Anklagene mot prosessen og de konkrete tildelingene må redaksjonsledelsen finne seg i å stå til rette for. Mener du at tildelingene
ikke har gått riktig for seg eller at tildelingene er feil, er den lokale ledelsen den riktige adresse for dine frustrasjoner.
Eventuell kritikk mot selve lønnssystemet derimot - slik det står beskrevet i Journalistavtalen - må gjerne rettes til NRKJ,
men da fortrinnsvis internt i organisasjonen.
Det kommer sikkert ikke som noen bombe når ledelsen i NRKJ mener at lønnsoppgjøret i vår var ett av de bedre vi har gjennomført noen gang. Resultatet ble som kjent 14.000 flatt til alle, en økning i vaktsjeftillegget, et nytt prosjektledertillegg på enten 20.000 eller 40.000, justeringer i ulempetilleggene og lokale tillegg på enten 5.000 eller 10.000 for en tredel av journalistene i år.
Det er spesielt dette personlige tillegget som noen nå reagerer på og kaller trynetillegg. Vi vil selvfølgelig ikke hindre noen i å mene at systemet med personlige tillegg er feilslått. Vi er riktignok uenig i slike vurderinger, men det er en type uenighet som det må være takhøyde for i en organisasjon som vår. Hvilken politikk, lønnspolitikk og strategi NRKJ skal følge er en svær diskusjon som det neppe finnes ett oppskriftsmessig svar på. Det må både et flertall og et mindretall i organisasjonen lære seg å leve med.
Vi vil likevel hevde at det siste lønnsoppgjøret er svært godt forankret i medlemsdemokratiet. At vi og forhandlingsutvalget skal ha operert i et slags tomrom og ikke rådspurt medlemmene på forhånd, er en framstilling vi ikke kjenner oss igjen i. De aller fleste tillitsvalgte i denne organisasjonen vil kunne bekrefte at vi gjennomførte en grundig høringsrunde. NRKJ-ledelsen besøkte alle de 31 klubbene rundt omkring i landet én eller flere ganger før lønnsforhandlingene tok til og innhentet synspunkter fra medlemmene. De aller fleste klubbene hadde dessuten flere medlemsmøter som ga klubbleder råd foran en 2-dagers tariffkonferanse, vi gjennomførte en spørreundersøkelse på nettet om medlemmenes ønsker og forventninger, årsmøtene i klubbene og årsmøtet i NRKJ i oktober i fjor tok opp lønnsoppgjøret og innretningen på årets oppgjør inngående. Vi hadde med andre ord en uvanlig god føling med hva medlemmer og tillitsvalgte ønsket seg ved årets oppgjør.
På grunnlag av alle rapportene og signalene utkrystalliserte det seg 4 hovedkrav fra medlemshold:
1: Fett flatt tillegg. (Det ble 14.000 - ett av de høyeste flate tilleggene noen gang i NRKJs historie).
2: Gjør noe med stigen - 40% av alle medlemmene "stanger i taket" og har stoppet opp i lønnsutviklingen. (Det ble rettet på)
3: Sørg for at ulempetilleggene blir høyere. (Vi fikk til noe ? men det ble ikke godt nok)
4: Gjør noe med de personlige tilleggene slik at de begynner å fungere.
Og det var nettopp det vi gjorde med punkt 4 - strammet til tøylene for å få ordningen til å virke. Det er altså ikke riktig når noen hevder at dette er et nytt lønnssystem. Vi har hatt personlige tillegg for journalister i NRK helt siden 1998! Tilleggene har vært delt ut både i 1998, 1999 og 2000. (Ikke i 2001 fordi NRK kom med lønnsdiktat da og vi hadde ikke streikerett). De aller fleste så riktignok ikke noe til disse personlige tilleggene utenom de ca 90 kronene pr. måned som sto på lønnsslippen til alle og som ble delt ut det første året.
Det var fordi disse personlige tilleggene ikke fungerte etter hensikten at vi fikk marsjordre fra medlemmene i år om å gjøre noe med dem. Det gjorde vi.
Det som er nytt er kjørereglene for tildeling av slike tillegg. Bla er det nytt at så mange som en tredel skal ha tillegg hvert år. Nytt er det også at det bare er 2 kategorier - 5000 eller 10000. Slik hindrer en at svært få deler hele kaka. Tidligere år var det ikke uvanlig at en fikk 70000 i personlig tillegg og dermed var store deler av potten brukt opp i den avdelingen.
Videre er det din nærmeste personalansvarlige som heretter skal finne denne tredelen blant sine ansatte journalister. Det er nytt og det sikrer at alle avdelinger får - ikke bare de mest profilerte fjernsynsmedarbeiderne f.eks.
Vi la også inn et hinder for sjefene ved at klubben og ledelsen før utdelingen skal være enig om hvilke av de 6 kriteriene som skal prioriteres dette året i den enkelte avdeling. Klubben og ledelsen må også være enige i tolkningen av disse kriteriene på forhånd. (5 av kriteriene har vært der siden lønnsystemet ble innført i 1998. Vi fikk til ett nytt kriterium i år: Multifunksjonalitet).
Nytt er det også at medarbeiderne skal vurderes ut fra det siste året. Det gjør det mindre sannsynlig at de samme vil få hvert år. Du får altså ikke for lang og tro tjeneste, men ut fra det siste året. Alt i alt har vi altså strammet inn på en rekke punkter for å få de personlige tilleggene til å fungere bedre enn de gjorde fra 1998 og fram til nå. Det var bakgrunnen for det grepet vi tok under lønnsoppgjøret i år.
Grunnen til at de aller fleste mediebedriftene her i landet, store deler av det private næringsliv og til og med stat- og kommunesektoren har innført personlige tillegg med fagbevegelsens velsignelse er ut fra teorien om at dette skal virke lønnsdrivende. Det er riktignok noen som hevder at den teorien ikke holder mål. Det er den store politiske diskusjonen som det sikkert vil være forskjellige syn på også i årene framover. Fram til nå har det vært et flertall blant medlemmene i Journalistlaget i NRK som gjennom de besluttende organene lokalt og sentralt har formet den politikken den politiske ledelsen i NRKJ følger. (Til og med KL og TF har skrevet under på Journalistavtalen vi har forhandlet fram. Det betyr at de er enige i å bruke dette lønnssystemet for de få journalistene de organiserer. Hvordan de da kan få seg til å kalle dette trynetillegg skjønner ikke vi)
Årsmøtet for et par uker siden bekreftet at NRKJ-ledelsen opptrer i tråd med medlemsønskene i denne saken. I en uttalelse fra møtet heter det:
Større åpenhet!
NRKJs årsmøte anerkjenner bruk av individuelle tillegg som en del av lønnssystemet. Årsmøtet ber styret arbeide for en større åpenhet, for at de tildelte tilleggene skal virke lønnsdrivende og motiverende for journalistene.
Årsmøtet ber også NRKJs ledelse om å følge nøye med på lønnsstatistikken for å se om tilleggene over tid slår ulikt ut for menn og kvinner.
Enstemmig vedtatt
Dersom du som medlem er grunnleggende uenig i NRKJs lønnspolitikk har du mulighet til å påvirke dette gjennom det samme medlemsdemokratiet som alle andre har benyttet seg av. Det er slik en levende medlemsorganisasjon skal fungere. Og hovedparolen må være: Vi tar diskusjonen internt!
Med vennlig hilsen
Sigmund Raanes
Leder NRKJ
Leif-Kjartan Bjørsvik
Nestleder, NRKJ
Det kommer sikkert ikke som noen bombe når ledelsen i NRKJ mener at lønnsoppgjøret i vår var ett av de bedre vi har gjennomført noen gang. Resultatet ble som kjent 14.000 flatt til alle, en økning i vaktsjeftillegget, et nytt prosjektledertillegg på enten 20.000 eller 40.000, justeringer i ulempetilleggene og lokale tillegg på enten 5.000 eller 10.000 for en tredel av journalistene i år.
Det er spesielt dette personlige tillegget som noen nå reagerer på og kaller trynetillegg. Vi vil selvfølgelig ikke hindre noen i å mene at systemet med personlige tillegg er feilslått. Vi er riktignok uenig i slike vurderinger, men det er en type uenighet som det må være takhøyde for i en organisasjon som vår. Hvilken politikk, lønnspolitikk og strategi NRKJ skal følge er en svær diskusjon som det neppe finnes ett oppskriftsmessig svar på. Det må både et flertall og et mindretall i organisasjonen lære seg å leve med.
Vi vil likevel hevde at det siste lønnsoppgjøret er svært godt forankret i medlemsdemokratiet. At vi og forhandlingsutvalget skal ha operert i et slags tomrom og ikke rådspurt medlemmene på forhånd, er en framstilling vi ikke kjenner oss igjen i. De aller fleste tillitsvalgte i denne organisasjonen vil kunne bekrefte at vi gjennomførte en grundig høringsrunde. NRKJ-ledelsen besøkte alle de 31 klubbene rundt omkring i landet én eller flere ganger før lønnsforhandlingene tok til og innhentet synspunkter fra medlemmene. De aller fleste klubbene hadde dessuten flere medlemsmøter som ga klubbleder råd foran en 2-dagers tariffkonferanse, vi gjennomførte en spørreundersøkelse på nettet om medlemmenes ønsker og forventninger, årsmøtene i klubbene og årsmøtet i NRKJ i oktober i fjor tok opp lønnsoppgjøret og innretningen på årets oppgjør inngående. Vi hadde med andre ord en uvanlig god føling med hva medlemmer og tillitsvalgte ønsket seg ved årets oppgjør.
På grunnlag av alle rapportene og signalene utkrystalliserte det seg 4 hovedkrav fra medlemshold:
1: Fett flatt tillegg. (Det ble 14.000 - ett av de høyeste flate tilleggene noen gang i NRKJs historie).
2: Gjør noe med stigen - 40% av alle medlemmene "stanger i taket" og har stoppet opp i lønnsutviklingen. (Det ble rettet på)
3: Sørg for at ulempetilleggene blir høyere. (Vi fikk til noe ? men det ble ikke godt nok)
4: Gjør noe med de personlige tilleggene slik at de begynner å fungere.
Og det var nettopp det vi gjorde med punkt 4 - strammet til tøylene for å få ordningen til å virke. Det er altså ikke riktig når noen hevder at dette er et nytt lønnssystem. Vi har hatt personlige tillegg for journalister i NRK helt siden 1998! Tilleggene har vært delt ut både i 1998, 1999 og 2000. (Ikke i 2001 fordi NRK kom med lønnsdiktat da og vi hadde ikke streikerett). De aller fleste så riktignok ikke noe til disse personlige tilleggene utenom de ca 90 kronene pr. måned som sto på lønnsslippen til alle og som ble delt ut det første året.
Det var fordi disse personlige tilleggene ikke fungerte etter hensikten at vi fikk marsjordre fra medlemmene i år om å gjøre noe med dem. Det gjorde vi.
Det som er nytt er kjørereglene for tildeling av slike tillegg. Bla er det nytt at så mange som en tredel skal ha tillegg hvert år. Nytt er det også at det bare er 2 kategorier - 5000 eller 10000. Slik hindrer en at svært få deler hele kaka. Tidligere år var det ikke uvanlig at en fikk 70000 i personlig tillegg og dermed var store deler av potten brukt opp i den avdelingen.
Videre er det din nærmeste personalansvarlige som heretter skal finne denne tredelen blant sine ansatte journalister. Det er nytt og det sikrer at alle avdelinger får - ikke bare de mest profilerte fjernsynsmedarbeiderne f.eks.
Vi la også inn et hinder for sjefene ved at klubben og ledelsen før utdelingen skal være enig om hvilke av de 6 kriteriene som skal prioriteres dette året i den enkelte avdeling. Klubben og ledelsen må også være enige i tolkningen av disse kriteriene på forhånd. (5 av kriteriene har vært der siden lønnsystemet ble innført i 1998. Vi fikk til ett nytt kriterium i år: Multifunksjonalitet).
Nytt er det også at medarbeiderne skal vurderes ut fra det siste året. Det gjør det mindre sannsynlig at de samme vil få hvert år. Du får altså ikke for lang og tro tjeneste, men ut fra det siste året. Alt i alt har vi altså strammet inn på en rekke punkter for å få de personlige tilleggene til å fungere bedre enn de gjorde fra 1998 og fram til nå. Det var bakgrunnen for det grepet vi tok under lønnsoppgjøret i år.
Grunnen til at de aller fleste mediebedriftene her i landet, store deler av det private næringsliv og til og med stat- og kommunesektoren har innført personlige tillegg med fagbevegelsens velsignelse er ut fra teorien om at dette skal virke lønnsdrivende. Det er riktignok noen som hevder at den teorien ikke holder mål. Det er den store politiske diskusjonen som det sikkert vil være forskjellige syn på også i årene framover. Fram til nå har det vært et flertall blant medlemmene i Journalistlaget i NRK som gjennom de besluttende organene lokalt og sentralt har formet den politikken den politiske ledelsen i NRKJ følger. (Til og med KL og TF har skrevet under på Journalistavtalen vi har forhandlet fram. Det betyr at de er enige i å bruke dette lønnssystemet for de få journalistene de organiserer. Hvordan de da kan få seg til å kalle dette trynetillegg skjønner ikke vi)
Årsmøtet for et par uker siden bekreftet at NRKJ-ledelsen opptrer i tråd med medlemsønskene i denne saken. I en uttalelse fra møtet heter det:
Større åpenhet!
NRKJs årsmøte anerkjenner bruk av individuelle tillegg som en del av lønnssystemet. Årsmøtet ber styret arbeide for en større åpenhet, for at de tildelte tilleggene skal virke lønnsdrivende og motiverende for journalistene.
Årsmøtet ber også NRKJs ledelse om å følge nøye med på lønnsstatistikken for å se om tilleggene over tid slår ulikt ut for menn og kvinner.
Enstemmig vedtatt
Dersom du som medlem er grunnleggende uenig i NRKJs lønnspolitikk har du mulighet til å påvirke dette gjennom det samme medlemsdemokratiet som alle andre har benyttet seg av. Det er slik en levende medlemsorganisasjon skal fungere. Og hovedparolen må være: Vi tar diskusjonen internt!
Med vennlig hilsen
Sigmund Raanes
Leder NRKJ
Leif-Kjartan Bjørsvik
Nestleder, NRKJ
