusere den samlede omsetningen av aviser. Det vil ramme befolkningens ytringsmuligheter. Dessuten bryter innføring av merverdiavgift med de overordnede mål for pressepolitikken.

Vi mener at de prinsipielle sidene knyttet til innføring av moms ikke er tilstrekkelig drøftet i Dagspresseutvalgets utredning. Nettopp fordi utvalget var så samstemte i synet om ikke å foreslå merverdiavgift på prinsipielt grunnlag, er det overraskende at det ikke i særlig grad føres en slik prinsipiell diskusjon. I stedet drøftes modeller for hvordan moms kan tenkes innført.

Utvalget konkluderer momsdrøftingen på s 10/11:

"Selv innføringen av en lav momssats vil etter utvalgets mening redusere den samlede omsetningen av aviser."

Norsk Journalistlag har bedt om frittstående vurderinger av prinsippene knyttet til avgiftsfritaket. Disse berører også spørsmålet om hvorvidt innføring av merverdiavgift kan ha noen grunnlovsmessige implikasjoner. Vurderingene er gjort av Senter for Medieøkonomi ved Bedriftsøkonomisk Institutt (Handelshøyskolen BI), samt av professor dr. juris Carl August Fleischer. (Se rapportene i eget vedlegg)

Ut fra betraktningen om at regjeringens mediepolitikk er å styrke norsk språk og kulturell identitet, mener Senter for Medieøkonomi at:

"?MVA fritaket [bør] sikres som et varig virkemiddel i norsk mediepolitikk med sikte på å oppnå målsettingen om å styrke norsk språk og kultur"."

Ifølge senterets økonomiske beregninger, vil et momspåslag i størrelsesorden 12 % og 6 % føre til en dramatisk forverring av de støtteberettigede avisenes driftsresultater.

Notatet fra Senter for Medieøkonomi underbygger vårt syn om at pressestøtten generelt er det viktigste politiske virkemiddel for å fremme ytrings- og avismangfold over hele landet. Derfor har vi også generelt vært bekymret for det sterke politiske presset som har vært rettet mot pressestøtten.

Selv en lav momssats blir en belastning:
På bakgrunn av tallmateriale fra Statens Medieforvaltning har NJ regnet ut hvilke norske dagspressebedrifter som ville fått underskudd, dersom de var blitt belagt med moms på salget av aviser. Vi har kun vurdert aviser som i dag ikke mottar produksjonstilskudd. Oversikten er basert på inntekter fra løssalg og abonnement i 1999.

Momseffekten på overskuddsavisers økonomi:

Ved en momssats på 5% ville følgende aviser gått med underskudd i 1999: Ved en momssats på 12% ville også følgende aviser gått med underskudd: Ved en momssats på 23% ville ytterligere følgende aviser gått med underskudd:
Bergens TidendeHalden ArbeiderbladTrønderavisaØstlendingenStrilen AdresseavisenDagbladetEidsvolls BladHordalandMoss avisValdres AftenpostenFremoverGudbrandsdølenHamar ArbeiderbladHelgeland ArbeiderbladLindesnesNamdalsavisaRana BladSogn AvisStjørdal BladTroms FolkebladVesterålen
(Tallgrunnlag: Statens Medieforvaltning)

Tabellen over illustrerer at det er flere ubesvarte spørsmål knyttet til en eventuell innføring av moms på dagspresse enn det fins svar på i utvalgets utredning.

Grunnlovsmessige spørsmål knyttet til innføring av moms:
Senter for medieøkonomi reiser grunnlovsmessige problemstillinger knyttet til en eventuell innføring av moms, og konkluderer slik:

"Hvis det kan påvises at en innført beskatning har selv en beskjeden påvirking av etterspørselen, kan dette sies å være grunnlovsstridig."

Vi har også bedt professor dr. juris Carl August Fleischer vurdere forholdet mellom eventuelle avgiftspålegg overfor dagspressen og Grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet. Her følger et utdrag fra Fleischers drøfting:

"Det fremgår av drøftelsen overfor at alle tre deler av Grl. § 100 taler sterkt i den retning at det i utgangspunktet ikke skal gripes inn med statlige tiltak som hindrer formidling av meninger og informasjon gjennom dagspressen. Dette gjelder ikke bare straff og forhåndssensur, men byrder generelt - når disse er egnet til å forhindre eller begrense formidlingen av det frie ord.
Dette gjelder således prinsipielt også avgiftspålegg, og også da pålegg spesielt i den form at det legges merverdiavgift på dagspressen.

Det må for øvrig i denne sammenheng antas at Grl. § 100 - i likhet med § 97 og § 105 - har betydning på tre plan:

1. Bestemmelsen må for det første være en retningslinje overfor den lovgivende makt - slik at den innebærer en sterk oppfordring og et tungtveiende moment i den retning at dagspressen ikke skal pålegges byrder som kan skade formidlingen av det frie ord.

2. Bestemmelsen er videre et tolkingsprinsipp, som kommer til anvendelse i tilfeller der en vanlig formell lov ikke sier klart om dens løsning er i favør eller disfavør av ytringsfriheten.

3. Grl. § 100 er videre en direkte skranke for hva lovgivningen overhodet kan vedta."

Fleischer konkluderer slik:
"Satt på spissen kan man således konkludere med at et avgiftspålegg overfor dagspressen etter omstendighetene vil kunne være et aktivt tiltak som skader hele den demokratiske meningsutveksling. Grunnlovens fundamentale prinsipper om forsvarlig samfunnsstyring i samsvar med en reell og innsiktsfull demokratisk beslutningsprosess vil kunne bli rammet."


Også Ytringsfrihetskommisjonen peker på pressestøtten:
De grunnlovsmessige sidene ved pressens rammevilkår berøres i Ytringsfrihetskommisjonens forslag til ny paragraf 100:

Sitat fra siste avsnitt:
"Ytringsfrihed bør finde Sted.

(?)

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale."

Det vil være uforsvarlig å innføre en avgift på det trykte ord uten en forutgående avklaring av prinsipielle spørsmål knyttet til ytringsfriheten, konstitusjonelle forhold og pressens rammevilkår. Dagspresseutvalget har ikke vurdert dette spørsmålet. Dersom det legges fram forslag om innføring av moms på dagspressen, mener vi at de konstitusjonelle problemstillingene må utredes nærmere før en eventuell politisk behandling av merverdiavgift for dagspressen konkluderes.

Spørsmålet om moms på ukepressen:

Utvalget har latt spørsmålet om merverdiavgift på ukepressen ligge. I Norsk Journalistlag holder vi fast på at det trykte ord, også i ukepressen, bør være fritatt fra moms.

I drøftingen av momsspørsmålet i forbindelse med dagspressen har vi fulgt to prinsipielle argumentasjonslinjer som begge forklarer hvorfor det trykte ord ikke må avgiftsbelegges. Den ene er den demokratiske argumentasjonen knyttet til ytringsmulighet og informasjonstilgang. Den andre den kulturelle og språklige linjen som er grunnleggende for opprettholdelsen av rammeverket for det sivile samfunn.

Ukepressen gir vesentlige tilskudd til norsk skriftkultur og kulturell identitet. Ut fra ønsket om å inkludere en størst mulig del av befolkningen i det vi oppfatter som vårt samfunn, er det prinsipielt galt å avgiftsbelegge denne delen av norsk presse. Selv om ukepressen ikke leverer aktualitets- og nyhetsstoff slik som dagspressen, er bidraget vesentlig for det norske samfunnet på andre måter. Leserundersøkelser som ukepressen gjennomfører, viser at en stor gruppe av ukebladenes lesere har bladene som hovedkilde for det de leser.

Medieforsker Jostein Gripsrud hevder på grunnlag av dette at ukepressen har en "ikke ubetydelig" rolle i å opprettholde - og forbedre - lesekunnskapene og språkforståelsen i den delen av befolkningen som har lavest utdanning, og som leser minst. Gripsrud hevder i en rapport han har utarbeidet på oppdrag fra ukepressen, at bladene spiller en vesentlig rolle i en tid der stadig flere blir "funksjonelle analfabeter". Vi vil gi ham rett i dette.

Ukepressen har, siden bladene begynte å komme ut på 1800-tallet, vært en del av det norske folkeopplysningsprosjektet. Nasjonalskaldene Wergeland og Bjørnson har begge vært innom ukeblader som skribenter, og ukebladene kan fortsatt betraktes som "folkeopplysere". Undersøkelser viser at ukebladleseren i gjennomsnitt har lavere utdanning enn dem som for det meste leser aviser.

Ukebladene har en mangfoldig opplysningsfunksjon, særlig om emner som samliv, helse, følelser og moralske spørsmål. Ved å fjerne momsen vil samfunnet erkjenne denne funksjonen og tydeliggjøre den i en "samfunnskontrakt" med utgiverne og redaksjonene. Dette kan i hvert fall ikke skade journalistikken i en utvikling som ellers drives av sterke kommersielle krefter.

Moms på gratisaviser:

I forbindelse med undersøkelsene våre rundt innføring av moms kom vi over et forhold som ikke har vært belyst på noe punkt tidligere i debatten. Det har med praktiseringen av avgiftsregimer å gjøre. Vi viser til brev fra advokatfirma Simonsen og Musæus som beskriver dette. (Vedlegg).

Nå er det ikke lagt fram forslag om moms på dagspressen, men det er foreslått å innføre moms på inntekter fra kringkasting og elektroniske tjenester; som betal-TV.

Konsekvensene av dette er ikke drøftet. I lys av de etablerte avgiftsregimene, ser det ut til at moms på disse kringkastingstjenestene/elektroniske tjenestene medfører at det blir lagt moms også på redaksjonelle tjenester på internett. Disse er i dag gratis.

Følgene for utviklingen av seriøse norske redaksjonelle produkter på internett kan bli vidtrekkende og negative. Dette bør utredes før det eventuelt vurderes å momsbelegge de elektroniske tjenestene.

Statsannonsene:

NJ vil minne om at statsannonsene er betaling for en tjeneste, og ikke direkte pressestøtte.
Motivet for statens annonsering er ikke å overføre penger til pressen, men å spre stillingsannonser og informasjon om retttigheter, plikter, etc. bredest mulig. Dagens regelverk sørger for at statsannonsene når ut til svært mange, i tråd med målsettingene for ordningen og målet om størst mulig offentlighet. Stillingsannonsene er ikke bare et spørsmål om å finne beste søker, men også et spørsmål om å informere befolkningen om den ledige stillingen, hvilke kompetansekrav som stilles og hvilke oppgaver som prioriteres. Rapporten fra Statskonsult har ingen analyse av konsekvensene for spredningen av denne informasjonen dersom de statlige organene stilles fritt i forhold til annonsering.

Selv om statsannonsene ikke opprinnelig har vært ment som en del av pressestøtten, utgjør de nå en betydelig del av annonseinntektene for mange aviser. For såkalt meningsbærende aviser er andelen 24 prosent. Også endel mindre aviser har årlige inntekter fra statsannonsene på flere hundre tusen kroner.

Det sier seg selv at et bortfall av disse annonsene vil ha store konsekvenser og til dels slå bena vekk under pressepolitikken som ellers føres. Spesielt dersom annonsemarkedet skulle oppleve en ny lavkonjunktur, tilsvarende den vi hadde ved inngangen av 1990-tallet.

Det er også grunn til å gjøre oppmerksom på at et bortfall av statsannonsene i vesentlig grad vil ramme de samme avisene som til nå har fått svekket økonomien ved kutt i pressestøtten. Denne reduksjonen rammet i sterkere grad lokalavisene enn de riksdekkende, meningsbærende avisene. Pressestøtten kan derfor ikke kompensere for et eventuelt bortfall av statsannonser.

Portotakstene:

For avisene er distribusjonsutgiftene en betydelig kostnad. Mange distribuerer store deler eller hele opplaget gjennom Posten. Spesielt gjelder dette riksdekkende, meningsbærende aviser og andre som ikke har høy husstandsdekning i noe avgrenset område som åpner for budtjeneste. I kraft av sitt distribusjonsmonopol må Posten sikre at avisene når ut til leserne til akseptabel pris og med høyt servicenivå.

I dag fastsetter Posten portoen for avisdistribusjon. Prisfastsettelsen er en intern sak for Posten, bedriften er utenfor den politiske sfære og ikke gjenstand for forhandling med avisutgiverne. Postens mål er å tjene penger på denne tjenesten, ikke å ta hensyn til avisenes økonomiske overlevelsesevne eller mulighet for bred distribusjon. Dette har ført til kraftig økning i portoen for aviser.

Vi støtter at økte portoutgifter utlignes i form av høyere produksjonstilskudd, slik at rammevilkårene for de svakeste avisene totalt sett ikke forringes.

Produksjonsstøtten:

Norsk Journalistlag er tilfreds med at Dagspresseutvalget foreslår en heving av produk-sjonsstøtten til 240 mill. kroner årlig. Produksjonstilskuddets verdi har på 90-tallet sunket kraftig. Både på grunn av manglende justering for konsumprisindeksen og kraftige kutt.

Produksjonsstøtten utgjør det viktigste tilskuddet til avisene og er derfor å betrakte som det viktigste stimuleringsmiddelet. Et tilfredsstillende nivå på produksjonsstøtten medvirker til mangfold og sikrer avisene uavhengighet. På den måten styrkes den journalistiske kvalitet.

Tildelingskriteriene må utformes slik at de fordeler støtten mest mulig i tråd med de mediepolitiske målsetningene. Slik vi vurderer Dagspresseutvalgets forslag er det tilfelle, men i størst mulig grad bør objektive kriterier vektlegges.

Et annet forhold er som tidligere nevnt at avisenes distribusjonskostnader er betydelige, og at produksjonsstøtten også må økes på en slik måte at Postens prisøkning kompenseres.

Forskning og utdanning:

Mediene og journalistikken er inne i en tid med sterk endring, for ikke å si omveltning. Endringshastigheten er knyttet til den rivende teknologiske utviklingen og til eierskapssituasjonen. Samtidig er faget journalistikk i Norge inne i en profesjonaliseringsfase. I denne fasen er det viktigere enn noen gang å styrke utviklingen av faget og profesjonens etikk og selvforståelse. Nylig har faget fått en akademisk forankring gjennom det første professoratet i journalistikk (ved Høgskolen i Oslo).

Journalistikk er et åpent yrke, i den forstand at det ikke kreves formell kompetanse for å tre inn i en stilling som journalist. Norsk Journalistlag mener at journalistikken fortsatt bør være et åpent yrke, men at både grunnutdanning og etter- og videreutdanning må styrkes. For å utvikle utdanningsordningene har norske journalister i en årrekke bidratt med overføring av midler til utdanningsfond gjennom tariffavtalene (journalistavtalene). Sentralt i denne satsingen står Institutt for Journalistikk (IJ) og Studiepermisjons-ordningene (STUP).

Ved årets lønnsoppgjør har Norsk Journalistlag på nytt prioritert midler til bruk i EVU-tiltak. Mens andre fagorganisasjoner måtte la tanken om et utdanningsfond ligge ved årets lønnsoppgjør, har NJ befestet og utvidet EVU - avtalen med avis- og ukebladutgiverne. Avtalen åpner nå for lengre utdanningsløp i inntil 4 måneders studiepermisjon med full lønn, samt fondsfinansiering av studiekostnader og vikarordning. Dersom Institutt for Journalistikk svekkes ytterligere gjennom kutt i statstøtten, så står ordningene i fare.

Institutt for Journalistikk driver fagutvikling og undervisning i fagets metode og etikk. På bakgrunn av behovet for kunnskap og faglig utvikling blant norske journalister, er det svært smertefullt å oppleve at de knappe midlene som dette instituttet er blitt tildelt gjennom pressestøtten er blitt forholdsvis kraftig redusert på de siste årenes budsjetter.

Budsjettforslaget for 2001:

Ved årets budsjettframlegg framstår IJ som "vinner", ved at det skal få tilgang på midler som frigjøres fordi Rådet for Anvendt Medieforskning (RAM) legges ned. Det er imid-lertid feil at IJs styrkes som følge av omleggingen. Forskningen svekkes reelt som følge av nedleggelsen av RAM. Om lag halvparten av rådets midler er skåret vekk.

Post 73; "Anvendt medieforskning og etterutdanning", går ned fra 12.574.000 i inneværende år til 11.274.000 for budsjettåret 2001. Reduksjonen er på 1, 3 millioner, over ti prosent. Fremstillingen i budsjettforslaget er slik at den tilslører mer enn den forklarer fordelingen av de resterende pengene fra RAM.

Dersom departementets forslag til budsjettet for 2001 vedtas, innebærer det i realiteten en kraftig reduksjon av midlene til forskning. Både IJ og forskningsmiljøet ellers vil komme svekket ut. Det kan virke som om forslaget om nedlegging av RAM skyldes manglende kunnskap om rådets aktivitet og forskningen på journalistikk og medier.

I et forslag om nedlegging av RAM ville det vært naturlig å drøfte hvem skal overta RAMs oppgaver. Rådet og denne posten på 3 millioner har vært selve kilden for medieforskermiljøene. Vi undrer oss over at dette utspillet kommer nå - og stikk i strid med hva Dagspresseutvalget anbefaler. Vi undrer oss også over at ikke departementet drøfter en eventuell framtidig samordning med Norges Forskningsråd.

Samtidig som IJ og andre fagkritiske miljøer tappes for kraft, rettes det stadig kraftigere kritikk mot pressen fra ulikt hold. Kritikk kommer endog fra de samme miljøer og personer som har vært aktive i beslutningsprosessen når bevilgningene til forskning, fagutvikling og utdanning er blitt skåret ned. Vi vil gå sterkt imot reduksjonen i forskningsmidlene og nedleggelsen av Rådet for Anvendt Medieforskning.

I lys av medienes stadig mer sentrale rolle i opinionsdannelsen og som bærere av kultur, er det umulig å godta at nettopp midlene som skal bidra til pressekritisk forskning strykes. Hvem skal da vokte vokterne? Norsk Journalistlag vil be om at tilskuddene til IJ og RAM økes i tråd med forslaget fra Dagspresseutvalget og skjermes mot framtidig kutt.

Med vennlig hilsen

Olav Njaastad
Leder i Norsk Journalistlag