De politiske programmene er omfattende å komme igjennom for den som ønsker å foreberede seg godt til valget. Noen spørsmål er imidlertid viktigere for Norsk Journalistlag (NJ) som organisasjon enn andre, og trolig også av interesse for medlemmene.
De fem mediepolitiske spørsmålene er sendt til fraksjonslederne for partiene i Familie- og kulturkomiteen.
- Mediepolitikk er vel ikke blant de mest brennhete valgkampsakene, verken i år eller tidligere. Derfor er det fint å få direkte svar fra politikerne på prioriterte spørsmål fra NJ, sier Floberghagen.
Slik svarer partiene om mediepolitikk:
1. |
Medienes økonomi er i krise - hva bør skje med produksjonsstøtten og momsfritaket?Fra NJs program: |
FrP |
FrP ønsker å kutte produksjonsstøtten til de riksdekkende, såkalte meningsbærende avisene. Støtten opprettholdes til lokale og regionale aviser. Momsfritaket bør utvides til å omfatte alle tidsskrift, som drives i helhold til Redaktørplakaten. |
SV |
Pressestøtten bør økes for å stimulere til en allsidig avisflora. Den skal brukes for å ivareta bredde og mangfold, både politisk og språklig. Pressestøtte må også kunne brukes til å styrke alternativer på internett, og slik bidra til utjevning når det gjelder muligheten til å nå ut med informasjon. Det må også bli mulig å støtte etablering av nye aviser. Produksjonstilskuddet skal ivareta små lokalaviser og nr 2-avisene i byene. Dette tilskuddet har lenge sunket i realverdi, og må økes betydelig om mangfoldet i mediene skal opprettholdes. SV har ikke forslag om å fjerne momsfritaket for aviser. |
V |
Venstre har ingen planer om å endre momsfritaket, men vi mener at det er på tide med en omlegging av pressestøtten. I vårt program for kommende stortingsperiode slår vi fast at vi vil videreføre pressestøtten som et virkemiddel til å opprettholde mangfold i pressen, men slik at ingen enkeltaviser får uforholdsmessig mye støtte og slik at mer av støtten gis til lokalaviser og nye medier. |
Ap |
I Arbeiderpartiet er vi opptatt av å bidra til ytringsfrihetens infrastruktur, mangfoldet er avgjørende for et fungerende demokrati. Vi vil også i framtida støtte medier, slik at den offentlige samtalen kan favne bredt. Vi setter i disse dager ned et bredt sammensatt utvalg for å se på innretningen av mediestøtten. |
H |
Høyre mener momsfritaket skal videreføres, mens produksjonsstøtten bør trappes ned, mulig erstattes med andre ordninger der også digitalt baserte medier kan finne en plass. Høyre ønsker en omfattende gjennomgang av mediepolitikken og se virkemiddelapparatet i forhold til dagens medievirkelighet. Gjeldende virkemiddelapparat er utformet under helt andre premisser enn dagens. Den økonomiske krisen i mediehusene følger av langt mer dyptgripende utviklingstrekk enn det som kan løses gjennom produksjonsstøtten. |
2. |
Skal NRK-lisensen bestå, eller bør det skje endringer i den?Fra NJs program: |
FrP |
FrP vil avvikle NRK-lisensen, da dette er en høyst usosial skatt som ramme svake grupper spesielt hardt. |
SV |
SV vil at NRK-lisensen skal bestå. |
V |
Venstre vil bevare NRK som en sterk, reklamefri allmennkringkaster. Dette forutsetter at finansieringen av NRK er tilfredsstillende. Dagens lisensfinansiering er imidlertid foreldet. Venstre vil derfor utrede alternative finansieringsmåter av NRK og se på hvordan NRK i framtiden skal ivareta sin rolle som allmennkringkaster, også i nye medier. Vi ønsker altså å avvikle NRK-lisensen til fordel for annen offentlig finansiering. |
Ap |
Vi vil fortsatt finansiere NRK gjennom lisens. Det er den beste måten å sikre NRKs redaksjonelle uavhengighet og allmennkringkasteroppdrag. Og ikke minst et bredt og nyskapende tilbud som når utover de aldersgruppene som er mest kommersielt interessante. |
H |
Høyre mener NRKs utgifter bør dekkes direkte over statsbudsjettet og følgelig at lisensordningen avvikles. Høyre ønsker en sterk offentlig allmennkringkaster i Norge. |
3. |
Hvem bør ha ansvaret for brukergenerert innhold og debatt i digitale medier?Fra NJs program: |
FrP |
Ytringsfriheten er viktig og Stortinget har nylig utvidet den, i tillegg til at Høyesterett ved flere anledninger har stadfestet at den har vide rammer. Allikevel er det nødvendig at det finnes noen som er ansvarlig for innhold på nett. Det mest hensiktsmessige er at det er redaktøren av det enkelte nettsted, og at redaktøren innfører tilstrekkelige rutiner for å unngå overtramp. |
SV |
Regjeringen nedsatte i 2007 personvernkommisjonen som avla sin utredning i år. Den foreslår bl.a. en såkalt medieansvarslov, som definerer roller og fastslår ansvar for alle typer media, dvs. både tradisjonelle forhåndsredigerte media, og nye elektroniske brukerstyrte massemedia og publiseringsarenaer (dvs. blogger og personlige hjemmesider). SV har ikke tatt endelig stilling til forslagene fra kommisjonen, men det er mye som taler for behovet for en slik lov. |
V |
Undertegnede [red. anm: Venstres nestleder Trine Skei Grande] var saksordfører når loven om redaksjonell frihet ble behandlet
i Stortinget. Nevnte spørsmål var ett av flere som ble drøftet i den forbindelse. Stortinget la da til grunn at etter en tid
skulle loven evalueres, og at det var nødvendig med en avklaring på spørsmålet om redaktørens ansvar i forhold til uredigerte
nettdebatter i digitale medier. En slik avklaring er enda ikke kommet, selv om Stortinget har presisert at loven om redaksjonell
frihet ikke skal tolkes innskrenkende ift. elektroniske medier.
Avslutningsvis vil jeg presisere at det ikke under noen omstendigheter kan være slik at en ISP blir tillagt et redaktøransvar ift. brukergenerert innhold og debatt i digitale medier. |
Ap |
Her vil vi følge opp Ytringsfrihetskommisjonen og Personvernskommisjonen. Dagens regler er kompliserte og fragmenterte. På noen områder, f.eks. når det gjelder redaktøransvar på Internett, er rettssituasjonen dessuten usikker. Vi har oppnevnt et utvalg som skal komme med konkrete forslag til regler om ansvarsplassering. Utgangspunktet er å sikre ytringsfriheten. |
H |
Dette er et krevende spørsmål der Høyre ennå ikke har tatt endelig stilling. Vi mener det er viktig å videreføre de kvalitetene papiravisenes publisistiske tradisjoner innebærer. Dette tilsier et klart definert redaktøransvar. På den annen side tilsier nettets kvaliteter som samtalearena og muligheter for hurtig publisering at redaktøransvaret innskrenkes i forhold til et eventuelt strafferettslig ansvar. Høyre mener det her er behov for en grundig gjennomgang der målet må være en type "ja takk - begge deler" løsning. |
4. |
Hvilke rettigheter bør opphavsmenn i den digitale verden ha? |
FrP |
Opphavsmenn bør ha de samme rettigheter i den digitale verden som i den analoge. |
SV |
Opphavsretten gjelder like sterkt uavhengig av medier. Åndsverkloven skal sikre rettighetene til opphavsmenn og kvinner også på det digitale feltet. |
V |
I Venstres prinsipprogram, vedtatt i 2007, slås det blant annet fast at "Venstre vil legge til rette for næringsvirksomhet basert på kunst, kultur og opplevelser og gi et sterkt vern om åndsverk og immaterielle rettigheter. Ny teknologi krever nye måter for betaling av åndsverk, og formidling av åndsverk må skjermes i egne lover." Venstres utgangspunkt i forhold til den pågående debatten om fildeling og opphavsrettigheter er altså at ingen urettmessig skal tjene penger på andres åndsverk. Det er etter vår mening uholdbart når folk i hundretusener deler opphavsrettsvernet materiale med hverandre, mens artister, komponister og andre kunstnere ikke får betalt - og lovverket ikke er håndhevbart/rettstilstanden er uklar. Dette er like fullt virkeligheten i dag. Ut fra dette ser vi for oss minst tre alternativer: Vi kan selvsagt fortsette som før - uten at dette løser noe som helst av dagens utfordringer: Opphavshavere vil fortsatt gå glipp av inntekter, og mange forbrukere gjør seg til lovbrytere. Eller vi kan åpne for storstilt overvåkning av internettbrukere for å hindre og straffeforfølge ulovlig fildeling. Det er en vei vi av prinsipielle og rettsstatlige grunner ikke ønsker å gå. Venstres foretrukne alternativ er å utvikle en modell som sørger for at rettighetshavere får ordentlig betalt, samtidig som fildeling gjøres lovlig og kulturen fortsetter å blomstre. Gjennom en slik modell kanaliserer vi dagens illegale fildeling inn i legale former, noe alle - både opphavshavere og forbrukere - vil tjene på. En avgjørende forutsetning for en slik modell er at vi har et lovverk som sikrer kunstnerne vederlag for reell bruk av åndsverk før vi innfører fri ikke-kommersiell fildeling. Vi må ha et lovverk som kan håndheves. Dette er et nytt politisk og teknologisk territorium, og vi har ikke alle svarene klare. Derfor vil vi arbeide både for å få fortgang i arbeidet med revisjon av åndsverkloven og ikke minst å få til en mer åpen prosess - der alle berørte parter får komme til orde - knyttet til dette. |
Ap |
Arbeiderpartiets utgangspunkt er at alle skal ha lønn for jobben de gjør. Det betyr at også opphavsmenn og - kvinner skal
ha betaling for sine åndsverk. Vil vi ha musikere, tekstforfattere og komponister i framtida, må de ha betalt for det de lager.
Lovverket er helt klart - det er til en viss grad tillatt med kopiering til privat bruk av lovlige kjøpte varer, men forbudt
å spre piratkopier av for eksempel filmer og musikk. Særlig er det viktig å stoppe de som driver med dette i organiserte former
og i massive mengder. Håndhevingen er det justismyndighetene som har ansvaret for. Det er ikke tvil om at bransjen kunne vært
tidligere ute med å tilby lovlig nedlasting av produkter, og det er derfor gledelig at det nå kommer stadig flere lovlige
tjenester på markedet. Vi tror folk i utgangspunktet gjerne vil betale for varene sine, og samarbeider gjerne med aktørene
om nye løsninger.
Ny teknologi gir store muligheter for å spre kunnskap, varer og tjenester. Arbeiderpartiet ser at det ligger et stort potensial for verdiskaping og framtidige arbeidsplasser her. Men det ligger også store utfordringer som må løses. Det må være opp til rettighetshaverne å bestemme hvordan verkene deres skal gjøres tilgjengelige for allmennheten. |
H |
Respekt for, og håndhevelse av, opphavsretten er grunnleggende for å opprettholde en god innholdsproduksjon - også på nettet. Høyre mener håndhevelsen av opphavsretten er et offentlig ansvar og vil styrke økokrims avdeling som har ansvar for dette. Målet er å gjøre livet vanskeligere for de aktørene i markedet som ulovlig legger ut andres verk til fri avbenyttelse. Høyre mener opphavsmennene skal ha alle innsigelser i behold - ikke bare økonomiske, men også i forhold til bearbeidelse og utgivelse. |
5. |
Hva bør gjøres med medieeierskapsloven?Fra NJs program: |
FrP |
Medieeierskapsloven bør oppheves. Mediesektoren bør underlegges Konkurranseloven, på lik linje med andre sektorer, samt en lovfestet Redaktørplakat. |
SV |
SV arbeider for et spredt eierskap i mediene. Medieeierskapsloven har ikke i tilstrekkelig grad hindret konsentrasjon av eiermakt i mediene, og det trengs derfor en helhetlig gjennomgang av mediepolitikken. |
V |
Dagens lovverk er for fragmentert og usammenhengende, samtidig som teknologiske nyvinninger fordrer at vi tenker nytt mht. lovgivningen på mediaområdet. Eierreguleringen er gammeldags, og tar ikke innover seg de elektroniske plattformene media opptrer på, og stimulerer ikke på en god nok måte til norsk eierskap i mediesektoren. Venstre er særlig bekymret for utviklingen på eierskapssiden i mediesektoren ved at ett eller flere selskap i samarbeid kontrollerer hele eller deler av verdikjeden, fra produksjon av innhold til distribusjon av innhold til sluttbrukeren. Venstre vil derfor ta initiativ for å lage én medieeierskapslov og et felles regelverk knyttet til eierskap og strukturer i mediesektoren. En fremtidig eierskapslov må ha som utgangspunkt å sikre ytringsfriheten i den nye mediehverdagen. |
Ap |
Den teknologiske utviklingen, og endringene i folks medievaner gjør at reguleringen på dette området raskt kan bli utdatert. Arbeiderpartiet mener derfor at tiden nå er inne for å foreta en gjennomgang av medieeierskapsloven. Det handler både om spørsmålet om vertikal integrasjon og lovgivning og om - og i så fall hvordan - loven bør regulere elektroniske medier, herunder nettaviser og web-tv. Vi vil vurdere om det bør fastsettes egne grenser for eierskap i elektroniske medier og om Medietilsynet bør ha hjemmel til å gripe inn overfor erverv i slike medier |
H |
Høyre vil liberalisere eierskapsloven, først og fremst gjennom å fjerne de regionale begrensingene. I en tid da mediehusene sliter med å komme frem til gode lønnsomme konsepter for drift er det viktig at lovgivningen ikke står i veien for gode "industrielle" løsninger. Det mener vi dagens eierskapslov gjør, først og fremst i forhold til de regionale begrensingene. |
