![]() |
Denne kampen er fortsatt viktig for overlevelsesmulighetene til samisk kultur, språk og tradisjon. Derfor vil en debatt om og et økt fokus på dette temaet i ytringsfrihetens tegn i det lange løp bare gavne det hardt prøvede folket i nord.
Hovedspørsmålet i onsdagens (21.10.2009) Spekter var "Strid i sameland. Har kampen for samiske rettigheter gått for langt?" Programleder Christine Præsttun åpnet programmet med å slå fast at "I dagens program skal vi nordover i landet til en betent konflikt. Norges urfolk har havnet i konflikt med andre nordmenn, som hevder at samenes rettighetskamp har gått for langt. Denne konflikten er tydligst på Finnmarksvidda, der reinsamene nå kontrollerer nesten hele vidda."
Her skal jeg ikke diskutere programlederens ordvalg i beskrivelsen av programmets tema. Dette må hun og resten av redaksjonen i Spekter selv stå inne for, noe jeg regner med at de også gjør. Derimot stusser jeg over at det igjen slenges ut et ord som så altfor ofte er brukt av de som motsetter seg samiske rettigheter, nemlig "samiske særrettigheter".
Det eneste som dette programmet, og andre deltagere i samerettsdebatten, har klart å påvise som en særrettighet for samene er retten til å ha et eget folkevalgt parlament - Sametinget. Denne rettigheten har det samiske folk hatt i 20 år. Men hvilke andre særrettigheter er det man sikter til? Retten til å snakke sitt eget språk? Retten til å pynte seg i samekofte? Retten til å bruke sine egne tradisjoner eller å verne om sin egen kultur? Neppe. En slik rett har jo alle folkeslag i Norge.
Journalist Skjalg Fjellheim i NRK Troms og Finnmark var invitert til studio i kraft av at han ved noen anledninger har jobbet som journalist med dette temaet, blant annet da han var ansatt i Dagbladet. Han slo fast at det er skarpe fronter i denne debatten og at den bare finnes i Finnmark. Blant annet viste han til at rasistiske utspill i NRK Sámi Radios nettsider har ført til debattmulighetene på denne sida er blitt stengt midlertidig.
I tillegg kunne Fjellheim opplyse om at Finnmark har mange ressurser. Derfor oppstår det konflikter om bruken av disse ressursene, blant annet om retten til å plukke bær og å fiske.
Det kan vel tenkes at noen driver å krangler om hvem som skal få plukke bær eller fiske i enkelte deler av fylket, men retten til å drive slik virksomhet har aldri blitt skilt på etnisk grunnlag.
Jeg som same har ingen særrettigheter i denne sammenhengen sammenlignet med mine norske naboer lenger nede i veien hvor jeg bor.
Når det gjelder retten til for eksempel laksefiske så har nok jeg og mine norske naboer mer rettigheter til Tanavassdraget enn andre som ikke bor langs en av verdens beste lakseelver. Men her har jo alle som bor langs vassdraget stort sett de sammene rettighetene - uansett etnisk tilhørighet.
Å drive reindrift er nok en særrettighet for samene i Norge. Til sammenligning har både finner og samer rett til å drive reindrift i vårt naboland Finland, men i Norge er altså denne retten bare forbeholdt samene.
Reindrift er som kjent en arealkrevende næring. Rundt 96 prosent av Finnmark har i uminnelige tider blitt betraktet som areal for reinbeite. Derfor er det også naturlig at denne næringen titt og ofte havner i konflikt med andre samfunnsinteresser.
Enhver veiutbygging, ethvert nytt hyttefelt og enhver ny næringsvirksomhet i Finnmark må derfor berøre reindriftsinteresser. Også en utvidelse av eksisterende virksomheter kan risikere å innskrenke reinbeitelandet.
Selv om samene har en særrett til å drive med reindrift i Norge, så vil jeg si at det vil være feil å beskrive konfliktene som oppstår i kjølvannet av næringsutøvelsen som en etnisk konflikt. Det vil etter min mening være riktigere å kalle dette for en næringskonflikt eller interessekonflikt.
En fortsatt åpen debatt om samiske rettigheter er både ønskelig og viktig for alle folkegrupper som lever i de områdene hvor samene bor, men jeg håper at både journalister som budbærere og aktørene i debatten i fremtiden er nøyere med begrepene de bruker. Først da vil man nemlig få en skikkelig konstuktiv debatt - og det er vel det alle ønsker?


