Journalistavtale MBL 2002 - 2004

(14.12.02)

Kap 1 OVERENSKOMSTENS OMFANG
- § 1 - Journalister - medarbeidere
- § 2 - Vikarer - midlertidig ansatte
- § 3 - Fotolaboranter - arkivmedarbeidere
- § 4 - Deltidsansatte
- § 5 - Ansettelse - ansettelsesbrev - lønnsopplysninger
- § 6 - Spesielle fordeler
Kap 2 OPPSIGELSESFRISTER/FORMKRAV
- § 7 - Alminnelige frister/formkrav
Kap 3 LOKALE AVTALER
- § 8 - Formkrav til lokale avtaler
Kap 4 ALMINNELIGE LØNNSBESTEMMELSER
- § 9 - Minstelønnssatser
- § 10 - Ansiennitet for utdanning
- § 11 - Lønnsvurderinger
- § 12 - Bestemmelser for å unngå kjønnsbestemte lønnsforskjeller
Kap 5 SÆRLIGE LØNNSBESTEMMELSER
- § 13 - Lønn for vikarer
- § 14 - Praktikantlønn
- § 15 - Lokalkontortillegg
- § 16 - Fototillegg
Kap 6 ARBEIDSTID
- § 17 - Alminnelige bestemmelser
- § 17 A Fleksible arbeids-/fritidsordninger
- § 18 - Den alminnelige arbeidstid
- § 19 - Arbeids- og vaktplaner
- § 20 - Spesielle arbeidstidsbestemmelser
Kap 7 ULEMPETILLEGG
- § 21 - Ulempetillegg - morgen
- § 22 - Ulempetillegg - kveld
- § 23 - Ulempetillegg - helger
Kap 8 OVERTIDSKOMPENSASJONER
- § 24 - Overtid - alminnelige regler
- § 25 - Overtid - reiseoppdrag
- § 26 - Overtid - faste ordninger
- § 27 - Overtid - avspasering
Kap 9 SOSIALE OG ANDRE RETTIGHETER
- § 28 - Lønn under sykdom
- § 29 - Lønn ved svangerskap, fødsel og adopsjon
- § 30 - Etterlønn ved dødsfall
- § 31 - Pensjoner
- § 32 - Forsikringer
- § 33 - Lønn under verneplikt
- § 34 - Ferie
- § 35 - Reiser i bedriftens tjeneste
- § 36 - Korte velferdspermisjoner
Kap 10 YRKESUTDANNING ? STUDIEPERMISJONER
- § 37 - Praksisplasser
- § 38 - Praktisk opplæring
- § 39 - Videreutdanning og studiepermisjon
- § 40 - Lønn under stipendiepermisjon
Kap 11 SÆRSKILTE RETTIGHETER/BEGRENSNINGER
- § 41 - Arbeid under konflikt
- § 42 - Arbeid - fritid
- § 43 - Opphavsrett
- § 44 - Lokale avtaler om tilrettelegging av arbeid i flere medier mv.
Kap 12 VARIGHET OG IKRAFTTREDEN
- § 45 - Varighet
- § 46 - Ikrafttreden
- § 47 - Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår
Kap 13 PROTOKOLLTILFØRSLER OG BILAG
- FRILANSAVTALEN
- BILAG 1: AVTALE OM SLUTTVEDERLAG
- BILAG 2: AVTALEFESTET PENSJON (AFP)
- BILAG 3: FRILANSAVTALE
- BILAG 5: AVTALE OM STARTOPPLÆRING
- BILAG 6: AVTALE OM STUDIEPERMISJON
- BILAG 7: OM AVTALEFESTET FERIE MV.
- BILAG 8: TJENESTEPENSJON

Kap 1 OVERENSKOMSTENS OMFANG

§ 1 - Journalister - medarbeidere

1. Alle ansatte redaksjonelle medarbeidere (herunder journalister, pressefotografer, redaksjonelle layoutmedarbeidere, tegnere, samt fotolaboranter og arkivmedarbeidere som faller inn under § 9) i den senere tekst kalt medarbeidere eller journalister - skal ha den grunnlønn og de andre rettigheter som er nevnt i denne avtale, under forutsetning av at vedkommende utfører arbeid som er vanlig for de stillinger som er nevnt (journalistarbeid).

2. Som funksjoner under denne avtale regnes ikke rutinemessig stenograf- og mottagningstjeneste, korrekturlesning, maskinskrivning og teknisk arbeid i radio og TV. Er en medarbeider pliktig til å utføre slikt arbeid ved siden av sitt journalistarbeid, skal vedkommende likevel anses som medarbeider i henhold til denne overenskomst, selv om det nevnte arbeid medfører et større antall arbeidstimer enn journalistarbeidet.

3. Partene vil medvirke aktivt til at et eventuelt engasjement fra bedriftenes side i elektroniske medier får en positiv utvikling.

4. Journalistisk arbeid med redaksjonelt stoff og innhold i elektroniske medier er redaksjonelt ansvars- og arbeidsområde.

§ 2 - Vikarer - midlertidig ansatte

1. Ansettelser skjer i overensstemmelse med aml § 58 A. Når det inntas midlertidig ansatte som går inn under denne avtale, skal grunnen til inntakelsen oppgis og også hvilken varighet ansettelsesforholdet antas å få. De tillitsvalgte skal orienteres i denne forbindelse.

2. Vikarer og midlertidig ansatte som sammenhengende for et tidsrom av ett år har hatt fast tilknytning til kun en avisredaksjon, og for denne har utført arbeid av en regularitet og et omfang svarende til det som er vanlig fullt arbeid for en fast ansatt medarbeider, skal under ellers like vilkår ha fortrinnsrett ved nyansettelse i redaksjonell stilling.

§ 3 - Fotolaboranter - arkivmedarbeidere

1. Som arbeidstakergrupper under denne overenskomst hører også arkivmedarbeidere og laboranter i redaksjonen. Denne gruppens organisasjonstilknytning endrer i seg selv ikke deres oppgaver i redaksjonsarkiver og fotolaboratorier. Når avtalen bruker betegnelsen medarbeider er disse grupper inkludert.

2. Fotolaboranter og arkivmedarbeidere omfattes ikke av overenskomstens § 20.4 og § 26. Den enkelte bedrift kan ha ulike avtalebestemmelser i lokalavtalen avhengig av medarbeiderens forskjellige arbeids- og ansvarsområde.

3. Partene er enige om at fotolaboranter og arkivmedarbeidere ut fra en vurdering av kvalifikasjoner, praksis og stillingens art, kan gis samme vilkår som journalister. Avgjørelsen om dette tas etter drøftelser med de tillitsvalgte. Fra møtet settes opp et notat som undertegnes av partene.

§ 4 - Deltidsansatte

1. Med deltidsansatte menes arbeidstakere som er beskjeftiget enkelte faste dager i uken med full eller redusert arbeidstid disse dager, eller arbeidstakere som har redusert daglig arbeidstid.

2. De deltidsansatte ansettes med utgangspunkt i de lønns-, arbeids- og tilsettingsvilkår som gjelder for heltidsansatte.

§ 5 - Ansettelse - ansettelsesbrev - lønnsopplysninger

1. Nyansatte medarbeidere skal ha et ansettelsesbevis hvorav det skal fremgå vedkommendes lønns- og arbeidsvilkår, jfr. aml. kap. 11A.

2. I forbindelse med ansettelser viser partene til Hovedavtalens § 9-15.

§ 6 - Spesielle fordeler

1. Denne avtale skal ikke forringe lønns- og arbeidsvilkår som er gunstigere enn dem som her er fastsatt. Aviser som har gitt medarbeiderne bedre vilkår, skal fremdeles gjøre det. Dette bør også gjelde ved nyansettelser.

Kap 2 OPPSIGELSESFRISTER/FORMKRAV

§ 7 - Alminnelige frister/formkrav

1. Oppsigelse skal gis skriftlig med minst 3 måneders varsel. Oppsigelsesfristen løper fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted.

2. Dersom det ved ansettelser avtales prøvetid etter aml § 63, skal oppsigelsesfristen i prøvetiden være 1 måned

3. Oppsigelsesfristen for medarbeidere som har fylt 35 år og som har minst 10 års tjeneste i samme avis, er 6 måneder.

4. Oppsigelsesfristene er gjensidige.

Merknad:

Når det gjelder vikarer/midlertidige ansatte legges oppsigelsesfristene i aml § 58 til grunn.

Kap 3 LOKALE AVTALER

§ 8 - Formkrav til lokale avtaler

1. Lokale avtaler som treffes i henhold til bestemmelser i denne avtales enkelte paragrafer, skal nedtegnes skriftlig og være undertegnet av begge parter uten ugrunnet opphold etter at avtalen er sluttforhandlet.

2. Begge de stedlige parter skal likeledes sørge for at andre forhold som det er enighet om å supplere avtalens regler med, får skriftlig form.

3. Slike avtaler må ikke ha et innhold som strider mot tariffavtalen, og de skal i alle tilfeller oversendes tariffpartene i kopi.

4. Tvister om forståelsen av særavtaler behandles overensstemmende med reglene i Kap. II i Hovedavtalen. (Jf. også HA kap. IV.)

Kap 4 ALMINNELIGE LØNNSBESTEMMELSER

§ 9 - Minstelønnssatser

1. Følgende minstelønnssatser gjelder fra 7. juni 2002:

Begynnersats	200 500
Etter 1 år	205 500
Etter 2 år	210 500
Etter 4 år	215 500
Etter 6 år	220 500
Etter 8 år	225 500
Etter 10 år	230 000
Etter 12 år	235 000
Etter 14 år	240 000
Etter 16 år	244 500
Etter 18 år	249 000
Etter 20 år	254 000
Etter 25 år	259 000
Etter 30 år	264 000

Merknader:

1. Bedriften er forpliktet til å gi medarbeidere som går inn under denne avtale de alderstillegg som er nevnt i grunnlønnsskalaene, også i de tilfeller hvor medarbeidernes personlige lønn ligger over grunnlønn + eventuelle alderstillegg.

2. Antesiperte alderstillegg skal ikke gis.

Merknad:

Arbeidsgruppen (representanter for UA, MBL og NJ) skal gjennomgå og eventuelt komme med endringsforslag til dagens lønnssystem. Med lønnssystem forstås kapittel 4 og 5 i dagens overenskomst.

Gruppen står fritt til å vurdere alle elementer i lønnssystemet, men skal særlig vurdere om og i tilfelle hvordan formalkompetanse og realkompetanse skal synliggjøres og verdsettes. Gruppen skal i denne sammenheng vurdere eventuelle kjønnsbaserte lønnsforskjeller.

Gruppen skal også vurdere forholdet mellom sentrale og lokale lønnsforhandlinger.

Gruppens arbeid skal starte senest 1. september 2002 og skal være avsluttet innen 31. desember 2003.

§ 10 - Ansiennitet for utdanning

1. Medarbeidere som gjennomgår Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo, Media-lina ved Høgskolen i Volda, Høgskolen i Rogaland, Høgskolen i Nordland og Gimlekollen Mediesenter, gis et alderstillegg (tilsvarende 2 års ansiennitet) i tillegg til den ansiennitet de har opparbeidet før studietiden.

3. Medarbeidere med relevant utdanning, praksis eller erfaring utenfor pressen, kan ved ansettelsen gis opptjente alderstillegg og/eller personlige tillegg. Alderstillegg for relevant utdannelse ut over 12-årig grunnutdanning, kan maksimalt gis for 6 år, med mindre normal studietid for vedkommende utdanning er lengre.

§ 11 - Lønnsvurderinger

1. Lønnssatsene i § 9.1 er minstelønnssatser. Dette forutsetter at det gis personlige tillegg under en samlet hensyntagen til dyktighet, praksis, utdannelse, ansettelsestid, erfaring, arbeids- og ansvarsområde.

PROTOKOLLTILFØRSEL:

Partene er enige om at det ved den årlige vurdering av den enkelte medarbeiders personlige lønn, også skal tas hensyn til gjennomført etter- og videreutdanning.

2. Vurdering av den enkelte medarbeiders personlige lønn skal finne sted en gang årlig til et fast tidspunkt, senest innen 31. desember.

3. Før lønnsvurdering finner sted skal den/de tillitsvalgte ha rett til å forhandle om de prinsipper, den form og den økonomiske ramme som skal legges til grunn for lønnsvurderingen. Lokale forhandlinger skal føres mellom de stedlige parter og være reelle. Partene skal i denne forbindelse ta hensyn til bedriftens totale situasjon, herunder forhold som bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. Oppnås ikke enighet, er det opp til bedriften å treffe de endelige beslutninger. Fra møtene skal det settes opp protokoll.

4. Hvis det før lønnsvurderingen ikke har funnet sted slike forhandlinger som nevnt i punkt 3 ovenfor, kan NJ bringe dette inn for MBL.

5. Den/de tillitsvalgte skal underrettes om resultatet av den samlede lønnsvurdering og det grunnlag den bygger på.

6. Eventuell endring av det årlige vurderingstidspunkt kan først gjennomføres dersom det oppnås enighet om det mellom bedriften og den/de tillitsvalgte. Partene på den enkelte bedrift kan avtale oppdeling av tillegget.

7. Hvis den enkelte medarbeider mener at usaklige hensyn er kommet inn ved vurderingen av vedkommendes lønn, kan også den/de tillitsvalgte på vedkommendes vegne ta forholdet opp til drøftelse med bedriftens representant. Uenighet om hva som skal forstås med "usaklige hensyn", kan bringes inn for hovedorganisasjonene til avgjørelse.

8. Om det etter NJs vurdering er bedrifter hvor det ikke er ført reelle forhandlinger eller hvor en eller flere medarbeidere ikke er blitt vurdert korrekt i henhold til kriteriene i § 11 og 12, vil MBL på anmodning fra og sammen med NJ ta dette opp med vedkommende avis og delta i de lokale forhandlinger.

9. Medarbeidere som har permisjon ved fødsel og adopsjon, skal gjennom en lønnsvurdering under lokale forhandlinger sikres en lønnsutvikling som om de hadde vært i arbeid. Eventuelle lønnstillegg gjøres gjeldende fra det tidspunktet arbeidet gjenopptas.

§ 12 - Bestemmelser for å unngå kjønnsbestemte lønnsforskjeller

1. Partene er enige om at kjønnsbestemte lønnsforskjeller er uakseptabelt.

2. Partene understreker at man ved ansettelse unngår kjønnsbestemte lønnsforskjeller, og viser til Hovedavtalens Tilleggsavtale 1 vedrørende ansettelse av redaksjonelle medarbeidere.

3. Partene er forpliktet til å behandle alle saker som bringes inn for organisasjonene med påstand om brudd på Hovedavtalens Tilleggsavtale 1 og Likestillingslovens § 5.

Kap 5 SÆRLIGE LØNNSBESTEMMELSER

§ 13 - Lønn for vikarer

1. Ved vikariater skal det ikke lønnes under Journalistavtalens minstelønnssatser.

2. Ved inntakelse av vikarer med tidligere relevant journalistisk praksis skal det blant annet tas hensyn til denne ved lønnsfastsettelsen.

§ 14 - Praktikantlønn

1. Praktikanter fra studiesteder som er nevnt i § 10.1, eller er godkjent av partene, skal ha lønn tilsvarende begynnersats når de utfører journalistisk arbeid uten veiledning. Partene er enige om at timelønn beregnes ut fra et arbeidsår på 1.950 timer.

2. Dersom praktikanten utfører journalistisk arbeid under kvalifisert veiledning, kan lønnen settes til 40 % av begynnerlønn. Veiledning skal gis etter en plan oppsatt i samarbeid med utdanningsinstitusjonen.

Merknad:

Partene vil i avtaleperioden sammen kontakte utdanningsinstitusjonene for å diskutere opplegget for veiledningen.

§ 15 - Lokalkontortillegg

1. Den som arbeider alene som redaksjonell medarbeider på lokalkontor, skal for den tid slik ansettelse varer, ha en godtgjørelse på kr 12 000,- pr. år.

2. Den som er bestyrer av et lokalkontor skal for den tid slik ansettelse varer, ha en godtgjørelse på kr. 5 000,- pr år.

3. Hvis det bare er to redaksjonelle medarbeidere på lokalkontor, skal bestyrer ha godtgjørelse som nevnt i punkt 2 og den annen en godtgjørelse på kr. 4 000,- pr. år. Er ingen av dem bestyrere skal de hver ha kr 4 000,- pr. år.

4. På lokalkontor hvor det er ansatt flere medarbeidere, skal i alle tilfeller en av disse anses som bestyrer og ha slikt tillegg som foran nevnt.

5. Lokalkontortillegg skal spesifiseres i ansettelsesbeviset.

6. Hvis tillegget har vært inkludert i det personlige tillegget, reduseres sistnevnte tilsvarende.

§ 16 - Fototillegg

1. De journalister som fotograferer for avisen skal ha en godtgjørelse pr. anvendt bilde. Avtale herom treffes i den enkelte bedrift.

2. Eventuelt kan i stedet avtales, for de journalister som etter bedriftens anmodning sier seg villig til regelmessig å fotografere for avisen, en fast årlig godtgjørelse for dette.

3. Ved fastsettelsen av godtgjørelsen skal det i den enkelte bedrift tas hensyn til hvorvidt redaksjonen har fast ansatt pressefotograf eller mørkeromspersonale.

4. Organisasjonene har ikke adgang til å treffe forhåndsvedtak som binder bedriftene og deres medarbeidere når det gjelder størrelsen av tillegget som skal betales.

5. Dersom bedriftens medarbeidere, Jf. § 1, utfører reklamefotografering som faller utenfor området for bedriftens egenreklame, skal dette skje på vilkår som medarbeideren og bedriftens ledelse er blitt enige om.

Kap 6 ARBEIDSTID

§ 17 - Alminnelige bestemmelser

1. Arbeidstiden må ikke overstige de grenser som er fastsatt i Arbeidsmiljøloven og denne avtale. Det er adgang til gjennomsnittsberegning i samsvar med reglene i aml § 47.

2. Den faste ordinære arbeidstid på den enkelte dag legges sammenhengende, med mindre partene i den enkelte bedrift er enige om en annen ordning.

3. Det er av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeidet skal utføres, og at man opprettholder, og om nødvendig øker driftstiden, samt sikrer en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden. Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten.

§ 17 A Fleksible arbeids-/fritidsordninger

1. Medarbeidere som per 1. januar har minst 18 års tjeneste som redaksjonell medarbeider, eller 21 års lønnsansiennitet, har rett til 3 dager fri med full lønn.

2. Medarbeidere som per 1. januar har minst 15 års tjeneste som redaksjonell medarbeider, eller 18 års lønnsansiennitet, har rett til ytterligere 2 dager fri med full lønn.

Tidspunkt for uttak av fritiden må skje etter nærmere avtale mellom bedriften og den enkelte arbeidstaker, dog slik at den enkelte har rett til å få avviklet fridagene innen 1. november. Fritiden kan alternativt tas ut som lønnskompensasjon etter avtale mellom bedriften og den enkelte arbeidstaker. Fritid som ikke er tatt ut i løpet av kalenderåret må tas ut som lønnskompensasjon.

Ovennevnte ordning holdes utenom beregningsgrunnlaget for overtid og inngår ikke i et pensjonsgrunnlag.

Merknad:

Partene er enige om at fridagene etter punkt 1 kan tas ut fra og med 2002, og at fridagene etter punkt 2 kan tas ut fra og med 2003.

§ 18 - Den alminnelige arbeidstid

1. Den alminnelige arbeidstid er:

1. 37.5 timer pr. uke:

Dagtidsarbeid.

2. 36.5 timer pr. uke:

Vanlig 2-skiftarbeid som hverken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet.

3. 35.5 timer pr. uke:

a. Arbeid som drives "hovedsakelig" om natten.

b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid.

c. 2-skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid som "regelmessig"

drives på søn- og/eller helligdager.

d. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide

minst hver tredje søn- og/eller bevegelig helligdag.

4. 33.6 timer pr. uke:

Helkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid.

§ 19 - Arbeids- og vaktplaner

1. Inndelingen av arbeidstiden skal fastsettes i en arbeidsplan innenfor denne ramme. Arbeidsplanen fastsettes av bedriften etter forhandlinger med de tillitsvalgte i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser.

2. Arbeidsplanen skal, hvis ikke annet er avtalt, være rullerende.

3. Ved igangsetting og endring av arbeidsplaner skal det konfereres herom senest 14 dager før ordningen iverksettes. Endring i arbeidsplaner med kortere varsel enn 14 dager kan bare skje når det er enighet om det. De nevnte frister gjelder ikke når det er nødvendig å supplere bemanningen pga. sykdomsforfall e.l.

4. Hvor medarbeideres arbeidstid blir oppdelt mer tilfeldig, forutsettes opptatt lokale forhandlinger mellom bedriften og den/de tillitsvalgte med sikte på så vidt mulig å finne fram til en for begge parter akseptabel ordning. Blir en ikke enig under slike forhandlinger, kan spørsmålet fra hver side bringes inn for hovedorganisasjonene.

5. Arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken i gjennomsnitt såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning.

6. SÆRSKILTE BESTEMMELSER FOR LOKALKONTOR

6.1. For hvert lokalkontor skal bedriften drøfte med lokalkontorets representant og den/de tillitsvalgte en arbeidsplan tilpasset lokalkontorets forhold, kfr. Arbeidsmiljøloven.

Lokalkontormedarbeidere bør, når forholdene ligger til rette for det, ha anledning til å arbeide i hovedredaksjonen i perioder, som i løpet av ett år minst bør utgjøre to uker. Partene forutsetter at medarbeiderne i hovedredaksjonen medvirker til å løse eventuelle vikarproblemer.

6.2. På lokalkontor hvor det ikke er mulig å ansette mer enn en medarbeider, anbefaler partene at man forsøker å samordne vaktplanene for to eller flere nabokontorer, eller mellom hovedredaksjon og lokalkontor. Partene forutsetter at de tillitsvalgte og bedriftens representanter i fellesskap drøfter en økning av bemanningen på de lokalkontor hvor det bare er en redaksjonell medarbeider, når en av partene ønsker det. Journalister på lokalkontor bør ikke pålegges faste oppgaver av ikke-redaksjonell art.

7. SÆRBESTEMMELSE VEDR. NORSK TELEGRAMBYRÅ

I NTB er det inngått særavtale vedrørende spesielle vaktordninger. Denne særavtale er en del av denne overenskomst og løper således parallelt med overenskomsten.

§ 20 - Spesielle arbeidstidsbestemmelser

1. Dersom bedriftsmessige hensyn tillater det, kan medarbeidere etter vurdering i det enkelte tilfelle få adgang til fleksibel arbeidstid eller deltid etter nærmere avtale som treffes mellom bedriften og medarbeiderne.

2. Medarbeidere som av aldersmessige årsaker ønsker å bli fritatt for regelmessig turnusarbeid, skal ha anledning til det, dersom forholdene ligger til rette for det på arbeidsstedet.

3. Den enkelte medarbeider har under drøftinger etter nr. 1 og nr. 2 foran anledning til å la seg bistå av en tillitsvalgt.

4. Journalister over 55 år skal ha rett til å være fritatt for regelmessig turnusarbeid. I de aviser hvor det kan skape problemer å gjennomføre fritaket, skal ledelsen og de tillitsvalgte på forhånd drøfte situasjonen.

Kap 7 ULEMPETILLEGG

§ 21 - Ulempetillegg - morgen

1. For medarbeidere som pålegges å begynne arbeidet i redaksjonen mellom kl. 06.00 og 07.00, betales et ekstra ulempetillegg som avtales i det enkelte tilfelle.

2. Dersom det er på det rene at kompensasjon herfor ikke er avtalt på annen måte, skal tillegget ikke være lavere enn kr 70,- pr. påbegynt halvtime innenfor dette tidsrom.

3. For ytterligere fremskytelse av fremmøtetidspunktet skal det fastsettes et høyere tillegg.

§ 22 - Ulempetillegg - kveld

1. Hvor det er etablert faste vaktordninger skal det betales et ulempetillegg på kr 105,- pr. vakt som varer utover kl.18.00 og inntil kl. 21.00.

2. For vakter som varer utover kl. 21.00 skal ulempetillegget være kr 215,- pr vakt.

3. Hvis det for vakter kommer til utbetaling ulempetillegg etter § 23, bortfaller de ovennevnte tillegg.

§ 23 - Ulempetillegg - helger

1. Hvis det ikke på annen måte er gitt kompensasjon for dette, skal medarbeidere som pålegges ett eller flere oppdrag som varer ut over eller påbegynnes fra kl. 13.00 til kl. 24.00 på lørdager; fra kl. 18.00 til kl. 24.00 på dager før helligdager og 1. og 17. mai; og fra kl. 00.00 til kl. 18.00 på søndager, gis - for hvert av disse tidsrom - et ulempetillegg på kr 400,-.

2. For tilsvarende oppdrag på bevegelige helligdager (dvs. 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kr. himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag) og 1. og 17. mai fra kl. 00.00 til kl. 18.00 gis et ulempetillegg på kr 600,- Dersom det kommer ny helligdag etter bevegelig helligdag utbetales tillegget til kl. 24.00.

Kap 8 OVERTIDSKOMPENSASJONER

§ 24 - Overtid - alminnelige regler

1. Arbeid som varer utover de rammer som er fastsatt i arbeidsplanen som nevnt i § 19, skal det betales overtidsgodtgjørelse for.

2. Beregningsgrunnlaget skal være den enkelte medarbeiders månedslønn dividert med 150.

Til dette kommer et overtidstillegg som minst skal utgjøre 70 % av den beregnede timelønn.

§ 25 - Overtid - reiseoppdrag

1. Ved pålagt reiseoppdrag kan det kreves overtidsbetaling, både for faktisk medgått tid til journalistisk arbeid, og for transport som er nødvendig for å utføre oppdraget, når ordinært timetall i arbeidsplanen overskrides.

2. Overnatting under transport regnes ikke som arbeids-/overtid.

3. Overtid i forbindelse med pålagt reiseoppdrag skal avtales med redaksjonsledelsen på forhånd.

4. I helt spesielle tilfeller, særlig i forbindelse med hastverksreiser, skal overtidskompensasjonen fastsettes uten ugrunnet opphold etter at oppdraget er avsluttet. Dette gjelder ikke der det er avtalt en fast overtidsordning og heller ikke når det er avtalt annen form for kompensasjon i henhold til oppdragets karakter.

5. Ved pålagt reiseoppdrag der varighet og karakter gjør eventuell overtid vanskelig å måle, kan kompensasjon avtales ut fra en samlet vurdering av oppdragets arbeidsbelastning.

6. Dersom en medarbeider i forbindelse med pålagte reiseoppdrag mister sin fridag, skal vedkommende, for så vidt ikke annet er avtalt, ha rett til å kreve denne erstattet med en annen fridag innen rimelig tid.

§ 26 - Overtid - faste ordninger

1. Innenfor Arbeidsmiljølovens rammer skal det være adgang for den enkelte bedrift til å avtale med journalistene en fast kvartalsvis eller årlig godtgjørelse som kommer i tillegg til den ordinære timelønn.

2. Avtalen må basere seg på den gjennomsnittlige forekommende overtid og den godtgjørelse som denne overenskomst fastsetter for overtidsarbeid og angi det totale antall overtidstimer over året som danner basis, samt antall journalister som har fastovertidsgodtgjørelse.

3. Det skal også være adgang til å avtale med journalistene i den enkelte bedrift å praktisere en annen ordning med hensyn til overtidsgodtgjørelse som gir full kompensasjon for utført overtidsarbeid.

4. Godtgjørelse for overtid kan ikke inkluderes i den faste ordinære lønn.

§ 27 - Overtid - avspasering

1. I de tilfelle hvor det i lokal avtale eller for den enkelte anledning er enighet om avspasering av overtid, skal avspasering avtales senest dagen før. Tiden avspaseres time for time. Overtidstillegget skal utbetales.

Kap 9 SOSIALE OG ANDRE RETTIGHETER

§ 28 - Lønn under sykdom

1. Under sykdom betales full lønn med fradrag av trygdekassens dagpenger i minst 6 måneder pr. 12 -måneders periode, når medarbeideren har rett til sykepenger etter Lov om folketrygd.

2. Ved fastsettelse av full lønn benyttes Folketrygdens beregningsmåte for sykepengegrunnlaget, uten Folketrygdens øvre grense på 6 ganger Folketrygdens grunnbeløp.

3. Legeattest kan forlanges fremlagt.

§ 29 - Lønn ved svangerskap, fødsel og adopsjon

1. Ved fødsels- og omsorgspermisjon har medarbeidere rett til full lønn om permisjon med 100 % er valgt i det stillingsomfang Lov om Folketrygd fastsetter når bedriften mottar refusjon fra Folketrygden.

Der permisjon med 80 % er valgt reduseres lønn tilsvarende.

Full lønn under fødselspermisjon beregnes som full lønn under sykdom.

2.1 Rett til permisjon med lønn er basert på ordningen i Lov om Folketrygd per mai 2002 med rett til permisjon i henholdsvis 42/52 uker. Eventuelle utvidelser/endringer i Lov om Folketrygd fører ikke automatisk til utvidelser/endringer i rettigheter etter denne overenskomsten.

«Fedrekvoten»

2.2 Permisjon med full lønn/80 % av full lønn for faren gis i samsvar med rettighetene i Lov om Folketrygd og forutsetter at bedriften mottar refusjon fra Folketrygden.

3. Fedre har i forbindelse med fødsel rett til to ukers omsorgspermisjon med full lønn.

4. Ved adopsjon av barn under 15 år gjelder de samme rettigheter og bestemmelser som ved fødsel når adoptivforeldrene har rett til adopsjonspenger. Rettighetene kan benyttes av kvinnelige og mannlige medarbeidere. Jf. Lov om Folketrygd § 14-7.

MERKNAD TIL DE TO OVENNEVNTE PARAGRAFER:

Ferieloven gir rett til full feriepengeopptjening av lønn som utbetales i forbindelse med sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon med fradrag for feriepenger fra Folketrygden.

§ 30 - Etterlønn ved dødsfall

1. Ved død betales minst 3 måneders lønn til de etterlatte når den avdøde hadde forsørgerplikt.

2. Når en medarbeider som har vært ansatt som sådan ved samme bedrift i minst 10 år avgår ved døden, skal bedriften utbetale vedkommendes ektefelle eller forsørgede barn full lønn for 6 måneder.

3. Hvis bedriften har innført statuttmessig regulert pensjonsordning, gruppelivsforsikring eller lignende trygdeordninger som tilfaller de etterlatte, kan de beløp de i henhold hertil har krav på for 3, henholdsvis 6 måneder, komme til fradrag. I de tilfeller hvor medarbeideren betaler andel av forsikrings- eller pensjonspremier, skal fradragsrettens omfang fastsettes forholdsmessig i lokal avtale.

4. Partene er enige om at bedriften etter henvendelse i det enkelte tilfelle skal være behjelpelig med å utvirke snarlig utbetaling av de ytelser som er nevnt i foregående avsnitt, eventuelt ved å yte et beløp på forskudd.

§ 31 - Pensjoner

Partene viser til Kap. 13, protokolltilførsel nr. 3, vedrørende Avtalefestet pensjon (AFP).

§ 32 - Forsikringer

1. I den enkelte bedrift dekkes risiko for ulykke ved et forsikringsvern.

2. Medarbeidere skal være sikret 20 G ved ulykke som medfører invaliditet og 9 G ved ulykke som medfører død. (G = Folketrygdens grunnbeløp.)

3. Når en medarbeider blir sendt på reportasjeoppdrag i områder utenlands med krig eller krigslignende handlinger, (enten krig er erklært eller ikke) opprør eller krigslignende alvorlige forstyrrelser av den offentlige ro og orden, skal bedriften sørge for å tegne en forsikring som gir en sikring av samme størrelsesorden som nevnt ovenfor.

§ 33 - Lønn under verneplikt

1. Under verneplikt betales full lønn til familieforsørgere, halv lønn til andre, dog ikke for lengre tidsrom enn inntil 12 måneder. Det forutsettes at vedkommende før verneplikten har en ansettelsestid i bedriften på 6 måneder og at vedkommende fortsetter i arbeidet etter endt tjenestetid i minst 3 måneder.

2. Det gjøres fradrag for det vedkommende får utbetalt av det militære/Administrasjonen for sivile tjenestepliktige.

3. Sier arbeidstaker opp i permisjonstiden, faller vedkommende krav på lønn fra bedriften bort fra det tidspunkt oppsigelsen er mottatt i bedriften.

§ 34 - Ferie

1. Medarbeidere skal ha 5 ukers ferie pr. år, hvorav minst 3 uker legges sammenhengende i tidsrommet 1. juni til 30. september. Feriepenger utbetales med 12 %.

2. Medarbeidere som har fylt 60 år skal i tillegg til den ferie de har krav på etter punkt 1, ha 1 ukes ekstra ferie med full lønn.

Merknad til pkt 1:

For ferieåret 2002 utbetales opparbeidede feriepenger med 10,2 % for 25 virkedager og lønn for de resterende feriedagene.

3. For øvrig gjelder Ferielovens bestemmelser.

Det vises til bilag 7 om avtalefestet ferie.

§ 35 - Reiser i bedriftens tjeneste

1. Under reiser i bedriftens tjeneste ytes medarbeiderne godtgjørelse etter det regulativ som er fastsatt i den enkelte avis.

2. Dersom slikt regulativ ikke foreligger, skal det før reisen tiltres, treffes avtale om en av følgende ordninger:

a. En fast diett og losjigodtgjørelse pr. dag, uke eller måned.

b. Bedriften holder kost og losji uten utgift for vedkommende.

c. Utgifter til kost og losji betales etter regning.

3. De satser som gjelder for tjenestemenn i Staten ved reiser innenlands, bør være retningsgivende ved fastsettelsen av diett- og losjigodtgjørelse etter nr. 2 a ovenfor.

§ 36 - Korte velferdspermisjoner

På den enkelte bedrift skal det inngås avtale om korte velferdspermisjoner. Avtalen skal minst omfatte følgende tilfelle av velferdspermisjon:

1. Permisjon ved dødsfall og for deltakelse i begravelse når det gjelder den nærmeste familie.

Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slektskapsforhold til arbeidstakeren, så som ektefelle/samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn. Permisjon ved begravelse av ansatte slik at de ansatte på samme avdeling kan være representert.

2. Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlegespesialist og lege samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor etter anvisning av lege. Det dreier seg her om tilfelle hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden. I enkelte tilfelle vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfelle faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for korte velferdspermisjoner. For øvrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfelle oftest være sykemeldt.

3. Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet.

4. Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfelle i hjemmet.

Det siktes til akutt sykdomstilfelle i hjemmet, forutsatt at annen hjelp, f.eks. husmorvikar, ikke kan skaffes og arbeidstakerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmelsen om korte velferdspermisjoner for at arbeidstakeren skal kunne få ordnet seg på annen måte.

5. Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindelse med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.

6. Permisjon ved flytting til ny fast bolig.

7. Permisjon ved blodgivning dersom det er vanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.

8 Foreldre gis nødvendig tid for å følge barn til første dag i barnehage/skole.

9 Kvinner som ammer barn har rett til den fritid hun av den grunn trenger, og minst en halv time to ganger daglig, eller hun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil en time pr. dag. Betaling for dette er begrenset til maksimalt en time om dagen, og opphører når barnet fyller 1 år.

Med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 år, og som har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom.

Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjer for ordningens praktisering.

Med korte velferdspermisjoner etter ovenstående regler menes permisjoner for nødvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordinær lønn.

Kap 10 YRKESUTDANNING ? STUDIEPERMISJONER

§ 37 - Praksisplasser

1. Partene er enige om nødvendigheten av å styrke journalistutdanningen og oppfordrer til etablering av praksisplasser med veiledning. Bedriftene bør benytte veiledere av begge kjønn.

§ 38 - Praktisk opplæring

1. Nye medarbeidere som får full journaliststatus ved ansettelsen skal, hvis de er uten journalistisk erfaring, gis et praktisk journalistisk grunnlag for arbeidet i avisen. Formen for dette avtales nærmere mellom avisen og medarbeideren. Medarbeideren skal på forhånd gis anledning til å rådføre seg med den tillitsvalgte.

2. Start-opplæring

1. For nyansatte redaksjonelle medarbeidere uten nødvendig journalistisk erfaring og uten godkjent utdanning i journalistikk er det opprettet en ordning med Start-opplæring, jfr Bilag 5.

2. Det gis fast lønn i opplæringstiden.

§ 39 - Videreutdanning og studiepermisjon

1 Generelt om kompetanse og utdanning

1. Partene erkjenner den betydning økt utdanning har for den enkelte, bedriften og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning, grunnleggende yrkesutdanning samt etter- og videreutdanning. Partene vil derfor understreke det verdifulle i at arbeidstakerne øker sine kunnskaper og styrker sin kompetanse, samt at bedriftene legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte. Etter- og videreutdanning er et særlig viktig virkemiddel i utviklingen av journalistikken og bedriftens konkurranseevne.

2. Bedriftene vil derfor hvert år legge fram planer for etter- og videreutdanningen. Den enkelte bedrift skal legge fram sine mål for framtidig utvikling som grunnlag for kartlegging av kompetansebehovene. Det er bedriftens ansvar, i samarbeid med de redaksjonelle medarbeidere å foreta kartlegging og initiere eventuelle tiltak. Kartleggingen oppdateres vanligvis en gang per år. Der hvor det er gap mellom bedriftens nåværende kompetanse og fremtidig behov, forutsettes dette dekket med aktuelle opplæringstiltak eller med andre virkemidler. Kostnader til etter- og videreutdanning i samsvar med bedriftens behov er bedriftens ansvar.

3. Partene anbefaler at kompetanseplaner utarbeidet under bestemmelsene i § 39. I pkt. 2 tillegges vekt ved prioritering av etter- og videreutdanningstiltak.

2 Permisjon

1. For så vidt bedriftsmessige hensyn ikke er til hinder for det, vil bedriften gi permisjon til videreutdanning i journalistyrket.

2. Bedriften skal på forhånd være underrettet om søknader til kurs og stipendier som gir rett til permisjon etter denne bestemmelse.

3. Bedriften gir permisjon med full lønn for:

a) Deltakelse i kurs/studier arrangert av eller lagt opp i samarbeid med Institutt for Journalistikk.

b) Utdanningsstipendier som er godkjent av Institutt for Journalistikk.

c) Deltakelse på Nordisk Journalistcenter i Århus.

d) Deltakelse i kompetansegivende utdanning samt lengre løp for etter- og videreutdanning etter bestemmelsen i 39.3, Merknad 2. Permisjonen spesifiseres av STUP-styret i tråd med utfallet av behandling av søknad, dog begrenset til 4 måneder.

4. Også for annen videreutdanning og for bruk av stipendier som avisens ledelse finner er i samsvar med bedriftens interesser, vil avisen yte lønn på nærmere vilkår som på forhånd avtales samtidig som permisjonstidens lengde bestemmes.

3. STUP-ordningen

Mellom partene er det opprettet en egen avtale om en bransjeordning for etter- og videreutdanning (STUP). Ordningen finansieres av bedriftene etter nærmere avtale mellom partene (Avgiften er for tiden kr. 1600). For øvrig henvises til Bilag 6

Merknad 1:

Styret utreder hvordan bedrifter som ikke er omfattet av tariffavtalen kan være tilsluttet STUP- ordningen eller kjøpe kursplasser.

Merknad 2:

STUP-ordningen åpnes i 2001 for finansiering av kompetansegivende utdanning samt lengre løp for etter- og videreutdanning. Søknad fremmes av søker og bedrift i fellesskap. STUP vil behandle søknader i lys av søkerens egen begrunnelse og i lys av bedriftens eventuelle kommentarer til søknaden, fortrinnsvis med utgangspunkt i vedtatt kompetanseplan.

4. Egenandel, IJ-kurs

Bedriften dekker egenandelen for medarbeidere som deltar på kurs i regi av IJ etter planpåmelding eller etter avtale mellom bedriften og den enkelte journalist.

§ 40 - Lønn under stipendiepermisjon

1. Ved permisjon for bruk av tildelte pressestipendier utbetales lønn i inntil 3 måneder utover ferien. Forutsetningen er at vedkommende avis har fortrinnsrett til det journalistiske stoff fra medarbeideren.

2. Som retningslinjer ved fastsettelse av permisjonstid med lønn under stipendiereiser var partene enige om å benytte følgende gradering av fraværstid i forhold til kontantsummen for stipendiet:

1. Stipendier på kr 3.103,- til kr 6.206,- tilsvarer fravær i inntil 1 måned.

2. Stipendier på kr 6.206,- til 12.419,- tilsvarer fravær i inntil 2 måneder.

3. Større stipendier: Etter avtale i det enkelte tilfelle.

PROTOKOLLTILFØRSEL:

Bestemmelsene i denne paragraf er ikke gjeldende i den tid virksomheten med studiepermisjon i henhold til § 39 og egen protokoll mellom partene varer.

Kap 11 SÆRSKILTE RETTIGHETER/BEGRENSNINGER

§ 41 - Arbeid under konflikt

1. Norske Avisers Landsforening og Norsk Journalistlag er enige om at redaksjonelle medarbeidere, Jf. § 1, ikke skal kunne pålegges spesielle forpliktelser med hensyn til arbeid i avisens andre avdelinger under konflikt.

§ 42 - Arbeid - fritid

1. Redaksjonelle medarbeidere råder selv over sin fritid, men de må ikke påta seg ekstraarbeide til skade for den bedrift de er ansatt i. Dette gjelder også arbeidets omfang.

2. Før faste avtaler om korrespondent- og skribentvirksomhet inngås skal redaktørens godkjenning foreligge. Det samme gjelder medarbeiderskap i etermedier. Oppstår det uenighet mellom medarbeider og redaktør, skal saken tas opp med den tillitsvalgte før redaktøren treffer sin avgjørelse.

3. Det er av vesentlig betydning for samarbeidet at det skjer en gjensidig orientering om ekstraarbeide, stofflevering og deltakelse i andre medier.

4. Disse bestemmelsene skal ikke hindre medarbeidere i å komme med meningsytringer om samfunnsspørsmål i andre organer enn der de selv er ansatt.

§ 43 - Opphavsrett

1. UTNYTTELSE AV MEDARBEIDERNES STOFF I UTGIVERS EGEN REGI

Allmenne regler

1.1 Utgiveren overtar i kraft av ansettelsesforholdet eneretten til utnyttelse av det stoff (herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, film og lyd) som medarbeideren produserer i tjenesten.

Eneretten omfatter, med de unntak som følger av denne overenskomst vederlagsfri utgivelse av stoff i utgivers redaksjonelle produkter, uavhengig av hvilke medier stoffet publiseres gjennom og om stoffet utgis parallelt i flere produkter.

Merknad:

Begrepet medier innbefatter avis, magasin/blad, radio, TV, internett-, wap- og minidatamaskinpublikasjoner, CD og DVD.

1.2 Utgivers vederlagsfrie enerett omfatter ikke gjenbruk av medarbeiderens stoff til utgivelse av samlede verk av kunstnerisk/litterær egenverdi (antologier, fotobokverk, CD, DVD m.v.), jfr. punkt 4.1.

2. VERN AV OPPHAVSMANNENS IDEELLE RETTIGHETER

2.1 Navngivelse og vern mot krenkende bruk

All utnyttelse av stoff skal skje på en måte og i en sammenheng som ikke er krenkende for utgivers, opphavsmannens eller verkets anseelse eller egenart. Opphavsmannen skal alltid navngis i tråd med god skikk.

2.2 Opplysningsplikt

Uavhengig av hvilke medier stoffet utgis i, skal utgiver opplyse om åndsverklovens bestemmelser om vern av opphavsmennenes ideelle interesser.

Det skal videre opplyses om de begrensninger som gjelder for bruk av stoffet, herunder at bruker bare kan kopiere publisert stoff til privat bruk og at ytterligere eksemplarfremstilling eller fremføring ikke kan skje uten avtale med opphavsmann og/eller utgiver eller representant for disse.

2.3 Ulovlig kopiering

NJ og MBL/UA anmoder utgiverne om å benytte programvare som hindrer eller vanskeliggjør, samt gjør det mulig å etterspore ulovlig kopiering og nedlastning av redaksjonelt stoff i elektronisk eller annen form.

2.4 Utnyttelse i reklame o l

Utnyttelse av stoff i reklame for produkter eller tjenester som ikke vedrører utgivers egen redaksjonelle virksomhet, er ikke tillatt uten forutgående samtykke fra opphavsmannen.

Det skal være et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame. Alle former for publisering av redaksjonelt stoff skal skje i tråd med de etiske normer for mediene, herunder Vær Varsom- og Tekstreklameplakaten.

Det skal i denne sammenheng tas særskilt hensyn til journalistisk integritet og uavhengighet og de enkelte opphavsmenns personlige ansvar for stoffet, samt målsettingen om å holde et høyt etisk nivå hos de redaksjonelle medarbeiderne.

3. VIDEREUTNYTTELSE

Allmenne regler

3.1 Utgivers enerett omfatter retten til å kunne videreselge nytt stoff innenfor presse- og etermedier til tredjemann/ utgiver.

Utgiver har dessuten enerett til videresalg eller videreformidling av medarbeiderens beskyttede lagrede stoff til annen utgiver eller offentligheten.

Videreutnyttelse i utgivers regi

3.2 Dersom tredjepart kan hente ut lagret stoff via internett, betales et sentralt fastsatt årlig vederlag på kr. 2 000 til den enkelte opphavsmann.

3.3 Dersom utgiver gjør lagret stoff tilgjengelig via andre elektroniske kanaler betales et sentralt fastsatt årlig vederlag på kr. 500 til den enkelte opphavsmann.

3.4 Dersom utgiver eller den utgivergruppe utgiver tilhører gjør redaksjonelt stoff tilgjengelig for offentligheten fra en database, betales et sentralt fastsatt årlig vederlag på kr. 1 500 til den enkelte opphavsmann.

3.5 Utgiver kan, mot vederlag og under hensyn til opphavsmannens restrett, utgi medarbeiderens stoff på CD og/eller DVD.

Vederlag for gjenbruk av stoff på CD og/eller DVD avtales lokalt.

3.6 I tillegg til de sentrale vederlag etter punkt 3.2 - 3.4, skal det forhandles om et lokalt årlig vederlag til den enkelte opphavsmann. Forhandlingene skal være reelle og skal bl.a. ta hensyn til utgivers inntekter og kostnader fra utnyttelsesmåten.

3.7 Bruker har bare rett til å få kopi av stoffet til intern bruk. Ytterligere eksemplarfremstilling eller fremføring er ikke tillatt uten særlig avtale med opphavsmann og utgiver.

Videreutnyttelse i regi av andre

3.8 Generelt

I alle avtaler mellom utgiver og tredjepart om salg eller videreformidling av stoff skal det presiseres hvilke konkrete utnyttelsesrettigheter mottaker erverver.

Tredjepart som får overdratt rett til videreutnyttelse av redaksjonelt stoff, kan ikke uten særskilt avtale lagre stoffet i eksternt søkbare databaser, selge det eller på annen måte videreformidle dette til andre.

3.9 Stoffutveksling, stofflevering og stoffsalg

Ved stoffutveksling, stofflevering eller stoffsalg som har karakter av varig og omfattende redaksjonelt samarbeid mellom selvstendige mediebedrifter, skal det forhandles om en avtale mellom redaksjonsklubben og utgiver om prinsippene for fastsettelse av vederlaget, herunder om og eventuelt hvordan partene skal dele inntektene. Utgiver plikter i denne sammenheng å opplyse om omfanget i de avtaler om varig stoffsalg/stoffutveksling som er inngått.

Avtaler om vederlag skal gjenspeile stoffets reelle markedsverdi. Partene er enige om at vederlaget så vidt mulig skal gå direkte til den enkelte opphavsmann basert på omfanget av utnyttelsen. Dersom praktiske eller andre hensyn gjør det nødvendig kan vederlaget gis som et likt beløp til alle opphavsmenn.

Hvor samarbeidende aviser/medier utveksler stoff uten betaling, skal partene ved forhandlinger om en avtale om vederlag etter 1. ledd, fastsette en pris - basert på stoffets reelle markedsverdi.

Dersom selvstendige mediebedrifter inngår tidsbegrensede avtaler om utveksling av stoff og bilder ved på forhånd definerte begivenheter, skal det lokalt avtales en godtgjørelse til medarbeidere som deltar i samarbeidet.

Punkt 3.9 annet ledd gjelder tilsvarende.

Ved enkeltsalg av stoff innenfor presse og etermedier, skal medarbeideren normalt ha 50% av honoraret, dersom bedriften administrerer salget. Det kan avtales at i enkelte og spesielle tilfeller skal medarbeideren eller utgiveren ha inntil det fulle honorar, for eksempel hvor medarbeiderens innsats er særlig betydelig eller hvor utgiftene til fremskaffelse av stoffet har vært særlig store. Dersom den enkelte, etter avtale med utgiver, selv administrerer salget, skal medarbeideren normalt ha hele honoraret.

Ved utgivers videresalg av stoff til nyhets-, billedbyråer eller lignende, skal vederlagsspørsmål avtales gjennom forhandlinger mellom redaksjonsklubben og utgiver.

Merknad:

Partene er enige om å sette ned et partssammensatt utvalg med sikte på å komme frem til nye bestemmelser vedrørende stoffsalg, stoffutveksling og stofflevering. Dersom partene er enige om det kan man trekke inn eksterne representanter i arbeidet. Utvalget skal være ferdig med arbeidet innen utgangen av år 2000.

3.10 Elektronisk formidling av presseklipp

Utgiver kan i samarbeid med tredjepart (presseklippbyrå eller andre utgivere/ selskaper/ organisasjoner - heretter kalt tilbyderen), formidle redaksjonelt stoff i elektronisk form til intern bruk hos kunder, som for eksempel undervisningsinstitusjoner, organisasjoner, bedrifter, forvaltningsorganer og privatpersoner.

Tilbyderen har ikke rett til annen ekstern eller intern bruk av stoffet enn det som er nødvendig for å distribuere presseklippene til sine kunder. Tilbyderen skal sikre at kundene overholder sine forpliktelser i henhold til denne avtale og avtale mellom utgiver og tilbyderen.

Kunden får rett til elektronisk lagring og tilgjengeliggjøring av redaksjonelt stoff til bruk innenfor egen virksomhet. Stoffet kan hentes frem på dataskjermer i virksomhetens interne nettverk. Stoffet kan ikke utgis i trykte eller elektroniske publikasjoner uten særskilt avtale med utgiver og rettighetshaver. Stoff kan heller ikke selges eller på annen måte videreformidles til eller gjøres tilgjengelig for andre uten særskilt avtale med utgiver og rettighetshaver.

Redaksjonelt stoff skal ikke nyttes i reklame- eller markedsføringsøyemed, jf. pkt 2.4 om reklame og annen kommersiell bruk av redaksjonelt stoff.

Kunden er ansvarlig for at de som har tilgang på stoffet overholder bestemmelser gitt i denne avtale eller i avtale med utgiver/tilbyder.

Norsk Journalistlag og de lokale klubber gis innsyn i avtaler som inngås mellom utgiver og det selskap som skal forvalte rettighetene etter denne avtale. Videre skal NJ og redaksjonsklubben orienteres om tjenestens utvikling og andre forhold av betydning. NJ/redaksjonsklubben skal enten selv eller ved fullmektig kunne kontrollere at brukere overholder disse bestemmelser.

Utgivers årlige inntekter knyttet til videreutnyttelse av redaksjonelt stoff etter dette punkt, fratrukket kostnader, skal deles likt mellom utgiver og opphavsmennene.

Merknad:

Partene vil på et senere tidspunkt ta stilling til hvilke kostnadselementer som skal gå til fradrag før inntektsdelingen, når organiseringen av den felles rettighetsforvaltningen er kjent.

Vederlaget skal kanaliseres til den opphavsmann som har skapt det stoff som er blitt formidlet. Dersom vederlaget ikke kan knyttes direkte til bestemte opphavsmenn, eller dersom deler av avisens inntekter er basert på statistisk utregnet bruk av avisens stoff, skal vederlaget deles i et likt beløp til alle opphavsmenn i bedriften. Utbetaling skal skje innen 1. juni i det påfølgende kalenderår.

Merknad:

Partene er enige om å fortsette forhandlinger om dette punkt for å avklare behovet for eventuell utvidelse av rettighetsoverdragelsen og andre spørsmål knyttet til digital kopiering.

Vederlagsbestemmelser

3.11 Generelt

Partene er enige om at videreutnyttelsen av stoff skal fremme en fornuftig forvaltning av begge parters økonomiske interesser.

3.12 Innsynsrett

De tillitsvalgte har rett til innsyn i alle forhold som knytter seg til beregning av medarbeidernes vederlag både for videreutnyttelse og utgivers vederlagspliktige gjenbruk av stoff.

4. MEDARBEIDERENS RETT TIL STOFFUTNYTTELSE - RESTRETTEN

4.1 Fotokopiering, bokutgivelser ol

Medarbeiderne beholder selv retten til utnyttelse av stoff utenfor presse og etermedier, herunder retten til å forhandle om og innkreve vederlag for lovlig bruk av opphavrettslig beskyttet materiale. Denne retten gjelder også utgivelser i bokform og lignende (trykt eller elektronisk) selv om disse utgis på bedriftens eget forlag.

Medarbeideren skal på forhånd orientere utgiver om slik utnyttelse.

4.2 Inntektsdeling

Utgiver og medarbeiderne kan lokalt avtale at salg utenfor presse og etermedier organiseres i fellesskap med deling av inntektene.

5. BEVARING AV REDAKSJONSARKIV VED KONKURS ELLER ANNEN OPPHØR AV UTGIVERS VIRKSOMHET

5.1 Ved konkurs eller annen opphør av utgivers virksomhet skal de sentrale partene etter denne avtale aktivt søke å sikre at redaksjonsarkiv som ikke blir overdratt, blir forsvarlig sikret og oppbevart.

Partene er enige om at redaksjonelle arkiv bør søkes oppbevart samlet, fortrinnsvis ved Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana (NBR).

6. ANDRE BESTEMMELSER

6.1 Redaktør og redaksjonsstab skal påse at det ikke brukes stoff fra andre når det går utover sitatretten, med mindre det foreligger avtale om det. Kilden skal angis dersom ikke annet er avtalt.

6.2 Utgiveren kan ikke inngå avtaler om videresalg av tegninger uten samtykke fra kunstneren. Etter førstegangs gjengivelse disponerer kunstneren sitt produkt til bruk andre steder innenfor rammen av alminnelig lojalitet.

6.3 Nyhetsbyråer

Disse bestemmelsene gjelder ikke for nyhetsbyråer.

Dog skal det avtales vederlag for salg av beskyttet stoff fra byråets dataarkiv til andre enn byråets tradisjonelle kunder og eventuell gjenbruk i samsvar med avtalens bestemmelser om elektronisk formidling av stoff.

Eksisterende lokale ordninger i nyhetsbyråene om spesiell godtgjørelse skal opprettholdes.

7. OVERGANGSBESTEMMELSER M.V

7.1 Denne avtale skal ikke forringe lokale vilkår som er gunstigere for medarbeiderne enn dem som her er fastsatt. Tidligere inngåtte stoffutvekslingsavtaler kan reforhandles hvis partene lokalt er enige om det.

7.2 Partene er enige om at innføring av elektronisk bildemanipuleringsutstyr forutsetter avtale om fotografens rettigheter til bildet.

§ 44 - Lokale avtaler om tilrettelegging av arbeid i flere medier mv.

Dersom stoff innhentet eller produsert av medarbeiderne skal benyttes i flere medier innen samme bedrift, skal partene lokalt inngå avtale om hvordan arbeidet praktisk skal tilrettelegges, herunder rutiner for avgjørelser av tidspunkt for offentliggjøring. Avtalen skal ta sikte på å unngå merbelastninger for medarbeidere som arbeider for flere medier.

Partene er enige om at avisjournalisters direkte medvirkning i radio/TV ved siden av arbeid i avisen skal bygge på frivillighet.

Kap 12 VARIGHET OG IKRAFTTREDEN

§ 45 - Varighet

1. Denne avtale gjelder fra 1. april 2002 til 31.mars 2004, og videre ett år av gangen med mindre den sies opp skriftlig med 2 - to - måneders varsel.

§ 46 - Ikrafttreden

Lønnstilleggene og endringer i minstelønnssatsene gjøres gjeldende fra 7. juni 2002.

Det foretas ikke omregning og etterbetaling av ulempetillegg, overtid mv for arbeid utført før 7. juni 2002. Likeledes gjelder forbedrede sosiale rettigheter først fra samme tidspunkt.

For arbeidstakere som har sluttet i bedriften før 7. juni 2002 foretas ikke etterbetaling.

§ 47 - Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår

1. Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom NHO/MBL og NJ om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 1. avtaleår tas stilling til i de respektive organisasjoners organer.

2. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen

14 ? fjorten ? dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 ? fjorten ? dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2003).

Partene er enige om å drøfte de erfaringer som partene har hatt med hensyn til lokale drøftelser om innføring av lokale pensjonsavtaler, herunder drøfte nødvendige tiltak for å ivareta partenes oppfordring om at det etableres tjenestepensjonsordninger på den enkelte bedrift.

For øvrig vises til eget Bilag ? Tjenestepensjon.

Kap 13 PROTOKOLLTILFØRSLER OG BILAG

1. SLUTTVEDERLAG

Partene er enige om at ordningen med sluttvederlag til arbeidstakere som blir sagt opp etter fylte 50 år gjelder ved bedrifter og for arbeidstakere som omfattes av denne overenskomst. Se Bilag 1. Jf. også forhandlingsprotokoll mellom NAL og NJ av 1993.

2. OPPLYSNINGS- OG UTVIKLINGSFOND

NJ og MBL har opprettet avtale om et Opplysnings- og utviklingsfond. Avtalen er inntatt som Bilag 4.

3. AVTALEFESTET PENSJON

Partene er enige om at NJs medlemmer omfattes av samme ordning som følger av bestemmelsene om avtalefestet pensjon (AFP) i forhandlingsprotokollen av 28. februar 1988 mellom LO og N.A.F. og forhandlingsprotokoll av 1992 mellom LO og NHO. Teksten er inntatt i Bilag 2. Jf. også forhandlingsprotokoll mellom NAL og NJ av 1993.

Det henvises for øvrig til Statsministerens brev av 24.03.94 vedr. finansiering.

4. AVTALE OM STARTOPPLÆRING

Avtale om Startopplæring er tatt inn som Bilag 5.

5. PROTOKOLL OM D-STUP

Avtale om D-Stup tatt inn som Bilag 6.

6. KONTAKTUTVALG - NY TEKNOLOGI

Det nedsettes et kontaktutvalg mellom NJ og MBL/UA. Utvalget skal se på mulighetene som ny teknologi skaper for organisatoriske og strukturelle endringer i etablerte og nye mediebedrifter. Formålet er å styrke den redaksjonelle kvaliteten, og derved å sikre bedriften og arbeidsplassene. Utvalget inviterer andre organisasjoner til å delta i arbeidet der det er naturlig.

7. AVTALE OM AVTALEFESTET FERIE MV.

8. TJENSTEPENSJON

Oslo, 7.juni 2002

NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON
Sigrun Vågeng

MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING
Arvid Sand

NORSK JOURNALISTLAG
Bente Sabel

FRILANSAVTALEN

I riksmeklingsmannens møtebok fra 1976 er inntatt følgende protokolltilførsel: Det er opprettet egen avtale for frilansjournalister. Det vises til Bilag 3.

Frilansavtalen prolongeres for 2 år i sin nåværende form.

Partene er enige om å drøfte frilansavtalen i perioden.

BILAG 1: AVTALE OM SLUTTVEDERLAG

1.0 GENERELT

1.1 Opprettelse

Sluttvederlagsavtalen ble opprinnelig inngått mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F) - jfr. Rikslønnsnemndas kjennelse av 14. juni 1966, med senere endringer, sist i forbindelse med tariffrevisjonen 2000.

Avtalen trådte i kraft 1. oktober 1966 og inngår som en del av hver enkelt tariffavtale mellom forbund tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Avtalen kan av hver av partene sies opp med 2 måneders varsel til utløp 1. april i forbindelse med tariffrevisjonen for vårfagene. Hvis den ikke sies opp, gjelder den videre til utløpet av neste tariffperiode for vårfagene.

1.2 Formål og personkrets

Hensikten med denne avtale er å yte økonomisk kompensasjon til arbeidstakere som etter fylte 50 år blir sagt opp uten at oppsigelsen skyldes eget forhold, eller når arbeidsforholdet opphører som følge av uførhet eller kronisk sykdom.

2.0 KOLLEKTIVE VILKÅR

Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsordningen til LO/NHO.

Bedriften er forpliktet til å stå tilsluttet Sluttvederlagsordningen om Sluttvederlagsavtalen inngår som ett av bilagene til tariffavtalen.

2.1 Omfang

Følgende bedrifter er med i ordningen:

a. Medlemsbedrifter i NHO som har tariffavtale med et LO-forbund.

b. Partene kan samtykke i at også andre tariffområder tilsluttes ordningen.

Bedrifter som er omfattet av AFP-ordningen må også være med i Sluttvederlags-ordningen

Når en bedrift er tariffbundet til å være med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

3.0 INDIVIDUELLE VILKÅR

3.1 Lengden på medlemskapet

Arbeidstakeren må ha stått tilsluttet ordningen i de siste 3 måneder før oppsigelsen ble gitt. Opphører arbeidsforholdet som følge av uførhet eller kronisk sykdom, må tilslutning til ordningen ha skjedd før sluttdato - jfr. pkt. 3.6.

3.2 Om oppsigelse mm

Sluttvederlag ytes til arbeidstakere som blir sagt opp fra sitt arbeid - helt eller delvis - på grunn av innskrenkning, nedbemanning, avvikling eller konkurs. Sluttvederlag ytes også til arbeidstakere som innvilges uførepensjon eller som må slutte i sitt arbeid p.g.a. kronisk sykdom.

Med unntak av når arbeidsforholdet avsluttes som følge av uførhet/kronisk sykdom skal det alltid foreligge en oppsigelse som oppfyller arbeidsmiljølovens krav til oppsigelse.

Arbeidstakere som fristilles - uten noen bestemt fratredelsesdato - tilstås ikke sluttvederlag.

3.3 Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP

Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges.

Arbeidstakere som tar ut Avtalefestet pensjon (AFP) har ikke rett til sluttvederlag, men får et AFP-tillegg finansiert av Sluttvederlagsordningen. Den som i løpet av de fem siste år - umiddelbart før sluttdato - har mottatt sluttvederlag, får ikke AFP-tillegg.

I tilfeller der AFP - inklusive AFP-tillegget - er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren som hovedregel retten til senere å ta ut sluttvederlag.

Om AFP-tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP-tillegg tilbakebetales.

3.4 Dødsfall og sluttvederlag

Sluttvederlag er ingen dødsrisikoforsikring. Det ytes derfor aldri sluttvederlag om det ikke før dødsfallet forelå en oppsigelse fra arbeidsgiver eller at arbeidstakeren var innvilget uføretrygd, var sykmeldt som følge av kronisk sykdom, slik at det kan konstateres rett til sluttvederlag på sluttdato jfr. kap. 3.7, men vedkommende dør før sluttvederlaget er utbetalt.

Det er videre et krav at sluttvederlagssøknaden må være fremmet før dødsfallet.

3.5 Nye eiere - om høvelig arbeid og bibehold av opptjente rettigheter

Om en arbeidstaker som mister arbeidet - jfr. pkt. 3.2 - tilbys høvelig arbeid hos nye eiere, tilstås det ikke sluttvederlag.

Blir det driftsstans i forbindelse med et eierskiftet mv., skal arbeidstaker likevel innvilges sluttvederlag om det går mer enn 3 måneder før vedkommende har fått ny ansettelse/reansettelse.

Ved vurderingen av spørsmålet om arbeidstakeren skal ansees å ha fått høvelig arbeid, skal det legges vekt på at hensikten med sluttvederlagsordningen er å yte vederlag til arbeids- takere som mister sin arbeidsplass. Arbeidstakere som i realiteten fortsetter sitt gamle arbeid, vil vanligvis ikke ha krav på sluttvederlag.

Det samme gjelder om arbeidstakeren selv overtar hele eller deler av bedriften, slik at vedkommende i realiteten fortsetter i sitt tidligere arbeid - for "egen regning".

Ved eierskifte/oppretting av nytt driftsselskap hvor det ikke opprettes tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsordningen gjelder følgende:

· Ansatte som fyller vilkårene for rett til sluttvederlag på tidspunktet for eierskiftet, opprettholder rettighetene ut inneværende tariffperiode.

3.6 Fastsetting av sluttdato

Sluttdatoen er normalt oppsigelsestidens utløp. Når uførhet/kronisk sykdom nødvendiggjør opphør av arbeidsforholdet, skal sluttdatoen regnes å være 6 måneder etter siste arbeidsdag.

3.7 Krav til alder og ansiennitet

For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha rett til alderspensjon og dessuten:

a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller

b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller

c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller

d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, fellesoverenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år - hvorav de siste 5 årene i sammenheng.

Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen.

Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og/eller trygdekontor - om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund/fagforening.

Om ikke uførhet/kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har stått tilmeldt arbeidsformidlingen i 3 måneder uten å ha blitt tilvist høvelig arbeid.

Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært/være tilsluttet Sluttvederlagsordningen når opptjeningen fant sted for å telle med.

Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller er under attføring, beholder vedkommende - i forhold til de ovennevnte ansiennitetsregler - tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.

3.8 Vilkår for rett til nytt sluttvederlag

Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret kan ansees oppfylt.

4.0 STØRRELSEN PÅ SLUTTVEDERLAGET

4.1 Sluttvederlagsatsene:

Med virkning fra 1. mars 1998 gjelder følgende for 1/1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) :

50 år : kr. 14 400,- 59 år : kr. 27 000,-

51 år : kr. 14 400,- 60 år : kr. 28 800,-

52 år : kr. 15 600,- 61 år : kr. 31 200,-

53 år : kr. 15 600,- 62 år : kr. 57 000,- - om sluttdatoen er før 1/3-98 er beløpet kr. 34.200- om sluttdatoen er før 1/10-97 er beløpet kr 34.200

54 år : kr. 18 600,- 63 år : kr. 45 600,-

55 år : kr. 18 600,- 64 år : kr. 34 200, -

56 år : kr. 21 500,- 65 år : kr. 22 800,-

57 år : kr. 21 500,- 66 år : kr. 11 400,-

58 år : kr. 24 000,-

Etter skattelovens paragraf 42, 3. ledd bokstav h er sluttvederlaget skattefritt.

4.2 Lavere pensjonsalder enn 67 år

Ved utbetaling av sluttvederlag til arbeidstakere med lavere aldersgrense enn 67 år, anvendes ovenstående skala tilsvarende, dog slik at det for siste året før oppnådd aldersgrense utbetales kr. 11.400,- for det nest siste året kr. 22.800,- osv. inntil 50-årsgrensen er nådd.

Sjømenn som har anledning til å ta ut sjømannspensjon ved fylte 60 år, regnes å ha pensjonsalder på 62 år, om de ikke er ansatt i stilling med en høyere pensjonsalder.

5.0 REDUKSJON AV SLUTTVEDERLAGSBELØPET

5.1 Deltid

Arbeidstakere som arbeider mindre enn ordinær full tid for stillingen, utbetales redusert sluttvederlag. Reduksjonen skjer forholdsmessig.

5.2 Bibehold av deler av stillingen

Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen - tvungen reduksjon av både arbeidstid og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er lønnstapet som er utgangspunktet for beregningen.

Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet/kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid - kombinert med uttak av redusert uføretrygd - får sluttvederlaget redusert. Det er uføregraden som legges til grunn for beregningen - 1/2 uføretrygd gir 1/2 sluttvederlag.

5.3 Sluttdato mindre enn ett år før ordinær aldersgrense

Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær aldersgrense i stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, såsom attføringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller ledighetstrygd, ikke overstige den lønn arbeidstakeren ville ha fått utbetalt (bruttoinntekten etter at denne er redusert med direkte skatter og avgifter) ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag.

Tilsvarende begrensninger gjelder også når aldersgrensen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

6.0 SAKSBEHANDLING

6.1 Fremsetting av søknad

På vegne av arbeidstakeren skal bedriften/bobestyrer, på foreskrevet skjema sende søknaden om sluttvederlag til trygdekontoret i bedriftskommunen. Etter at trygdekontoret har påført de nødvendige data, videresendes søknaden til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene.

Både arbeidsgiver og arbeidstaker er pliktig til å gi de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre søknaden.

Alle forhold som må antas å ha betydning for saken skal dokumenteres/attesteres.

Om det etter at søknaden er innsendt skjer endringer som må antas å ha betydning for behandling av søknaden, plikter både arbeidsgiver og arbeidstaker å underrette Felleskontoret for LO/NHO-ordningene.

6.2 Foreldelse - tidsfrister

Krav om sluttvederlag må være fremmet innen 3 år etter sluttdato - ellers faller kravet bort. I uføresaker må krav om sluttvederlag være fremmet innen 3 år etter at melding om uførepensjon ble gitt.

6.3 Foreldelse - dispensasjonsadgang

Det kan dispenseres fra 3-årsfristen når denne er oversittet på grunn av bedriftens forhold.

Søknader som ikke er innsendt innen 5 år fra sluttdato - jfr. kap. 3.6 - ansees alltid som foreldet.

Uvitenhet hos arbeidsgiver/arbeidstaker som fører til at sluttvederlag ikke søkes innen 3-års fristen, er ikke et forhold som anses å gi rett til fristforlengelse.

6.4 Fornyet behandling

Avgjørelser truffet av Felleskontoret kan ankes inn for styret i Sluttvederlagsordningen. Saker behandlet av styret kan begjæres gjenopptatt om det foreligger nye opplysninger.

Anken må begrunnes og sendes inn til Felleskontoret innen 6 uker etter at avgjørelsen ble gjort kjent for søker.

7.0 UTBETALING

7.1 Utbetaling til søker

Om vilkårene for rett til sluttvederlag er til stede, skal utbetaling fra Sluttvederlagsfondet skje så raskt som mulig etter at fratredelsen har funnet sted. Utbetalingen skjer via postgiro til søker.

Krav på sluttvederlag kan ikke overdras til andre.

I tilfeller hvor bedriften selv plikter å utbetale sluttvederlaget - jfr. kap. 7.3 - men unnlater å betale ut sluttvederlaget som forutsatt, har arbeidstakeren krav på betaling direkte fra Sluttvederlagsordningen. I så fall overtar ordningen arbeidstakerens krav mot bedriften.

7.2 Utbetaling til nær familie

Dersom søker dør før sluttvederlaget er utbetalt, kan utbetaling skje til ektefelle/samboer eller til forsørgede barn under 21 år - fjernere slektninger/arvinger kommer ikke i betraktning.

7.3 Utbetaling fra bedriften

Dersom bedriften er blitt krevet, men likevel skylder premie for 2 år eller mer, plikter bedriften selv å utbetale sluttvederlaget om en ansatt oppfyller vilkårene for rett til sluttvederlag etter denne avtale. Sluttvederlaget skal også i slike tilfeller utmåles etter bestemmelsene i denne avtale.

Bedriften kan også pålegges å utbetale sluttvederlaget til en arbeidstaker som har rett til sluttvederlag etter denne avtale, om bedriften har unnlatt å melde arbeidstakeren inn i arbeidstakerregisteret.

7.4 Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag

Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

8.0 PREMIEBETALINGEN MM.

8.1 Premien

Bedriftene betaler premie etter følgende satser pr. måned:

· gruppe 1: kr 10,-

· gruppe 2: kr 20,-

· gruppe 3: kr 25,-

Bedriften betaler premie for hver ansatt. Premiesatsen varierer etter arbeidstid.

Beløpene reguleres av sekretariatet i LO og arbeidsutvalget i NHO etter innstilling fra styret.

Antall ansatte som skal være gjenstand for premieberegningen fastsettes ut fra opplysninger bedriften har gitt til trygdekontorenes Arbeidstaker / arbeidsgiverregister med følgende gruppeinndeling:

· gruppe 1: 4 - 19 timer

· gruppe 2: 20 - 29 timer

· gruppe 3: 30 timer og mer

Grunnlaget for fastsetting av avgiften er antall arbeidstakere innmeldt i trygdekontorets arbeidstakerregister. Kvartalspremien fastsettes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen av foregående kvartal.

8.2 Innbetaling av premien

Premien innbetales kvartalsvis til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene.

8.3 Ansvar for premieinnbetalingen

Arbeidsgiveren har - uavhengig av om vedkommende blir krevet eller ikke - selv ansvaret for at premien blir betalt som fastsatt.

8.4 Konsekvenser av manglende premieinnbetaling mm.

Om bedriften unnlater å betale innkrevet premie, sendes kravet til inkasso etter at det er sendt en purring.

Plikten til å innbetale skyldig premie opprettholdes uredusert, selv om arbeidsgiveren har måttet utbetale sluttvederlag etter bestemmelsen i kap. 7.3.

9.0 STYRET

9.1 Sammensetning

Styret for Sluttvederlagsordningen består av fire representanter, to fra LO og to fra NHO. Organisasjonene oppnevner hver to medlemmer og to varamedlemmer. Oppnevningen skjer for to år ad gangen.

Vervet som leder besettes for to år ad gangen av de to organisasjonene etter tur.

9.2 Styrets møter

Styret holder møte når lederen bestemmer, eller et av de andre medlemmene krever det.

For at styret skal være vedtaksført, må minst 1 representant fra hver av hovedorganisasjonene være tilstede.

Styret skal føre protokoll, som undertegnes av medlemmene og/eller varamedlemmer som er til stede.

9.3 Kompetanse

Styret skal sørge for at rettigheter og plikter etter denne avtale oppfylles i tråd med hovedorganisasjonenes intensjoner.

Styret skal dessuten ta stilling til mulige tvister som har sammenheng med fremsatte krav om sluttvederlag eller innkreving av premien.

Styret kan dessuten treffe nødvendige vedtak i den utstrekning denne avtale ikke ansees dekkende i et konkret tilfelle.

Møtegodtgjøringen fastsettes av styret for ett år ad gangen.

Styret kan meddele prokura og delegere sin myndighet til Felleskontoret.

10.0 ANBRINGELSE AV SLUTTVEDERLAGSORDNINGENS MIDLER

10.1 Plasseringsalternativer

Innenfor de rammer og retningslinjer som Kredittilsynet til en hver tid måtte fastsette for private pensjonskasser, avgjør styret anbringelsen av pensjonsordningens midler.

11.0 TVISTELØSNING

11.1 Verneting

Eventuelle tvister som måtte oppstå i forbindelse med praktisering av dette regelverk, skal søkes løst ved forhandlinger.

Dersom tvisten ikke lar seg løse gjennom forhandlinger, kan den bringes inn for de alminnelige domstoler. Partene - representert ved LO og NHO - er enige om at eventuelle tvister blir å avgjøre etter norsk rett og at Oslo vedtas som verneting.

BILAG 2: AVTALEFESTET PENSJON (AFP)

Den økonomiske situasjon tillater ikke en alminnelig nedsettelse av pensjonsalderen. Partene mener imidlertid det er nødvendig med et verdig alternativ til de ordninger som i dag praktiseres. Partene er derfor blitt enige om å etablere en avtalefestet pensjon med rett for yrkesaktive omfattet av ordningen til å fratre ved fylte 62 år.

VILKÅR FOR Å FÅ PENSJON
For å kunne få avtalefestet pensjon (AFP) må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker i en bedrift som har vært omfattet av ordningen i minimum to år, og dessuten:

ha fylt 62 år
ha vært ansatt i bedriften de siste tre årene eller å ha vært tilsluttet ordningen de siste fem årene
ikke motta noen pensjon eller tilsvarende ytelser fra nåværende arbeidsgiver uten motsvarende arbeidsplikt
ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet (G) i folketrygden og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før fratredelsen
ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden fra det året han eller hun fylte 50 år til og med året før fratredelsen i de 10 beste årene i perioden fra og med 1967 til og med året før fratredelsen ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp.

NB: Arbeidstakere som er forpliktet til å fratre før fylte 67 år kan ikke være tilsluttet ordningen.

C. PENSJONSNIVÅER:

1. Arbeidstaker som benytter seg av ordningen får som hovedregel en pensjon som svarer til den alderspensjon arbeidstakeren ville ha fått fra folketrygden ved fylte 67 år hvis vedkommende ikke hadde tatt ut AFP. Pensjonen består av en grunnpensjon som er lik for alle og en tilleggspensjon som er avhengig av tidligere pensjonsgivende inntekt.

2. Pensjonen som nevnt i pkt. 1 kan likevel ikke utgjøre mer enn 70% av hva arbeidstakeren hadde i arbeidsinntekt.

I tillegg til pensjonen som nevnt i pkt. 1 gis det som hovedregel et skattefritt AFP-tillegg på kr. 950 kroner pr. måned.

Pensjonister som forsørger ektefelle som har fylt 60 år kan ytes ektefelletillegg som utgjør 50% av grunnpensjonen. Slikt tillegg ytes ikke dersom ektefellen tjener mer enn grunnbeløpet i folketrygden eller har alderstrygd eller uføretrygd fra folketrygden.

DELPENSJON

Dersom arbeidsgiveren og arbeidstakeren er enige om det, er det anledning til å ta ut gradert pensjon. Ordningen er begrenset til arbeidstakere i full stilling.

Det kan tas ut pensjon for en eller to dager pr. uke ? dvs. 20 eller 40% reduksjon i forhold til full stilling. Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om det, er det fra 1. august 2000 anledning til gradvis nedtrapping av arbeidsinnsatsen. Avtale om opprettholdelse av stillingen skal inngås skriftlig.

Summen av pensjon og arbeidsinntekt kan ikke overstige det vedkommende hadde i pensjonsgivende inntekt i tiden fra vedkommende fylte 56 til og med 60 år.

D. ORDNINGEN FINANSIERES PÅ FØLGENDE MÅTE:

Utgiftene fordeles mellom staten og arbeidsgiverne for så vidt gjelder pensjonen som utbetales etter at pensjonistene har fylt 64 år. Utgiftene ved pensjonsuttak før fylte 64 år, dekkes fullt ut av premie betalt av arbeidsgiverne.

Arbeidsgivernes andel finansieres ved:

a) Antall ansatte som skal være gjenstand for premieberegninger fastsettes ut fra opplysninger bedriften har gitt til trygdekontorenes arbeidstaker-/arbeidsgiverregister med følgende gruppeinndeling:

Gruppe 1: 4 ? 19 timer pr. uke

Gruppe 2: 20 ? 29 timer pr. uke

Gruppe 3: 30 timer og over pr. uke

Bedriftene betaler premie etter følgende satser pr. kvartal, det skal betales premie for samtlige arbeidstakere i bedriften:

Gruppe 1: kr 300,-

Gruppe 2: " 405,-

Gruppe 3: " 525,-

Satsene gjelder fra 2. kvartal 2002.

Beløpene reguleres av sekretariatet i LO og Arbeidsutvalget i NHO etter innstilling fra styret i AFP.

Premien innbetales kvartalsvis til Felleskontoret for LO/NHO- ordningene. Premieinnbetalingen skal dekke bedriftens samlede forpliktelse (eksklusiv egenandel) til AFP-ordningen.

b) En egenandel for hver bedrift knyttet til person som benytter seg av ordningen. Egenandelen skal utgjøre 25% av den enkeltes årlige pensjon. Egenandel på 25% betales for arbeidstakere som får innvilget AFP etter 1. januar 2000.

c) AFP-tillegget finansieres ved Sluttvederlagsordningen.

Det offentliges andel av utgiftene til ordningen blir 40% av den del av AFP-ordningen som følger av folketrygdens regelverk for uførhet beregnet for aldersgruppen 64, 65 og 66 år.

E. Arbeidstakere som benytter seg av ordningen er garantert pensjonsutbetaling til fylte 67 år - uavhengig av bedriftens betalingsevne.

F. Styret for sluttvederlagsordningen er også styre for AFP-ordningen.

G. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også kunne gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtaler med forbund tilsluttet LO.

H. Den avtalebaserte pensjonsavtalen skal gå inn som en del av hver enkelt tariffavtale mellom NHO og forbund tilsluttet LO.

I. Endringene i AFP-ordningen er gjort gjeldende fra 1. oktober 1992 og 1. oktober 1993 (64 år), 1. januar 1996, 1. oktober 1997 (63 år), 1. mars 1998 (62 år), 1. juli 1998, 1. januar 2000 (premieberegninger) og 9. mai 2000 (diverse vedtektsendringer).

ooOoo

Nærmere detaljer fremgår av lov av 23.12.88 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon og av vedtekter gitt av styret og godkjent av Sosial- og helsedepartementet sist pr. 22 mai 2000. Vedtektene for AFP følger vedlagt.

VEDTEKTER

FOR FELLESORDNINGEN FOR AVTALEFESTET PENSJON (AFP)

KAPITTEL I - FORMÅL OG RETTSSTILLING

§ 1 - Opprettelse og formål

Fellesordningen for AFP er opprettet av Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge - i det følgende kalt partene - i henhold til avtale om pensjon, undertegnet 28. februar 1988. Formålet er å yte alderspensjon til arbeidstakere som omfattes av ordningen og som ønsker å trappe ned sin arbeidsinnsats helt eller delvis før de får rett til alderspensjon fra folketrygden (67 år).

Pensjonsavtalen - AFP-ordningen - gjelder kun om bedriften har ansatte i tillegg til eieren(e)/daglig leder. Omfanget av de ansattes ansettelsesforhold, må til sammen utgjøre minimum ett helt årsverk. Som eier i denne sammenheng regnes alle som eier ? eller i løpet av de siste 5 år har eiet - 20 % eller mer av virksomheten. Like med eier regnes eiers nærstående familie.

§ 2 - Rettsstilling

Pensjonsordningen er en selvstendig juridisk person med egen regnskapsføring.

Pensjonsordningens midler holdes skilt fra partenes midler og hefter ikke for deres forpliktelser. Dens formue og inntekter skal ikke for noen del tilfalle partene eller deres kreditorer.

KAPITTEL II - KOLLEKTIVE VILKÅR

§ 3 ? Hvilke bedrifter som er omfattet

Omfattet av pensjonsordningen er:

a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO.

b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har avtale med forbund innenfor LO.

c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har avtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for AFP-ordningen.

d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a-c - forutsatt at partene er enige om at tariffområdet skal være med.

Ved alvorlig brudd på vilkår som er satt for slik tilslutning, kan partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake.

Dersom en tariffbundet bedrift tilhører et tariffområde hvor AFP-ordningen er gjort gjeldende, er det ikke anledning for bedriften til å stå utenfor ordningen - om ikke deltakelse er utelukket etter § 5.

§ 4 - Inn- og uttreden av pensjonsordningen

Medlem av ordningen blir bedriften når det inngås tariffavtale hvor AFP-ordningen inngår. Bedrifter som er tilsluttet AFP-ordningen må også være tilsluttet Sluttvederlagsordningen for samtlige arbeidstakere.

Bedrifter som er blitt medlem, må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er til stede.

Det er ikke anledning til å tre ut av AFP-ordningen midt i en tariffperiode. Om grunnlaget for tariffavtalen ikke lenger er tilstede, gjelder premieplikten til AFP likevel alltid ut tariffperioden.

§ 5 - Hvilke arbeidstakere som er omfattet

Når en bedrift har vært omfattet av pensjonsordningen i minimum ? to år -, har bedriftens samtlige arbeidstakere som hovedregel rettigheter etter vedtektene her. Arbeidstakere som er forpliktet til å fratre stillingen før fylte 67 år, kan imidlertid ikke være tilsluttet AFP-ordningen, dog slik at avtale om fratreden kan inngås 6 måneder før uttakstidspunktet. Styret kan gi dispensasjon fra toårs regelen ved fisjonering/utskilling og liknende.

Dersom et selskap/konsern driver virksomhet på geografisk adskilte områder, og tariffavtale ikke er gjort gjeldende i alle virksomheter, er det bare arbeidstakerne i de virksomhetene hvor tariffavtalen gjelder som er omfattet av AFP-ordningen.

Arbeidstakere som har rett til førtidspensjon etter tilsvarende eller bedre forsikringsbaserte ordninger skal unntas. Det samme gjelder for arbeidstakere som er omfattet av tjenestepensjonsordning med særaldersgrense. For at ordningen skal anses som like god eller bedre, må pensjonsalderen ikke være høyere enn i AFP-ordningen og den enkelte arbeidstaker må ikke få mindre i pensjon enn det vedkommende ville fått etter den til en hver tid gjeldende AFP-avtale. Styret avgjør om disse vilkårene skal ansees oppfylt.

KAPITTEL III - INDIVIDUELLE VILKÅR OG PENSJONSBEREGNING

§ 6 - Krav om yrkesaktivitet/tilslutning til ordningen

Rett til ytelser etter vedtektene her, har den som på tidspunktet for uttak av AFP

oppfyller opptjeningskravene i § 8 og fortsatt er ansatt og reell arbeidstaker i en bedrift som er tilsluttet ordningen ? jfr. § 3 ovenfor. Arbeidsforholdet må minimum utgjøre 20 % av full stilling på månedsbasis.

Videre må arbeidstakeren

enten ha vært ansatt i denne bedriften de siste tre årene, eller

ha vært tilsluttet AFP-ordningen de siste fem årene

Hovedregelen er at arbeidstakeren skal være i sin ordinære jobb ved overgangen til AFP. Arbeidstakere som må slutte i arbeid pga. sykdom, ansees likevel som ansatt i bedriften i hele sykepengeperioden ? max 52 uker.

Unntaksbestemmelsene i foranstående avsnitt gjelder bare i tilfeller der arbeidstakeren søker uttak av AFP ved første mulighet - da ansiennitetskravet og alderskravet er oppfylt ? vanligvis da vedkommende fyller 62 år. Arbeidstakere som velger å ta ut sluttvederlag, ansees for å ha avsluttet sitt arbeidsforhold og kan ikke innvilges AFP.

Dersom arbeidstaker i full stilling og arbeidsgiver blir enige om det, er det anledning til gradvis nedtrapping av arbeidsinnsatsen med enten 1 eller 2 hele dager pr. uke ? dvs. 20 eller 40 % reduksjon i forhold til full stilling. Avtale om opprettholdelse av deler av stillingen skal inngås skriftlig. Foreligger det ikke slik avtale, må samtlige arbeidsforhold være avviklet før uttak av pensjon.

Med virkning fra 01.08.00 erstattes § 6, 5. ledd av:

Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om det, er det anledning til gradvis nedtrapping av arbeidsinnsatsen. Avtale om opprettholdelse av stillingen skal inngås skriftlig.

Der arbeidstakeren har flere arbeidsforhold, kan AFP bare tilstås om hovedbeskjeftigelsen er i den bedriften som er tilsluttet AFP-ordningen. Om det ikke er åpenbart hvor vedkommende har sin hovedbeskjeftigelse, skal arbeidsforholdet som gir den største inntekten på årsbasis regnes som hovedbeskjeftigelsen. Styret kan i særlige tilfeller fravike dette kravet.

Om arbeidstakeren også har inntekt fra egen næringsvirksomhet ? kan pensjon bare tilstås om hoveddelen av den pensjonsgivende inntekten (medregnet næringsinntekten), er opptjent i medlemsbedriften. Der hvor en arbeidstaker er ansatt i flere bedrifter, tilstås AFP bare dersom samtlige arbeidsforhold opphører.

Med virkning fra 01.08.00 erstattes § 6, 7. ledd av:

Om arbeidstakeren også har inntekt fra egen næringsvirksomhet ? kan pensjon bare tilstås om hoveddelen av den pensjonsgivende inntekten (medregnet næringsinntekten), er opptjent i medlemsbedriften.

For å være berettiget til pensjon kan ikke arbeidstakeren før uttak av AFP oppebære noen førtidspensjon eller tilsvarende ytelser fra nåværende arbeidsgiver eller dennes forsikringsselskap - uten en motsvarende arbeidsplikt. Livrente betalt av arbeidsgiveren regnes i denne sammenhengen som førtidspensjon.

Pensjon kan likevel tilstås i tilfeller der arbeidstakeren mottar førtidspensjon fra tidligere arbeidsforhold. Ytelser en arbeidstaker måtte ha enten fra et forsikringsselskap eller fra arbeidsgiveren som kompensasjon for uførhet, vil heller ikke komme i konflikt med foregående ledd.

Dersom en arbeidstaker har rettigheter etter flere AFP-ordninger med statstilskott, skal ytelsene harmoniseres slik at dobbeltutbetalinger unngås.

§ 7 - Aldersgrense

Pensjonsalderen er 62 år. Om utbetalingstidspunktet se § 12.

§ 8 ? Opptjeningskrav i folketrygden

I tillegg til at kravene mht. yrkesaktivitet og alder - jfr. §§ 6 og 7 - må være oppfylt, må arbeidstakeren på uttakstidspunktet

ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden, og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret, og

ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden i perioden fra og med det år vedkommende fylte 50 år til og med året før uttaksåret, og

i de 10 beste år i perioden fra og med 1967 til og med året før uttaksåret ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Dersom poengtall ikke er fastsatt for året før uttaksåret, fastsettes et foreløpig poengtall på grunnlag av foreliggende opplysninger om pensjonsgivende inntekt i det aktuelle året.

Med pensjonsgivende inntekt menes i vedtektene her inntekt som nevnt i folketrygdlovens

§ 3-15. Når den pensjonsgivende inntekt etter bestemmelsene i vedtektene her skal vurderes i forhold til folketrygdens grunnbeløp, skal vurderingen skje i forhold til grunnbeløpet i det år inntekten falt.

§ 9 - Pensjonens sammensetning

Pensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon/særtillegg og et skattefritt AFP-tillegg med

kr. 950 pr. mnd. og kan ikke overstige 70 % av arbeidstakerens tidligere pensjonsgivende inntekt. Tidligere pensjonsgivende inntekt fastsettes i samsvar med forskrift gitt av departementet.

I tilfeller der arbeidstakeren har mottatt sluttvederlag i løpet av de 5 siste årene før uttak av AFP, ytes ikke AFP-tillegg. Spørsmål om det skal tilstås AFP-tillegg, avgjøres av Felleskontoret.

§ 10 - Pensjonsberegningen

Grunnpensjon fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven § 3-2. Full grunnpensjon utgjør 100 % av grunnbeløpet. Full grunnpensjon utgjør likevel 75 % av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle eller samboer som mottar foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for. Tilsvarende reduksjon blir det om ektefellen/samboeren har inntekt større enn 2 ganger grunnbeløpet. Med inntekt menes både arbeids- og kapitalinntekt og pensjon fra andre pensjonsordninger enn folketrygden.

Bestemmelsene som medfører beregning av grunnpensjon på grunnlag av ektefelles trygdetid får likevel ikke anvendelse.

Som trygdetid ved beregningen av grunnpensjonen medregnes faktisk trygdetid mellom vedkommendes fylte 16 år og tidspunktet for uttak av AFP. I tillegg medregnes antatt framtidig trygdetid fra og med uttakstidspunktet til og med det året vedkommende fyller 66 år.

Tilleggspensjon fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven §§ 3-8 og 3-9 og ytes på grunnlag av pensjonspoeng opptjent og godskrevet i perioden fra og med 1967 og til og med året før uttaksåret. I tillegg medregnes antatte framtidige poengtall for årene fra og med uttaksåret til og med det år vedkommende fyller 66 år. Dersom poengtallet for året før uttaksåret ikke er fastsatt, fastsettes et foreløpig poengtall for dette året på grunnlag av foreliggende opplysninger om den pensjonsgivende inntekt.

De antatte framtidige poengtall fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven §§ 3-17 og 3-18.

Til pensjonist som forsørger ektefelle som har fylt 60 år, kan det ytes ektefelletillegg med 50 % av pensjonistens fulle grunnpensjon. Ektefelletillegg ytes ikke dersom ektefellen har en samlet inntekt inkludert kapitalinntekt som er større enn grunnbeløpet, se folketrygdloven § 3-24. Det samme gjelder dersom ektefellen får alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad eller får AFP.

Ektefelletillegget reduseres på grunn av pensjonistens inntekt etter bestemmelsen i folketrygdloven § 3-26. Det ytes ikke tillegg for forsørget barn.

AFP-ordningen likestilles med folketrygdens uføre- og alderspensjon når det gjelder samordning med ytelser fra personskadetrygd og tjenestepensjon.

I tilfeller der AFP - inklusive AFP-tillegget - er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren som hovedregel retten til senere å ta ut sluttvederlag.

Om AFP-tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP-tillegg tilbakebetales.

§ 11 - AFP og arbeidsinntekt

Dersom pensjonisten får arbeidsinntekt etter uttaket av pensjon, skal pensjonen uten AFP-tillegg og ektefelletillegg avkortes med 50 % av pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet. Summen av pensjon og pensjonsgivende inntekt må ikke overstige den tidligere pensjonsgivende inntekten. Pensjonen reduseres likevel ikke hvis den pensjonsgivende inntekten er lik eller mindre enn grunnbeløpet. AFP-tillegget på kr. 950 pr. mnd. justeres i samme grad som pensjonen er redusert.

Tidligere og framtidig inntekt fastsettes etter bestemmelsene i § 3 i Forskrift om vilkår for å yte statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon gitt med hjemmel i tilskottsloven § 7.

For pensjonsuttak som skjer etter 01.08.00, skal pensjonen reduseres etter bestemmelsene i § 11 B om pensjonisten får arbeidsinntekt etter pensjonsuttaket:

§ 11 B

Dersom arbeidstakeren etter uttak av pensjon får arbeidsinntekt, skal pensjonen ? inklusive AFP-tillegget - reduseres slik at pensjonen står i forhold til hvor stor del av tidligere inntekt som opprettholdes etter pensjonering. Utgjør det nye inntektsnivået for eksempel 60 % av tidligere lønn, skal pensjonen inklusive AFP-tillegget utgjøre 40 % av full pensjon.

Delpensjonen fastsettes av trygdekontoret på grunnlag av opplysninger arbeidstakeren gir. Arbeidstakeren skal omgående varsle trygdekontoret om inntekten avviker fra anslaget som er benyttet for fastsetting av delpensjonen. Dersom avviket mellom faktisk inntekt og inntektsanslaget blir mer enn 4.000 kroner på årsbasis, skal det foretas et etteroppgjør.

Pensjonen beregnes etter regler gitt av Sosial- og helsedepartementet i forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon og arbeidsinntekt med virkning fra 1. august 2000.

§ 12 - Virkningstidspunkt m.v.

AFP ytes fra og med kalendermåneden etter at aldersgrensen i § 7 er nådd og vedkommende har satt fram krav om ytelser. Det kan gis etterbetaling for inntil 3 kalendermåneder før den måned kravet ble satt fram, forutsatt at vilkårene ellers var oppfylt. Retten til AFP faller bort fra og med kalendermåneden etter at vedkommende fyller 67 år.

Dersom vedkommende oppebærer uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger, attføringspenger eller etterlattepensjon fra folketrygden, inntrer retten til AFP tidligst fra og med kalendermåneden etter den kalendermåned retten til ytelser som nevnt falt bort. Retten til AFP faller bort fra og med den kalendermåned vedkommende får rett til slike ytelser fra folketrygden.

Utbetaling av AFP skjer etterskottsvis pr. måned. Pensjonsutbetaling skjer til den berettigede.

§ 13 - Tilståelse og utbetaling i utlandet

Under opphold i utlandet utbetales AFP etter de samme regler som for alderspensjon etter folketrygdlovens kapittel 19.

KAPITTEL IV - ADMINISTRASJON OG AVGJØRELSESMYNDIGHET M.V.

§ 14 - Pensjonsordningens styre

Styret for Sluttvederlagsordningen LO/NHO er også styre for pensjonsordningen. Styret består av fire medlemmer, to fra hver av partene. Partene oppnevner hver to medlemmer og to varamedlemmer for to år ad gangen.

Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur.

§ 15 - Styrets møter m.v.

Styret holder møte når lederen bestemmer, eller et av de andre medlemmene krever det. For at styret skal være vedtaksført, må minst 1 representant fra hver av partene være til stede.

Styret skal føre protokoll, som undertegnes av de medlemmer og/eller varamedlemmer som er til stede.

Styret kan meddele prokura.

§ 16 - Styrets oppgaver

Styret skal:

Utarbeide forslag til endringer i vedtektene på grunnlag av den til en hver tid gjeldende pensjonsavtale.

Følge pensjonsordningens utvikling og økonomiske stilling.

Utarbeide årsberetning og regnskap for pensjonsordningen ved utgangen av hvert regnskapsår.

Forvalte pensjonsordningens midler, eventuelt treffe bestemmelser om å overlate forvaltning av midler til kredittinstitusjoner.

For øvrig utøve myndighet som er tillagt det i vedtektene.

§ 17 - Særutvalg/delegering

Styret kan oppnevne særutvalg til behandling av spesielle saker og fastsetter i så fall dets arbeidsoppgaver.

Styret kan delegere nærmere angitte deler av sine oppgaver etter § 16 til Felleskontoret.

§ 18 - Revisor

Styret oppnevner en revisor for pensjonsordningen. Vedkommende må ikke være medlem av pensjonsordningen eller styret. Revisor skal til ubestemte tider i løpet av året kontrollere pensjonsordningens beholdninger.

Sosial- og helsedepartementet oppnevner en tilsynsmann for pensjonsordningen. Departementet gir instruks for tilsynsmannen og fastsetter godtgjørelse som utredes av pensjonsordningen.

§ 19 ? Felleskontorets oppgaver

Felleskontoret for LO/NHO-ordningene - i det følgende benevnt som Felleskontoret - er sekretariat for pensjonsordningens styre og forbereder saker som skal styrebehandles.

For øvrig skal Felleskontoret sørge for å

innkreve premie fra medlemsbedriftene

avgjøre spørsmål om reduksjon av egenandelen ? jfr. § 27, nr. 2 bokstav b, 2. - 4. avsnitt

behandle og avgjøre krav om AFP for så vidt gjelder spørsmålet om de kollektive vilkår for pensjon etter kapittel II er oppfylt

avgjøre om de individuelle vilkår er oppfylt - jfr. §§ 6 og 7.

avgjøre om avtale for gradvis nedtrapping av arbeidsinnsatsen etter § 6, 3. ledd foreligger som forutsatt

§ 20 - Trygdeadministrasjonens oppgaver

RTV og trygdekontorene forestår den tekniske administrasjon av AFP-ordningen - registreringen av pensjonister, beregning og utbetalingen av pensjoner m.v.

§ 21 ? Klage/anke

I tilfeller hvor Felleskontoret har kommet til at vilkårene for pensjon etter §§ 3 til 7 ikke er til stede, kan avgjørelsen klages inn for pensjonsordningens styre innen 6 uker etter at arbeidstakeren fikk skriftlig underretning om avgjørelsen i saken og om klageadgangen og klagefristen. Det samme gjelder klage på avslag om AFP-tillegg som nevnt i § 9 andre ledd.

Vedtak i de spørsmål som etter § 20 skal avgjøres av trygdeadministrasjonen, kan påklages innen 6 uker etter at skriftlig melding om vedtaket og om klageadgang og klagefrist er kommet fram til vedkommende. Klagen settes fram for trygdekontoret. Ved behandlingen av klagen gjelder bestemmelsene i lov av 16. desember 1966 nr. 9 om klage til Trygderetten, jfr. folketrygdloven § 21-12.

KAPITTEL V - SAKSBEHANDLING

§ 22 - Veiledningsplikt

Felleskontoret skal gi arbeidstakere nødvendig veiledning om AFP-ordningen generelt og om vilkårene for uttak av pensjon - særlig spørsmål knyttet til §§ 3 til 7.

Felleskontoret, RTV og trygdekontorene skal gi arbeidstakere veiledning om de øvrige vilkår for rett til AFP og om de plikter som påhviler mottakere av AFP.

§ 23 - Opplysningsplikt

Arbeidstaker og arbeidsgiver plikter å gi de opplysninger og attestasjoner som Felleskontoret og pensjonsordningens styre eller trygdeadministrasjonen trenger for sin behandling av den enkelte sak og for kontroll med innbetalingen av premier og egenandel etter § 27.

§ 24 - Framsetting av krav

Krav om AFP stiles til trygdekontoret på det sted arbeidstakeren er bosatt. Kravet settes fram på skjema utarbeidet av RTV i samarbeid med Felleskontoret.

Krav om AFP framsendes gjennom vedkommendes arbeidsgiver på uttakstidspunktet. Arbeidsgiveren skal uten unødig opphold sende saken til trygdekontoret med de nødvendige opplysninger om vedkommendes ansettelsesforhold.

§ 25 - Trygdeadministrasjonens saksbehandling

Ved mottakelsen av saken kontrollerer trygdekontoret at de forutsatte opplysninger fra arbeidsgiver om ansettelsesforholdet foreligger, og sørger for at disse opplysningene om nødvendig innhentes. Når arbeidsgivers bekreftelse foreligger, sendes saken til Felleskontoret for avgjørelse av spørsmål som knytter seg til §§ 3 til 7. Saken tas for øvrig under behandling uten å avvente Felleskontorets avgjørelse.

Før saken tas opp til avgjørelse, skal trygdekontoret påse at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for så vidt gjelder de vilkår for AFP som etter § 20 skal vurderes i trygdeadministrasjonen. Trygdekontoret skal videre påse at nødvendig godkjenning fra Felleskontoret foreligger.

Vedtak i saker om AFP skal meddeles arbeidstakeren skriftlig. Om vedtaket innebærer at arbeidstakerens krav avslås - helt eller delvis - skal vedtaket begrunnes. I slike tilfelle skal det også opplyses om klageadgangen og om klagefristen.

Ved trygdeadministrasjonens saksbehandling gjelder ellers saksbehandlingsreglene i folketrygdloven tilsvarende.

§ 26 - Felleskontorets oppgaver og saksbehandling

Felleskontoret sørger for innkreving av premie fra bedriftene.

Ved mottak av saken fra trygdekontoret, skal Felleskontoret så snart råd er ta opp til avgjørelse spørsmålet om vilkårene jfr. §§ 3 til 7 er oppfylt. Om kravet avslås - helt eller delvis - skal det alltid gis skriftlig underretning om vedtaket med en kort begrunnelse og opplysning om klageadgang og klagefrist. Ved eventuell klage må saken legges fram for styret.

Trygdekontoret skal ha gjenpart av de avgjørelser som treffes av Felleskontoret eller styret.

KAPITTEL VI - FINANSIERING

§ 27 - Finansiering

Utgiftene til ordningen for AFP fordeles mellom staten og arbeidsgiverne. Statens andel av utgiftene fastlegges i samsvar med bestemmelsene i lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon.

Arbeidsgivernes andel finansieres ved:

a) En avgift/premie fra bedrifter som omfattes av ordningene, jfr. §§ 3 og 4.

Avgiften fastsettes av avtalepartene og skal betales for samtlige ansatte. Det er bare arbeidstakere som faller inn under vedtektenes § 5, første og tredje ledd det ikke skal betales premie for.

Dersom en eller flere arbeidstakere i en bedrift mottar pensjon fra ordningen, består premieplikten inntil pensjonen opphører, selv om bedriften ikke lenger oppfyller de kollektive vilkårene - jfr. § 3.

Grunnlaget for fastsetting av avgiften er antall arbeidstakere innmeldt i trygdekontorets arbeidstakerregister. Kvartalspremien fastsettes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen av foregående kvartal.

b) En egenandel for hver bedrift knyttet til hver arbeidstaker som benytter seg av ordningen. Egenandelen som fastsettes av partene skal utgjøre minst 10 % av den enkeltes pensjon.

Dersom den ansatte har vært arbeidstaker i bedriften i kortere tid enn 3 år, skal egenandelen for vedkommende arbeidstaker dekkes av pensjonsordningens fond.

Har arbeidstakeren på uttakstidspunktet for AFP flere ansettelsesforhold som gir rett til AFP fra LO/NHO-ordningene, skal egenandelen fordeles forholdsmessig mellom arbeidsgiverne.

For arbeidstakere som på uttakstidspunktet for AFP har flere arbeidsforhold kan styret redusere egenandelen om vedkommende har vært ansatt mindre enn 50 % av full stilling i det arbeidsforholdet som gir rett til AFP.

Etter at en bedrift, som har vært tilsluttet annen AFP-ordning, tilsluttes denne AFP-ordning, skal arbeidsgiveren i de første to år betale en egenandel som tilsvarer differansen mellom full pensjon (inkl. AFP-tillegget) og statstilskuddet. Det samme gjelder for arbeidstakere som har vært utelukket fra deltakelse i denne AFP-ordningen, fordi de har hatt lavere pensjonsalder enn 67 år ? (jfr. § 5, 1. ledd) eller har vært omfattet av en like god eller bedre pensjonsordning ? (jfr. § 5, 3. ledd).

Premie etter nr. 2 bokstav a innbetales til Felleskontoret sammen med premie til de øvrige LO/NHO-ordningene. Egenandelen etter nr. 2 bokstav b innbetales etterskottsvis en gang for året på grunnlag av utsendt påkrav.

Betalingsfristen for premie skal være en måned etter kvartalsslutt/utløpet av fastsatt betalingstermin, mens fristen for egenandelen er en måned etter at krav er mottatt. Arbeidsgiveren er ansvarlig for at den fulle premie og egenandelen blir innbetalt i rett tid.

Ved manglende betaling av premie eller egenandel, sender Felleskontoret en purring med en ny betalingsfrist på 14 dager. Dersom betaling fortsatt uteblir, sendes saken normalt til inkasso.

Skyldig bidrag til ordningen er tvangsgrunnlag for utlegg ? jfr. lov av 23.12.1988 nr. 110. § 4, 3. ledd.

4. Dersom egenandelen(e) utgjør mer enn 4 % av årlig lønnssum - post 111 A i Skattedirektoratets kodeoversikt - i en bedrift, kan styret etter søknad redusere egenandelen(e).

Egenandel som knytter seg til pensjonsutbetalinger til eier skal holdes utenfor beregningen. Det samme gjelder for pensjonsuttak som går til eiers nærstående familie. Som eier regnes den som har eller har hatt eierinteresser i virksomheten med 20 % eller mer.

5. Dersom en bedrift som har løpende egenandelsforpliktelser overtas av nye eiere, blir den nye eieren ansvarlig for å betale egenandelen ihht. nr. 2. Bedriften har ansvaret for å informere den nye eieren om dette.

6. Ved konkurs overtar pensjonsordningens fond bedriftens forpliktelse etter nr. 2.

7. Alle fremtidige krav mot arbeidsgiveren ihht. vedtektene forfaller straks beslutning om oppløsning av virksomheten er truffet. Bedriften er forpliktet til å informere Felleskontoret om avvikling blir aktuelt.

§ 28 - Avregning mellom RTV og pensjonsordningen

Det foretas avregning mellom RTV og pensjonsordningen minimum 8 ganger i året.

§ 29 - Anbringelse av pensjonsordningens midler

Innenfor de rammer og retningslinjer som Kredittilsynet til en hver tid måtte fastsette for private pensjonskasser, avgjør styret anbringelsen av pensjonsordningens midler.

§ 30 - Opphør av pensjonsavtalen

Ved opphør av pensjonsavtalen skal pensjonsordningen likvideres. Ved likvidasjon avsettes den forsikringstekniske kontantverdi av aktuelle pensjoner til pensjonister i kommende femårsperiode. For øvrig deles pensjonsordningens fond når alle forpliktelser er opphørt etter nærmere avtale mellom tariffpartene.

§ 31 ? Tvisteløsning

Eventuelle tvister som måtte oppstå i forbindelse med praktisering av dette regelverk, skal søkes løst ved forhandlinger.

Dersom tvisten ikke lar seg løse gjennom forhandlinger, kan den bringes inn for de alminnelige domstoler. Partene ? representert ved LO og NHO - er enige om at eventuelle tvister blir å avgjøre etter norsk rett og at Oslo vedtas som verneting.

KAPITTEL VII - IKRAFTTREDEN M.V.

§ 32 - Godkjenning av endringer

Endringer i vedtektene her må godkjennes av Sosial- og helsedepartementet.

§ 33 - Ikrafttreden

Vedtektene her trådte i kraft 1. januar 1989.

Sist endret, og godkjent av Sosial- og helsedepartementet den 22. mai 2000.

Endringene trer i kraft 9. mai 2000.

-----

I forbindelse med lønnsoppgjøret var partene enige om å vedtektsfeste at arbeidstakere som ble rammet av konkurs/oppsigelse skulle beholde retten til å kunne fratre med AFP om vilkårene for øvrig ble oppfylt i løpet av 52 uker etter konkursen/fratredelsen.

Departementet har reist spørsmål om dette er i samsvar med tilskottsloven og departementets godkjennelse omfatter foreløpig derfor ikke dette punkt.

Styret for AFP vil imidlertid etter en konkret vurdering kunne innvilge AFP til arbeidstakere som på tampen av sin yrkeskarriere blir rammet av oppsigelse som skyldes nedbemanning/konkurs ? selv om tilknytningen til bedriften er blitt brutt.

Hva angår tidligere pensjonsgivende inntekt, jfr. vedtektenes § 9 1. ledd, så beregnes den på grunnlag av de 3 beste av de 5 siste årene det finnes tilgjengelige inntektsopplysninger for.

BILAG 3: FRILANSAVTALE

Avtale for frilansjournalister inngått i tilslutning til Journalistavtalen mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Mellom Mediebedriftenes Landsforening på den ene side og Norsk Journalistlag på den andre siden, er inngått nedenstående avtale om overlatelse av stoff til aviser tilsluttet Mediebedriftenes Landsforening.

Avtalen gjelder frilansjournalister som er medlemmer av Norsk Journalistlag og som ikke har sitt arbeidsforhold regulert gjennom gjeldende overenskomst mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening (Journalistavtalen).

Med frilansjournalist i denne avtale forstås en som uten å være ansatt noe sted som redaksjonell medarbeider, har journalistisk arbeid som hovederverv og har hele eller den alt overveiende del av sin inntekt fra slikt arbeid og som etter avtale påtar seg oppdrag for, eller som leverer stoff til, en eller flere aviser og normalt honoreres for hvert tilfelle.

Frilansjournalist er å anse som selvstendig yrkesutøver i forhold til medlemsbedrifter i MBL og betraktes således ikke som arbeidstaker i oppdragsgivers avis.

PROTOKOLLTILFØRSEL:

Som frilansjournalist regnes således blant annet ikke en som er ansatt i avis eller annen virksomhet for å utføre redaksjonelt arbeid. Løsmedarbeidere (for eksempel distriktskorrespondenter, lokalkontakter og lignende), omfattes ikke av denne avtale.

For øvrig henvises til lov av 12. mai 1961 om opphavsrett til åndsverk med videre.

§ 1 Oppdragsgivere

Oppdragsgivere er avis som gjennom ansvarlig instans enten bestiller, etter overenskomst mottar til vurdering eller aksepterer tilbud om stoff (tekst og illustrasjoner), eller treffer avtale om spesielle oppdrag av journalistisk karakter.

§ 2 Bestilt materiale

a. Bestilling av stoff skal inneholde opplysninger om emneområde, noenlunde omfang og tidspunkt for levering til oppdragsgiveren.

b. Bestilt stoff som ikke publiseres skal umiddelbart etter at beslutning om ikke publisering er truffet, vederlagsfritt returneres til opphavsmannen, som ikke uten videre kan benytte stoffet annensteds. Dog skal det kunne treffes avtale mellom bestiller og frilansjournalist om eventuell videredisponering av stoffet. Ingen av partene skal uten rimelig grunn hindre slik videredisponering. Det henvises i denne forbindelse til prinsippene som er nedfelt i avtalens § 6.

§ 3 Ikke bestilt stoff

For stoff som er erkjent mottatt til vurdering, skal beskjed om hvorvidt det blir benyttet gis senest 3 uker etter at avisen har mottatt stoffet. Stoff som ikke blir antatt, skal returneres samtidig med at slik beskjed blir gitt.

Frilansjournalisten skal opplyse om hvorvidt det dreier seg om originalstoff og eventuelt om hvilke andre publikasjoner som har fått, eller vil få, tilbudet.

§ 4 Honorarregler

a) For bestilt stoff skal avtale om honorarramme skje ved bestillingen og endelig honorar avtales så snart stoffet er mottatt av bedriften.

For ikke bestilt stoff skal om mulig foreløpig avtale om honorarets størrelse skje ved overlevering av stoffet til vurdering, og endelig honoraravtale treffes senest når stoffet måtte bli godtatt for publisering.

Foranstående innebærer ikke at et hvert innsendt ikke bestilt stoff som blir antatt skal honoreres, eksempelvis debattinnlegg.

b) Den frilansjournalist som på eget initiativ tilbyr stoff eller bilder til aviser, bør selv oppgi honorarforlangende. Dette gjelder enten tilbudet fremsettes over telefon, ved personlig besøk eller ved forsendelse pr. post. Ved forsendelse pr. post skal returporto vedlegges.

Honorar skal fastsettes under hensyntagen til kvalitet, aktualitet, innsats og spesielle omstendigheter som måtte ha vært til stede ved fremskaffelse av stoff eller bilder, og for øvrig også til praksis i vedkommende avis med hensyn til oppslag, plassering med videre.

c) Ved fastsettelse av honorarer er partene enige om at det skal tas hensyn til lønnsnivået i journalistyrket.

Frilansjournalisten må selv gjøre oppmerksom på om han/hun ønsker at de veiledende satser NJ har utarbeidet og anbefaler sine medlemmer å følge, skal anvendes ved honorarfastsettelsen.

d) Honorar for bestilt/antatt stoff, skal normalt utbetales ved oppdragets avslutning, idet man dog tar i betraktning de utbetalingsrutiner som praktiseres i vedkommende avis.

Ikke bestilt stoff skal honoreres hvis det er antatt til offentliggjørelse.

e) Når en frilansjournalist etter forhåndsavtale med oppdragsgiveren foretar reiser, engasjerer spesialister eller lignende, skal utgiftene ved dette dekkes av oppdragsgiveren på nærmere fastsatte vilkår.

PROTOKOLLTILFØRSEL:

MBLs representanter sa seg villige til å distribuere til sine medlemsbedrifter NJs veiledende honorarsatser for frilansjournalister.

§ 5 Avbrytelse eller endring i oppdrag

a) Annullerer oppdragsgiveren bestilling av stoff og dette ikke skyldes frilansjournalistens eget forhold, har denne rett til en rimelig godtgjørelse for det arbeid som allerede er nedlagt, Jf. § 2 b.

Om oppdragsgiverens instruksjoner ved bestilling av stoff senere endres, skal honoraret justeres tilsvarende.

b) Om frilansjournalisten ikke kan overholde den avtalte leveringsfrist, skal han/hun meddele dette til oppdragsgiveren, som har rett til å heve bestillingen, hvis fristens overholdelse er av vesentlig betydning for oppdragsgiveren. Om oppdragsgiveren ønsker å gjøre bruk av denne rett, skal frilansjournalisten ha beskjed omgående.

§ 6 Den ideelle rett

Frilansjournalistens stoff må ikke gjennom bearbeidelse, redigering, beskjæring, gjennom overskrifter, ingresser eller på annen måte gis en slik utforming at det krenker opphavsmannens journalistiske omdømme.

§ 7 Overlatelsens omfang

a) Mellom oppdragsgiveren og frilansjournalisten forutsettes det truffet slik avtale at det ikke oppstår tvil om publiseringsrettens omfang, for så vidt angår stoff som er beskyttet i henhold til åndsverkloven. Hvis ikke annen avtale er truffet, er publiseringen begrenset til en gang.

b) For bestilt stoff gjelder publiseringsretten i ett år fra den dag stoffet ble levert, og for ikke bestilt stoff i ett år fra den dag stoffet ble akseptert for publisering. Er publiseringen ikke skjedd innen denne tid, går publiseringsretten tilbake til frilans- journalisten - med mindre annet er avtalt. Aktuelt stoff om økonomiske, politiske og kulturelle spørsmål, skal imidlertid publiseres så fort det er praktisk mulig. Hvis dette ikke skjer, går - etter at spørsmålet har vært drøftet mellom bedriften og frilans- journalisten - publiseringsretten tilbake til sistnevnte.

Dette punkt gjelder ikke fotografier. For fotografier gjelder bestemmelsene i Lov om opphavsrett til åndsverk, med mindre annen avtale treffes i det enkelte tilfelle.

§ 8 Ansvar for levert stoff

Det forutsettes at frilansjournalisten selv beholder en kopi av alt stoff som skriftlig overlates til en avis. Dersom slikt stoff, som mot kvittering er overlatt til, eller på annen måte er erkjent mottatt av ansvarlig instans, er kommet bort i avisen, har frilansjournalisten rett til rimelig godtgjørelse for ny kopi.

§ 9 Folketrygdavgift

For så vidt angår folketrygdavgift, henvises til gjeldende lovregler.

§ 10 Ferie og feriegodtgjørelse

For så vidt angår spørsmålet om ferie og feriegodtgjørelse, henvises til Ferielovens bestemmelser.

Som retningslinjer for en praktisk løsning av spørsmålet vedrørende feriegodtgjørelse, er partene enig om følgende:

De frilansere som i den enkelte avis i kalenderåret hever et honorar som overstiger kr 7.000,-, skal utbetales en feriegodtgjørelse på 9.9 % av honoraret i kalenderåret. Feriepenger utbetales senest innen 1.mars.

BEREGNINGSGRUNNLAGET FOR FERIEPENGENE

Beregning av feriepenger skal baseres på siste kalenderårs fortjeneste i henhold til lønnsoppgave til ligningsvesenet, fratrukket utgifter til kost- og reisepenger, eller andre utgifter som ikke kan regnes som honorar for det leverte materiale. Forutsetningen for at slike utgifter kan holdes utenfor beregningen, er at de er skilt ut som egen post på angjeldende års lønnsoppgave.

§ 11 Personlig kontrakt

Oppdragsgivere og frilansjournalister kan opprette personlige kontrakter for medarbeiderskap på frilansbasis. Slike kontrakter må ikke inneholde dårligere vilkår for frilansjournalisten enn denne avtale fastsetter. NJ og MBL skal fra bedriften få tilsendt kopi av slike kontrakter. For personlige kontrakter som ikke er tidsbestemt, inngått for bestemte oppdrag, eller selv angir frist for kontraktsoppsigelse, skal den gjensidige oppsigelsesfrist være minst 3 måneder.

PROTOKOLLTILFØRSEL:

Slike personlige kontrakter skal ikke anvendes i de tilfeller hvor arbeidsforholdene har, eller forutsettes å skulle ha, en regularitet og et omfang svarende til det som er vanlig fullt arbeid for en fast ansatt medarbeider.

§ 12 Tvister

Tvister vedrørende forståelse av denne avtale, kan av oppdragsgiver eller frilansjournalister kreves tatt opp i forhandling mellom partene i denne avtale. Anmodning om forhandling skal etterkommes innen 14 dager.

Oppnås ikke enighet ved forhandlinger, kan hver av partene kreve tvisten bragt inn for tvistenemnd for endelig avgjørelse.

Det samme gjelder tvister om forståelse av denne avtale som måtte oppstå mellom organisasjonene. Tvistenemnda skal bestå av to representanter oppnevnt henholdsvis av MBL og NJ og en upartisk oppmann. Blir partene ikke enige om oppmann, overlates det til Riksmeklingsmannen å oppnevne ham.

Partene bærer hver sin halvpart av utgiftene ved at oppmann tilkalles.

§ 13 Ikrafttreden og varighet

Denne avtale trådte i kraft 5. juni 1976 og gjelder til tidspunktet for første utløp av Journalistavtalen etter avtalerevisjonen 2004.

BILAG 4: OPPLYSNINGS- OG UTVIKLINGSFONDET

§ 1 Formål

Fondet har til formål å gjennomføre eller støtte tiltak til fremme av opplysning og utdanning i norsk presse.

§ 2 Virkeområde

Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

1. En moderne skolering av tillitsvalgte med særlig vekt på rasjonalisering, vernearbeid, produktivitet, økonomi og samarbeidsspørsmål.

2. Utdanning av bedriftsledere og ansatte innenfor de samme emner som nevnt i punkt 1.

3. Forberedelse, tilrettelegging og utvikling av opplæringstiltak.

4. Fremme av sunn og riktig rasjonalisering.

5. Fremme av godt samarbeid innenfor den enkelte bedrift.

6. Yte tilskudd til etterutdanningstilbud for journalister.

§ 3 Finansiering

Fondets midler bringes til veie ved at Mediebedriftenes Landsforening (MBL) oppkrever et beløp på kr 1220 ,- pr. fast ansatte redaksjonelle medarbeider, Jf. Journalistavtalens § 1, pr. 1. februar hvert år. (Gjeldende fra 1/1 - 2001)

Det betales også premie for deltidsansatte med lengre arbeidstid enn 20 timer pr. uke. Det beregnes ikke premie for personer som er fraværende fra arbeidet lengre tid enn 3 måneder omkring ovennevnte dato, dog slik at det betales premie for personer som er fraværende på grunn av sykdom og som på beregningsdatoen mottar lønn fra bedriften. Det skal beregnes premie for vikarer som påregnes å være ansatt i bedriften i 6 måneder eller mer og er ansatt på beregningsdatoen.

NJ vil kvartalsvis sende MBL en oversikt over antall medlemmer NJ har i de respektive aviser.

Det er inngått en avtale med Felleskontoret for LO/NHO- ordningene. Bedriften innbetaler hvert kvartal etterskuddsvis følgende premie per måned:

Gruppe 1: 4 t/uke inntil 20 t/uke kr 15,-

Gruppe 2: 20 t/uke inntil 30 t/uke kr 25,-

Gruppe 3: 30 t/uke og derover kr 40,-

I tillegg betaler bedriften til Felleskontoret for LO/NHO- ordningene etterskuddsvis kr 464,- per år basert på antall redaksjonelle medarbeidere ansatt per 4. kvartal det foregående år.

Bedriften trekker de samme personer med kr 240 ,- per år som deres andel til fondet.

Trekk av arbeidstakers tilskudd til premien skal normalt foretas i månedslønnen for februar.

For bedrifter som ikke inngår i ordningen med trekk fra Felleskontoret for LO/NHO- ordningene (Bedrifter som ikke har en LO/NHO overenskomst gjort gjeldene) gjelder følgende innbetalingsrutiner.

Norske Avisers Landsforening oppkrever et beløp på kr 1220,- per fast ansatte redaksjonelle medarbeidere, Jf. Journalistavtalens § 1, per 1. februar hvert år. (Gjeldende fra 1/1 - 2001)

Det betales også premie for deltidsansatte med lengre arbeidstid enn 20 timer per uke. Det beregnes ikke premie for personer som er fraværende fra arbeidet for lengre tid enn 3 måneder omkring ovennevnte dato, dog slik at det betales premie for personer som er fraværende på grunn av sykdom og som på beregningsdatoen mottar lønn fra bedriften. Det skal beregnes premie for vikarer som påregnes å være ansatt i bedriften i 6 måneder eller mer og er ansatt på beregningsdatoen.

Bedriften trekker de samme personer kr 287,- per år som deres andel til fondet.

Trekk av arbeidstakers tilskudd til premien skal normalt foretas i månedslønnen for februar.

§ 4 Styre

Fondet ledes av et styre på 4 medlemmer hvorav MBL 1, UA 1 og NJ oppnevner 2 . Vervet som styreleder alternere mellom representantene for MBL/UA og NJ.

§ 5 Fordeling

Fondets midler fordeles av fondsstyret slik at NJ og MBL tilføres hver kr 260,- pr. person som omfattes av avtalen, og kr 300,- pr. person til et spesielt fond som skal tilgodese etterutdanning av personale ansatt i aviser. Til et spesielt fond mellom MBL/UA og NJ øremerket fremtidig startopplæring for journalister tilføres kr 400,- pr. person. (Gjeldende fra 1/1 - 2001)

Før overføring til de respektive fonds, belastes hvert av disse med administrasjonsomkostninger med 1/2 hver.

§6 Regnskap

Fondenes regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor ansatt av fondets styre. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til MBL og NJ.

§ 7 Oppløsning

Ved fondets eventuelle oppløsning tilfaller de innestående midler MBL og NJ.

BILAG 5: AVTALE OM STARTOPPLÆRING

1. Vurderingen av behovet av Start-opplæring skal drøftes i den enkelte bedrift ved nyansettelse. Innenfor de økonomiske rammene for ordningen kan Start-opplæring tilbys de medarbeidere som er nevnt i JA par. 41.2 pkt. 1.

2. Partenes Opplysnings- og Utviklingsfonds styre fungerer som styre for Start-opplæringen.

Merknad: Institutt for Journalistikk fungerer for tiden som sekretariat for ordningen.

3. Styret for Start godkjenner opplegg for Start-opplæring og hvilke institusjoner som kan tilby dette.

Merknad 1: Aktuelle tilbydere av Start-opplæring kan være: Institutt for Journalistikk, universitet og høyskoler, private undervisningsinstitusjoner m.v.

Merknad 2: Institutt for Journalistikk står for tiden for gjennomføringen av kursene.

Merknad 3: Partene er enige om at det i tariffperioden skal utvikles varianter av Start-opplæring for ulike målgruppers behov. Variasjonene kan gjelde praktisk gjennomføring, omfang, innretning, pedagogisk opplegg og undervisningsform (for eksempel nettbasert). Opplæringen skal gi innføring i journalistens samfunnsrolle, journalistiske arbeidsmetoder, presseetikk og pressejuss.

4. Partene er enige om at når det er utviklet differensierte kursopplegg (jfr. Bilag 5, pkt 3, merknad 3), skal Start- opplæring bli et tilbud til alle nytilsatte redaksjonelle medarbeidere som mangler journalistisk erfaring og utdanning i journalistikk.

5. Fra partenes Opplysnings- og Utviklingsfond avsettes kr. 400,- pr. redaksjonell medarbeider til finansiering av ordningen (Start-fondet).

BILAG 6: AVTALE OM STUDIEPERMISJON

1. Avtalen om studiepermisjon (STUP) er en bransjeordning for etter- og videreutdanning av redaksjonelle medarbeidere i mediebransjen.

2. Ordningen gis forankring i Journalistavtalens § 42.3.

3. Ordningen ledes av et styre på 6 personer, hvorav 3 fra NJ, 2 fra MBL og 1 fra UA.. Vervet som styrets leder alternerer mellom arbeidsgiversammenslutningene på den ene siden og NJ på den andre siden med 1 år av gangen.

Ordningens sekretariat er for tiden Institutt for Journalistikk.

Merknad: Det nye styret utreder sekretariatsfunksjonen, styrets oppgaver, samt retningslinjer for tildeling av midler fra STUP-ordningen. Utredningen legges fram for partene i denne overenskomsten innen 1. april 2001.

4. Bedriftene yter et avtalt beløp pr. medarbeider pr. år til ordningen. Beløpene reguleres etter forhandlinger mellom partene, og er fra 01.01. 2001 kr 1.600,- .

IJ foretar innkreving av avgiften. Innbetalingen skjer 2 ganger pr. år i like store rater.

5. Det må tas sikte på en rimelig fordeling mellom avisene av de tiltak som Studiepermisjonsordningen setter i verk. Det forutsettes at instituttet i sin øvrige virksomhet søker å tilgodese spesielt de aviser som i mindre grad kan nyttiggjøre seg bransjeordningens tiltak.

6. Det forutsettes at de tradisjonelle pressestipendier samordnes med Studiepermisjonsordningen. Det må skjelnes mellom utdanningsstipendier og arbeidsstipendier. Jfr. § 43 i Journalistavtalen.

. Styret avlegger regnskap og årsmelding for tariffpartene. Styret fastlegger selv sin forretningsorden.

BILAG 7: OM AVTALEFESTET FERIE MV.

BILAG OM AVTALEFESTET FERIE

FERIE M.V.

Innledning

Det er en hovedoppgave for partene å forbedre bedriftenes konkurranseevne.

Ved innføring av mer fritid er det derfor en klar forutsetning at bedriftene gis muligheter til å oppveie de konkurransemessige ulemper som dette medfører med større fleksibilitet. Arbeidstakerne vil også på sin side ha forskjellige behov for avvikende arbeidstidsordninger begrunnet i ulike livsfaser, arbeids- og bosituasjonen m.m. Økt fleksibilitet sammen med den femte ferieuken vil kunne bidra til mindre sykefravær og økt produktivitet.

A. Fleksibilitet

I samtlige overenskomster inntas følgende bestemmelser:

a) ?Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksordning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelser for dette. Slike ordninger skal forelegges forbund og landsforening til godkjennelse.?

b) ?Det er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etter reglene i Arbeidsmiljølovens

§ 47. Tariffavtalens parter kan bidra til at slike avtaler etableres.?

c) ?Det kan foreligge individuelle behov for avvikende arbeidstidsordninger, fritidsønsker mv. Slike ordninger avtales med den enkelte eller de tillitsvalgte, for eksempel i form av gjennomsnittsberegnet arbeidstid eller timekontoordning. Individuelle avtaler står tilbake for avtaler inngått med de tillitsvalgte.?

B. Avtalefestet ferie

1.

Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. Ferielovens § 15, forskutteres ved at den resterende delen innføres som en avtalefestet ordning og tas inn som et bilag i alle overenskomster.

Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jf. Ferielovens § 5 nr. 1 og 2.

Arbeidstaker kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jf. Ferielovens § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.

Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.

2.

(Gjelder ikke NJ)

3.

Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.

4.

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.

Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.

5.

Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. Ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås.

Hovedorganisasjonene oppfordrer partene til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jul- og nyttårshelgen.

6.

Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.

7.

For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.

Merknader:

1. I overenskomster hvor ferien etter Ferielovens § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.

BILAG 8: TJENESTEPENSJON

Partene vil understreke viktigheten av at tjenestepensjonsordninger drøftes på de enkelte bedriftene med det formål å etablere bedriftsvise tjenestepensjonsordninger. Partene oppfordrer derfor til at det etableres slike ordninger på den enkelte bedrift. At partene på bedriftene vurderer og eventuelt utvikler egne ordninger, gjør at pensjonsordningene kan tilpasses både bedriftens og de ansattes behov og muligheter, samtidig som partene lokalt kan drøfte lønn, pensjon og andre arbeidsvilkår i en total sammenheng.

For å følge opp partenes oppfordring om at flest mulig av bedriftene bør etablere tjenestepensjonsordninger, skal partene på den enkelte bedrift drøfte alle sider vedrørende tjenestepensjon og forsikringsordninger som ofte er knyttet til slike.

På de bedriftene hvor det ikke er etablert tjenestepensjonsordninger, skal de lokale partene innen utløpet av året 2002 gjennomgå de ulike ytelser som folketrygden gir ved oppnådd pensjonsalder, ved uførhet osv. for de enkelte grupper av arbeidstakere. På bakgrunn av dette skal partene drøfte behovet for å etablere ulike tjenestepensjonsordninger. Partene bør også drøfte ulike forsikringsordninger som ofte er knyttet til tjenestepensjonsordninger. Fra drøftingene skal det settes opp protokoll.

På de bedriftene hvor det allerede er etablert pensjonsordninger vil partene understreke viktigheten av at de lokale partene en gang i hver tariffperiode gjennomgår de etablerte bedriftsordningene, og hva disse gir i tillegg til de ulike ytelser som folketrygden gir ved oppnådd pensjonsalder, ved uførhet osv. for de enkelte grupper av arbeidstakere. På bakgrunn av dette skal partene drøfte behovet for å gjøre endringer i de ordninger bedriften har. Fra drøftingene skal det settes opp protokoll.

Mest populært: Hallgeir Opedals oppskrift...; NJs frilanskalkulator; Lønnsstatistikk 2010; Reisestipend SKUP; Fotoprisen 2011 til NRK Ro...

Journalisten: Beste fra TV 2 noensinne; – Dette e dessuten større enn hu jentå; Strammer inn journalisters Twitter-bruk; Opplagsfall bekymrer ansatte; Språksikker prisvinner