Det går frem av NJs høringsuttalelse til forslaget om ”Statens kommunikasjonspolitikk” fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
NJ mener forslaget setter positive mål, men er lite konkret og tannløs. Staten bør lovfeste plikten til å ”…drive aktiv informasjon
om sin virksomhet”, og legge forholdene ”…best mulig til rette for offentlig innsyn i statlige virksomheter”, mener NJ.
NJ etterlyser også en grundigere drøfting av problemene knyttet til den store veksten i det offentliges informasjonsapparat,
og deres økte ambisjoner om å påvirke medienes prioriteringer. Fra utlandet er kontroversene rundt ”spin doctors”, politiserte
informasjonsrådgivere, vel kjent.
Det er hevdet at statlige informasjonsstaber er, eller står i konstant fare for å bli, en brikke og et redskap i politikernes
hender. Ønsket om å vinne sympati og oppslutning om sjefen går foran faglige krav til saklighet, og fører til press for å
få frem ”gode” saker og skjule ”dårlige” saker. Fra Storbritannia er historien om den statlige informasjonssjefen som ba sine
underordnede pøse ut alle dårlige saker på 11. september 2001 – a good day to bury bad news- vel kjent.
Eksklusivitet
Infostabene prioriterer køen av journalister som etterspør en statsråd eller annen kilde. Det mest ideelle, nøytrale kriteriet
vil være at køen rangeres i henhold til når forespørselen registreres. I praksis vil rådgiverne i stor grad ta hensyn til
mediets gjennomslagskraft. En slik praksis åpner imidlertid for vilkårlig forskjellsbehandling som særlig kan ramme mindre
og/eller kritiske medier.
I forslagets paragraf 3.6 heter det:
”Mediene skal ha lik rett til innsyn. Alle medier skal behandles med respekt og imøtekommenhet når de etterspør informasjon.
Som hovedregel bør informasjon gjøres tilgjengelig for alle medier samtidig. Statlige virksomheter kan henvende seg til bestemte
medier først, hvis det gjør at flest mulig i målgruppen får informasjonen”.
Norsk Journalistlag er enig i at mediene skal ha lik rett til innsyn, men opplever dessverre at unntaket om å henvende seg
til bestemte medier i virkeligheten ofte er hovedregelen.
NJ mener at:
Eksklusivitet bør kun tilbys med forbehold om at informasjonen også vil bli gitt andre medier som på eget initiativ henvender
seg og ber om informasjon om samme tema.
Slipp fagfolk løs
Et sentralt trekk de senere årene er den sterke sentraliseringen av kilder ved at alle henvendelser fra mediene til departement,
direktorat, tilsyn etc automatisk sluses til infostaben. Denne avgjør så om og i tilfelle hvem som skal uttale seg offentlig.
Denne praksis svekker journalistenes mulighet for å utføre samfunnsoppdraget, og er i strid med departementets egen utdypning
av prinsippet om åpenhet .
”Staten skal legge til rette for en åpen og fri diskusjon om samfunnsspørsmål, og de statlige virksomhetene skal bidra aktivt
til samfunnsdebatten. Staten må legge vekt på et godt samspill med mediene og sikre dem og innbyggerne innsyn i sin virksomhet.
Mediene har en viktig demokratisk rolle”
Dagens praksis fører ofte til at journalister ikke får direkte kontakt med primærkilder, og det går lang tid fra journalisten
henvender seg til etaten har skaffet en kilde med fullmakt til å uttale seg. Denne kilden er ofte ansatt i kommunikasjonsstaben,
og kan ikke svare på oppfølgingsspørsmål om kompliserte tema.
Sentraliseringen gjør det også vanskelig å få innsyn i eventuelle faglige konflikter av stor interesse for offentligheten.
I forslaget heter det at ”En ansatt i statlig virksomhet har full rett og anledning til å delta i samfunnsdebatten, både som
fagperson og som privatperson. Det er spesielt verdifullt at fagfolk deltar i den offentlige debatten på sine egne fagområder”.
NJ støtter denne målsettingen, men finner dessverre at praksis i en rekke statlige institusjoner er i strid med målet.
NJ mener at:
Myndighetene må løse opp dagens strenge praksis og gi fagstaben økt adgang til å uttale seg offentlig innenfor sitt ansvarsområde.
For å lese hele høringsuttalelsen, klikk her.
