Av Øivind Fjeldstad og Merete Lindstad

Gjennom valg av temaer, kildebruk og vinkling av stoffet kan mediene formidle ulike perspektiver på spørsmål som gjelder etniske minoriteter i det norske samfunnet.

Norsk Journalistlag mener at journalister har et ansvar for å motvirke fremmedfrykt og rasisme. Derfor ønsker NJ å øke bevisstheten om de journalistiske utfordringene knyttet til disse temaene og til dekning av saker som gjelder innvandrere og flyktninger.

I tråd med dette støttet NJ i 1996 arbeidet med en undersøkelse av medienes dekning av innvandrerspørsmål og fremmedfrykt/rasisme. Året etter utga NJ en Veiviser for journalistisk arbeid i det flerkulturelle Norge. Etter det har initiativtakerne til disse prosjektene, Øivind Fjeldstad og Merete Lindstad, skrevet boka "Pressen og de fremmede", der de blant annet tar for seg gjengangere og stereotypier i medienes innvandrerdekning.

Innvandrere og fremmedfrykt i pressen

Mediene avspeiler i liten grad Norge som et samfunn med borgere av ulik nasjonal eller etnisk bakgrunn. Med unntak av kriminalitet og sport, opptrer personer med innvandrerbakgrunn sjelden som aktører eller kilder i stoff som ikke handler spesifikt om innvandrerspørsmål. Dette er en av hovedkonklusjonene i en undersøkelse av norske mediers innvandrerdekning.

Saker knyttet til innvandring og etniske minoriteter, fremmedfrykt og rasisme vies mye plass i norske medier. Likevel er det gjort få systematiske undersøkelser av hvordan pressen dekker slike temaer og av hvordan innvandrere framstår i mediene.

Den grundigste undersøkelsen som er gjort på dette feltet, ble publisert av Norsk Journalistlag i 1997 i rapporten "Innvandrere, fremmedfrykt og norske medier". Rapporten baserer seg på en undersøkelse av åtte dagsaviser samt nyheter i radio og fjernsyn, gjennomført av journalistene Merete Lindstad og Øivind Fjeldstad i samarbeid med NJ. Undersøkelsen omfatter alt stoff knyttet til innvandrere og flyktninger, fremmedfrykt og rasisme. I tillegg inngår alt stoff om "vanlige" temaer der innvandrere opptrer som aktører eller kilder.

Dette er noen av hovedfunnene i undersøkelsen:

Kriminalitet dominerer
Mye om rasisme, lite om diskriminering
Aktive nordmenn - passive innvandrere
Kildebruk
Todelt innvandrerbilde
Innvandrergetto i pressen?
Fakta om undersøkelsen

Kriminalitet dominerer

Kriminalitet er det temaet hvor innvandrere hyppigst dukker opp. Nesten hver femte sak som inngår i undersøkelsen handler om kriminalitet der innvandrere - eller personer av utenlandsk opprinnelse - var involvert. Andelen var høyest i løssalgsavisene og TV2-nyhetene. I Dagbladet og TV2 dreide hver fjerde sak seg om innvandrere og kriminalitet, mens VG-leserne møtte (antatt) kriminelle innvandrere i hver tredje sak som hadde med innvandrere å gjøre.

I svært mange tilfeller omtales den kriminelle som mann av utenlandsk opprinnelse, med eventuell tilføyelse av nasjonal eller etnisk opprinnelse. Dermed blir det ikke noe klart skille mellom kriminelle handlinger begått av personer med utenlandsk opprinnelse bosatt i Norge - dvs. innvandrere - og kriminalitet begått av utlendinger på kort besøk her i landet. Resultatet er at for eksempel utenlandske narkotikasmuglere som blir pågrepet i Norge, kan oppfattes som kriminelle innvandrere og blir en del av bildet innvandrerbildet publikum får i pressen.

Blant journalister er det en vanlig oppfatning at etnisk/nasjonal opprinnelse bare skal oppgis når det er relevant for saken. Likevel viste undersøkelsen en del eksempler på dekning av kriminalsaker der slik opprinnelse var oppgitt, selv om det åpenbart var irrelevant. De undersøkte mediene synes ikke å ha noen klar praksis på dette feltet. Praksis varier ikke bare mellom de ulike mediene, men også fra sak til sak i et og samme medium.

Mye om rasisme, lite om diskriminering

I alt 96 av sakene som inngår i undersøkelsen handlet om rasisme, fremmedfrykt og høyreekstremisme. Til sammenligning var det bare fem saker som tok for seg diskriminering av innvandrere.

Dette betyr at medienes dekning av negative handlinger og holdninger overfor innvandrere i hovedsak dreide seg om utspill fra politiske ekstremister. Den mer hverdagslige, usensasjonelle diskrimineringen mange innvandrere mener de blir utsatt for, blant annet på arbeidsmarkedet og boligmarkedet, ble knapt nok omtalt i undersøkelsesperioden. Det kan henge sammen med at "hverdagsdiskriminering" ikke anses som like godt nyhetsstoff som rasisme, og at det kan være arbeidskrevende saker å gi seg i kast med. Det kan også henge sammen med at journalister har liten kontaktflate i innvandrermiljøer og dermed begrenset tilgang på informasjon om innvandreres møte med det norske samfunnet.

Aktive nordmenn - passive innvandrere

Mediene formidler i stor grad et bilde av nordmenn som aktivt handlende subjekter og innvandrere som passive objekter. Typiske eksempler er dekningen av asylsaker, der asylsøkerne blir gjenstand for nordmenns handlinger.

Også når det gjelder andre temaer, er det svært vanlig at mediedekningen dreier seg om nordmenn som mener og handler på vegne av innvandrere.

Kildebruk

En gjennomgang av de undersøkte medienes kildebruk, viser at innvandrere i liten grad kommer til orde - også i saker som direkte angår dem. Både i de spesifikt innvandrerrelaterte temaene og andre, "vanlige" temaer der innvandrere figurerer, er nordmenn hyppigere brukt som kilder enn innvandrere.

I de tilfellene hvor hovedkilde er angitt i de innvandrerrelaterte sakene, møter vi nordmenn tre ganger så ofte som innvandrere. I tillegg kommer et stort antall saker der ingen kilde angitt, men der sammenhengen indikerer at hovedkilden er norsk. Det innebærer at nordmenn er hovedkilde i fire av fem innvandrerrelaterte saker. De vanligste kildene er norske myndigheter og politikere.

I dekningen av enkelte temaer dominerer nordmenn fullstendig som kilder. I saker som gjelder innvandrings- og flyktningpolitikk, var hovedkilden innvandrer i bare én sak, mens norske myndigheter og politikere var hovedkilde i 28 saker. Også i oppslag om asylsaker var de norske kildene i flertall, men her var norske talsmenn for innvandrerne en vanligere kilde enn myndigheter og politikere.

Todelt innvandrerbilde

Undersøkelsen påviser en vesentlig forskjell på hvordan ikke-vestlige og vestlige innvandrere framstår i pressen. Innvandrere fra vestlige land framstår oftere enn ikke-vestlige innvandrere i positive eller nøytrale sammenhenger. Vestlige innvandrere framstår også oftere som enkeltpersoner og beskrives sjeldnere som anonyme medlemmer av en gruppe. Yrke eller beskjeftigelse oppgis innpå dobbelt så ofte for vestlige som for ikke-vestlige innvandrere. Dette todelte innvandrerbildet blir ytterligere forsterket ved at betegnelsen innvandrer nesten bare brukes om innvandrere fra ikke-vestlige land.

Innvandrergetto i pressen?

Selv om det finnes mange unntak, er hovedbildet at innvandrere har et begrenset repertoar av roller når de dukker opp i mediene. Med unntak av sport og kriminalitet, opptrer innvandrere sjelden som aktører eller kilder i stoff som ikke handler spesifikt om innvandrerspørsmål. Samlet sett gir undersøkelsen grunnlag for å konkludere med at det er et misforhold mellom bildet mediene formidler av innvandrere og deres faktiske deltakelse i samfunnslivet.

Fakta om undersøkelsen

Gjennomgangen ovenfor baserer seg på en undersøkelse av et utvalg dagsaviser samt nyhetssendinger i radio og fjernsyn i en periode på fem uker - fra og med 19. februar til og med 24. mars 1996. Undersøkelse omfattet følgende medier:

- Aviser:
Aftenposten (morgen), Aftenposten Aften, Arbeiderbladet (nå Dagsavisen), Dagbladet, VG, Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad.

- Etermedier:
NRK radio: Dagsnytt 7.30, Dagsnytt 17.30, Ukeslutt og Søndagsavisa.
NRK fjernsynet: Dagsrevyen
TV2-nyhetene kl. 21

Undersøkelsen resulterte i et materiale på i alt 800 avisartikler og innslag i radio og fjernsyn. Det dreier seg både om saker knyttet til innvandrerrelaterte temaer og om dekningen av andre saker der innvandrere fungerer som aktører eller kilde. Dette ble sett på som vesentlig, fordi en diskusjon om hvilket "innvandrerbilde" mediene formidler ikke bør begrenses til dekningen av innvandrerspørsmål, men også omhandle i hvilket omfang og på hvilken måte innvandrere framtrer i annet stoff.

En detaljert presentasjon av undersøkelsen finnes i rapporten "Innvandrere, fremmedfrykt og norske medier" (Norsk Journalistlag, 1997). Rapporten kan bestilles fra:

Merete Lindstad og Øivind Fjeldstad
Skogveien 7
1450 Nesoddtangen
E-post: oivind.fjeldstad@online.no