Spørsmål om streik, streikegrunnlag og habilitet

1. På hvilket grunnlag vil NJ delta i politisk streik?

NJs Landsstyre har vedtatt at NJ skal delta i politisk streik, bare dersom streiken er en felles markering fra de store arbeidstakerorganisasjonene mot en bestemt sak: regjeringens lovforslag om økt bruk av midlertidig ansatte. NJ vil ikke delta i en generell politisk streik mot regjeringen eller statsbudsjettet.

2. Hvorfor vil NJ samarbeide med andre, store arbeidstakerorganisasjoner om midlertidiges rettigheter?

Fordi NJs landsmøte i mai påla organisasjonen - både sentralt og lokalt - å prioritere arbeidet for forbedring av lover og avtaler for midlertidige og for likebehandling av midlertidige og fast ansatte. I dette arbeidet ble NJs ledelse sterkt oppfordret til å samarbeide med andre arbeidstakerorganisasjoner for å styrke stillingsvernet og sikre at midlertidiges situasjon og rettigheter kom høyt på den politiske dagsorden.

3. Men hvorfor bruke et virkemiddel som politisk streik for første gang?

NJ er som organisasjon for bruk av politisk streik, men har aldri tidligere tatt virkemiddelet i bruk.
Landsstyret, etter råd fra Landsrådet, mente imidlertid at kampen mot økt bruk av midlertidig ansatte er en sak som går rett i kjernen av NJs oppgaver som fagforbund. Blant våre medlemmer under 30 år er allerede 46 prosent ikke fast ansatte. Signalene fra eiere og konsernledere er å nedbemanne blant de fast ansatte, samtidig som det åpnes for utstrakt bruk av midlertidig ansatte. Dersom regjeringens lovforslag vedtas, får arbeidsgiverne i mediebransjen fritt fram når det gjelder bruk av midlertidig ansatte  - og kan ytterligere redusere antallet fast ansatte.

Fordi NJs medlemmer i særlig grad vil bli rammet av regjeringens forslag, som i realiteten åpner for helt fri bruk av midlertidig ansatte, har NJ engasjert seg sterkt i offentlig debatt, politisk lobbyvirksomhet og i samarbeid med andre arbeidstakerorganisasjoner.

Regjeringen har med sitt forslag til økt bruk av midlertidig ansatte forsøkt å kuppe en lovutredningsprosess. Ved å legge forslaget inn blant andre forslag til Statsbudsjettet for 2004, forsøker regjeringen å koste spørsmål om viktige arbeidstakerrettigheter gjennom Stortinget, uten at forslaget sikres forsvarlig høring av arbeidstakeres erfaringer og synspunkter.

Dersom de andre, store arbeidstakerorganisasjonene går sammen om en politisk streik, som utelukkende er en markering mot regjeringens lovforslag om økt bruk av midlertidig ansatte, mener NJs Landsstyre at det vil være riktig og viktig av NJ å delta. Dette fordi lovforslaget i særlig grad vil ramme NJs medlemmer.

4. Er det ikke umulig for journalister å delta i politisk streik?

Nei. Politisk streik er en måte å bruke sin ytringsfrihet. På samme måte som alle andre arbeidstakergrupper, har journalister rett til å bruke sin ytringsfrihet i forsvar for egen jobbsikkerhet og arbeidstakerrettigheter. Retten til å delta i politisk streik er slått klart fast i rettspraksis og er også regulert i alle NJs hovedavtaler. Men NJ har vært - og vil være varsom med å bruke virkemiddelet.

5. Men hva med spørsmålet om habilitet for journalister som jobber med dette stoffområdet?

Mange vil oppleve det i strid med Vær Varsom-plakaten å først delta i en politisk markering mot regjeringens lovforslag, for deretter å skulle dekke den samme saken for sin redaksjon?
Dette er en ikke enkel problemstilling. NJ har, på vegne av alle medlemmer, tatt klart standpunkt mot lovforslaget om økt bruk av midlertidig ansatte. Dette har organisasjonen gjort klart gjennom politiske vedtak, offentlig debatt og ved politisk lobbyvirksomhet. Det er dermed ikke tvil om hvilke standpunkt NJ har.

Organisasjonens program understreker at "kampen for medlemmenes jobber og for trygge ansettelsesforhold har høyeste prioritet i NJ, både politisk og juridisk".

NJ har ingen vedtatt prinsipiell motstand mot å bruke politisk streik, men har pålagt seg en streng varsomhet med bruk av et slikt virkemiddel. Denne varsomheten er knyttet til journalisters integritet Vær Varsom-plakatens pålegg om å unngå dobbeltroller som kan svekke journalisters troverdighet. Kravene til  enkelmedlemmenes uavhengighet og frihet til å kunne dekke løpende politisk debatt må derfor i denne saken vektes opp mot organisasjonens felles ansvar for medlemmenes jobbsikkerhet.

I Landsstyrets vedtak om at det skal gis dispensasjoner fra deltakelse i streiken for medlemmer som skal dekke markeringen, ligger det derfor en åpning for dispensasjoner for journalister som har dekket og som skal dekke dette politiske området. Landsstyret ønsker å legge avgjørelsen om dispensasjon til den enkelte redaksjonsklubb, for å sikre en smidig gjennomføring av dispensasjonsordningen.

I andre organisasjoner, som har lange tradisjoner for å bruke politisk streik, er det normale at det gis en rekke dispensasjoner fra deltakelse blant medlemmene - for å hindre ødeleggelser av produksjon, maskiner eller varer.

For NJ er det på samme måte viktig å understreke at en politisk streik ikke er en markering mot arbeidsgiver eller redaksjonelle produkter. NJ ønsker ikke at en deltakelse i politisk streik skal skade enkeltjournalisters, redaksjoners, eller mediebedrifters mulighet til å drive en forsvarlig journalistisk dekning av dette saksområdet, verken på kort eller lengre sikt.

6. Avgjør NJ om det blir en politisk streik?

Nei, ikke alene. Det er en diskusjon på gang mellom de fire store arbeidstakerorganisasjonene som deltok i Arbeidslivslovutvalget; LO, YS, UHO og Akademikerne om hvilke virkemidler som er best egnet til å sikre en forsvarlig behandling av utvalgets lovarbeid og midlertidiges rettigheter. Politisk streik er ett av de virkemidlene som diskuteres, og hvor NJ blir informert og konsultert.

Fra NJs side er det imidlertid klinkende klart at det bare er aktuelt for NJ å delta i en politisk markering, dersom streiken utelukkende retter seg mot lovforslaget om økt bruk av midlertidig ansatte. NJ deltar ikke i en generell protest mot regjeringen eller statsbudsjettet.