Norsk Journalistlag har behandlet Konvergensutvalgets utredning om sammensmeltning av tele-, data, og mediesektorene. NJ støtter
utvalgets grunnleggende syn på informasjons- og kommunikasjonstjenestene (IKT) som tjenester som fremmer sentrale sosiale
og kulturelle verdier og derfor ikke utelukkende kan betraktes som ordinære kommersielle tjenester.
Videre mener vi det virker både logisk og ryddig med utvalgets foreslåtte justeringer, som innebærer at teleloven skal regulere distribusjon mens kringkastingsloven regulerer innhold. På sikt er det ønskelig å få samlet alt regelverk som vedrører IKT-sektorene i en felles informasjons- og kommunikasjonslov. Det bør være en overordnet målsetting at alle deler av befolkningen, uavhengig av bosted, språkgruppe og sosial tilhørighet skal ha tilgang på IK-tjenester. NJ viser til Ytringsfrihetskommisjonens forslag om samtidig å foreta en tilsvarende vurdering av om det er hensiktsmessig med en felles lovgivning innen mediesektoren.
Når det gjelder utvalgets konkrete forslag til endringer i teleloven, mener Norsk Journalistlag det er helt nødvendig å fastholde målsettingen om at hele befolkningen skal ha tilgang på grunnleggende teletjenester.
Norsk Journalistlag er skeptisk til om Telenor bør gis adgang til å eie andeler i selskap som driver med programvirksomhet. Dette på grunn av selskapets dominerende posisjon som netteier. Vi frykter at dersom Telenor oppnår et slikt vertikalt eierskap innen tele- og kringkastingssektoren, vil det kunne få uheldig virkning på konkurransesituasjonen for programvirksomhet. Norsk Journalistlag forutsetter videre at konkurranseloven inneholder eller gis bestemmelser som sikrer at en eventuell eieradgang for Telenor ikke får skadelige virkninger for konkurranseforholdene - på tvers av sektorgrensene.
Mye av programutviklingen skjer nå på tvers av tradisjonelle sektorgrenser og omfatter i stor grad nye typer interaktive programtilbud, basert på Internett-tjenester. Med dagens utvikling av markedskonvergens, hvor aktørene investerer, integrerer og utvikler program- og tjenestetilbud på tvers av sektorgrensene, mener Journalistlaget eierskapsloven må endres og utvides. For å sikre mediemangfold og ytringsfrihet i en situasjon med økt markedskonvergens, er det nødvendig at alle eksisterende reguleringer av medieeierskap som gjelder kringkasting samles i eierskapsloven og at eierskapsloven videre må utvides til også å omfatte elektroniske medier.
Norsk Journalistlag ser det som klargjørende med en presisering av kringkastingslovens §1, som fastslår at begrepet "kringkasting" forutsetter samtidig mottak. I følge Ytringsfrihetskommisjonen kan konsesjon for kringkastingsdrift som utelukkende er begrunnet i tekniske forhold, f.eks. fordi frekvenser er et knapphetsgode, ikke klassifiseres som forhåndskontroll av ytringer. Så lenge frekvenstilgang er en begrenset ressurs, mener NJ det er kulturpolitisk nødvendig å videreføre konsesjonsplikten for kringkastingsvirksomhet (kringkastingsloven §2-1).
Videre mener Norsk Journalistlag at hensynet til allmennkringkasterne er det avgjørende ved vurderingen av kringkastingslovens bestemmelser om formidlingsplikt i kabelnett (§4-3). NJ går imot en opphevelse av denne bestemmelse, så lenge det kan medføre mulighet for svekket distribusjonstilgang for allmennkringkasterne i enkelte områder av landet eller i "grener" av nettverkene.
På samme måte mener NJ det er avgjørende for vurderingen av bestemmelsen om abonnementsvalg (§4-4), hvorvidt en opphevelse av bestemmelsen vil kunne medføre et dårligere tilbud for enkelte brukere.
NJ støtter forslaget om å samle alle regler som gjelder NRK spesielt, i en egen særlov.
NJ er skeptisk til å oppheve begrensningen i kringkastingsforskriften om kabelselskapenes adgang til å eie andeler i kringkastingsforetak. Også her frykter vi at det vil ha uheldig konkurransemessig virkning å fjerne skillet mellom programvirksomhet og distribusjon. Vi viser også her til vårt forslag om utvidelse og endring av eierskapsloven, før det er aktuelt å vurdere en slik endring i kringkastingsforskriften. Eierskapsloven må styrkes for å sikre ytringsfrihet og mediemangfold på tvers av sektorgrensene.
Norsk Journalistlag mener det er nødvendig å gjøre straffelovens bestemmelser om redaktøransvar medienøytrale.
Journalistlaget deler utvalgets skepsis til at mellommenn på Internett, som teleselskaper eller nettverter, pålegges en ny form for redaktøransvar eller privat innholdssensur. NJ mener samtidig at distributører på Internett må kunne tillegges et klart sivilrettslig medansvar for evt. krenkelser av opphavsretten.
Vi mener det må kunne stilles klare krav til distributører når det gjelder medansvar for klarering av rettigheter for distribusjon av opphavsrettsbeskyttet stoff. Men det betyr ikke at distributørene skal gå inn med former for forhåndskontroll av innholdet i ytringene som distribueres.
Norsk Journalistlag støtter forslaget om å knytte redaktøransvaret for kringkasting til funksjon og ikke til stillingskategorier.
Norsk Journalistlag viser til Ytringsfrihetskommisjonens understrekning av den nære sammenheng som må være mellom redaksjonelt ansvar og - frihet og kommisjonens diskusjon av Kulturdepartementets tidligere forslag om å lovfeste redaktøransvaret og den redaksjonelle frihet.
Norsk Journalistlag mener som Ytringsfrihetskommisjonen at det mest påtrengende problem i dag er den økende eierkonsentrasjon i de dominerende medier. Som dels direkte og dels indirekte, gjennom krav til økt avkastning, truer kvalitet, mangfold og den redaksjonelle uavhengighet.
Norsk Journalistlag mener det er nødvendig å gjøre prosesslovgivningens bestemmelser om kildevern medienøytrale.
NJ deler utvalgets oppfatning om at hovedprinsippene i åndsverkloven er teknologinøytrale og at konvergensutviklingen i seg selv ikke medfører behov for lovendringer. Utviklingen med markedskonvergens og utvikling av nye program- og tjenestetilbud på tvers av gamle sektorgrenser stiller imidlertid krav også til Norsk Journalistlag og våre tariffmotparter om å inngå avtaler som klarerer rettigheter til utnyttelse av redaksjonelt stoff i ulike teknologiske plattformer.
Videre må vi, gjennom forhandlinger med våre tariffmotparter, etablere klareringsordninger som sikrer at verdifullt arkivmateriale i presse og kringkasting ikke blir liggende uutnyttet.
Norsk Journalistlag stiller seg positiv til bruk av avtalelisensordninger på områder der det ikke er mulig å sikre rettighetsklarering og avtalefeste vederlag for ansatte og frilansere gjennom kollektive eller tarifflignende avtaler mellom representative organisasjoner eller mellom utgivere og de enkelte opphavsmenn i presse og kringkasting.
Norsk Journalistlag understreker betydningen av at norske myndigheter engasjerer seg i de forhandlinger som foregår rundt EUs nye direktiv om opphavsrett i informasjonssamfunnet.
Digitaliserte kabel- og satellittnett og stadig nye og bedre tilgjengelige tjenestetilbud over Internett er en voksende utfordring for allmennkringkasterne. Norsk Journalistlag deler fullt ut Konvergensutvalgets vurdering av at konvergensutviklingen styrker behovet for et allmennkringkastertilbud.
Norsk Journalistlag viser her til Ytringsfrihetskommisjonens diskusjon om det konsesjonspålagte krav til TV2 og P4 om å være allmennkringkastere i forhold til et generelt innholdskrav rettet mot enhver tilbyder av ytringer i et marked uten etableringskontroll. Ytringsfrihetskommisjonen antar - på linje med flertallet i Konvergensutvalget - at vi står overfor en digital utvikling som vil medføre at knapphet på frekvenser ikke lenger er noen problemstilling. Med en slik utvikling vil kringkastingskonsesjon - begrunnet i ressursknapphet - bli en politisk umulighet.
Ytringsfrihetskommisjonen mener generelle innholdskrav rettet mot enhver tilbyder av ytringer i et marked uten etableringskontroll ikke vil kunne oppfattes som forhåndskontroll og derfor ikke være forbudt etter kommisjonens forslag til Grl. §100, 4. ledd. Men kommisjonen argumenterer mot en slik ordning med at slike krav likevel må sees som inngrep i ytringsfriheten, i det den enkelte tilbyder ikke selv kan bestemme hva som skal ytres.
Som Konvergensutvalget mener Ytringsfrihetskommisjonen at det politiske svar på dette må bli en styrking av den offentlige allmennkringkaster gjennom offentlig støtte til programproduksjon og styrking av NRK.
Norsk Journalistlag mener økt kommersialisering av kringkastingssektoren i stor grad har gitt en mer ensartet utvikling i programtilbudet, med økt vektlegging av sport og underholdning. For å sikre en nasjonal programproduksjon av høy kvalitet, frikoblet fra kommersielle hensyn, men med lokal- og kulturpolitisk betydning (som nyheter, fakta-, kultur- og barneprogrammer) må myndighetene føre en bevisst politikk for å stimulere slik virksomhet.
Samtidig må myndighetene respektere den redaksjonelle selvstendighet som ligger i definisjonen av allmennkringkasterbegrepet.
Kulturdepartementet har foreslått at NRK kan ha reklame på tekst-TV og drive betalingskanaler. Norsk Journalistlag har programfestet at organisasjonen vil arbeide for å bevare NRK som en lisensfinansiert allmennkringkasting med spesielt ansvar for et bredt programtilbud av høy kvalitet. En hovedbetingelse for at vi skal kunne støtte en utvidelse av NRKs virksomhet, er at de økte inntektene pløyes tilbake og brukes til å forsterke NRKs programproduksjon og dermed styrke NRKs mulighet til å ivareta sine forpliktelser som allmennkringkaster.
Vennlig hilsen
Norsk Journalistlag
Ann-Magrit Austenå
nestleder
Videre mener vi det virker både logisk og ryddig med utvalgets foreslåtte justeringer, som innebærer at teleloven skal regulere distribusjon mens kringkastingsloven regulerer innhold. På sikt er det ønskelig å få samlet alt regelverk som vedrører IKT-sektorene i en felles informasjons- og kommunikasjonslov. Det bør være en overordnet målsetting at alle deler av befolkningen, uavhengig av bosted, språkgruppe og sosial tilhørighet skal ha tilgang på IK-tjenester. NJ viser til Ytringsfrihetskommisjonens forslag om samtidig å foreta en tilsvarende vurdering av om det er hensiktsmessig med en felles lovgivning innen mediesektoren.
Teleloven
Når det gjelder utvalgets konkrete forslag til endringer i teleloven, mener Norsk Journalistlag det er helt nødvendig å fastholde målsettingen om at hele befolkningen skal ha tilgang på grunnleggende teletjenester.
Telenor
Norsk Journalistlag er skeptisk til om Telenor bør gis adgang til å eie andeler i selskap som driver med programvirksomhet. Dette på grunn av selskapets dominerende posisjon som netteier. Vi frykter at dersom Telenor oppnår et slikt vertikalt eierskap innen tele- og kringkastingssektoren, vil det kunne få uheldig virkning på konkurransesituasjonen for programvirksomhet. Norsk Journalistlag forutsetter videre at konkurranseloven inneholder eller gis bestemmelser som sikrer at en eventuell eieradgang for Telenor ikke får skadelige virkninger for konkurranseforholdene - på tvers av sektorgrensene.
Eierskapsloven
Mye av programutviklingen skjer nå på tvers av tradisjonelle sektorgrenser og omfatter i stor grad nye typer interaktive programtilbud, basert på Internett-tjenester. Med dagens utvikling av markedskonvergens, hvor aktørene investerer, integrerer og utvikler program- og tjenestetilbud på tvers av sektorgrensene, mener Journalistlaget eierskapsloven må endres og utvides. For å sikre mediemangfold og ytringsfrihet i en situasjon med økt markedskonvergens, er det nødvendig at alle eksisterende reguleringer av medieeierskap som gjelder kringkasting samles i eierskapsloven og at eierskapsloven videre må utvides til også å omfatte elektroniske medier.
Kringkastingsloven
Norsk Journalistlag ser det som klargjørende med en presisering av kringkastingslovens §1, som fastslår at begrepet "kringkasting" forutsetter samtidig mottak. I følge Ytringsfrihetskommisjonen kan konsesjon for kringkastingsdrift som utelukkende er begrunnet i tekniske forhold, f.eks. fordi frekvenser er et knapphetsgode, ikke klassifiseres som forhåndskontroll av ytringer. Så lenge frekvenstilgang er en begrenset ressurs, mener NJ det er kulturpolitisk nødvendig å videreføre konsesjonsplikten for kringkastingsvirksomhet (kringkastingsloven §2-1).
Videre mener Norsk Journalistlag at hensynet til allmennkringkasterne er det avgjørende ved vurderingen av kringkastingslovens bestemmelser om formidlingsplikt i kabelnett (§4-3). NJ går imot en opphevelse av denne bestemmelse, så lenge det kan medføre mulighet for svekket distribusjonstilgang for allmennkringkasterne i enkelte områder av landet eller i "grener" av nettverkene.
På samme måte mener NJ det er avgjørende for vurderingen av bestemmelsen om abonnementsvalg (§4-4), hvorvidt en opphevelse av bestemmelsen vil kunne medføre et dårligere tilbud for enkelte brukere.
NJ støtter forslaget om å samle alle regler som gjelder NRK spesielt, i en egen særlov.
Kabelselskap
NJ er skeptisk til å oppheve begrensningen i kringkastingsforskriften om kabelselskapenes adgang til å eie andeler i kringkastingsforetak. Også her frykter vi at det vil ha uheldig konkurransemessig virkning å fjerne skillet mellom programvirksomhet og distribusjon. Vi viser også her til vårt forslag om utvidelse og endring av eierskapsloven, før det er aktuelt å vurdere en slik endring i kringkastingsforskriften. Eierskapsloven må styrkes for å sikre ytringsfrihet og mediemangfold på tvers av sektorgrensene.
Redaktøransvar
Norsk Journalistlag mener det er nødvendig å gjøre straffelovens bestemmelser om redaktøransvar medienøytrale.
Journalistlaget deler utvalgets skepsis til at mellommenn på Internett, som teleselskaper eller nettverter, pålegges en ny form for redaktøransvar eller privat innholdssensur. NJ mener samtidig at distributører på Internett må kunne tillegges et klart sivilrettslig medansvar for evt. krenkelser av opphavsretten.
Vi mener det må kunne stilles klare krav til distributører når det gjelder medansvar for klarering av rettigheter for distribusjon av opphavsrettsbeskyttet stoff. Men det betyr ikke at distributørene skal gå inn med former for forhåndskontroll av innholdet i ytringene som distribueres.
Norsk Journalistlag støtter forslaget om å knytte redaktøransvaret for kringkasting til funksjon og ikke til stillingskategorier.
Norsk Journalistlag viser til Ytringsfrihetskommisjonens understrekning av den nære sammenheng som må være mellom redaksjonelt ansvar og - frihet og kommisjonens diskusjon av Kulturdepartementets tidligere forslag om å lovfeste redaktøransvaret og den redaksjonelle frihet.
Norsk Journalistlag mener som Ytringsfrihetskommisjonen at det mest påtrengende problem i dag er den økende eierkonsentrasjon i de dominerende medier. Som dels direkte og dels indirekte, gjennom krav til økt avkastning, truer kvalitet, mangfold og den redaksjonelle uavhengighet.
Kildevern
Norsk Journalistlag mener det er nødvendig å gjøre prosesslovgivningens bestemmelser om kildevern medienøytrale.
Opphavsrett
NJ deler utvalgets oppfatning om at hovedprinsippene i åndsverkloven er teknologinøytrale og at konvergensutviklingen i seg selv ikke medfører behov for lovendringer. Utviklingen med markedskonvergens og utvikling av nye program- og tjenestetilbud på tvers av gamle sektorgrenser stiller imidlertid krav også til Norsk Journalistlag og våre tariffmotparter om å inngå avtaler som klarerer rettigheter til utnyttelse av redaksjonelt stoff i ulike teknologiske plattformer.
Videre må vi, gjennom forhandlinger med våre tariffmotparter, etablere klareringsordninger som sikrer at verdifullt arkivmateriale i presse og kringkasting ikke blir liggende uutnyttet.
Norsk Journalistlag stiller seg positiv til bruk av avtalelisensordninger på områder der det ikke er mulig å sikre rettighetsklarering og avtalefeste vederlag for ansatte og frilansere gjennom kollektive eller tarifflignende avtaler mellom representative organisasjoner eller mellom utgivere og de enkelte opphavsmenn i presse og kringkasting.
Norsk Journalistlag understreker betydningen av at norske myndigheter engasjerer seg i de forhandlinger som foregår rundt EUs nye direktiv om opphavsrett i informasjonssamfunnet.
Allmennkringkasterne
Digitaliserte kabel- og satellittnett og stadig nye og bedre tilgjengelige tjenestetilbud over Internett er en voksende utfordring for allmennkringkasterne. Norsk Journalistlag deler fullt ut Konvergensutvalgets vurdering av at konvergensutviklingen styrker behovet for et allmennkringkastertilbud.
Norsk Journalistlag viser her til Ytringsfrihetskommisjonens diskusjon om det konsesjonspålagte krav til TV2 og P4 om å være allmennkringkastere i forhold til et generelt innholdskrav rettet mot enhver tilbyder av ytringer i et marked uten etableringskontroll. Ytringsfrihetskommisjonen antar - på linje med flertallet i Konvergensutvalget - at vi står overfor en digital utvikling som vil medføre at knapphet på frekvenser ikke lenger er noen problemstilling. Med en slik utvikling vil kringkastingskonsesjon - begrunnet i ressursknapphet - bli en politisk umulighet.
Ytringsfrihetskommisjonen mener generelle innholdskrav rettet mot enhver tilbyder av ytringer i et marked uten etableringskontroll ikke vil kunne oppfattes som forhåndskontroll og derfor ikke være forbudt etter kommisjonens forslag til Grl. §100, 4. ledd. Men kommisjonen argumenterer mot en slik ordning med at slike krav likevel må sees som inngrep i ytringsfriheten, i det den enkelte tilbyder ikke selv kan bestemme hva som skal ytres.
Som Konvergensutvalget mener Ytringsfrihetskommisjonen at det politiske svar på dette må bli en styrking av den offentlige allmennkringkaster gjennom offentlig støtte til programproduksjon og styrking av NRK.
Norsk Journalistlag mener økt kommersialisering av kringkastingssektoren i stor grad har gitt en mer ensartet utvikling i programtilbudet, med økt vektlegging av sport og underholdning. For å sikre en nasjonal programproduksjon av høy kvalitet, frikoblet fra kommersielle hensyn, men med lokal- og kulturpolitisk betydning (som nyheter, fakta-, kultur- og barneprogrammer) må myndighetene føre en bevisst politikk for å stimulere slik virksomhet.
Samtidig må myndighetene respektere den redaksjonelle selvstendighet som ligger i definisjonen av allmennkringkasterbegrepet.
NRK
Kulturdepartementet har foreslått at NRK kan ha reklame på tekst-TV og drive betalingskanaler. Norsk Journalistlag har programfestet at organisasjonen vil arbeide for å bevare NRK som en lisensfinansiert allmennkringkasting med spesielt ansvar for et bredt programtilbud av høy kvalitet. En hovedbetingelse for at vi skal kunne støtte en utvidelse av NRKs virksomhet, er at de økte inntektene pløyes tilbake og brukes til å forsterke NRKs programproduksjon og dermed styrke NRKs mulighet til å ivareta sine forpliktelser som allmennkringkaster.
Vennlig hilsen
Norsk Journalistlag
Ann-Magrit Austenå
nestleder
