Sammendrag

1. Innledning og selve lovteksten
NJ støtter lovtekstens innhold og struktur. Grunnlovforslagets krav om at alle inngrep mot ytringsfrihet må måles mot ytringsfrihetens tre begrunnelser, vil sikre et godt vern mot begrensninger i ytringsfrihet.

2. En ny injuriestandard
NJ støtter liberalisering av injurielovgivningen.

3. Offentlighetsprinsippet
NJ støtter grunnlovsfesting av informasjonsfrihet og offentlighetsprinsippet. NJ mener at meroffentlighetsprinsippet bør vektlegges sterkere og at unntak fra offentlighetsloven må formuleres mer presist. Den myndighet som skal forvalte offentlighetsloven, må få større autoritet.

4. Infrastrukturkrav og eierskapsreguleringer
NJ støtter grunnlovsfesting av statens ansvar for å legge forholdene til rette for den offentlige samtale. NJ understreker at det må være en statlig og politisk oppgave å sikre mangfold i medier og konkurranse mellom redaksjonene, gjennom regulering og stimulering. NJ mener at pressens redaktører bør avlevere sine lesere et årlig samfunnsregnskap.

5. Identifisering i kriminalsaker
NJ mener sanne ærekrenkelser i form av identifisering og fotografering av mistenkte og siktede i kriminalsaker, ikke må forbys.

6. Politisk reklame i fjernsynet
NJ mener politisk reklame i fjernsyn må tillates.

7. Grunnlovsfesting av privatlivets fred
NJ er skeptisk til behovet for en lovregulering som begrenser offentliggjøring av private forhold. Et eventuelt forslag om å grunnlovsfeste privatlivets fred må utredes grundig, slik at man ikke lukker ytringsfriheten og informasjonsfriheten på områder av vesentlig karakter for demokratiet.

8. Felles lovgivning for media
NJ støtter kommisjonen i at felles lovgivning for mediesektoren bør vurderes. Straffelovens bestemmelser om redaktøransvar, og straffeprosesslovens bestemmelser om kildevern bør gjøres medienøytrale.

9. Lovfesting av redaksjonell uavhengighet
NJ går mot lovfesting av redaktørinstituttet, i den form det er foreslått av Kulturdepartementet.

10. Pressens selvdømmeordning
NJ ønsker at Pressens Faglige Utvalg skal behandle alle innklagede saker, og ikke som i dag avvise saker som varsles brakt inn for en domstol. NJ støtter ikke kommisjonens forslag om å etablere et rådgivningskontor for borgere som mener seg forulempet av mediene.

11. Pressens arbeidsmetoder
NJ vil ta initiativ til at Norsk Presseforbund starter et arbeid for å styrke den etiske standarden i redaksjonene, med vektlegging av journalistenes adferd og reportasjeledelse knyttet til dekningen av kriminalsaker og dramatiske hendelser.

1. Innledning og selve lovteksten

Norsk Journalistlag anbefaler Stortinget å vedta en ny § 100 i Grunnloven, overensstemmende med Ytringsfrihetskommisjonens (YFK) forslag til ny lovtekst. NJ vil berømme kommisjonens arbeid med NOU 1999:27; "Ytringsfrihet bør finde Sted".

YFK slår fast at ytringsfriheten faktisk konstituerer samfunnet og er en forutsetning for demokratiet. I et åpent samfunn er en opplyst, kritisk og aktiv offentlighet den egentlige og avgjørende kontrollinstans, det være seg overfor domstolene eller mediene.

NJ gleder seg over at kommisjonen setter journalistikk og medier i en historisk og samfunnsmessig sammenheng som bidrar til å styrke medienes legitimitet, og derigjennom demokratiet og rettssikkerheten i Norge.

NJ har ingen innvendinger til lovtekstens innhold eller struktur.

Et viktig element i kommisjonens grunnlovsforslag, er kravet om at rettslige inngrep og begrensninger i ytringsfrihet må kunne forsvares, målt mot ytringsfrihetens tre begrunnelser - sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse. Dette mener NJ styrker ytringsfriheten. Konsekvensen er at selv sterkt omstridte ytringer blir ønskelige og nødvendige, fordi de inngår i kjeden av meningsbrytning og sannhetsøking.

NJ mener at formuleringen "Ingen kan holdes retsligt ansvarlig for at en Paastand er usand, når den er fremsatt i agtsom god tro", er et fremskritt. Dette oppfatter NJ som en presisering av rettspraksis og mener den nye injuriestandarden bør få konsekvenser for straffelovens bestemmelser om ærekrenkelser.

NJ støtter forslaget om å grunnlovsfeste informasjonsfriheten og offentlighetsprinsippet. YFK har rett i at det fortsatt gjenstår mye, før offentlig forvaltning tar åpenhetsprinsippet på alvor. Heller ikke prinsippet om meroffentlighet har fått godt nok gjennomslag i forvaltningen.

NJ mener at grunnlovsforslagets siste ledd, der det fastslås at staten skal legge forholdene til rette for en åpen og offentlig samtale, er nødvendig for å opprettholde ordninger som har til hensikt å beskytte mediene mot økt kommersialisering og uttynning i medielandskapet.

NJ vil påpeke at en moderne språkdrakt ville gjort grunnlovsrevisjonen lettere tilgjengelig, og dermed mer aktuell og gyldig i folks bevissthet.

2. En ny injuriestandard

NJ støtter forslaget om at brudd på "agtsom god tro" må påvises, før noen kan holdes rettslig ansvarlig for en påstand. Det innebærer en viktig liberalisering av den tradisjonelt strenge norske injuriestandarden, og gir borgerne større frihet til å kunne si sin mening og motta viktig informasjon, tanker og meninger. Forslaget er imidlertid ikke revolusjonerende. Domstolene har brukt rettsstridreservasjonen og utvidelse av referatprivilegiene til å gi ytringsfriheten stadig større rom.

YFK vektlegger at det i kommunikasjon ikke bare er et spørsmål om hva avsender meddeler - det er også spørsmål om hva den kritiske mottaker oppfatter og tror. Det nyanserte synet på mottak og meningsdannelse innebærer at hele kommunikasjonsprosessen må sees i en langt videre sammenheng enn norsk rett tradisjonelt har vært villig til.

Ved endring av injuriestandarden til "agtsom god tro" må pressen være villig til større åpenhet og debatt om de journalistiske arbeidsmetoder. Dette må imidlertid ikke bryte med kildevernet eller kildens anonymitetsrett.

3. Offentlighetsprinsippet

NJ støtter forslaget om grunnlovsfesting av informasjonsfrihet og offentlighetsprinsippet. Grunnlovsfesting bør videre få konsekvenser for offentlighetsloven. NJ støtter kommisjonens oppfatning om at unntakene fra offentlighetsprinsippet bør presiseres, for å sikre en reell vurdering av meroffentlighet.

YFK mener det bør vurderes å opprette et eget forvaltningsorgan, for behandling av klager over innsynsnektelse. NJ mener det sentrale er å få redusert saksbehandlingstid for ankesaker og at forvaltningsmyndighet for slik saksbehandling får tilstrekkelig autoritet. Om vi får et nytt forvaltningsorgan eller om Sivilombudsmannen tilføres økte ressurser, er underordnet.

NJ mener videre det bør finnes en sanksjonsmulighet overfor virksomheter som unnlater å følge pålegg om å følge offentlighetsloven.

NJ mener at:

· Journalføring og innsynsrett bør lovfestes for all offentlig forvaltning.

· Offentlighetsloven bør utvides til å dekke foretak, som aksjeselskap og stiftelser i hovedsak er finansiert av offentlige midler samt privat eide selskap som forvalter vesentlige samfunnsinteresser.

· Stortinget og alle Stortingets organer bør underlegges offentlighetsprinsippet.

· Offentlig forvaltning i langt større grad bør åpnes for uavhengige forskere.

NJ vil videre påpeke en uheldig virkning av internasjonaliseringen og norsk deltakelse i internasjonale organisasjoner. EØS-avtalen har ført til at områder av norsk politikk (for eksempel landbruk og fiskeri) som tidligere var åpne for innsyn, defineres inn under ulike områder for internasjonale forhandlinger og dermed pålegges utenrikstaushet. Dette er i praksis en underkjenning av befolkningens krav på åpenhet og medfører at viktige premisser for internasjonale avtaler legges, uten noen form for offentlighet og demokratisk debatt.

NJ støtter kommisjonens anbefaling om å endre forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt for offentlig ansatte. NJ er kritisk til offentlig forvaltnings bruk av taushetsplikt, noe kommisjonen også tar opp (kap. 6.3.5). NJ viser her til det lovfestede svenske prinsippet om "meddelarfrihet" og "meddelarskydd" for offentlig ansatte.

4. Infrastruktur og eierskapsreguleringer

NJ støtter lovtekstens 6. ledd om at staten må legge forholdene til rette for den offentlige samtale. YFK beskriver det offentliges oppgave på dette området som omfattende (kap. 5.3 og kap. 2.3.9), og viser til behov for bevilgninger og støtteordninger, uten å gå svært detaljert inn på hvilken infrastruktur som behøves.

Et fåtall eiere dominerer mediemarkedet gjennom kjededannelser. Kravet til økonomisk utbytte i media er sterkere enn noen gang. For journalistikken er det i dag et hovedproblem at den redaksjonelle kvalitet trues av krav til utbytte. Men skal markedet alene avgjøre hvilke mediebedrifter som har livets rett, svekkes ytringsmangfoldet. Mangfold må sikres politisk og regulatorisk.

NJ vil understreke at det må være en statlig og politisk oppgave å sikre mangfold i medier og konkurranse mellom redaksjonene, både gjennom regulering og stimulering. Eierskapstilsynet er et eksempel på en slik regulering, mens drift av allmennkringkasting, pressestøtte, momsfritaket, statsannonsene og støtten til utdanning av journalister, kan betraktes som stimulering.

NJ deler følgelig kommisjonens vurdering av at økende eierkonsentrasjon i så vel dagsaviser som forlag truer mangfold og uavhengighet (kap. 5.5.2) og at "etablering, drift og utvikling av kanaler og medier ikke alene kan overlates til markedet". NJ oppfatter YFKs syn som sammenfallende med vårt ønske om ytterligere eierskapsreguleringer utover dagens eierskapstilsynslov.

Slike reguleringer vil være ett av flere virkemidler til å fremme intensjonene i Grunnlovens §100. NJ mener at eierskapstilsynsloven er utilstrekkelig og heller ikke håndheves stramt nok i forhold til Eierskapsutvalgets (NOU 1995:3; "Mangfold i media") intensjon om å etablere en "medielov som skal sikre ytringsfriheten, den redaksjonelle frihet og et allsidig medietilbud".

NJ stiller seg bak kommisjonens holdning om at det "gir et spesielt ansvar å eie medier som er etablert for, eller har som funksjon, å bidra allment til samfunnsdebatten." Vi har i vårt program forpliktet oss til å motarbeide eierskapskonsentrasjon.
Vi mener mediebedrifter bør bruke avkastningen til kvalitetsforbedring, fremfor stadig å øke det økonomisk utbytte til eierne.

NJ mener at det i et åpent samfunn er viktig med størst mulig offentlighet omkring eierskap. De som ønsker det bør lett kunne få informasjon om hvem som eier mediene. Vi vil derfor foreslå at medier anmodes om å tilgjengeliggjøre informasjon om sine eiere. Praktisk kan mediene løse dette ved å legge informasjonen lett tilgjengelig på sine internettsider. Også eierskapstilsynet bør offentliggjøre og oppdatere informasjon om eierne av de norske mediene på sin hjemmeside www.eierskapstilsynet.no på internett.

NJ mener at produksjonsstøtten er et av de viktigste politiske virkemidler for å fremme ytrings- og avismangfold over hele landet. Ordningen bidrar også til at meningsbærende og frittstående aviser kan bevare sin uavhengighet. Vi er bekymret for det sterke politiske presset mot ordningen. Senere års kraftige kutt i pressestøtten har utarmet de mest konkurranseutsatte avisene. Denne utviklingen bør reverseres, ved at produksjonstilskuddet økes.

NJ er enig med kommisjonen i at "momsfritaket bør opprettholdes fordi det (sammen med andre støttetiltak) understreker mediesystemets preg av public service" (kap 4.3.2). Hvis momsfritaket oppheves, vil mange aviser måtte utligne dette med høyere abonnements- og løssalgspriser. For flere aviser kan dette true deres eksistensgrunnlag. Videre rammes den del av befolkningen som har lavest inntekt og lavest utdanningsnivå; avisenes tilgjengelighet blir dårligere for disse gruppene. Utfra dette prinsippielle synet på avgiftsbelegging av det trykte ord er NJ motstander av at ukepressen er pålagt moms på inntektene fra salget av blader.

Den senere tids økning av portotakstene har økt distribusjonskostnadene betydelig, spesielt for riksdekkende, meningsbærende aviser og andre som ikke har høy husstandsdekning i noe område. NJ er opptatt av at portotakstene må ligge på et levelig kostnadsnivå for bransjen.

Også statsannonsene må betraktes i lys av målet om størst mulig offentlighet. De er betaling for en vare, ingen direkte støtteordning, men samtidig en vesentlig del av inntektsgrunnlaget for mange lokalaviser og meningsbærende aviser.

Pressens økonomiske rammebetingelser er gitt, fordi en fri og uavhengig presse er nødvendig for at et demokratisk samfunn skal fungere. Men med eiernes krav til utbytte, må redaktørene bruke stadig mer av sin tid til å lete etter billigere måter å utøve journalistikken på. Dermed prioriteres eierne før leserne. Det er imidlertid på lesernes vegne avisen/bladet har sitt oppdrag og har fått sine privilegier. Derfor mener NJ at pressens redaktører bør avleverere sine lesere et årlig samfunnsregnskap.

I et samfunnsregnskap vil redaktøren redegjøre for hvordan avisen/bladet har forsøkt å leve opp til Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens idealer. Redaktøren vil beskrive hvordan avisen/bladets samlede ressurser er disponert og debattsidene redigert ut fra oppdraget om å avdekke kritikkverdige forhold, beskytte enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelser og la ulike syn komme til orde. Et slikt regnskap ville gi leserne en årlig anledning til å diskutere med sin avis/blad hvordan samfunnsoppdraget er utført.

5. Identifisering i kriminalsaker

NJ deler fullt ut kommisjonens avvisning av forslaget til ny §390 c i Straffeloven, om forbud mot å fotografere mistenkte i politiets varetekt, og forslaget om forbud mot identifisering av mistenkte og siktede i straffesaker. Forslagene er for tiden ute på høring. NJ støtter kommisjonens vurdering av at "offentlighet er nødvendig, om allmennheten skal kunne utøve sin kontrollfunksjon" (kap 6.2.3.4 ).

Borgere i et demokratisk samfunn har en legitim interesse i å kjenne til de viktigste hendelsene i samfunnet, også på det strafferettslige området. Hovedregelen i pressens omtale av kriminalsaker er anonymitet. Men når myndighetspersoner begår maktovergrep eller vanlige mennesker siktes for alvorlige forbrytelser, må pressen fortsatt unntaksvis kunne identifisere vedkommende.

NJ vil enda sterkere enn kommisjonen vektlegge rettssikkerhet og trygghet i det offentlige rom. Identifiserende omtale kan dokumentere overgrep som begås mot siktede i politiets varetekt og dermed bidra til å trygge siktedes rettssikkerhet.

Pressen begår overtramp som rammer enkeltmennesker og deres familier. Men hovedbildet er det motsatte. NJ vil hevde at det offentlige rom - i praksis forvaltet av pressen - er borgernes, også siktedes, fremste garanti for trygghet og rettssikkerhet.

NJ mener at et foto- og identifikasjonsforbud kan virke mot sin hensikt og få helt andre følger enn det som var forslagsstillernes intensjon. Forslaget til §390 c innebærer en grad av sensur som svekker rettssikkerheten både for samfunn og siktede. Borgernes informasjonsrett blir urimelig begrenset, og muligheten til å rette et kritisk søkelys mot offentlige personer blir sterkt redusert.

Offentlighet i straffeprosessen er en av de viktigste rettssikkerhetsgarantier i samfunnet. §390 c strider mot dette grunnleggende prinsipp. NJ mener at dagens rettshåndhevelse ivaretar i tilstrekkelig grad personvernet. En rigid lovbestemmelse vil ikke kunne gi rom for alle de nyanserte og skjønnsmessige vurderinger som dagens standard ivaretar.

6. Politisk reklame i fjernsyn

NJ støtter flertallet i kommisjonen, som mener at politisk reklame må tillates. Faren for politisk manipulasjon er , etter NJs syn, ikke noe tungtveiende argument for å opprettholde det eksisterende forbudet mot politisk reklame i fjernsyn.

NJ er for medienøytral lovgivning. Med dagens konvergens-utvikling, som innebærer en sammensmeltning av ulike medieformer, er det vanskelig å se en god begrunnelse for å opprettholde et sær-forbud mot politisk reklame i fjernsyn.

7. Grunnlovsfesting av privatlivets fred

YFK mener at grunnlovsfesting av privatlivets fred bør vurderes og utredes nærmere (kap 5.2). Kommisjonen argumenterer imidlertid ambivalent i forhold til behovet.

NJ mener - i likhet med kommisjonen - at personer med makt må tåle større søkelys enn andre (kap. 2.3.2). Personer med de viktigste samfunnsrollene må tåle å bli eksponert for private forhold i større grad enn andre. Dette gjelder særlig dersom det kan reises tvil om deres integritet eller habilitet.

YFK nevner selv eksemplene Gro Harlem Brundtlands sønns død og Reiulf Steens alkoholproblem som grensetilfeller av hva som skal og bør offentliggjøres. NJ er av den oppfatning at offentligheten bør kunne få kjennskap til sykdom eller andre personlige forhold, dersom dette i vesentlig grad kan påvirke maktpersoners dømmekraft og vurderingsevne.

Utøvere av vesentlige "profesjoner" som advokater, leger, journalister, aksjonister, osv. utsettes for en mindre omfattende eksponering. De må tåle offentlighet i den grad det har relevans til deres "profesjonsutøvelse". De vil som hovedregel ikke bli eksponert for andre forhold.

"Vanlige" mennesker vil i de aller fleste tilfeller bli omtalt anonymt. De kan imidlertid bli eksponert hvis de blir involvert i svært grove forbrytelser, ulykker, eller dersom de blir etterlyst.

NJ mener at pressen i det store og hele avveier slike spørsmål på en god måte, med utgangspunkt i Vær Varsom-plakaten, 4.3: "Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende"

NJ er skeptisk til behovet for en lovregulering som begrenser offentliggjøring av private forhold. Et eventuelt forslag om å grunnlovsfeste privatlivets fred må utredes grundig, slik at man ikke lukker ytringsfriheten og informasjonsfriheten på områder av vesentlig karakter for demokratiet.

8. Felles lovgivning for medier

NJ støtter Konvergensutvalgets ( NOU 1999:26: "Konvergens") vurdering av at det er hensiktsmessig å vurdere en samlet medielovgivning, når digitalisering har gitt alle medier samme teknologiske basis. NJ støtter videre Ytringsfrihetskommisjonen i at det bør utredes om det er grunnlag for en egen medieansvarslov, som skal ivareta viktige sider ved den redaksjonelle frihet.

NJ går inn for at Straffelovens bestemmelser om redaktøransvar og Straffeprosesslovens bestemmelser om kildevern må gjøres medienøytrale, og inngå i en felles medielov. NJ mener Redaktørplakaten er viktig for den redaksjonelle uavhengighet. En synlig redaktørfunksjon er av stor betydning for utviklingen av kritisk journalistikk og redaksjonell troverdighet.

NJ stiller seg bak forslaget om å lovfeste referatprivilegiet. Det vil styrke pressens offentlighetsoppdrag på vegne av publikum, samtidig som det ikke på noen måte svekker pressens eget ansvar for korrekt referatgjengivelse.

Tekniske medhjelpere for digital kommunikasjon, som internett-verter, bør ikke pålegges noen form for privat sensuransvar for innholdsformidling. Men NJ mener at distributører på internett må kunne tillegges sivilrettslig medansvar for eventuelle krenkelser av opphavsrett.

Akkurat som YFK mener grensene mellom det lovlige og ulovlige bør være medienøytrale, mener NJ at grunnlaget for vurdering av god presseskikk bør være medienøytralt. Det er svært viktig at journalistikk på nett underlegges Redaktørplakaten, Vær Varsom- plakaten og Tekstreklameplakaten.

9. Lovfesting av redaksjonell uavhengighet

Norsk Journalistlag har tidligere frarådet lovfesting av prinsippet om den redaksjonelle uavhengighet i den form dette fikk i Kulturdepartementets høringsnotat av 12. februar 1998. NJ ba departementet oversende sitt forslag til Ytringsfrihetskommisjonen, slik at det kunne vurderes lagt inn i Grunnlovens §100. Kommisjonen er delt. Tilbake står forslaget i Kulturdepartementets høringsnotat, som anbefales av en del av kommisjonen.

NJ er uenig i lovforslagets avgrensning til "publikasjoner med nyhets- og aktualitetsstoff". Det er, etter NJs oppfatning, uheldig å unnta medier med vekt på underholdning fra et eventuelt lovmessig vern av redaksjonell uavhengighet.

De mest vanlige konfliktene med eierne i dag er knyttet til redaksjonelle rammebetingelser. Den foreslåtte lovfesting av redaktørinstituttet vil begrense eiers styringsrett, men er uegnet til å løse konflikter om redaksjonens økonomiske rammebetingelser.

NJ støtter departementets forslag om plikten til å ha en redaktør. Det bør også være en plikt å gjøre redaktørens identitet kjent på sentral plass i publikasjonen

10. Pressens selvdømmeordning

YFK sier om selvdømmeordningen Pressens Faglige Utvalg (PFU): "Det synes å være en allmen oppfatning at PFU fungerer rimelig godt, selv om det nok kan sies at det er relativt lite synlig".

Norsk Presseforbunds styre har pålagt PFU en begrensning, som innebærer at utvalget ikke skal behandle saker som varsles ført for retten. YFK spør om ikke denne avgrensningen av selvdømmeordningens myndighetsområde bør oppheves. NJ støtter kommisjonens syn.

NJ mener at PFU må behandle alle saker, uavhengig av om de også blir bragt inn for en domstol. Selvdømmeordningen er basert på det faktum at presseetikk er noe annet enn lovverk og jus. Pressens etikk går ut over og virker på et annet felt enn landets lover. Dagens begrensning bryter med dette syn og svekker selvdømmeordningens legitimitet.

NJ støtter ikke kommisjonens forslag om å opprette et offentlig rådgivningskontor for borgere som mener seg forulempet av mediene (kap. 4.2.5). NJ ser behovet for støtte til personer som kommer i medienes fokus. Men det er vanskelig å se for seg et fast, offentlig organ som skal kunne ta hånd om både de pårørende og medienes behov på en god måte. Et slikt offentlig organ synes dessuten i strid med kommisjonens konklusjon om at klage- og tilsynssystemet bør fortsette å være et rent selvjustissystem.

I stedet bør dagens samarbeidsordning i bransjen utvikles for å styrke informasjon og rådgivning til personer som kommer i medienes fokus. Dette vil igjen gjøre medienes klageordning mer tilgjengelig for publikum. Det bør også tas kontakt med andre faggrupper som kommer i kontakt med pårørende og ofre knyttet til voldsomme hendelser, for å drøfte de aktuelle problemstillingene.

11. Pressens arbeidsmetoder

YFK påpeker at journalister og redaktører må utvide området for avsløringsoppdraget til også å gjelde redaksjonens egen virksomhet, med avsløringer for offentligheten av konkrete overtramp (kap. 4.2.5). NJ deler kommisjonens vurdering av at en journalistisk yrkesideologi som står i veien for å bruke samme medisin på seg selv som på andre, er uheldig. Profesjonsetisk tenkning tilsier det motsatte, når det gjelder utviklingen av journalistikken. Det er viktig for NJ å påpeke at en felles etisk fagdebatt og dermed utvikling av etiske standarder er et gode og ikke rammes av kritikken mot "journalismen" som YFK reiser.

Pressens institusjoner har gjentatte ganger tatt initiativ til uavhengig gjennomgang av saker der det har blitt reist kritikk mot pressens adferd eller framstilling av saker. Sist i den såkalte "Hedrum-saken" sommeren 1999, der det oppstod et sterkt motsetningsforhold mellom pressen og lokalbefolkningen etter et drap på ei 12 år gammel jente. NJ tok initiativ til og finansierte en undersøkelse av hvordan pressen arbeidet og hva som faktisk skjedde i møtet mellom pressen og lokalbefolkningen de første ukene etter drapet.

Rapporten konkluderer med at journalistenes adferd og holdninger skaper konflikter og mistillit mellom journalistene og lokalbefolkningen.

NJ vil ta Hedrum-rapportens konklusjoner opp i Norsk Presseforbund. Målsettingen er å få til et samarbeid med redaksjonene for å styrke den etiske standarden, bedre de journalistiske arbeidsmetodene og sikre best mulig reportasjeledelse i situasjoner som krever etiske avveininger mellom pressens informasjonsoppdrag og hensynet til pårørendes reaksjoner og behov for å verne sitt privatliv.

Vennlig hilsen
Norsk Journalistlag

Olav Njaastad,
leder