Overenskomst mellom
NORSKE AVISERS LANDSFORENING (NAL)
og de i denne stående bedrifter på den ene side
og
NORSK JOURNALISTLAG
på den annen side for så vidt angår redaksjonelle medarbeidere ansatt i ovennevnte bedrifter.
Journalistavtale MBL 2000 - 2002
(25.02.03)
KAPITTEL 1 - OVERENSKOMSTENS OMFANG
§ 1 - Journalister - medarbeidere
1. Alle ansatte redaksjonelle medarbeidere (herunder journalister, pressefotografer, redaksjonelle layoutmedarbeidere, tegnere, samt fotolaboranter og arkivmedarbeidere som faller inn under § 10) i den senere tekst kalt medarbeidere eller journalister - skal ha den grunnlønn og de andre rettigheter som er nevnt i denne avtale, under forutsetning av at vedkommende utfører arbeid som er vanlig for de stillinger som er nevnt (journalistarbeid).
2. Som funksjoner under denne avtale regnes ikke rutinemessig stenograf- og mottagningstjeneste, korrekturlesning, maskinskrivning og teknisk arbeid i radio og TV. Er en medarbeider pliktig til å utføre slikt arbeid ved siden av sitt journalistarbeid, skal vedkommende likevel anses som medarbeider i henhold til denne overenskomst, selv om det nevnte arbeid medfører et større antall arbeidstimer enn journalistarbeidet.
3. Partene vil medvirke aktivt til at et eventuelt engasjement fra bedriftenes side i elektroniske medier får en positiv utvikling.
4. Journalistisk arbeid med redaksjonelt stoff og innhold i elektroniske medier er redaksjonelt ansvars- og arbeidsområde.
§ 2 - Vikarer - midlertidig ansatte
1. Når det inntas midlertidig ansatte som går inn under denne avtale, skal grunnen til inntakelsen oppgis og også hvilken varighet ansettelsesforholdet antas å få. De tillitsvalgte skal orienteres i denne forbindelse.
2. Vikarer og midlertidig ansatte som sammenhengende for et tidsrom av ett år har hatt fast tilknytning til kun en avisredaksjon, og for denne har utført arbeid av en regularitet og et omfang svarende til det som er vanlig fullt arbeid for en fast ansatt medarbeider, skal under ellers like vilkår ha fortrinnsrett ved nyansettelse i redaksjonell stilling.
§ 3 - Fotolaboranter - arkivmedarbeidere
1. Som arbeidstakergrupper under denne overenskomst hører også arkivmedarbeidere og laboranter i redaksjonen. Denne gruppens organisasjonstilknytning endrer i seg selv ikke deres oppgaver i redaksjonsarkiver og fotolaboratorier. Når avtalen bruker betegnelsen medarbeider er disse grupper inkludert.
2. Fotolaboranter og arkivmedarbeidere omfattes ikke av overenskomstens § 23.4 og § 29. Den enkelte bedrift kan ha ulike avtalebestemmelser i lokalavtalen avhengig av medarbeiderens forskjellige arbeids- og ansvarsområde.
3. Partene er enige om at fotolaboranter og arkivmedarbeidere ut fra en vurdering av kvalifikasjoner, praksis og stillingens art, kan gis samme vilkår som journalister. Avgjørelsen om dette tas etter drøftelser med de tillitsvalgte. Fra møtet settes opp et notat som undertegnes av partene.
§ 4 - Deltidsansatte
1. Med deltidsansatte menes arbeidstakere som er beskjeftiget enkelte faste dager i uken med full eller redusert arbeidstid disse dager, eller arbeidstakere som har redusert daglig arbeidstid.
2. De deltidsansatte ansettes med utgangspunkt i de lønns-, arbeids- og tilsettingsvilkår som gjelder for heltidsansatte.
§ 5 - Ansettelse - ansettelsesbrev - lønnsopplysninger
1. Nyansatte medarbeidere skal ha et ansettelsesbevis hvorav det skal fremgå vedkommendes lønns- og arbeidsvilkår, jfr. aml kap. 11A.
2. I forbindelse med ansettelser viser partene til Hovedavtalens § 9-15.
§ 6 - Spesielle fordeler
1. Denne avtale skal ikke forringe lønns- og arbeidsvilkår som er gunstigere enn dem som her er fastsatt. Aviser som har gitt medarbeiderne bedre vilkår, skal fremdeles gjøre det. Dette bør også gjelde ved nyansettelser.
KAPITTEL 2 - OPPSIGELSESFRISTER/FORMKRAV
§ 7 - Alminnelige frister/formkrav
1. Oppsigelse skal gis skriftlig med minst 3 måneders varsel. Oppsigelsesfristen løper fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted.
2. Dersom det ved ansettelser avtales prøvetid etter AML § 63, skal oppsigelsesfristen i prøvetiden være 1 måned
3. Oppsigelsesfristen for medarbeidere som har fylt 35 år og som har minst 10 års tjeneste i samme avis, er 6 måneder.
4. Oppsigelsesfristene er gjensidige.
§ 8 - Vikariater
1. Ved vikariater, også tidsbestemte, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager hvis ikke annet er avtalt. Ved tidsbestemte vikariater opphører forholdet uten spesiell oppsigelse senest ved den fastsatte utløpstid. Jf. dog AML § 58A nr. 3.
KAPITTEL 3 - LOKALE AVTALER
§ 9 - Formkrav til lokale avtaler
1. Lokale avtaler som treffes i henhold til bestemmelser i denne avtales enkelte paragrafer, skal nedtegnes skriftlig og være undertegnet av begge parter uten ugrunnet opphold etter at avtalen er sluttforhandlet.
2. Begge de stedlige parter skal likeledes sørge for at andre forhold som det er enighet om å supplere avtalens regler med, får skriftlig form.
3. Slike avtaler må ikke ha et innhold som strider mot tariffavtalen, og de skal i alle tilfeller oversendes tariffpartene i kopi.
4. Tvister om forståelsen av særavtaler behandles overensstemmende med reglene i Kap. II i Hovedavtalen. (Jf. også HA kap. IV.)
KAPITTEL 4 - ALMINNELIGE LØNNSBESTEMMELSER
§ 10 - Minstelønnssatser
1. Følgende minstelønnssatser gjelder fra 1. april 2001
Begynnersats 195 065
Etter 1 år 200 065
Etter 2 år 204 641
Etter 4 år 208 759
Etter 6 år 212 866
Etter 8 år 217 096
Etter 10 år 221 309
Etter 12 år 226 693
Etter 14 år 232 093
Etter 16 år 236 493
Etter 18 år 240 943
Etter 20 år 245 843
Etter 25 år 250 843
Etter 30 år 255 843
Merknader:
1. De nye minstelønnssatsene er fremkommet ved at det pr. 01.04.00 er gitt et generelt tillegg på kr 3 315 som er lagt på samtlige satser.
2. Fra samme tidspunkt er satsene økt med kr 10 000, samtidig som de personlige tilleggene er redusert tilsvarende.
3. Bedriften er forpliktet til å gi medarbeidere som går inn under denne avtale de alderstillegg som er nevnt i grunnlønnsskalaene, også i de tilfeller hvor medarbeidernes personlige lønn ligger over grunnlønn + eventuelle alderstillegg.
4. Antesiperte alderstillegg skal ikke gis.
Etter dette er satsene økt med kr. 1 950 per 1.4.2001.
§ 11 - Ansiennitet for utdanning
1. Medarbeidere som gjennomgår Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo, Media-lina ved Høgskolen i Volda, Høgskolen i Rogaland , Høgskolen i Nordland og Gimlekollen Mediesenter, gis et alderstillegg (tilsvarende 2 års ansiennitet) i tillegg til den ansiennitet de har opparbeidet før studietiden.
3. Medarbeidere med relevant utdanning, praksis eller erfaring utenfor pressen, kan ved ansettelsen gis opptjente alderstillegg og/eller personlige tillegg. Alderstillegg for relevant utdannelse ut over 12-årig grunnutdanning, kan maksimalt gis for 6 år, med mindre normal studietid for vedkommende utdanning er lengre.
Merknad:
Partene (UA, NAL, NJ) nedsetter en arbeidsgruppe som innen 31.12. 2001 skal gjennomgå og eventuelt komme med endringsforslag til dagens lønnssystem. Gruppen står fritt til å vurdere alle elementer i lønnssystemet, men skal særlig vurdere om og i tilfelle hvordan formalkompetanse og realkompetanse kan synliggjøres og verdsettes. Gruppen skal i denne sammenheng også vurdere kjønnsbaserte lønnsforskjeller.
§ 12 - Lønnsvurderinger
1. Lønnssatsene i § 10.1 er minstelønnssatser. Dette forutsetter at det gis personlige tillegg under en samlet hensyntagen til dyktighet, praksis, utdannelse, ansettelsestid, erfaring, arbeids- og ansvarsområde.
PROTOKOLLTILFØRSEL:
Partene er enige om at det ved den årlige vurdering av den enkelte medarbeiders personlige lønn, også skal tas hensyn til gjennomført etter- og videreutdanning.
2. Vurdering av den enkelte medarbeiders personlige lønn skal finne sted en gang årlig til et fast tidspunkt, senest innen 31. desember.
3. Før lønnsvurdering finner sted skal den/de tillitsvalgte ha rett til å forhandle om de prinsipper, den form og den økonomiske ramme som skal legges til grunn for lønnsvurderingen. Lokale forhandlinger skal føres mellom de stedlige parter og være reelle. Partene skal i denne forbindelse ta hensyn til bedriftens totale situasjon, herunder forhold som bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. Oppnås ikke enighet, er det opp til bedriften å treffe de endelige beslutninger. Fra møtene skal det settes opp protokoll.
4. Hvis det før lønnsvurderingen ikke har funnet sted slike forhandlinger som nevnt i punkt 3 ovenfor, kan NJ bringe dette inn for NAL.
5. Den/de tillitsvalgte skal underrettes om resultatet av den samlede lønnsvurdering og det grunnlag den bygger på.
6. Eventuell endring av det årlige vurderingstidspunkt kan først gjennomføres dersom det oppnås enighet om det mellom bedriften og den/de tillitsvalgte. Partene på den enkelte bedrift kan avtale oppdeling av tillegget.
7. Hvis den enkelte medarbeider mener at usaklige hensyn er kommet inn ved vurderingen av vedkommendes lønn, kan også den/de tillitsvalgte på vedkommendes vegne ta forholdet opp til drøftelse med bedriftens representant. Uenighet om hva som skal forstås med "usaklige hensyn", kan bringes inn for hovedorganisasjonene til avgjørelse.
8. Om det etter NJs vurdering er bedrifter hvor det ikke er ført reelle forhandlinger eller hvor en eller flere medarbeidere ikke er blitt vurdert korrekt i henhold til kriteriene i §§ 12 og 13, vil NAL på anmodning fra og sammen med NJ ta dette opp med vedkommende avis og delta i de lokale forhandlinger.
§ 13 - Bestemmelser for å unngå kjønnsbestemte lønnsforskjeller
1. Partene er enige om at kjønnsbestemte lønnsforskjeller er uakseptabelt.
2. Partene understreker at man ved ansettelse unngår kjønnsbestemte lønnsforskjeller, og viser til Hovedavtalens § 9-15.5 vedrørende ansettelse av redaksjonelle medarbeidere.
3. Kvinnelige medarbeidere har ifølge NJs statistikk hatt en dårligere lønnsutvikling enn sine mannlige kolleger. Der det kan påvises kjønnsbestemte lønnsforskjeller, skal disse utlignes. I tilfeller der det ikke oppnås enighet, kan saken bringes inn for organisasjonene.
4. Partene er forpliktet til å behandle alle saker som bringes inn for organisasjonene med påstand om brudd på Hovedavtalens § 9-15.5 og Likestillingslovens § 5.
5. Partene gjør spesielt oppmerksom på at kjønnsbestemte lønnsforskjeller kan oppstå utilsiktet ved ansettelser, og oppfordrer partene (lokalt) til å drøfte dette.
KAPITTEL 5 - SÆRLIGE LØNNSBESTEMMELSER
§ 14 - Minstelønnsgaranti
§ 15 - Ansiennitetstillegg
§ 16 - Lønn for vikarer
1. Ved vikariater skal det ikke lønnes under Journalistavtalens minstelønnssatser.
2. Ved inntakelse av vikarer med tidligere relevant journalistisk praksis skal det blant annet tas hensyn til denne ved lønnsfastsettelsen.
§ 17 - Praktikantlønn
1. Praktikanter fra studiesteder som er nevnt i § 11.1, eller er godkjent av partene, skal ha lønn tilsvarende begynnersats når de utfører journalistisk arbeid uten veiledning. Partene er enige om at timelønn beregnes ut fra et arbeidsår på 1.950 timer.
2. Dersom praktikanten utfører journalistisk arbeid under kvalifisert veiledning, kan lønnen settes til 40% av begynnerlønn. Veiledning skal gis etter en plan oppsatt i samarbeid med utdanningsinstitusjonen.
Merknad:
Partene vil i avtaleperioden sammen kontakte utdanningsinstitusjonene for å diskutere opplegget for veiledningen.
§ 18 - Lokalkontortillegg
1. Den som arbeider alene som redaksjonell medarbeider på lokalkontor, skal for den tid slik ansettelse varer, ha en godtgjørelse på kr 12 000,- pr. år.
1. Den som er bestyrer av et lokalkontor skal for den tid slik ansettelse varer, ha en godtgjørelse på
kr. 5 000,- pr år.
3. Hvis det bare er to redaksjonelle medarbeidere på lokalkontor, skal bestyrer ha godtgjørelse som nevnt i punkt 2 og den annen en godtgjørelse på kr. 4 000,- pr. år. Er ingen av dem bestyrere skal de hver ha kr 4 000,- pr. år.
4. På lokalkontor hvor det er ansatt flere medarbeidere, skal i alle tilfeller en av disse anses som bestyrer og ha slikt tillegg som foran nevnt.
5. Lokalkontor-tillegg skal spesifiseres i ansettelsesbeviset.
6. Hvis tillegget har vært inkludert i det personlige tillegget, reduseres sistnevnte tilsvarende.
§ 19 - Fototillegg
1. De journalister som fotograferer for avisen skal ha en godtgjørelse pr. anvendt bilde. Avtale herom treffes i den enkelte bedrift.
2. Eventuelt kan i stedet avtales, for de journalister som etter bedriftens anmodning sier seg villig til regelmessig å fotografere for avisen, en fast årlig godtgjørelse for dette.
3. Ved fastsettelsen av godtgjørelsen skal det i den enkelte bedrift tas hensyn til hvorvidt redaksjonen har fast ansatt pressefotograf eller mørkeromspersonale.
4. Organisasjonene har ikke adgang til å treffe forhåndsvedtak som binder bedriftene og deres medarbeidere når det gjelder størrelsen av tillegget som skal betales.
5. Dersom bedriftens medarbeidere, Jf. § 1, utfører reklamefotografering som faller utenfor området for bedriftens egenreklame, skal dette skje på vilkår som medarbeideren og bedriftens ledelse er blitt enige om.
KAPITTEL 6 - ARBEIDSTID
§ 20 - Alminnelige bestemmelser
1. Arbeidstiden må ikke overstige de grenser som er fastsatt i Arbeidsmiljøloven og denne avtale. Det er adgang til gjennomsnittsberegning i samsvar med reglene i AML § 47 innenfor en turnusperiode på 3 uker, eller inntil 6 uker dersom partene lokalt er enige om det.
2. Den faste ordinære arbeidstid på den enkelte dag legges sammenhengende, med mindre partene i den enkelte bedrift er enige om en annen ordning.
3. Det er av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeidet skal utføres, og at man opprettholder, og om nødvendig øker driftstiden, samt sikrer en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden. Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten.
§ 21 - Den alminnelige arbeidstid
1. Den alminnelige arbeidstid er:
1. 37.5 timer pr. uke:
Dagtidsarbeid.
2. 36.5 timer pr. uke:
Vanlig 2-skiftarbeid som hverken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet.
3. 35.5 timer pr. uke:
a. Arbeid som drives "hovedsakelig" om natten.
b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid.
c. 2-skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid som "regelmessig"
drives på søn- og/eller helligdager.
d. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide
minst hver tredje søn- og/eller bevegelig helligdag.
4. 33.6 timer pr. uke:
Helkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid.
§ 22 - Arbeids- og vaktplaner
1. Inndelingen av arbeidstiden skal fastsettes i en arbeidsplan innenfor denne ramme. Arbeidsplanen fastsettes av bedriften etter forhandlinger med de tillitsvalgte i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser.
2. Arbeidsplanen skal, hvis ikke annet er avtalt, være rullerende.
3. Ved igangsetting og endring av arbeidsplaner skal det konfereres herom senest 14 dager før ordningen iverksettes. Endring i arbeidsplaner med kortere varsel enn 14 dager kan bare skje når det er enighet om det. De nevnte frister gjelder ikke når det er nødvendig å supplere bemanningen pga. sykdomsforfall e.l.
4. Hvor medarbeideres arbeidstid blir oppdelt mer tilfeldig, forutsettes opptatt lokale forhandlinger mellom bedriften og den/de tillitsvalgte med sikte på så vidt mulig å finne fram til en for begge parter akseptabel ordning. Blir en ikke enig under slike forhandlinger, kan spørsmålet fra hver side bringes inn for hovedorganisasjonene.
5. Arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken i gjennomsnitt såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning.
6. SÆRSKILTE BESTEMMELSER FOR LOKALKONTOR
6.1. For hvert lokalkontor skal bedriften drøfte med lokalkontorets representant og den/de tillitsvalgte en arbeidsplan tilpasset lokalkontorets forhold, kfr. Arbeidsmiljøloven.
Lokalkontormedarbeidere bør, når forholdene ligger til rette for det, ha anledning til å arbeide i hovedredaksjonen i perioder, som i løpet av ett år minst bør utgjøre to uker. Partene forutsetter at medarbeiderne i hovedredaksjonen medvirker til å løse eventuelle vikarproblemer.
6.2. På lokalkontor hvor det ikke er mulig å ansette mer enn en medarbeider, anbefaler partene at man forsøker å samordne vaktplanene for to eller flere nabokontorer, eller mellom hovedredaksjon og lokalkontor. Partene forutsetter at de tillitsvalgte og bedriftens representanter i fellesskap drøfter en økning av bemanningen på de lokalkontor hvor det bare er en redaksjonell medarbeider, når en av partene ønsker det. Journalister på lokalkontor bør ikke pålegges faste oppgaver av ikke-redaksjonell art.
7. SÆRBESTEMMELSE VEDR. NORSK TELEGRAMBYRÅ
I NTB er det inngått særavtale vedrørende spesielle vaktordninger. Denne særavtale er en del av denne overenskomst og løper således parallelt med overenskomsten.
§ 23 - Spesielle arbeidstidsbestemmelser
1. Dersom bedriftsmessige hensyn tillater det, kan medarbeidere etter vurdering i det enkelte tilfelle få adgang til fleksibel arbeidstid eller deltid etter nærmere avtale som treffes mellom bedriften og medarbeiderne.
2. Medarbeidere som av aldersmessige årsaker ønsker å bli fritatt for regelmessig turnusarbeid, skal ha anledning til det, dersom forholdene ligger til rette for det på arbeidsstedet.
3. Den enkelte medarbeider har under drøftinger etter nr. 1 og nr. 2 foran anledning til å la seg bistå av en tillitsvalgt.
4. Journalister over 55 år skal ha rett til å være fritatt for regelmessig turnusarbeid. I de aviser hvor det kan skape problemer å gjennomføre fritaket, skal ledelsen og de tillitsvalgte på forhånd drøfte situasjonen.
KAPITTEL 7 - ULEMPETILLEGG
§ 24 - Ulempetillegg - morgen
1. For medarbeidere som pålegges å begynne arbeidet i redaksjonen mellom kl. 06.00 og 07.00, betales et ekstra ulempetillegg som avtales i det enkelte tilfelle.
2. Dersom det er på det rene at kompensasjon herfor ikke er avtalt på annen måte, skal tillegget ikke være lavere enn kr 70,- pr. påbegynt halvtime innenfor dette tidsrom.
3. For ytterligere fremskytelse av fremmøtetidspunktet skal det fastsettes et høyere tillegg.
§ 25 - Ulempetillegg - kveld
1. Hvor det er etablert faste vaktordninger skal det betales et ulempetillegg på kr 105,- pr. vakt som varer utover kl.18.00 og inntil kl. 21.00.
2. For vakter som varer utover kl. 21.00 skal ulempetillegget være kr 215,- pr vakt.
3. Hvis det for vakter kommer til utbetaling ulempetillegg etter § 26, bortfaller de ovennevnte tillegg.
§ 26 - Ulempetillegg - helger
1. Hvis det ikke på annen måte er gitt kompensasjon for dette, skal medarbeidere som pålegges ett eller flere oppdrag som varer ut over eller påbegynnes fra kl. 13.00 til kl. 24.00 på lørdager; fra kl. 18.00 til kl. 24.00 på dager før helligdager og 1. og 17. mai; og fra kl. 00.00 til kl. 18.00 på søndager, gis - for hvert av disse tidsrom - et ulempetillegg på kr 400,-.
2. For tilsvarende oppdrag på bevegelige helligdager (dvs. 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kr. himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag) og 1. og 17. mai fra kl. 00.00 til kl. 18.00 gis et ulempetillegg på kr 600,- Dersom det kommer ny helligdag etter bevegelig helligdag utbetales tillegget til kl. 24.00.
KAPITTEL 8 - OVERTIDSKOMPENSASJONER
§ 27 - Overtid - alminnelige regler
1. Arbeid som varer utover de rammer som er fastsatt i arbeidsplanen som nevnt i § 22, skal det betales overtidsgodtgjørelse for.
2. Beregningsgrunnlaget skal være den enkelte medarbeiders månedslønn dividert med 150.
Til dette kommer et overtidstillegg som minst skal utgjøre 70 % av den beregnede timelønn.
§ 28 - Overtid - reiseoppdrag
1. Ved pålagt reiseoppdrag kan det kreves overtidsbetaling, både for faktisk medgått tid til journalistisk arbeid, og for transport som er nødvendig for å utføre oppdraget, når ordinært timetall i arbeidsplanen overskrides.
2. Overnatting under transport regnes ikke som arbeids-/overtid.
3. Overtid i forbindelse med pålagt reiseoppdrag skal avtales med redaksjonsledelsen på forhånd.
4. I helt spesielle tilfeller, særlig i forbindelse med hastverksreiser, skal overtidskompensasjonen fastsettes uten ugrunnet opphold etter at oppdraget er avsluttet. Dette gjelder ikke der det er avtalt en fast overtidsordning og heller ikke når det er avtalt annen form for kompensasjon i henhold til oppdragets karakter.
5. Ved pålagt reiseoppdrag der varighet og karakter gjør eventuell overtid vanskelig å måle, kan kompensasjon avtales ut fra en samlet vurdering av oppdragets arbeidsbelastning.
6. Dersom en medarbeider i forbindelse med pålagte reiseoppdrag mister sin fridag, skal vedkommende, for så vidt ikke annet er avtalt, ha rett til å kreve denne erstattet med en annen fridag innen rimelig tid.
§ 29 - Overtid - faste ordninger
1. Innenfor Arbeidsmiljølovens rammer skal det være adgang for den enkelte bedrift til å avtale med journalistene en fast kvartalsvis eller årlig godtgjørelse som kommer i tillegg til den ordinære timelønn.
2. Avtalen må basere seg på den gjennomsnittlige forekommende overtid og den godtgjørelse som denne overenskomst fastsetter for overtidsarbeid og angi det totale antall overtidstimer over året som danner basis, samt antall journalister som har fastovertidsgodtgjørelse.
3. Det skal også være adgang til å avtale med journalistene i den enkelte bedrift å praktisere en annen ordning med hensyn til overtidsgodtgjørelse som gir full kompensasjon for utført overtidsarbeid.
4. Godtgjørelse for overtid kan ikke inkluderes i den faste ordinære lønn.
§ 30 - Overtid - avspasering
1. I de tilfelle hvor det i lokal avtale eller for den enkelte anledning er enighet om avspasering av overtid, skal avspasering avtales senest dagen før. Tiden avspaseres time for time. Overtidstillegget skal utbetales.
KAPITTEL 9 - SOSIALE OG ANDRE RETTIGHETER
§ 31 - Lønn under sykdom
1. Under sykdom betales full lønn med fradrag av trygdekassens dagpenger i minst 6 måneder
pr. 12 -måneders periode, når medarbeideren har rett til sykepenger etter Lov om folketrygd.
2. Ved fastsettelse av full lønn benyttes Folketrygdens beregningsmåte for sykepengegrunnlaget, uten Folketrygdens øvre grense på 6 ganger Folketrygdens grunnbeløp.
3. Legeattest kan forlanges fremlagt.
§ 32 - Lønn ved svangerskap, fødsel og adopsjon
1. Kvinnelige medarbeidere har ved svangerskap og fødsel krav på 9 måneders permisjon med full lønn med fradrag av trygdekassens fødselspenger.
Full lønn under fødselspermisjon beregnes som full lønn under sykdom.
2.1. Medarbeider som er blitt far, kan ta ut inntil 4 ukers kvotert omsorgspermisjon for fedre i forbindelse med svangerskap og fødsel, med full lønn innenfor rammen av de lovbestemte 42 uker når bedriften mottar refusjon fra Folketrygden.
2.2. Der moren har valgt å ta ut permisjon med 80 %, kan faren ta ut inntil 4 uker med 80 % av full lønn innenfor de lovbestemte 52 ukene.
Permisjon med full lønn/80% av full lønn for faren, gis i samsvar med rettighetene i Lov om Folketrygd § 3 A-7 og forutsetter at bedriften mottar refusjon fra trygden. Dette innebærer eksempelvis at når moren er i 50 % stilling, vil faren kunne ta ut 100 % lønn i to uker eller 50 % lønn i fire uker.
3. Fedre har i forbindelse med fødsel rett til to ukers omsorgspermisjon med full lønn.
4 Ved adopsjon av barn under 15 år gjelder de samme rettigheter og bestemmelser som ved fødsel når adoptivforeldrene har rett til adopsjonspenger. Rettighetene kan benyttes av kvinnelige og mannlige medarbeidere. Jf. Lov om Folketrygd § 14-7.
MERKNAD TIL DE TO OVENNEVNTE PARAGRAFER:
Ferieloven gir rett til full feriepengeopptjening av lønn som utbetales i forbindelse med sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon med fradrag for feriepenger fra Folketrygden.
§ 33 - Etterlønn ved dødsfall
1. Ved død betales minst 3 måneders lønn til de etterlatte når den avdøde hadde forsørgerplikt.
2. Når en medarbeider som har vært ansatt som sådan ved samme bedrift i minst 10 år avgår ved døden, skal bedriften utbetale vedkommendes ektefelle eller forsørgede barn full lønn for 6 måneder.
3. Hvis bedriften har innført statuttmessig regulert pensjonsordning, gruppelivsforsikring eller lignende trygdeordninger som tilfaller de etterlatte, kan de beløp de i henhold hertil har krav på for 3, henholdsvis 6 måneder, komme til fradrag. I de tilfeller hvor medarbeideren betaler andel av forsikrings- eller pensjonspremier, skal fradragsrettens omfang fastsettes forholdsmessig i lokal avtale.
4. Partene er enige om at bedriften etter henvendelse i det enkelte tilfelle skal være behjelpelig med å utvirke snarlig utbetaling av de ytelser som er nevnt i foregående avsnitt, eventuelt ved å yte et beløp på forskudd.
§ 34 - Pensjoner
Partene viser til Kap. 13, protokolltilførsel nr. 3, vedrørende Avtalefestet pensjon (AFP).
§ 35 - Forsikringer
1. I den enkelte bedrift dekkes risiko for ulykke ved et forsikringsvern.
2. Medarbeidere skal være sikret 20 G ved ulykke som medfører invaliditet og 9 G ved ulykke som medfører død. (G = Folketrygdens grunnbeløp.)
3. Når en medarbeider blir sendt på reportasjeoppdrag i områder utenlands med krig eller krigslignende handlinger, (enten krig er erklært eller ikke) opprør eller krigslignende alvorlige forstyrrelser av den offentlige ro og orden, skal bedriften sørge for å tegne en forsikring som gir en sikring av samme størrelsesorden som nevnt ovenfor.
§ 36 - Lønn under verneplikt
1. Under verneplikt betales full lønn til familieforsørgere, halv lønn til andre, dog ikke for lengre tidsrom enn inntil 12 måneder. Det forutsettes at vedkommende før verneplikten har en ansettelsestid i bedriften på 6 måneder og at vedkommende fortsetter i arbeidet etter endt tjenestetid i minst 3 måneder.
2. Det gjøres fradrag for det vedkommende får utbetalt av det militære/Administrasjonen for sivile tjenestepliktige.
3. Sier arbeidstaker opp i permisjonstiden, faller vedkommende krav på lønn fra bedriften bort fra det tidspunkt oppsigelsen er mottatt i bedriften.
§ 37 - Ferie
1. Medarbeidere skal ha 4 ukers ferie pr. år, hvorav 3 uker legges sammenhengende i tidsrommet 16. mai til 30. september.
2. Medarbeidere som har minst 10 års tjeneste som redaksjonell medarbeider ved ferieårets begynnelse skal ha 1 ukes ekstra ferie med full lønn.
3. Medarbeidere som har fylt 60 år skal i tillegg til den ferie de har krav på etter bestemmelsene foran, ha 1 ukes ekstra ferie med full lønn.
Merknad til nr. 2 og 3:
Med 1 ukes ekstra ferie etter pkt. 2 og 3 menes: 4 dager + "Gro-dagen".
4. For øvrig gjelder Ferielovens bestemmelser.
§ 38 - Reiser i bedriftens tjeneste
1. Under reiser i bedriftens tjeneste ytes medarbeiderne godtgjørelse etter det regulativ som er fastsatt i den enkelte avis.
2. Dersom slikt regulativ ikke foreligger, skal det før reisen tiltres, treffes avtale om en av følgende ordninger:
a. En fast diett og losjigodtgjørelse pr. dag, uke eller måned.
b. Bedriften holder kost og losji uten utgift for vedkommende.
c. Utgifter til kost og losji betales etter regning.
3. De satser som gjelder for tjenestemenn i Staten ved reiser innenlands, bør være retningsgivende ved fastsettelsen av diett- og losjigodtgjørelse etter nr. 2 a ovenfor.
§ 39 - Korte velferdspermisjoner
På den enkelte bedrift skal det inngås avtale om korte velferdspermisjoner. Avtalen skal minst omfatte følgende tilfelle av velferdspermisjon:
1. Permisjon ved dødsfall og for deltakelse i begravelse når det gjelder den nærmeste familie.
Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slektskapsforhold til arbeidstakeren, så som ektefelle/samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn. Permisjon ved begravelse av ansatte slik at de ansatte på samme avdeling kan være representert.
2. Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlegespesialist og lege samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor etter anvisning av lege. Det dreier seg her om tilfelle hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden. I enkelte tilfelle vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfelle faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for korte velferdspermisjoner. For øvrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfelle oftest være sykemeldt.
3. Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet.
4. Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfelle i hjemmet.
Det siktes til akutt sykdomstilfelle i hjemmet, forutsatt at annen hjelp, f.eks. husmorvikar, ikke kan skaffes og arbeidstakerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmelsen om korte velferdspermisjoner for at arbeidstakeren skal kunne få ordnet seg på annen måte.
5. Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindelse med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.
6. Permisjon ved flytting til ny fast bolig.
7. Permisjon ved blodgivning dersom det er vanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.
8 Foreldre gis nødvendig tid for å følge barn til første dag i barnehage/skole.
9 Kvinner som ammer barn har rett til den fritid hun av den grunn trenger, og minst en halv time to ganger daglig, eller hun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil en time pr. dag. Betaling for dette er begrenset til maksimalt en time om dagen, og opphører når barnet fyller 1 år.
Med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 år, og som har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom.
Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjer for ordningens praktisering.
Med korte velferdspermisjoner etter ovenstående regler menes permisjoner for nødvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordinær lønn.
KAPITTEL 10 - YRKESUTDANNING - STUDIEPERMISJONER
§ 40 - Praksisplasser
1. Partene er enige om nødvendigheten av å styrke journalistutdanningen og oppfordrer til etablering av praksisplasser med veiledning. Bedriftene bør benytte veiledere av begge kjønn.
§ 41 - Praktisk opplæring
1. Nye medarbeidere som får full journaliststatus ved ansettelsen skal, hvis de er uten journalistisk erfaring, gis et praktisk journalistisk grunnlag for arbeidet i avisen. Formen for dette avtales nærmere mellom avisen og medarbeideren. Medarbeideren skal på forhånd gis anledning til å rådføre seg med den tillitsvalgte.
2. Start-opplæring
1. For nyansatte redaksjonelle medarbeidere uten nødvendig journalistisk erfaring og uten godkjent utdanning i journalistikk er det opprettet en ordning med Start-opplæring, jfr Bilag 5.
2. Det gis fast lønn i opplæringstiden.
§ 42 - Videreutdanning og studiepermisjon
1 Generelt om kompetanse og utdanning
1. Partene erkjenner den betydning økt utdanning har for den enkelte, bedriften og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning, grunnleggende yrkesutdanning samt etter- og videreutdanning. Partene vil derfor understreke det verdifulle i at arbeidstakerne øker sine kunnskaper og styrker sin kompetanse, samt at bedriftene legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte. Etter- og videreutdanning er et særlig viktig virkemiddel i utviklingen av journalistikken og bedriftens konkurranseevne.
2. Bedriftene vil derfor hvert år legge fram planer for etter- og videreutdanningen. Den enkelte bedrift skal legge fram sine mål for framtidig utvikling som grunnlag for kartlegging av kompetansebehovene. Det er bedriftens ansvar, i samarbeid med de redaksjonelle medarbeidere å foreta kartlegging og initiere eventuelle tiltak. Kartleggingen oppdateres vanligvis en gang per år. Der hvor det er gap mellom bedriftens nåværende kompetanse og fremtidig behov, forutsettes dette dekket med aktuelle opplæringstiltak eller med andre virkemidler. Kostnader til etter- og videreutdanning i samsvar med bedriftens behov er bedriftens ansvar.
3. Partene anbefaler at kompetanseplaner utarbeidet under bestemmelsene i § 42.1 pkt. 2 tillegges vekt ved prioritering av etter- og videreutdanningstiltak.
2 Permisjon
1. For så vidt bedriftsmessige hensyn ikke er til hinder for det , vil bedriften gi permisjon til videreutdanning i journalistyrket.
2. Bedriften skal på forhånd være underrettet om søknader til kurs og stipendier som gir rett til permisjon etter denne bestemmelse.
3. Bedriften gir permisjon med full lønn for:
a) Deltakelse i kurs/studier arrangert av eller lagt opp i samarbeid med Institutt for Journalistikk.
b) Utdanningsstipendier som er godkjent av Institutt for Journalistikk.
c) Deltakelse på Nordisk Journalistcenter i Århus.
d) Deltakelse i kompetansegivende utdanning samt lengre løp for etter- og videreutdanning etter bestemmelsen i 42.3, Merknad 2. Permisjonen spesifiseres av STUP-styret i tråd med utfallet av behandling av søknad, dog begrenset til 4 måneder.
4. Også for annen videreutdanning og for bruk av stipendier som avisens ledelse finner er i samsvar med bedriftens interesser, vil avisen yte lønn på nærmere vilkår som på forhånd avtales samtidig som permisjonstidens lengde bestemmes.
3. STUP-ordningen
Mellom partene er det opprettet en egen avtale om en bransjeordning for etter- og videreutdanning (STUP). Ordningen finansieres av bedriftene etter nærmere avtale mellom partene (Avgiften er for tiden kr. 1600). For øvrig henvises til Bilag 6
Merknad 1:
Styret utreder hvordan bedrifter som ikke er omfattet av tariffavtalen kan være tilsluttet STUP- ordningen eller kjøpe kursplasser.
Merknad 2:
STUP-ordningen åpnes i 2001 for finansiering av kompetansegivende utdanning samt lengre løp for etter- og videreutdanning. Søknad fremmes av søker og bedrift i fellesskap. STUP vil behandle søknader i lys av søkerens egen begrunnelse og i lys av bedriftens eventuelle kommentarer til søknaden, fortrinnsvis med utgangspunkt i vedtatt kompetanseplan.
4. Egenandel, IJ-kurs
Bedriften dekker egenandelen for medarbeidere som deltar på kurs i regi av IJ etter planpåmelding eller etter avtale mellom bedriften og den enkelte journalist.
§ 43 - Lønn under stipendiepermisjon
1. Ved permisjon for bruk av tildelte pressestipendier utbetales lønn i inntil 3 måneder utover ferien. Forutsetningen er at vedkommende avis har fortrinnsrett til det journalistiske stoff fra medarbeideren.
2. Som retningslinjer ved fastsettelse av permisjonstid med lønn under stipendiereiser var partene enige om å benytte følgende gradering av fraværstid i forhold til kontantsummen for stipendiet:
1. Stipendier på kr 3.103,- til kr 6.206,- tilsvarer fravær i inntil 1 måned.
2. Stipendier på kr 6.206,- til 12.419,- tilsvarer fravær i inntil 2 måneder.
3. Større stipendier: Etter avtale i det enkelte tilfelle.
PROTOKOLLTILFØRSEL:
Bestemmelsene i denne paragraf er ikke gjeldende i den tid virksomheten med studiepermisjon i henhold til § 42 og egen protokoll mellom partene varer.
KAPITTEL 11 - SÆRSKILTE RETTIGHETER/BEGRENSNINGER
§ 44 - Arbeid under konflikt
1. Norske Avisers Landsforening og Norsk Journalistlag er enige om at redaksjonelle medarbeidere, Jf. § 1, ikke skal kunne pålegges spesielle forpliktelser med hensyn til arbeid i avisens andre avdelinger under konflikt.
§ 45 - Arbeid - fritid
1. Redaksjonelle medarbeidere råder selv over sin fritid, men de må ikke påta seg ekstraarbeide til skade for den bedrift de er ansatt i. Dette gjelder også arbeidets omfang.
2. Før faste avtaler om korrespondent- og skribentvirksomhet inngås skal redaktørens godkjenning foreligge. Det samme gjelder medarbeiderskap i etermedier. Oppstår det uenighet mellom medarbeider og redaktør, skal saken tas opp med den tillitsvalgte før redaktøren treffer sin avgjørelse.
3. Det er av vesentlig betydning for samarbeidet at det skjer en gjensidig orientering om ekstraarbeide, stofflevering og deltakelse i andre medier.
4. Disse bestemmelsene skal ikke hindre medarbeidere i å komme med meningsytringer om samfunnsspørsmål i andre organer enn der de selv er ansatt.
§ 46 - Opphavsrett
1. UTNYTTELSE AV MEDARBEIDERNES STOFF I UTGIVERS EGEN REGI
Allmenne regler
1.1 Utgiveren overtar i kraft av ansettelsesforholdet eneretten til utnyttelse av det stoff (herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, film og lyd) som medarbeideren produserer i tjenesten.
Eneretten omfatter, med de unntak som følger av denne overenskomst vederlagsfri utgivelse av stoff i utgivers redaksjonelle produkter, uavhengig av hvilke medier stoffet publiseres gjennom og om stoffet utgis parallelt i flere produkter.
Merknad:
Begrepet medier innbefatter avis, magasin/blad, radio, TV, internett-, wap- og minidatamaskinpublikasjoner, CD og DVD.
1.2 Utgivers vederlagsfrie enerett omfatter ikke gjenbruk av medarbeiderens stoff til utgivelse av samlede verk av kunstnerisk/litterær egenverdi (antologier, fotobokverk, CD, DVD m.v.), jfr. punkt 4.1.
2. VERN AV OPPHAVSMANNENS IDEELLE RETTIGHETER
2.1 Navngivelse og vern mot krenkende bruk
All utnyttelse av stoff skal skje på en måte og i en sammenheng som ikke er krenkende for utgivers, opphavsmannens eller verkets anseelse eller egenart. Opphavsmannen skal alltid navngis i tråd med god skikk.
2.2 Opplysningsplikt
Uavhengig av hvilke medier stoffet utgis i, skal utgiver opplyse om åndsverklovens bestemmelser om vern av opphavsmennenes ideelle interesser.
Det skal videre opplyses om de begrensninger som gjelder for bruk av stoffet, herunder at bruker bare kan kopiere publisert stoff til privat bruk og at ytterligere eksemplarfremstilling eller fremføring ikke kan skje uten avtale med opphavsmann og/eller utgiver eller representant for disse.
2.3 Ulovlig kopiering
NJ og NAL/UA anmoder utgiverne om å benytte programvare som hindrer eller vanskeliggjør, samt gjør det mulig å etterspore ulovlig kopiering og nedlastning av redaksjonelt stoff i elektronisk eller annen form.
2.4 Utnyttelse i reklame o l
Utnyttelse av stoff i reklame for produkter eller tjenester som ikke vedrører utgivers egen redaksjonelle virksomhet, er ikke tillatt uten forutgående samtykke fra opphavsmannen.
Det skal være et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame. Alle former for publisering av redaksjonelt stoff skal skje i tråd med de etiske normer for mediene, herunder Vær Varsom- og Tekstreklameplakaten.
Det skal i denne sammenheng tas særskilt hensyn til journalistisk integritet og uavhengighet og de enkelte opphavsmenns personlige ansvar for stoffet, samt målsettingen om å holde et høyt etisk nivå hos de redaksjonelle medarbeiderne.
3. VIDEREUTNYTTELSE
Allmenne regler
3.1 Utgivers enerett omfatter retten til å kunne videreselge nytt stoff innenfor presse- og etermedier til tredjemann/ utgiver.
Utgiver har dessuten enerett til videresalg eller videreformidling av medarbeiderens beskyttede lagrede stoff til annen utgiver eller offentligheten.
Videreutnyttelse i utgivers regi
3.2 Dersom tredjepart kan hente ut lagret stoff via internett, betales et sentralt fastsatt årlig vederlag på kr. 2 000 til den enkelte opphavsmann.
3.3 Dersom utgiver gjør lagret stoff tilgjengelig via andre elektroniske kanaler betales et sentralt fastsatt årlig vederlag på kr. 500 til den enkelte opphavsmann.
3.4 Dersom utgiver eller den utgivergruppe utgiver tilhører gjør redaksjonelt stoff tilgjengelig for offentligheten fra en database, betales et sentralt fastsatt årlig vederlag på kr. 1 500 til den enkelte opphavsmann.
3.5 Utgiver kan, mot vederlag og under hensyn til opphavsmannens restrett, utgi medarbeiderens stoff på CD og/eller DVD.
Vederlag for gjenbruk av stoff på CD og/eller DVD avtales lokalt.
3.6 I tillegg til de sentrale vederlag etter punkt 3.2 - 3.4, skal det forhandles om et lokalt årlig vederlag til den enkelte opphavsmann. Forhandlingene skal være reelle og skal bl.a. ta hensyn til utgivers inntekter og kostnader fra utnyttelsesmåten.
3.7 Bruker har bare rett til å få kopi av stoffet til intern bruk. Ytterligere eksemplarfremstilling eller fremføring er ikke tillatt uten særlig avtale med opphavsmann og utgiver.
Videreutnyttelse i regi av andre
3.8 Generelt
I alle avtaler mellom utgiver og tredjepart om salg eller videreformidling av stoff skal det presiseres hvilke konkrete utnyttelsesrettigheter mottaker erverver.
Tredjepart som får overdratt rett til videreutnyttelse av redaksjonelt stoff, kan ikke uten særskilt avtale lagre stoffet i eksternt søkbare databaser, selge det eller på annen måte videreformidle dette til andre.
3.9 Stoffutveksling, stofflevering og stoffsalg
Ved stoffutveksling, stofflevering eller stoffsalg som har karakter av varig og omfattende redaksjonelt samarbeid mellom selvstendige mediebedrifter, skal det forhandles om en avtale mellom redaksjonsklubben og utgiver om prinsippene for fastsettelse av vederlaget, herunder om og eventuelt hvordan partene skal dele inntektene. Utgiver plikter i denne sammenheng å opplyse om omfanget i de avtaler om varig stoffsalg/stoffutveksling som er inngått.
Avtaler om vederlag skal gjenspeile stoffets reelle markedsverdi. Partene er enige om at vederlaget så vidt mulig skal gå direkte til den enkelte opphavsmann basert på omfanget av utnyttelsen. Dersom praktiske eller andre hensyn gjør det nødvendig kan vederlaget gis som et likt beløp til alle opphavsmenn.
Hvor samarbeidende aviser/medier utveksler stoff uten betaling, skal partene ved forhandlinger om en avtale om vederlag etter 1. ledd, fastsette en pris - basert på stoffets reelle markedsverdi.
Dersom selvstendige mediebedrifter inngår tidsbegrensede avtaler om utveksling av stoff og bilder ved på forhånd definerte begivenheter, skal det lokalt avtales en godtgjørelse til medarbeidere som deltar i samarbeidet.
Punkt 3.9 annet ledd gjelder tilsvarende.
Ved enkeltsalg av stoff innenfor presse og etermedier, skal medarbeideren normalt ha 50% av honoraret, dersom bedriften administrerer salget. Det kan avtales at i enkelte og spesielle tilfeller skal medarbeideren eller utgiveren ha inntil det fulle honorar, for eksempel hvor medarbeiderens innsats er særlig betydelig eller hvor utgiftene til fremskaffelse av stoffet har vært særlig store. Dersom den enkelte, etter avtale med utgiver, selv administrerer salget, skal medarbeideren normalt ha hele honoraret.
Ved utgivers videresalg av stoff til nyhets-, billedbyråer eller lignende, skal vederlagsspørsmål avtales gjennom forhandlinger mellom redaksjonsklubben og utgiver.
Merknad:
Partene er enige om å sette ned et partssammensatt utvalg med sikte på å komme frem til nye bestemmelser vedrørende stoffsalg, stoffutveksling og stofflevering. Dersom partene er enige om det kan man trekke inn eksterne representanter i arbeidet. Utvalget skal være ferdig med arbeidet innen utgangen av år 2000.
3.10 Elektronisk formidling av presseklipp
Utgiver kan i samarbeid med tredjepart (presseklippbyrå eller andre utgivere/ selskaper/ organisasjoner - heretter kalt tilbyderen), formidle redaksjonelt stoff i elektronisk form til intern bruk hos kunder, som for eksempel undervisningsinstitusjoner, organisasjoner, bedrifter, forvaltningsorganer og privatpersoner.
Tilbyderen har ikke rett til annen ekstern eller intern bruk av stoffet enn det som er nødvendig for å distribuere presseklippene til sine kunder. Tilbyderen skal sikre at kundene overholder sine forpliktelser i henhold til denne avtale og avtale mellom utgiver og tilbyderen.
Kunden får rett til elektronisk lagring og tilgjengeliggjøring av redaksjonelt stoff til bruk innenfor egen virksomhet. Stoffet kan hentes frem på dataskjermer i virksomhetens interne nettverk. Stoffet kan ikke utgis i trykte eller elektroniske publikasjoner uten særskilt avtale med utgiver og rettighetshaver. Stoff kan heller ikke selges eller på annen måte videreformidles til eller gjøres tilgjengelig for andre uten særskilt avtale med utgiver og rettighetshaver.
Redaksjonelt stoff skal ikke nyttes i reklame- eller markedsføringsøyemed, jf. pkt 2.4 om reklame og annen kommersiell bruk av redaksjonelt stoff.
Kunden er ansvarlig for at de som har tilgang på stoffet overholder bestemmelser gitt i denne avtale eller i avtale med utgiver/tilbyder.
Norsk Journalistlag og de lokale klubber gis innsyn i avtaler som inngås mellom utgiver og det selskap som skal forvalte rettighetene etter denne avtale. Videre skal NJ og redaksjonsklubben orienteres om tjenestens utvikling og andre forhold av betydning. NJ/redaksjonsklubben skal enten selv eller ved fullmektig kunne kontrollere at brukere overholder disse bestemmelser.
Utgivers årlige inntekter knyttet til videreutnyttelse av redaksjonelt stoff etter dette punkt, fratrukket kostnader, skal deles likt mellom utgiver og opphavsmennene.
Merknad:
Partene vil på et senere tidspunkt ta stilling til hvilke kostnadselementer som skal gå til fradrag før inntektsdelingen, når organiseringen av den felles rettighetsforvaltningen er kjent.
Vederlaget skal kanaliseres til den opphavsmann som har skapt det stoff som er blitt formidlet. Dersom vederlaget ikke kan knyttes direkte til bestemte opphavsmenn, eller dersom deler av avisens inntekter er basert på statistisk utregnet bruk av avisens stoff, skal vederlaget deles i et likt beløp til alle opphavsmenn i bedriften. Utbetaling skal skje innen 1. juni i det påfølgende kalenderår.
Merknad:
Partene er enige om å fortsette forhandlinger om dette punkt for å avklare behovet for eventuell utvidelse av rettighetsoverdragelsen og andre spørsmål knyttet til digital kopiering.
Vederlagsbestemmelser
3.11 Generelt
Partene er enige om at videreutnyttelsen av stoff skal fremme en fornuftig forvaltning av begge parters økonomiske interesser.
3.12 Innsynsrett
De tillitsvalgte har rett til innsyn i alle forhold som knytter seg til beregning av medarbeidernes vederlag både for videreutnyttelse og utgivers vederlagspliktige gjenbruk av stoff.
4. MEDARBEIDERENS RETT TIL STOFFUTNYTTELSE - RESTRETTEN
4.1 Fotokopiering, bokutgivelser ol
Medarbeiderne beholder selv retten til utnyttelse av stoff utenfor presse og etermedier, herunder retten til å forhandle om og innkreve vederlag for lovlig bruk av opphavrettslig beskyttet materiale. Denne retten gjelder også utgivelser i bokform og lignende (trykt eller elektronisk) selv om disse utgis på bedriftens eget forlag.
Medarbeideren skal på forhånd orientere utgiver om slik utnyttelse.
4.2 Inntektsdeling
Utgiver og medarbeiderne kan lokalt avtale at salg utenfor presse og etermedier organiseres i fellesskap med deling av inntektene.
5. BEVARING AV REDAKSJONSARKIV VED KONKURS ELLER ANNEN OPPHØR AV UTGIVERS VIRKSOMHET
5.1 Ved konkurs eller annen opphør av utgivers virksomhet skal de sentrale partene etter denne avtale aktivt søke å sikre at redaksjonsarkiv som ikke blir overdratt, blir forsvarlig sikret og oppbevart.
Partene er enige om at redaksjonelle arkiv bør søkes oppbevart samlet, fortrinnsvis ved Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana (NBR).
6. ANDRE BESTEMMELSER
6.1 Redaktør og redaksjonsstab skal påse at det ikke brukes stoff fra andre når det går utover sitatretten, med mindre det foreligger avtale om det. Kilden skal angis dersom ikke annet er avtalt.
6.2 Utgiveren kan ikke inngå avtaler om videresalg av tegninger uten samtykke fra kunstneren. Etter førstegangs gjengivelse disponerer kunstneren sitt produkt til bruk andre steder innenfor rammen av alminnelig lojalitet.
6.3 Nyhetsbyråer
Disse bestemmelsene gjelder ikke for nyhetsbyråer.
Dog skal det avtales vederlag for salg av beskyttet stoff fra byråets dataarkiv til andre enn byråets tradisjonelle kunder og eventuell gjenbruk i samsvar med avtalens bestemmelser om elektronisk formidling av stoff.
Eksisterende lokale ordninger i nyhetsbyråene om spesiell godtgjørelse skal opprettholdes.
7. OVERGANGSBESTEMMELSER M.V
7.1 Denne avtale skal ikke forringe lokale vilkår som er gunstigere for medarbeiderne enn dem som her er fastsatt. Tidligere inngåtte stoffutvekslingsavtaler kan reforhandles hvis partene lokalt er enige om det.
7.2 Partene er enige om at innføring av elektronisk bildemanipuleringsutstyr forutsetter avtale om fotografens rettigheter til bildet.
§ 47 - Lokale avtaler om tilrettelegging av arbeide i flere medier mv.
Partene er enige om at avisjournalisters direkte medvirkning i radio/TV ved siden av arbeid i avisen skal bygge på frivillighet.
KAPITTEL 12 - VARIGHET OG IKRAFTTREDEN
§ 48 - Varighet
§ 49 - Ikrafttreden
§ 50 - Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår
2. Hvis partene representert ved de respektive organisasjoners organer ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2001).
KAPITTEL 13 - PROTOKOLLTILFØRSLER OG BILAG
Partene er enige om at ordningen med sluttvederlag til arbeidstakere som blir sagt opp etter fylte 50 år gjelder ved bedrifter og for arbeidstakere som omfattes av denne overenskomst. Se Bilag 1. Jf. også forhandlingsprotokoll mellom NAL og NJ av 1993.
2. OPPLYSNINGS- OG UTVIKLINGSFOND
NJ og NAL har opprettet avtale om et Opplysnings- og utviklingsfond. Avtalen er inntatt som Bilag 4.
3. AVTALEFESTET PENSJON
Partene er enige om at NJs medlemmer omfattes av samme ordning som følger av bestemmelsene om avtalefestet pensjon (AFP) i forhandlingsprotokollen av 28. februar 1988 mellom LO og N.A.F. og forhandlingsprotokoll av 1992 mellom LO og NHO. Teksten er inntatt i Bilag 2. Jf. også forhandlingsprotokoll mellom NAL og NJ av 1993.
Det henvises for øvrig til Statsministerens brev av 24.03.94 vedr. finansiering.
4. AVTALE OM STARTOPPLÆRING
Avtale om Startopplæring er tatt inn som Bilag 5.
5. PROTOKOLL OM D-STUP
Avtale om D-Stup tatt inn som Bilag 6.
6. KONTAKTUTVALG - NY TEKNOLOGI
Det nedsettes et kontaktutvalg mellom NJ og NAL/UA. Utvalget skal se på mulighetene som ny teknologi skaper for organisatoriske og strukturelle endringer i etablerte og nye mediebedrifter. Formålet er å styrke den redaksjonelle kvaliteten, og derved å sikre bedriften og arbeidsplassene. Utvalget inviterer andre organisasjoner til å delta i arbeidet der det er naturlig.
Oslo, 21.6.2000
NORSKE AVISERS LANDSFORENING
Arvid Sand (s)
NORSK JOURNALISTLAG
Bente Sabel(s)
FRILANSAVTALEN.
I riksmeklingsmannens møtebok fra 1976 er inntatt følgende protokolltilførsel: Det er opprettet egen avtale for frilansjournalister. Det vises til Bilag 3.
Frilansavtalen prolongeres for 2 år i sin nåværende form.
Partene er enige om å drøfte frilansavtalen i perioden.
BILAG 1: AVTALE OM SLUTTVEDERLAG
1.0 GENERELT
1.1 Opprettelse
Sluttvederlagsavtalen ble opprinnelig inngått mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F) - jfr. Rikslønnsnemndas kjennelse av 14. juni 1966, med senere endringer, sist i forbindelse med tariffrevisjonen 2000.
Avtalen trådte i kraft 1. oktober 1966 og inngår som en del av hver enkelt tariffavtale mellom forbund tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Avtalen kan av hver av partene sies opp med 2 måneders varsel til utløp 1. april i forbindelse med tariffrevisjonen for vårfagene. Hvis den ikke sies opp, gjelder den videre til utløpet av neste tariffperiode for vårfagene.
1.2 Formål og personkrets
Hensikten med denne avtale er å yte økonomisk kompensasjon til arbeidstakere som etter fylte 50 år blir sagt opp uten at oppsigelsen skyldes eget forhold, eller når arbeidsforholdet opphører som følge av uførhet eller kronisk sykdom.
2.0 KOLLEKTIVE VILKÅR
Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsordningen til LO/NHO.
Bedriften er forpliktet til å stå tilsluttet Sluttvederlagsordningen om Sluttvederlagsavtalen inngår som ett av bilagene til tariffavtalen.
2.1 Omfang
Følgende bedrifter er med i ordningen:
a. Medlemsbedrifter i NHO som har tariffavtale med et LO-forbund.
b. Partene kan samtykke i at også andre tariffområder tilsluttes ordningen.
Bedrifter som er omfattet av AFP-ordningen må også være med i Sluttvederlags-ordningen
Når en bedrift er tariffbundet til å være med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.
3.0 INDIVIDUELLE VILKÅR
3.1 Lengden på medlemskapet
Arbeidstakeren må ha stått tilsluttet ordningen i de siste 3 måneder før oppsigelsen ble gitt. Opphører arbeidsforholdet som følge av uførhet eller kronisk sykdom, må tilslutning til ordningen ha skjedd før sluttdato - jfr. pkt. 3.6.
3.2 Om oppsigelse mm
Sluttvederlag ytes til arbeidstakere som blir sagt opp fra sitt arbeid - helt eller delvis - på grunn av innskrenkning, nedbemanning, avvikling eller konkurs. Sluttvederlag ytes også til arbeidstakere som innvilges uførepensjon eller som må slutte i sitt arbeid p.g.a. kronisk sykdom.
Med unntak av når arbeidsforholdet avsluttes som følge av uførhet/kronisk sykdom skal det alltid foreligge en oppsigelse som oppfyller arbeidsmiljølovens krav til oppsigelse.
Arbeidstakere som fristilles - uten noen bestemt fratredelsesdato - tilstås ikke sluttvederlag.
3.3 Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP
Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges.
Arbeidstakere som tar ut Avtalefestet pensjon (AFP) har ikke rett til sluttvederlag, men får et AFP-tillegg finansiert av Sluttvederlagsordningen. Den som i løpet av de fem siste år - umiddelbart før sluttdato - har mottatt sluttvederlag, får ikke AFP-tillegg.
I tilfeller der AFP - inklusive AFP-tillegget - er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren som hovedregel retten til senere å ta ut sluttvederlag.
Om AFP-tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP-tillegg tilbakebetales.
3.4 Dødsfall og sluttvederlag
Sluttvederlag er ingen dødsrisikoforsikring. Det ytes derfor aldri sluttvederlag om det ikke før dødsfallet forelå en oppsigelse fra arbeidsgiver eller at arbeidstakeren var innvilget uføretrygd, var sykmeldt som følge av kronisk sykdom, slik at det kan konstateres rett til sluttvederlag på sluttdato jfr. kap. 3.7, men vedkommende dør før sluttvederlaget er utbetalt.
Det er videre et krav at sluttvederlagssøknaden må være fremmet før dødsfallet.
3.5 Nye eiere - om høvelig arbeid og bibehold av opptjente rettigheter
Om en arbeidstaker som mister arbeidet - jfr. pkt. 3.2 - tilbys høvelig arbeid hos nye eiere, tilstås det ikke sluttvederlag.
Blir det driftsstans i forbindelse med et eierskiftet mv., skal arbeidstaker likevel innvilges sluttvederlag om det går mer enn 3 måneder før vedkommende har fått ny ansettelse/reansettelse.
Ved vurderingen av spørsmålet om arbeidstakeren skal ansees å ha fått høvelig arbeid, skal det legges vekt på at hensikten med sluttvederlagsordningen er å yte vederlag til arbeids- takere som mister sin arbeidsplass. Arbeidstakere som i realiteten fortsetter sitt gamle arbeid, vil vanligvis ikke ha krav på sluttvederlag.
Det samme gjelder om arbeidstakeren selv overtar hele eller deler av bedriften, slik at vedkommende i realiteten fortsetter i sitt tidligere arbeid - for "egen regning".
Ved eierskifte/oppretting av nytt driftsselskap hvor det ikke opprettes tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsordningen gjelder følgende:
· Ansatte som fyller vilkårene for rett til sluttvederlag på tidspunktet for eierskiftet, opprettholder rettighetene ut inneværende tariffperiode.
3.6 Fastsetting av sluttdato
Sluttdatoen er normalt oppsigelsestidens utløp. Når uførhet/kronisk sykdom nødvendiggjør opphør av arbeidsforholdet, skal sluttdatoen regnes å være 6 måneder etter siste arbeidsdag.
3.7 Krav til alder og ansiennitet
For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha rett til alderspensjon og dessuten:
a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller
b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller
c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller
d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, fellesoverenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år - hvorav de siste 5 årene i sammenheng.
Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen.
Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og/eller trygdekontor - om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund/fagforening.
Om ikke uførhet/kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har stått tilmeldt arbeidsformidlingen i 3 måneder uten å ha blitt tilvist høvelig arbeid.
Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært/være tilsluttet Sluttvederlagsordningen når opptjeningen fant sted for å telle med.
Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller er under attføring, beholder vedkommende - i forhold til de ovennevnte ansiennitetsregler - tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.
3.8 Vilkår for rett til nytt sluttvederlag
Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret kan ansees oppfylt.
4.0 STØRRELSEN PÅ SLUTTVEDERLAGET
4.1 Sluttvederlagsatsene:
Med virkning fra 1. mars 1998 gjelder følgende for 1/1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) :
50 år : kr. 14 400,- 59 år : kr. 27 000,-
51 år : kr. 14 400,- 60 år : kr. 28 800,-
52 år : kr. 15 600,- 61 år : kr. 31 200,-
53 år : kr. 15 600,- 62 år : kr. 57 000,- - om sluttdatoen er før 1/3-98 er beløpet kr. 34.200- om sluttdatoen er før 1/10-97 er beløpet kr 34.200
54 år : kr. 18 600,- 63 år : kr. 45 600,-
55 år : kr. 18 600,- 64 år : kr. 34 200, -
56 år : kr. 21 500,- 65 år : kr. 22 800,-
57 år : kr. 21 500,- 66 år : kr. 11 400,-
58 år : kr. 24 000,-
Etter skattelovens paragraf 42, 3. ledd bokstav h er sluttvederlaget skattefritt.
4.2 Lavere pensjonsalder enn 67 år
Ved utbetaling av sluttvederlag til arbeidstakere med lavere aldersgrense enn 67 år, anvendes ovenstående skala tilsvarende, dog slik at det for siste året før oppnådd aldersgrense utbetales kr. 11.400,- for det nest siste året kr. 22.800,- osv. inntil 50-årsgrensen er nådd.
Sjømenn som har anledning til å ta ut sjømannspensjon ved fylte 60 år, regnes å ha pensjonsalder på 62 år, om de ikke er ansatt i stilling med en høyere pensjonsalder.
5.0 REDUKSJON AV SLUTTVEDERLAGSBELØPET
5.1 Deltid
Arbeidstakere som arbeider mindre enn ordinær full tid for stillingen, utbetales redusert sluttvederlag. Reduksjonen skjer forholdsmessig.
5.2 Bibehold av deler av stillingen
Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen - tvungen reduksjon av både arbeidstid og
lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er lønnstapet som er utgangspunktet for
beregningen.
Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet/kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid - kombinert med uttak av redusert uføretrygd - får sluttvederlaget redusert. Det er uføregraden som legges til grunn for beregningen - 1/2 uføretrygd gir 1/2 sluttvederlag.
5.3 Sluttdato mindre enn ett år før ordinær aldersgrense
Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær aldersgrense i stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, såsom attføringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller ledighetstrygd, ikke overstige den lønn arbeidstakeren ville ha fått utbetalt (bruttoinntekten etter at denne er redusert med direkte skatter og avgifter) ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag.
Tilsvarende begrensninger gjelder også når aldersgrensen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.
6.0 SAKSBEHANDLING
6.1 Fremsetting av søknad
På vegne av arbeidstakeren skal bedriften/bobestyrer, på foreskrevet skjema sende søknaden om sluttvederlag til trygdekontoret i bedriftskommunen. Etter at trygdekontoret har påført de nødvendige data, videresendes søknaden til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene.
Både arbeidsgiver og arbeidstaker er pliktig til å gi de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre søknaden.
Alle forhold som må antas å ha betydning for saken skal dokumenteres/attesteres.
Om det etter at søknaden er innsendt skjer endringer som må antas å ha betydning for behandling av søknaden, plikter både arbeidsgiver og arbeidstaker å underrette Felleskontoret for LO/NHO-ordningene.
6.2 Foreldelse - tidsfrister
Krav om sluttvederlag må være fremmet innen 3 år etter sluttdato - ellers faller kravet bort. I uføresaker må krav om sluttvederlag være fremmet innen 3 år etter at melding om uførepensjon ble gitt.
6.3 Foreldelse - dispensasjonsadgang
Det kan dispenseres fra 3-årsfristen når denne er oversittet på grunn av bedriftens forhold.
Søknader som ikke er innsendt innen 5 år fra sluttdato - jfr. kap. 3.6 - ansees alltid som foreldet.
Uvitenhet hos arbeidsgiver/arbeidstaker som fører til at sluttvederlag ikke søkes innen 3-års fristen, er ikke et forhold som anses å gi rett til fristforlengelse.
6.4 Fornyet behandling
Avgjørelser truffet av Felleskontoret kan ankes inn for styret i Sluttvederlagsordningen. Saker behandlet av styret kan begjæres gjenopptatt om det foreligger nye opplysninger.
Anken må begrunnes og sendes inn til Felleskontoret innen 6 uker etter at avgjørelsen ble gjort kjent for søker.
7.0 UTBETALING
7.1 Utbetaling til søker
Om vilkårene for rett til sluttvederlag er til stede, skal utbetaling fra Sluttvederlagsfondet skje så raskt som mulig etter at fratredelsen har funnet sted. Utbetalingen skjer via postgiro til søker.
Krav på sluttvederlag kan ikke overdras til andre.
I tilfeller hvor bedriften selv plikter å utbetale sluttvederlaget - jfr. kap. 7.3 - men unnlater å betale ut sluttvederlaget som forutsatt, har arbeidstakeren krav på betaling direkte fra Sluttvederlagsordningen. I så fall overtar ordningen arbeidstakerens krav mot bedriften.
7.2 Utbetaling til nær familie
Dersom søker dør før sluttvederlaget er utbetalt, kan utbetaling skje til ektefelle/samboer eller til forsørgede barn under 21 år - fjernere slektninger/arvinger kommer ikke i betraktning.
7.3 Utbetaling fra bedriften
Dersom bedriften er blitt krevet, men likevel skylder premie for 2 år eller mer, plikter bedriften selv å utbetale sluttvederlaget om en ansatt oppfyller vilkårene for rett til sluttvederlag etter denne avtale. Sluttvederlaget skal også i slike tilfeller utmåles etter bestemmelsene i denne avtale.
Bedriften kan også pålegges å utbetale sluttvederlaget til en arbeidstaker som har rett til sluttvederlag etter denne avtale, om bedriften har unnlatt å melde arbeidstakeren inn i arbeidstakerregisteret.
7.4 Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag
Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.
8.0 PREMIEBETALINGEN MM.
8.1 Premien
Bedriftene betaler premie etter følgende satser pr. måned:
· gruppe 1: kr 10,-
· gruppe 2: kr 20,-
· gruppe 3: kr 25,-
Bedriften betaler premie for hver ansatt. Premiesatsen varierer etter arbeidstid.
Beløpene reguleres av sekretariatet i LO og arbeidsutvalget i NHO etter innstilling fra styret.
Antall ansatte som skal være gjenstand for premieberegningen fastsettes ut fra opplysninger bedriften har gitt til trygdekontorenes Arbeidstaker / arbeidsgiverregister med følgende gruppeinndeling:
· gruppe 1: 4 - 19 timer
· gruppe 2: 20 - 29 timer
· gruppe 3: 30 timer og mer
Grunnlaget for fastsetting av avgiften er antall arbeidstakere innmeldt i trygdekontorets arbeidstakerregister. Kvartalspremien fastsettes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen av foregående kvartal.
8.2 Innbetaling av premien
Premien innbetales kvartalsvis til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene.
8.3 Ansvar for premieinnbetalingen
Arbeidsgiveren har - uavhengig av om vedkommende blir krevet eller ikke - selv ansvaret for at premien blir betalt som fastsatt.
8.4 Konsekvenser av manglende premieinnbetaling mm.
Om bedriften unnlater å betale innkrevet premie, sendes kravet til inkasso etter at det er sendt en purring.
Plikten til å innbetale skyldig premie opprettholdes uredusert, selv om arbeidsgiveren har måttet utbetale sluttvederlag etter bestemmelsen i kap. 7.3.
9.0 STYRET
9.1 Sammensetning
Styret for Sluttvederlagsordningen består av fire representanter, to fra LO og to fra NHO. Organisasjonene oppnevner hver to medlemmer og to varamedlemmer. Oppnevningen skjer for to år ad gangen.
Vervet som leder besettes for to år ad gangen av de to organisasjonene etter tur.
9.2 Styrets møter
Styret holder møte når lederen bestemmer, eller et av de andre medlemmene krever det.
For at styret skal være vedtaksført, må minst 1 representant fra hver av hovedorganisasjonene være tilstede.
Styret skal føre protokoll, som undertegnes av medlemmene og/eller varamedlemmer som er til stede.
9.3 Kompetanse
Styret skal sørge for at rettigheter og plikter etter denne avtale oppfylles i tråd med hovedorganisasjonenes intensjoner.
Styret skal dessuten ta stilling til mulige tvister som har sammenheng med fremsatte krav om sluttvederlag eller innkreving av premien.
Styret kan dessuten treffe nødvendige vedtak i den utstrekning denne avtale ikke ansees dekkende i et konkret tilfelle.
Møtegodtgjøringen fastsettes av styret for ett år ad gangen.
Styret kan meddele prokura og delegere sin myndighet til Felleskontoret.
10.0 ANBRINGELSE AV SLUTTVEDERLAGSORDNINGENS MIDLER
10.1 Plasseringsalternativer
Innenfor de rammer og retningslinjer som Kredittilsynet til en hver tid måtte fastsette for private pensjonskasser, avgjør styret anbringelsen av pensjonsordningens midler.
11.0 TVISTELØSNING
11.1 Verneting
Eventuelle tvister som måtte oppstå i forbindelse med praktisering av dette regelverk, skal søkes løst ved forhandlinger.
Dersom tvisten ikke lar seg løse gjennom forhandlinger, kan den bringes inn for de alminnelige domstoler. Partene - representert ved LO og NHO - er enige om at eventuelle tvister blir å avgjøre etter norsk rett og at Oslo vedtas som verneting.
BILAG 2: AVTALEFESTET PENSJON (AFP)
VILKÅR FOR Å FÅ PENSJON
For å kunne få avtalefestet pensjon (AFP) må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker i en bedrift som har vært omfattet av ordningen i minimum to år, og dessuten;
1. ha fylt 62 år
2. ha vært ansatt i bedriften de siste tre årene eller å ha vært tilsluttet ordningen de siste fem årene
3. ikke motta noen pensjon eller tilsvarende ytelser fra nåværende arbeidsgiver uten motsvarende arbeidsplikt
4. ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet (G) i folketrygden og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før fratredelsen
5. ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden fra det året han eller hun fylte 50 år til og med året før fratredelsen
6. i de 10 beste årene i perioden fra og med 1967 til og med året før fratredelsen ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp.
NB: Arbeidstakere som er forpliktet til å fratre før fylte 67 år kan ikke være tilsluttet ordningen.
C. PENSJONSNIVÅER
1. Arbeidstaker som benytter seg av ordningen får som hovedregel en pensjon som svarer til den alderspensjon arbeidstakeren ville ha fått fra folketrygden ved fylte 67 år hvis vedkommende ikke hadde tatt ut AFP. Pensjonen består av en grunnpensjon som er lik for alle og en tilleggspensjon som er avhengig av tidligere pensjonsgivende inntekt.
2. Pensjonen som nevnt i pkt. 1 kan likevel ikke utgjøre mer enn 70% av hva arbeidstakeren hadde i arbeidsinntekt..
3. I tillegg til pensjonen som nevnt i pkt. 1 gis det som hovedregel et skattefritt AFP-tillegg på kr. 950 kroner pr. måned.
4. Pensjonister som forsørger ektefelle som har fylt 60 år kan ytes ektefelletillegg som utgjør 50% av grunnpensjonen. Slikt tillegg ytes ikke dersom ektefellen tjener mer enn grunnbeløpet i folketrygden eller har alderstrygd eller uføretrygd fra folketrygden.
DELPENSJON
Dersom arbeidsgiveren og arbeidstakeren er enige om det, er det anledning til å ta ut gradert pensjon. Ordningen er begrenset til arbeidstakere i full stilling.
1. Det kan tas ut pensjon for en eller to dager pr. uke - dvs. 20 eller 40% reduksjon i forhold til full stilling. Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om det, er det fra 1. august 2000 anledning til gradvis nedtrapping av arbeidsinnsatsen. Avtale om opprettholdelse av stillingen skal inngås skriftlig.
2. Summen av pensjon og arbeidsinntekt kan ikke overstige det vedkommende hadde i pensjonsgivende inntekt i tiden fra vedkommende fylte 56 til og med 60 år.
D. ORDNINGEN FINANSIERES PÅ FØLGENDE MÅTE:
1. Utgiftene fordeles mellom staten og arbeidsgiverne for så vidt gjelder pensjonen som utbetales etter at pensjonistene har fylt 64 år. Utgiftene ved pensjonsuttak før fylte 64 år, dekkes fullt ut av premie betalt av arbeidsgiverne.
2. Arbeidsgivernes andel finansieres ved:
a) Antall ansatte som skal være gjenstand for premieberegninger fastsettes ut fra opplysninger bedriften har gitt til trygdekontorenes arbeidstaker-/arbeidsgiverregister med følgende gruppeinndeling:
Gruppe 1: 4 - 19 timer pr. uke
Gruppe 2: 20 - 29 timer pr. uke
Gruppe 3: 30 timer og over pr. uke
Bedriftene betaler premie etter følgende satser pr. kvartal, det skal betales premie for samtlige arbeidstakere i bedriften:
Gruppe 1: kr 225,-
Gruppe 2: " 330,-
Gruppe 3: " 450,-
Satsene gjelder fra 1. kvartal 2000.
Beløpene reguleres av sekretariatet i LO og Arbeidsutvalget i NHO etter innstilling fra styret i AFP.
Premien innbetales kvartalsvis til Felleskontoret for LO/NHO- ordningene. Premieinnbetalingen skal dekke bedriftens samlede forpliktelse (eksklusiv egenandel) til AFP-ordningen.
b) En egenandel for hver bedrift knyttet til person som benytter seg av ordningen. Egenandelen skal utgjøre 25% av den enkeltes årlige pensjon. Egenandel på 25% betales for arbeidstakere som får innvilget AFP etter 1. januar 2000.
c) AFP-tillegget finansieres ved Sluttvederlagsordningen.
3. Det offentliges andel av utgiftene til ordningen blir 40% av den del av AFP-ordningen som følger av folketrygdens regelverk for uførhet beregnet for aldersgruppen 64, 65 og 66 år.
E. Arbeidstakere som benytter seg av ordningen er garantert pensjonsutbetaling til fylte 67 år - uavhengig av bedriftens betalingsevne.
F. Styret for sluttvederlagsordningen er også styre for AFP-ordningen.
G. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også kunne gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtaler med forbund tilsluttet LO.
H. Den avtalebaserte pensjonsavtalen skal gå inn som en del av hver enkelt tariffavtale mellom NHO og forbund tilsluttet LO.
I. Endringene i AFP-ordningen er gjort gjeldende fra 1. oktober 1992 og 1. oktober 1993 (64 år), 1. januar 1996, 1. oktober 1997 (63 år), 1. mars 1998 (62 år), 1. juli 1998, 1. januar 2000 (premieberegninger) og 9. mai 2000 (diverse vedtektsendringer).
Nærmere detaljer fremgår av lov av 23.12.88 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon og av vedtekter gitt av styret og godkjent av Sosial- og helsedepartementet sist pr. 22 mai 2000. Vedtektene for AFP følger vedlagt.
BILAG 3. FRILANSAVTALE
Avtale for frilans-journalister inngått i tilslutning til Journalistavtalen mellom Norsk Journalistlag og Norske Avisers Landsforening.
Mellom Norske Avisers Landsforening på den ene side og Norsk Journalistlag på den andre siden, er inngått nedenstående avtale om overlatelse av stoff til aviser tilsluttet Norske Avisers Landsforening.
Avtalen gjelder frilans-journalister som er medlemmer av Norsk Journalistlag og som ikke har sitt arbeidsforhold regulert gjennom gjeldende overenskomst mellom Norsk Journalistlag og Norske Avisers Landsforening (Journalistavtalen).
Med frilans-journalist i denne avtale forstås en som uten å være ansatt noe sted som redaksjonell medarbeider, har journalistisk arbeid som hovederverv og har hele eller den alt overveiende del av sin inntekt fra slikt arbeid og som etter avtale påtar seg oppdrag for, eller som leverer stoff til, en eller flere aviser og normalt honoreres for hvert tilfelle.
Frilans-journalist er å anse som selvstendig yrkesutøver i forhold til medlemsbedrifter i NAL og betraktes således ikke som arbeidstaker i oppdragsgivers avis.
PROTOKOLLTILFØRSEL:
Som frilans-journalist regnes således blant annet ikke en som er ansatt i avis eller annen virksomhet for å utføre redaksjonelt arbeid. Løsmedarbeidere (for eksempel distriktskorrespondenter, lokalkontakter og lignende), omfattes ikke av denne avtale.
For øvrig henvises til lov av 12. mai 1961 om opphavsrett til åndsverk med videre og til lov av 17. juni 1960 om rett til fotografi.
§ 1 Oppdragsgivere
Oppdragsgivere er avis som gjennom ansvarlig instans enten bestiller, etter overenskomst mottar til vurdering eller aksepterer tilbud om stoff (tekst og illustrasjoner), eller treffer avtale om spesielle oppdrag av journalistisk karakter.
§ 2 Bestilt materiale
a. Bestilling av stoff skal inneholde opplysninger om emneområde, noenlunde omfang og tidspunkt for levering til oppdragsgiveren.
b. Bestilt stoff som ikke publiseres skal umiddelbart etter at beslutning om ikke publisering er truffet, vederlagsfritt returneres til opphavsmannen, som ikke uten videre kan benytte stoffet annensteds. Dog skal det kunne treffes avtale mellom bestiller og frilans-journalist om eventuell videredisponering av stoffet. Ingen av partene skal uten rimelig grunn hindre slik videredisponering. Det henvises i denne forbindelse til prinsippene som er nedfelt i avtalens § 6.
§ 3 Ikke bestilt stoff
For stoff som er erkjent mottatt til vurdering, skal beskjed om hvorvidt det blir benyttet gis senest 3 uker etter at avisen har mottatt stoffet. Stoff som ikke blir antatt, skal returneres samtidig med at slik beskjed blir gitt.
Frilans-journalisten skal opplyse om hvorvidt det dreier seg om originalstoff og eventuelt om hvilke andre publikasjoner som har fått, eller vil få, tilbudet.
§ 4 Honorarregler
a) For bestilt stoff skal avtale om honorarramme skje ved bestillingen og endelig honorar avtales så snart stoffet er mottatt av bedriften.
For ikke bestilt stoff skal om mulig foreløpig avtale om honorarets størrelse skje ved overlevering av stoffet til vurdering, og endelig honoraravtale treffes senest når stoffet måtte bli godtatt for publisering.
Foranstående innebærer ikke at et hvert innsendt ikke bestilt stoff som blir antatt skal honoreres, eksempelvis debattinnlegg.
b) Den frilans-journalist som på eget initiativ tilbyr stoff eller bilder til aviser, bør selv oppgi honorarforlangende. Dette gjelder enten tilbudet fremsettes over telefon, ved personlig besøk eller ved forsendelse pr. post. Ved forsendelse pr. post skal returporto vedlegges.
Honorar skal fastsettes under hensyntagen til kvalitet, aktualitet, innsats og spesielle omstendigheter som måtte ha vært til stede ved fremskaffelse av stoff eller bilder, og for øvrig også til praksis i vedkommende avis med hensyn til oppslag, plassering med videre.
c) Ved fastsettelse av honorarer er partene enige om at det skal tas hensyn til lønnsnivået i journalistyrket.
Frilans-journalisten må selv gjøre oppmerksom på om han/hun ønsker at de veiledende satser NJ har utarbeidet og anbefaler sine medlemmer å følge, skal anvendes ved honorarfastsettelsen.
d) Honorar for bestilt/antatt stoff, skal normalt utbetales ved oppdragets avslutning, idet man dog tar i betraktning de utbetalingsrutiner som praktiseres i vedkommende avis.
Ikke bestilt stoff skal honoreres hvis det er antatt til offentliggjørelse.
e) Når en frilans-journalist etter forhåndsavtale med oppdragsgiveren foretar reiser, engasjerer spesialister eller lignende, skal utgiftene ved dette dekkes av oppdragsgiveren på nærmere fastsatte vilkår.
PROTOKOLLTILFØRSEL:
NALs representanter sa seg villige til å distribuere til sine medlemsbedrifter NJs veiledende honorarsatser for
frilansjournalister.
§ 5 Avbrytelse eller endring i oppdrag
a) Annullerer oppdragsgiveren bestilling av stoff og dette ikke skyldes frilans-journalistens eget forhold, har denne rett til en rimelig godtgjørelse for det arbeid som allerede er nedlagt, Jf. § 2 b.
Om oppdragsgiverens instruksjoner ved bestilling av stoff senere endres, skal honoraret justeres tilsvarende.
b) Om frilans-journalisten ikke kan overholde den avtalte leveringsfrist, skal han/hun meddele dette til oppdragsgiveren, som har rett til å heve bestillingen, hvis fristens overholdelse er av vesentlig betydning for oppdragsgiveren. Om oppdragsgiveren ønsker å gjøre bruk av denne rett, skal frilans-journalisten ha beskjed omgående.
§ 6 Den ideelle rett
Frilans-journalistens stoff må ikke gjennom bearbeidelse, redigering, beskjæring, gjennom overskrifter, ingresser eller på annen måte gis en slik utforming at det krenker opphavsmannens journalistiske omdømme.
§ 7 Overlatelsens omfang
a) Mellom oppdragsgiveren og frilans-journalisten forutsettes det truffet slik avtale at det ikke oppstår tvil om publiseringsrettens omfang, for så vidt angår stoff som er beskyttet i henhold til Åndsverkloven og Lov om rett til fotografi. Hvis ikke annen avtale er truffet, er publiseringen begrenset til en gang.
b) For bestilt stoff gjelder publiseringsretten i ett år fra den dag stoffet ble levert, og for ikke bestilt stoff i ett år fra den dag stoffet ble akseptert for publisering. Er publiseringen ikke skjedd innen denne tid, går publiseringsretten tilbake til frilans- journalisten - med mindre annet er avtalt. Aktuelt stoff om økonomiske, politiske og kulturelle spørsmål, skal imidlertid publiseres så fort det er praktisk mulig. Hvis dette ikke skjer, går - etter at spørsmålet har vært drøftet mellom bedriften og frilans- journalisten - publiseringsretten tilbake til sistnevnte.
Dette punkt gjelder ikke fotografier. For fotografier gjelder bestemmelsene i Lov om rett til fotografi, med mindre annen avtale treffes i det enkelte tilfelle.
§ 8 Ansvar for levert stoff
Det forutsettes at frilans-journalisten selv beholder en kopi av alt stoff som skriftlig overlates til en avis. Dersom slikt stoff, som mot kvittering er overlatt til, eller på annen måte er erkjent mottatt av ansvarlig instans, er kommet bort i avisen, har frilans-journalisten rett til rimelig godtgjørelse for ny kopi.
§ 9 Folketrygdavgift
For så vidt angår folketrygdavgift, henvises til gjeldende lovregler.
§ 10 Ferie og feriegodtgjørelse
For så vidt angår spørsmålet om ferie og feriegodtgjørelse, henvises til Ferielovens bestemmelser.
Som retningslinjer for en praktisk løsning av spørsmålet vedrørende feriegodtgjørelse, er partene enig om følgende:
De frilansere som i den enkelte avis i kalenderåret hever et honorar som overstiger kr 7.000,-, skal utbetales en feriegodtgjørelse på 9.9 % av honoraret i kalenderåret. Feriepenger utbetales senest innen 1.mars.
BEREGNINGSGRUNNLAGET FOR FERIEPENGENE
Beregning av feriepenger skal baseres på siste kalenderårs fortjeneste i henhold til lønnsoppgave til ligningsvesenet, fratrukket utgifter til kost- og reisepenger, eller andre utgifter som ikke kan regnes som honorar for det leverte materiale. Forutsetningen for at slike utgifter kan holdes utenfor beregningen, er at de er skilt ut som egen post på angjeldende års lønnsoppgave.
§ 11 Personlig kontrakt
Oppdragsgivere og frilans-journalister kan opprette personlige kontrakter for medarbeiderskap på frilansbasis. Slike kontrakter må ikke inneholde dårligere vilkår for frilans-journalisten enn denne avtale fastsetter. NJ og NAL skal fra bedriften få tilsendt kopi av slike kontrakter. For personlige kontrakter som ikke er tidsbestemt, inngått for bestemte oppdrag, eller selv angir frist for kontraktsoppsigelse, skal den gjensidige oppsigelsesfrist være minst 3 måneder.
PROTOKOLLTILFØRSEL:
Slike personlige kontrakter skal ikke anvendes i de tilfeller hvor arbeidsforholdene har, eller forutsettes å skulle ha, en regularitet og et omfang svarende til det som er vanlig fullt arbeid for en fast ansatt medarbeider.
§ 12 Tvister
Tvister vedrørende forståelse av denne avtale, kan av oppdragsgiver eller frilans-journalister kreves tatt opp i forhandling mellom partene i denne avtale. Anmodning om forhandling skal etterkommes innen 14 dager.
Oppnås ikke enighet ved forhandlinger, kan hver av partene kreve tvisten bragt inn for tvistenemnd for endelig avgjørelse.
Det samme gjelder tvister om forståelse av denne avtale som måtte oppstå mellom organisasjonene. Tvistenemnda skal bestå av to representanter oppnevnt henholdsvis av NAL og NJ og en upartisk oppmann. Blir partene ikke enige om oppmann, overlates det til Riksmeklingsmannen å oppnevne ham.
Partene bærer hver sin halvpart av utgiftene ved at oppmann tilkalles.
§ 13 Ikrafttreden og varighet
Denne avtale trådte i kraft 5. juni 1976 og gjelder til tidspunktet for første utløp av Journalistavtalen etter avtalerevisjonen 1988.
BILAG 4. OPPLYSNINGS- OG UTVIKLINGSFONDET
§ 1 Formål
Fondet har til formål å gjennomføre eller støtte tiltak til fremme av opplysning og utdanning i norsk presse.
§ 2 Virkeområde
Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:
1. En moderne skolering av tillitsvalgte med særlig vekt på rasjonalisering, vernearbeid, produktivitet, økonomi og samarbeidsspørsmål.
2. Utdanning av bedriftsledere og ansatte innenfor de samme emner som nevnt i punkt 1.
3. Forberedelse, tilrettelegging og utvikling av opplæringstiltak.
4. Fremme av sunn og riktig rasjonalisering.
5. Fremme av godt samarbeid innenfor den enkelte bedrift.
6. Yte tilskudd til etterutdanningstilbud for journalister.
§ 3 Finansiering
Fondets midler bringes til veie ved at Norske Avisers Landsforening (NAL) oppkrever et beløp på kr 1220 ,- pr. fast ansatte redaksjonelle medarbeider, Jf. Journalistavtalens § 1, pr. 1. februar hvert år. (Gjeldende fra 1/1 - 2001)
Det betales også premie for deltidsansatte med lengre arbeidstid enn 20 timer pr. uke. Det beregnes ikke premie for personer som er fraværende fra arbeidet lengre tid enn 3 måneder omkring ovennevnte dato, dog slik at det betales premie for personer som er fraværende på grunn av sykdom og som på beregningsdatoen mottar lønn fra bedriften. Det skal beregnes premie for vikarer som påregnes å være ansatt i bedriften i 6 måneder eller mer og er ansatt på beregningsdatoen.
NJ vil kvartalsvis sende NAL en oversikt over antall medlemmer NJ har i de respektive aviser.
Det er inngått en avtale med Felleskontoret for LO/NHO- ordningene. Bedriften innbetaler hvert kvartal etterskuddsvis følgende premie per måned:
Gruppe 1: 4 t/uke inntil 20 t/uke kr 15,-
Gruppe 2: 20 t/uke inntil 30 t/uke kr 25,-
Gruppe 3: 30 t/uke og derover kr 40,-
I tillegg betaler bedriften til Felleskontoret for LO/NHO- ordningene etterskuddsvis kr 464,- per år basert på antall redaksjonelle medarbeidere ansatt per 4. kvartal det foregående år.
Bedriften trekker de samme personer med kr 240 ,- per år som deres andel til fondet.
Trekk av arbeidstakers tilskudd til premien skal normalt foretas i månedslønnen for februar.
For bedrifter som ikke inngår i ordningen med trekk fra Felleskontoret for LO/NHO- ordningene (Bedrifter som ikke har en LO/NHO overenskomst gjort gjeldene) gjelder følgende innbetalingsrutiner.
Norske Avisers Landsforening oppkrever et beløp på kr 1220,- per fast ansatte redaksjonelle medarbeidere, Jf. Journalistavtalens § 1, per 1. februar hvert år. (Gjeldende fra 1/1 - 2001)
Det betales også premie for deltidsansatte med lengre arbeidstid enn 20 timer per uke. Det beregnes ikke premie for personer som er fraværende fra arbeidet for lengre tid enn 3 måneder omkring ovennevnte dato, dog slik at det betales premie for personer som er fraværende på grunn av sykdom og som på beregningsdatoen mottar lønn fra bedriften. Det skal beregnes premie for vikarer som påregnes å være ansatt i bedriften i 6 måneder eller mer og er ansatt på beregningsdatoen.
Bedriften trekker de samme personer kr 287,- per år som deres andel til fondet.
Trekk av arbeidstakers tilskudd til premien skal normalt foretas i månedslønnen for februar.
§ 4 Styre
Fondet ledes av et styre på 4 medlemmer hvorav NAL 1, UA 1 og NJ oppnevner 2 . Vervet som styreleder alternere mellom representantene for NAL/UA og NJ.
§ 5 Fordeling
Fondets midler fordeles av fondsstyret slik at NJ og NAL tilføres hver kr 260,- pr. person som omfattes av avtalen, og kr 300,- pr. person til et spesielt fond som skal tilgodese etterutdanning av personale ansatt i aviser. Til et spesielt fond mellom NAL/UA og NJ øremerket fremtidig startopplæring for journalister tilføres kr 400,- pr. person. (Gjeldende fra 1/1 - 2001)
Før overføring til de respektive fonds, belastes hvert av disse med administrasjonsomkostninger med 1/2 hver.
§6 Regnskap
Fondenes regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor ansatt av fondets styre. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til NAL og NJ.
§ 7 Oppløsning
Ved fondets eventuelle oppløsning tilfaller de innestående midler NAL og NJ.
BILAG 5: AVTALE OM STARTOPPLÆRING
2. Partenes Opplysnings- og Utviklingsfonds styre fungerer som styre for Start-opplæringen.
Merknad: Institutt for Journalistikk fungerer for tiden som sekretariat for ordningen.
3. Styret for Start godkjenner opplegg for Start-opplæring og hvilke
institusjoner som kan tilby dette.
Merknad 1: Aktuelle tilbydere av Start-opplæring kan være: Institutt for Journalistikk, universitet og høyskoler, private undervisningsinstitusjoner m.v.
Merknad 2: Institutt for Journalistikk står for tiden for gjennomføringen av kursene.
Merknad 3: Partene er enige om at det i tariffperioden skal utvikles varianter av Start-opplæring for ulike målgruppers behov. Variasjonene kan gjelde praktisk gjennomføring, omfang, innretning, pedagogisk opplegg og undervisningsform (for eksempel nettbasert). Opplæringen skal gi innføring i journalistens samfunnsrolle, journalistiske arbeidsmetoder, presseetikk og pressejuss.
4. Partene er enige om at når det er utviklet differensierte kursopplegg (jfr. Bilag 5, pkt 3, merknad 3), skal Start- opplæring bli et tilbud til alle nytilsatte redaksjonelle medarbeidere som mangler journalistisk erfaring og utdanning i journalistikk.
5. Fra partenes Opplysnings- og Utviklingsfond avsettes kr. 400,- pr. redaksjonell medarbeider til finansiering av ordningen (Start-fondet).
BILAG 6: AVTALE OM STUDIEPERMISJON
2. Ordningen gis forankring i Journalistavtalens § 42.3.
3. Ordningen ledes av et styre på 6 personer, hvorav 3 fra NJ, 2 fra NAL og 1 fra UA.. Vervet som styrets leder alternerer mellom arbeidsgiversammenslutningene på den ene siden og NJ på den andre siden med 1 år av gangen.
Ordningens sekretariat er for tiden Institutt for Journalistikk.
Merknad: Det nye styret utreder sekretariatsfunksjonen, styrets oppgaver, samt retningslinjer for tildeling av midler fra STUP-ordningen. Utredningen legges fram for partene i denne overenskomsten innen 1. april 2001.
4. Bedriftene yter et avtalt beløp pr. medarbeider pr. år til ordningen. Beløpene reguleres etter forhandlinger mellom partene, og er fra 01.01. 2001 kr 1.600,- .
IJ foretar innkreving av avgiften. Innbetalingen skjer 2 ganger pr. år i like store rater.
5. Det må tas sikte på en rimelig fordeling mellom avisene av de tiltak som Studiepermisjonsordningen setter i verk. Det forutsettes at instituttet i sin øvrige virksomhet søker å tilgodese spesielt de aviser som i mindre grad kan nyttiggjøre seg bransjeordningens tiltak.
6. Det forutsettes at de tradisjonelle pressestipendier samordnes med Studiepermisjonsordningen. Det må skjelnes mellom utdanningsstipendier og arbeidsstipendier. Jfr. § 43 i Journalistavtalen.
7. Styret avlegger regnskap og årsmelding for tariffpartene. Styret fastlegger selv sin forretningsorden.
