Lindahl Nyrud sitter i Norsk presseforbunds offentlighetsutvalg og har tidligere arbeidet i Advokatfirmaet Hjort. Mandag kom hun til Arendal for å kurse journalister i Agderposten og Arendals Tidende. Tema for dagen var offentlighetsloven og miljøinformasjonsloven.

Rotete lov
Lindahl Nyrud oppfordret media til å ”kaste seg ut i loven”.

- Her finnes det et hav av saker, innledet advokaten. 

Den ”nye” offentlighetsloven trådte i kraft 1.januar 2009.

- Loven er rotete og vanskelig! Det offentlige er preget av mangel på kunnskap om offentlighetsloven, og enda verre er det med miljøinformasjonsloven og saksbehandlere er ofte redd for å gjøre feil, sier Lindahl Nyrud.

Advokaten gikk gjennom lovens virkeområde, kom med eksempler på tradisjonell forvaltning og viste til saker der pressen er nektet innsyn. Hun redegjorde for forskjellene mellom offentlig og privat virksomhet. Klagerett, arkivforskriften og unntaksbestemmelsene, var også på agendaen.

- Dere kan og bør klage. Dere har en "presseetisk plikt" til å verne om offentlighetsloven, sier Lindahl Nyrud.

Advokaten ga også kursdeltagerne en innføring i hvordan man bruker offentlighetsloven for å kreve innsyn i blant annet søkerlister og stillinger av særlig stor offentlig interesse, samt innføring i saksbehandlingstid, avslag og klageadgang.

(Saken fortsetter under bildet)

TO REDAKSJONER: Mandag ble journalister fra Agderposten og Arendals Tidende kurset i offentlighets - og miljøinformasjonsloven i Agderpostens lokaler i Arendal. (F.h. Bakerste rekke) Torstein Kvale Jr, Bente J. Harstad. Monica Linn B. Furstenberg, Heidi T. Vigerstøl, Arne Ingmar Eggen, Eyvind Øyrås, Inger Stavelin. F.v, foran, Jon Andreassen, Linda Askeland, Ina Lindahl Nyrud, Marianne Litlekalsøy, Liv Ekeberg og Camilla Glad Mitic. Foto: Jørn Dønnestad.

Tester kommunene
Offentlighetsutvalget er i disse dager i gang med en undersøkelse der man tester ut kommunenes praktisering av offentlighetsloven.

- Vi vet lite om kunnskapsnivået i kommunen og dette arbeidet er i all hovedsak overlatt til presseorganisasjonene, sier Lindahl Nyrud.

Svarene fra undersøkelsen skal munne ut i en ”åpenhetsindeks” som skal gi en oversikt over ”verstinger” og ”enere” i kommunenorge. Resultatet fra undersøkelsen skal etter planen legges frem under et ”åpenhetsting” i regi av Norsk Presseforbund i september i år.

Lillesand på topp
Det er store kulturforskjeller i kommunene. Advokaten presenterte Lillesand kommune som en lokal ener i offentlighet. Kommunen har tidligere fått Flavius-prisen som deles ut av Norsk Presseforbund for stor innsats for åpenhet, offentlighet og innsyn. Kommunen har valgt å offentliggjøre hele dokumenter på sine nettsider, til tross for at dette ikke er et krav.

Lindahl Nyrud gjorde også journalistene oppmerksomme på paragraf 9 i offentlighetsloven, som gir rett til å kreve innsyn i en ”sammenstilling fra databaser”. Det gjør det mulig å samle statistiske opplysninger som allerede finnes i ulike databaser. Lokalt kan dette gjøres i en samlesak der man for eksempel offentliggjør alle som har fått skjenketillatelse i løpet av et år i kommunen, eller alle som har fått medhold til å bygge innenfor 100metersbeltet de siste seks månedene.

- Dette er et godt hjelpemiddel for å lage sammenlignende journalistikk, sier advokaten.

Pressen er dårlig på miljø
Kursdeltagerne fikk også en innføring i miljøinformasjonsloven som trådte i kraft 1.juni 2004. Lindahl Nyrud var for øvrig medlem av lovutvalget for miljøinformasjon, Norges Offentlige Utredninger (NOU) “Retten til miljøopplysninger”.

- Det er svært få som bruker miljøinformasjonsloven aktivt i sitt journalistiske arbeid, sier hun.

Det er innført en ny og selvstedig klagenemnd for miljøinformasjon under Miljøverndepartementet. Dersom du har bedt om å få miljøinformasjon fra en privat virksomhet, og virksomheten nekter å svare eller ikke gir fullstendig informasjon, kan du klage til nemnda. Naturvernsorganisasjonene er aktive, det er ikke pressen.

- Sist jeg sjekket var det 50 saker som var behandlet i klagenemnda siden loven trådte i kraft, kun to av sakene er kjørt av pressen, begge fra NRK Brennpunkt i forbindelse med stråleskader i saken med mobilstasjoner til Telenor og NetCom, sier Lindahl Nyrud.

Hovedregelen i miljøinformasjonsloven gir pressen rett til å kreve miljøinformasjon fra alle næringer, inkludert ideelle organisasjoner, men det finnes også her - unntak.
(Se hele loven under, samt lenke til klagenemnda og pdf filer av vedtak)

Svært lærerikt
- Miljøinformasjonsloven er langt klarere enn offentlighetsloven. Jeg forutsettes ikke at det er korrupsjon i hver krok, men her ligger det et stort potensial for å lage mye god journalistikk, sier advokaten.

- Dette kurset var lærerikt, ikke minst har det gjort offentlighetsloven mindre avskrekkende, var konklusjonen til deltager Liv Ekeberg fra Agderposten.
Journalist i Arendals Tidende, Bente J. Harstad, er enig.

- Jeg synes kurset var svært nyttig, det er godt å få faglig påfyll i hverdagen. Ina har enorm kunnskap på feltet og er i stand til å formidle det på en forståelig måte. Nå begynner arbeidet med å gjøre teori om til praksis, sier hun.

 
VERKTØY:

www.purehelp.no
www.offentlighet.no

Her finner du utkast til klagebrev

Offentlig elektronisk postjournal er åpen for alle

Lov om rett til innsyn i dokument i offentlig verksemd (Offentleglov)

Her kan du laste ned: Rettleiar til offentleglova

Miljøinformasjonsloven:
http://www.regjeringen.no/nb/dok/lover_regler/lover/Miljoinformasjonsloven.html
http://www.lovdata.no/all/