Hjemmevakt, beredskapsvakt, indianervakt, bakvakt, hvilende vakt. Betegnelsene er mange og ordningene i pressen er like mange. Arbeidsmiljøloven åpner for bruk av hjemmevakt i § 10-4(4), der det heter:

Dersom arbeidstakeren må oppholde seg i sitt hjem for i påkommende tilfelle å yte arbeid, skal som hovedregel minst 1/5 av hjemmevakten regnes med i den alminnelige arbeidstid.

Ved virksomheter der arbeidstakerne er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte treffe avtale om at en mindre andel av hjemmevakten skal regnes med i den alminnelige arbeidstid eller at hjemmevakt ikke skal regnes med.

Dersom det ikke er inngått avtale etter annet ledd og beregningen av arbeidstida etter første ledd vil virke åpenbart urimelig, kan Arbeidstilsynet etter krav fra arbeidsgiveren eller arbeidstakernes tillitsvalgte, fastsette en annen beregningsmåte.

Dette åpner for en måte å sikre beredskapen i redaksjoner som er for små til å ha faste kvelds- og helgevaktsordninger, og det åpner for løsninger som burde være gunstige både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Sett med arbeidsgiverøyne gir hjemmevaktordninger redaksjonen muligheter til å ha beredskap på tider hvor det normalt sett skjer lite, eller hvor det ville koste urimelig mye å ha en person på fullt betalt arbeidstid. Ved hjemmevakt regnes bare 1/5 av den tiden medarbeideren står til disposisjon, som arbeidstid. Utrykning utløser overtidsbetaling.

For medarbeiderne innebærer det mer fritid i vaktplanen, og mer oversikt over arbeidssituasjonen enn den man har i mange småredaksjoner der medarbeiderne kalles ut på overtid i hytt og pine hvis det skjer noe i helgen eller om kvelden.