Det blir ikke streik i norske aviser. Partene i journalistoppgjøret kom til enighet hos Riksmeklingsmannen i 03.30-tiden natt
til torsdag.
-Dette er en seier for den frie forhandlingsretten. Vi har brukt den til å heve de som har lavest lønn, sier NJ-leder Olav Njaastad.
Oppgjøret mellom Norsk Journalistlag (NJ) og Norske Avisers Landsforening (NAL) resulterte i et generelt lønnstillegg på kroner 1950 kroner til alle. I tillegg får de lavest lønte journalistene, med minst 10 års ansiennitet, et ekstra lønnstillegg på 6000 kroner.
Lavlønnstillegget på 6000 kroner gis til alle som har mindre personlig tillegg enn 19.000 kroner. De som har mellom 19.000 og 25.000 kroner i personlig tillegg heves til 25.000 kroner.
Det var et hovedkrav fra NJs side å heve lønna til de lavest lønte journalistene. Dette dreier seg om erfarne medarbeidere i distriktsaviser som får lite eller ingenting ut av lokale lønnsoppgjør.
Det er 304 av NJs rundt 3500 medlemmer som nå får inntil 6000 kroner ekstra. En del av disse erfarne medarbeiderne tjener i dag under 220.000 kroner i årslønn, noe som er langt under gjennomsnittslønna for industriarbeidere..
-Med dette lønnsoppgjøret har vi rettet opp noe av denne skjevheten. Vårt krav var høyere enn arbeidsgiverne var villige til å innfri. Men resultatet er likevel et viktig skritt i riktig retning, sier Njaastad.
For NJ har det vært svært viktig å få et oppgjør som skiller seg vesentlig fra den malen LO og NHO la ved hovedoppgjøret i fjor. Som frittstående fagforening kunne NJ ikke akseptere en blåkopi av en avtale foreningen selv ikke er del av.
Også journalistene i ukepressen fikk et generelt tillegg på 1950 kroner. Avtalen mellom Norsk Journalistlag og Ukepressens Arbeidsgiverforening gir videre journalister med mer enn 10 års ansiennitet, og inntil 79.000 kroner i personlig tillegg et særlig tillegg på 6000 kroner. Journalister med mellom 79.000 og 85.000 kroner i personlig tillegg heves til 85.000 kroner.
Det opprinnelige kravet fra NJ var 3000 kroner i generelt tillegg og 8000 kroner i lavlønnstillegg.
-Dette er en seier for den frie forhandlingsretten. Vi har brukt den til å heve de som har lavest lønn, sier NJ-leder Olav Njaastad.
Oppgjøret mellom Norsk Journalistlag (NJ) og Norske Avisers Landsforening (NAL) resulterte i et generelt lønnstillegg på kroner 1950 kroner til alle. I tillegg får de lavest lønte journalistene, med minst 10 års ansiennitet, et ekstra lønnstillegg på 6000 kroner.
Lavlønnstillegget på 6000 kroner gis til alle som har mindre personlig tillegg enn 19.000 kroner. De som har mellom 19.000 og 25.000 kroner i personlig tillegg heves til 25.000 kroner.
304 får noe ekstra
Det var et hovedkrav fra NJs side å heve lønna til de lavest lønte journalistene. Dette dreier seg om erfarne medarbeidere i distriktsaviser som får lite eller ingenting ut av lokale lønnsoppgjør.
Det er 304 av NJs rundt 3500 medlemmer som nå får inntil 6000 kroner ekstra. En del av disse erfarne medarbeiderne tjener i dag under 220.000 kroner i årslønn, noe som er langt under gjennomsnittslønna for industriarbeidere..
-Med dette lønnsoppgjøret har vi rettet opp noe av denne skjevheten. Vårt krav var høyere enn arbeidsgiverne var villige til å innfri. Men resultatet er likevel et viktig skritt i riktig retning, sier Njaastad.
For NJ har det vært svært viktig å få et oppgjør som skiller seg vesentlig fra den malen LO og NHO la ved hovedoppgjøret i fjor. Som frittstående fagforening kunne NJ ikke akseptere en blåkopi av en avtale foreningen selv ikke er del av.
Ukepressen
Også journalistene i ukepressen fikk et generelt tillegg på 1950 kroner. Avtalen mellom Norsk Journalistlag og Ukepressens Arbeidsgiverforening gir videre journalister med mer enn 10 års ansiennitet, og inntil 79.000 kroner i personlig tillegg et særlig tillegg på 6000 kroner. Journalister med mellom 79.000 og 85.000 kroner i personlig tillegg heves til 85.000 kroner.
Det opprinnelige kravet fra NJ var 3000 kroner i generelt tillegg og 8000 kroner i lavlønnstillegg.
