Arbeidsgiveren er pålagt å drive systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid – såkalt internkontroll, og arbeidstakerne er pålagt å delta i arbeidet. Dette er nedfelt i Internkontrollforskriften – eller Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter, som er den offisielle betegnelsen.

Forskrift om internkontroll har som formål å få bedriftene til å systematisere arbeidet med helse-, miljø- og sikkerhet bedre, ved å pålegge dem å sørge for systematisk oppfølging av bestemmelser som er gitt i

• arbeidsmiljøloven
• forurensningsloven
• brannvernloven
• brannfarlighetsloven
• lov om eksplosjonsfarlige stoffer
• produktkontrolloven
• sivilforsvarsloven
• lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr.

Forskriften har som formål å fremme innsatsen både for å bedre arbeidsmiljø og sikkerhet, forebygge helseskader og verne det ytre miljø mot forurensing.

I kjølvannet av internkontrollforskriften kom en rekke konsulentfirmaer og rådgivere som lagde finurlige opplegg for internkontroll. I form av programmer, skjemaer, bøker osv. Felles for mye av dette er nok at det er blitt stående i en bokhylle og samle støv.

Mer enn fine bøker, konsulenttjenester og ringpermer handler internkontroll om å ha en gjennomtenkt plan for HMS-arbeidet, og rutiner som lar seg gjennomføre i hverdagen. Og arbeidet kan gjennomføres innenfor de organer som er gitt oppgaver, ansvar og myndighet i arbeidsmiljøloven og hovedavtalen. Både AMU-medlemmer, verneombud og tillitsvalgte for øvrig skal trekkes med i arbeidet, og delta i planlegging og utforming.

Hvor omfattende en internkontroll skal være, vil avhenge av størrelsen på arbeidsplassen, og hvor stor risiko det er forbundet med virksomheten. For å skaffe seg et grunnlag for arbeidet, må man starte med en risikovurdering. En enkel risikovurdering behøver ikke være mer omfattende enn at man stiller tre spørsmål:

• Hva kan gå galt?
• Hva kan vi gjøre for å hindre det?
• Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom noe skjer?

Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å sette arbeidet i gang, men arbeidstakerne er forpliktet til å delta i arbeidet (forskr. §4).

Arbeidsgiveren skal skaffe til veie oversikt over de lover og forskrifter som er aktuelle for virksomheten. Kartleggingen på arbeidsplassen kan gjøres gjennom en enkel risikovurdering eller en større arbeidsmiljøundersøkelse.

Internkontrollen bør inneholde et mål for arbeidet, en plan for organiseringen av arbeidet, og det må framgå hvem som har ansvaret for hva. Selv om det er den øverste ledelsen som har det formelle ansvaret, må ansvaret for ulike områder og ulike typer tiltak delegeres.

Når problemene er kartlagt, må det lages en handlingsplan for gjennomføringen. Det må også settes tidsfrister for gjennomføringen av de enkelte tiltakene. Men husk også at alt HMS-arbeid er en kontinuerlig prosess. Det er ikke slik at når man har gjennomført et tiltak, har man gjort sitt. Arbeidsmiljøarbeidet er en kontinuerlig prosess. Et godt arbeidsmiljø er noe som utvikles hele tiden. Derfor må også kartlegging og oppfølging være en løpende prosess.

Det konkrete innholdet i internkontrollen sier ikke forskriften noe om. Det må selvfølgelig tilpasses den enkelte bedrift etter virksomhetens art, størrelse og risikofaktorer.

En god internkontroll må inkludere rutiner for utvikling av arbeidsmiljøet på alle områder. I mediebedrifter er organisering og tilrettelegging av arbeidet, arbeidstidsordninger og kommunikasjon og samarbeid, viktige elementer i internkontrollen.

Den gode internkontrollen har i tillegg til de opplagte faktorene som går på fysisk sikkerhet og beredskap også rutiner for utforming av:

• Vaktplaner.
• Arbeidsrutiner, tidsfrister.
• Samarbeidssystemer (kommandolinjer).
• Kommunikasjonsform.
• Konflikthåndtering
• Alkohol og narkotikamisbruk
• Debriefing ved store ulykker eller traumatiske forhold medarbeiderne dekker (Jfr. NJ-heftet ”Journalist på ulykkesstedet” om Åsta-ulykken)
• Håndtering av medarbeidere som har psykiske og personlige problemer
• Vi bør av og til stille noen kontrollspørsmål:
• Hvordan er samarbeidet ledelse/tillitsvalgte organisert?
• Hvordan organiserer vi vernetjenesten?
• Hvordan jobber verneombud, arbeidsmiljøutvalg?
• Hvordan håndterer vi konflikter?
• Hvordan møter vi mennesker med problemer?
• Hvordan tar vi imot nye medarbeidere?
• Hva gjør vi for å motivere flinke folk til å bli?

Arbeidstakernes plikter

Arbeidstakerne skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeid.

Heter det i § 2-3 som regulerer arbeidstakernes plikter, som nå er omdøpt og heter arbeidstakers medvirkningsplikt.

En arbeidstaker som oppdager feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, skal:

”dersom de ikke selv kan rette på feilen eller mangelen, straks underrette arbeidsgiveren eller den arbeidsgiveren har gitt fullmakt, verneombudet og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere.

En arbeidstaker som anser at arbeidet ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse, skal avbryte sitt arbeid.”