Rapport fra organisasjonsutvalget

På bakgrunn av diskusjoner i landsrådet 4. november og landsstyret 5. november i fjor besluttet landsstyret 18. februar i år å nedsette et Organisasjonsutvalg som skulle se nærmere på NJs organisasjon – ikke minst med tanke å på å formalisere konsernstrukturenes plass i NJ-systemet. 

Utvalget ble gitt følgende mandat:

1. Det settes ned et utvalg som skal vurdere om og hvordan konserntillitsvalgte og klubbledere i de store redaksjonene kan få bedre representasjon og innflytelse i NJs organer.
2. Utvalget skal vurdere mulig fremtidig oppgavedeling mellom lokallag og konsernnettverk, herunder en vurdering av økonomiske muligheter.
3. Utvalget bes å konkretisere de ulike konsernnettverk og hva som menes med konsern og store klubber.
4. AU legger opp til en første diskusjon på LR i mars 2004.
5. Utvalget legger frem sin innstilling til debatt på landsrådet høsten 2004.

Utvalget har bestått av leder Audun Solberg (VG, landsstyret), Olav Skjegstad (Romsdals Budstikke/Orkla), Terje Andresen (Sarpsborg Arbeiderblad/A-pressen), Leif-Kjartan Bjørsvik (NRK, landsstyret), Anne Weider Aasen (TV2), Håkon Okkenhaug (Trønder-Avisa), Trond Idås (NJ), Elin Floberghagen (NJ, landsstyret) og Marit Ulriksen (Rana Blad).

 

Vi foreslår:

1. Konsernstruktur er en del av organisasjonsstrukturen i NJ.
2. 10 delegater til landsmøtet velges direkte fra NJs konsernstrukturer.
3. Landsmøtet utvides fra 146 til 147 delegater.
4. Hvert lokallag og konsernstruktur skal ha minst to delegater til landsmøtet.
5. Landsrådet utvides slik at lederne i NJs konsernstrukturer og de ti største klubbene i NJ får direkte representasjon. (Pr. i dag vil dette si A-pressen, Orkla, NRKJ, Aftenposten, VG, Dagbladet, TV2, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisen, NRKJ Tyholt, NRKJ Dagsrevyen).

1. Bakgrunn

Klubblederne og de lokale tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplassen er NJs viktigste ressurs. Hensikten med enhver organisering av NJ er derfor å bygge det mest effektive støtteapparat for klubbene, enten de befinner seg i Oslo eller Sogn og Fjordane, på en liten eller stor arbeidsplass, i et konsern eller utenfor. Tradisjonelt er NJs lokale koordineringsarbeid blitt ivaretatt av lokallagene – eller gjennom direkte kontakt mellom klubb og NJs sentrale stab. Når det gjelder samarbeid mellom klubbene i et geografisk område – ikke minst i forbindelse med konfliktforberedelser til MBL-oppgjørene og forberedelser til landsmøtet – er lokallagene tillagt en svært viktig og verdifull rolle i NJ.  

De siste årene har imidlertid mediebedriftene organisert seg i stadig sterkere konsern, konsern som direkte eller indirekte øver en større og større innflytelse over hverdagen til stadig flere NJ-medlemmer. Siden tillitsvalgte i konsernets bedrifter ofte har befunnet seg langt fra hverandre geografisk, har ikke lokallagene kunnet fange opp det behovet tillitsvalgte har for samarbeid og kunnskapsutveksling. Dette har utløst behov for å bygge opp konsernstrukturer.

Hensikten med å etablere en konsernstruktur i NJ er å sikre medlemmene innflytelse på de nivåer hvor beslutninger fattes. Dette forutsetter at vi sørger for å ha tillitsvalgte på de nivåene hvor beslutninger fattes.

I alle de største konsernene (A-pressen, Orkla Media, Schibsted og NRK) finnes det nå forskjellige former for samarbeid mellom de ansatte. Behovet for et samarbeid mellom NJ-tillitsvalgte, parallelt med samarbeidet på tvers av organisasjonstilknytning, har imidlertid blitt tydeligere. I de avisbaserte konsernene er dette i en tidlig utviklingsfase. I NRK har en struktur blant NJ-klubbene vært formalisert siden 1988 da NJ fikk forhandlingsrett med NRK. NRKJ har fått en organisasjonsmessig plass i NJ-systemet, men formell plassering og klar definisjon av NRKJs arbeidsoppgaver fremkommer ikke i NJs vedtekter. 

Organisasjonsutvalget vil gjennom denne rapporten komme med forslag til hvordan konsernstrukturene kan tas inn som en naturlig del av NJs virksomhet. Utvalget vil også komme med anbefalinger til hva som er en naturlig arbeidsdeling og samarbeidsformer mellom konsernstrukturer og lokallag. 

Utgangspunktet for disse vurderingene er selvsagt at vi her ikke snakker om to atskilte indre organismer som lever uavhengig av hverandre. Ofte vil de samme tillitsvalgte gå igjen i begge delene av NJs virksomhet – både gjennom innsats i sitt eget lokallag og i konsernstrukturen eller nettverket. Dette er selvsagt bra og en styrke for NJ. Men det er viktig å finne effektive måter å jobbe sammen på som fører til maksimal utnyttelse av ressursene heller enn unødvendig dobbeltarbeid. 

Utvalget vil også se på mulige samarbeidsformer lokallagene imellom.

2. Prosessen

Utvalget har hatt fire møter. Vi har hentet inn uttalelser fra lokallagsledere (ti svar) og fra konsernstrukturene (ni svar). Disse viser at det er bred enighet i NJ om at konsernene skal få en mer formalisert plass i organisasjonen. Samtidig understreker de fleste at oppbygging av konsernstrukturer ikke bør gå på bekostning av lokallagenes aktivitet.

Utvalget har lagt stor vekt på uttalelsene fra lokallagene og konserntillitsvalgte.

Rapporten definerer hva som menes med konsern, hvilke konsekvenser større konserninnflytelse i NJ vil ha, og hvordan NJs vedtekter bør endres. I arbeidet har utvalget lagt vekt på å få mest mulig like formuleringer i NJs vedtekter for lokallag og konsernstrukturer.

Videreføring av arbeidet vil være å oppdatere mønstervedtektene for lokallag og lage mønstervedtekter for konsernstrukturene etter samme mal. Utvalget anbefaler at landsstyret gjør denne jobben.

Utvalget har i liten grad hatt mulighet til å arbeide med de økonomiske konsekvensene av forslagene fordi vi ikke har hatt tilstrekkelig tallmateriale tilgjengelig.

Utvalget legger fram sin innstilling for landsrådet i november. Diskusjonen der vil være rådgivende for landsstyrets behandling og innstilling til landsmøtet. Utvalget ber landsstyret sende rapporten til høring i organisasjonen.

Utvalget er enstemmig.

3. Hva er et konsern?

Slik det blant lokallagene finnes betydelige forskjeller i størrelse og aktivitet, er det også betydelige indre forskjeller mellom konsernene. Dagens definisjon av konsernstrukturer i NJ kan i beste fall sies å være noe uklar, og i mandatet er utvalget bedt om å gjøre en konkretisering.  

For ordens skyld: Alt samarbeid mellom klubbene er viktig for NJ – uavhengig av om de passer inn i definisjonen som gis her eller ikke. Behovet for samarbeid og nettverksbygging mellom klubber i mindre konsern og konsernlignende bedrifter, vil trolig bli stadig sterkere. Organisasjonsutvalget mener det blir en viktig oppgave for NJ å sørge for et tettere samarbeid – eksempelvis fellesklubber – mellom klubbene i store og små mediehus innenfor ett og samme konsern. Men for mindre konsernlignende strukturer med begrenset geografisk utbredelse vil det fortsatt være naturlig å tillegge koordinerings- og økonomiansvaret til lokallagene eller de sentrale strukturene. 

Vi legger følgende definisjoner til grunn:

Det er naturlig at NJ fortsatt bygger på en viss grad av skjønn når det gjelder hvilke konsernstrukturer som skal falle inn under forslaget til vedtekter § 34.3 og med det få økonomisk støtte direkte fra NJ og representasjon på landsmøtet. Organisasjonsutvalget mener fortsatt det skal tilligge mandatet til NJs landsstyre å godkjenne konsernstrukturer.

Utvalget mener dette kjennetegner en konsernstruktur:

1. Minimum fem klubber i bedrifter som kontrolleres (dvs. eies med 50 prosent eller mer) av samme eier.
2. Omfatter fortrinnsvis mer enn 250 medlemmer – med mindre medlemmene er spredt over et større geografisk område.
3. Den dominerende klubben bør ikke organisere mer enn 80 prosent av medlemmene.

I dag oppfyller A-pressen, Orkla og NRKJ kravene til å være konsernstruktur i NJ. Schibsted vil etter etablering av en NJ-struktur bli vurdert som konsernstruktur i likhet med de ovenstående. Det samme vil gjelde TV2.

Konsern innen konsern

Ofte er det slik at ett stort konsern inneholder mindre konsern, kall dem gjerne konsern i konsernet. Eksempler på dette er Drammens Tidende-konsernet, som er en del av Orkla, og Harstad Tidende-gruppen (HTG), som nå er en del av Schibsted.

Organisasjonsutvalget vil igjen presisere at det er viktig at NJ – både sentralt og i lokallagene – bidrar og tilrettelegger for at de ansatte i slike konsern kan fortsette å samarbeide tett. Utvalget mener at representasjon og økonomi i slike tilfeller må løses av konsernstrukturene selv.

4. Landsmøtet

Landsmøtet har i dag 146 delegater. Utvalget foreslår å øremerke en kvote på ti delegater til konsernstrukturene for å synliggjøre at konsernstrukturene nå er en formalisert del av NJ. Utvalget har landet på tallet ti fordi det sikrer de etablerte konsernstrukturene, samtidig som det ikke svekker lokallagenes innflytelse i organisasjonen.

Utvalget foreslår også at alle lokallag, frilansjournalistene/NJ og konsernstrukturene skal sikres minimum to delegater.

De ti plassene til konsern fordeles forholdsmessig etter at alle strukturer er sikret minimum to plasser.

Dette gir følgende fordeling til landsmøtet:

·         Leder fra hvert av NJs lokallag            =   21

·         Landsstyrets medlemmer                     = 15

·         Delegater fra NJs konsernstrukturen     = 10

·         Delegater fra lokallagene                      = 101

·         Totalt:                                                  147 delegater

Se vedlagte regneark for mandatfordeling etter våre forslag, sammenlignet med fordelingen til landsmøtet i 2003.

Samtidig foreslår utvalget å utvide antall delegater til 147 for å unngå stemmelikhet.

5. Landsrådet

Landsrådet er et rådgivende organ for landsstyret. Landsrådet har fått en stadig viktigere funksjon i NJ, og det er etter organisasjonsutvalgets mening bra. Det er viktig at landsstyret jevnlig kan drøfte viktige problemstillinger i et større, representativt forum.

Landsrådets stadig viktigere funksjon stiller større krav til hvem som skal møte i rådet. I utgangspunktet består landsrådet av landsstyret, lokallagslederne, de konserntillitsvalgte fra samarbeidsstrukturene i konsernene og fagstaben. I tillegg inviteres tillitsvalgte etter behov, avhengig av hvilke(t) tema som tas opp. Dette kan i visse tilfeller gi en skjev fordeling av tillitsvalgte på møtet. Ettersom landsrådets viktigste funksjon er å gi råd til landsstyret, og rådet ikke har vedtaksmyndighet eller stemmerett, blir det å være til stede og kunne ta ordet og argumentere i seg selv viktig. Derfor er det også viktig at representasjonen – i alle fall til en viss grad – stemmer overens med NJs faktiske medlemsmasse (slik landsmøtet gjør).

Med utgangspunkt i at store landsråd er dyre å drive, er det etter utvalgets mening viktig at landsrådene ikke vokser seg stadig større fra år til år. Utvalget mener det fortsatt skal være Arbeidsutvalget som avgjør hvem som inviteres utover de faste medlemmene av rådet, avhengig av hvilke saker som tas opp.

Med vårt forslag endres sammensetningen av landsrådet. De mindre konsernnettverkene faller ut til fordel for lederne av de ti største klubbene.

Utvalget er i mandatet bedt om å vurdere hvordan de store klubbene kan få bedre representasjon i NJ, og mener at landsrådet er et naturlig organ der noen av de største klubbene bør ha direkte representasjon. Det vil gi NJs ledende organer nyttige innspill fra viktige tillitsvalgte, samtidig som de samme tillitsvalgte vil få direkte informasjon om hva som skjer i NJ, informasjon de kan ta med seg tilbake til sine respektive klubber.

De 10 største klubbene organiserer alene nesten 20 prosent av NJs samlede medlemsmasse. Ikke minst i forberedelser til tariffoppgjør og eventuell konflikt er det viktig at de store klubbene har vært med før beslutninger tas.  

6. Stabilitet blant lokallagenes tillitsvalgte

Å jobbe som tillitsvalgt i NJs lokallag er inspirerende, men ofte kan avstanden til Oslo virke lang – og kontakten med andre lokallagstillitsvalgte vil variere. Spesielt for ledere og kasserere kreves det ofte tid å sette seg inn i rutiner og forventninger.

Organisasjonsutvalget mener stabilitet blant disse tillitsvalgte er avgjørende for å opprettholde aktivitet og engasjement i NJs lokallag. Samtidig mener vi det vil gi store fordeler å samkjøre valgene av NJs ledende tillitsvalgte lokalt med hverandre og med landsstyret. Dette vil etter vår mening gjøre landsrådene enda bedre og nyttigere fordi de samme menneskene vil da kunne møtes gjennom en hel landsmøteperiode, og den felles kunnskapsbasen vil derfor bli større. Vi foreslår derfor at det i NJs mønstervedtekter for lokallag fremgår at lokallagsledere og -kasserere velges for to år av gangen. Det naturlige vil være at lederne velges på det årsmøtet som avholdes høsten etter landsmøtet og at kassererne velges midt i perioden. Det bør også gjelde for konsernstrukturene.

7. Samarbeid mellom lokallagene

Mange lokallag samarbeider allerede i dag, blant annet gjelder dette journalistfaglige konferanser som Svarte Natta, Hell-konferansen, Hauststormen og Sommerkonferansen. Dette samarbeidet har funnet sin form og bør videreføres.

Landsrådet er en arena som i større grad enn i dag kan brukes til samarbeid mellom lokallagene. På landsrådet samles alle lokallagsledere, men ofte blir det ikke tid til viktig nettverksbygging dem imellom. Organisasjonsutvalget mener at deler av landsrådsmøtene kan avsettes til samling for lokallagslederne hvor erfaringer kan utveksles og spørsmål stilles.

Ordinære tillitsråd kan også arrangeres på tvers av lokallagsgrensene. Dette er forsøkt med hell mellom enkelte lag. Felles styreseminarer med påfølgende utarbeiding av lagenes handlingsplaner, hvor mange ser på aktiviteter det er naturlig å samarbeide om, er også en vei å gå.

Organisasjonsutvalget foreslår at det opprettes en ”idébank” som lokallagene selv tar ansvar for å bygge opp og oppdatere. I denne skal det for eksempel finnes ideer på tema/aktiviteter, oversikt over innledere som er brukt i tilknytning til arrangementer i andre lag og hva NJs fagstab kan bidra med på forskjellige fagfelt.

At lokallagene er aktive, også når det gjelder tariffarbeid, er spesielt viktig med tanke på de mange NJ-medlemmene i konsernfrie medier.

Organisasjonsutvalget mener at flere lokallag kan utvikle samarbeidet videre, og eventuelt slå seg sammen. Vi registrerer at flere lokallag allerede har drøftet denne problemstillingen, og oppfordrer til videre debatt om den.

8. Samarbeid mellom lokallagene og konsernstrukturene

Organisasjonsutvalget understreker at det må være et tett samarbeid mellom konsernstrukturer og lokallag. Arbeidsoppgavene er til dels overlappende og organisasjonen vil bli styrket med samarbeid mellom de to delene av organisasjonen. I en del tilfeller vil det også være de samme tillitsvalgte som møter som konserntillitsvalgte og lokallagstillitsvalgte.

Derfor oppfordrer utvalget de to strukturene om å tenke mulige samarbeidsformer om samlinger for å spare penger.

9. Økonomiske konsekvenser

Utvalget har av praktiske grunner ikke gått dypt ned i tallmaterialet. Likevel har vi vurdert de viktigste økonomiske konsekvenser forslagene vil få. Satsingen på lokallag og konsernstrukturer vil være en prioritering av NJs penger og vil gå på bekostning av andre driftsutgifter.

 

Mange av lokallagenes sentrale oppgaver finansieres i dag av vederlagsmidler. Dette er midler som i liten grad kan brukes til finansiering av konsernstrukturene fordi de er forbeholdt alle opphavsmenn. Derfor vil det i hovedsak fortsatt være lokallagene som står for slike tiltak. NJs satsing på konsernstrukturer vil derfor i liten grad påvirke lokallagenes økonomi.

Utvalget mener at landsstyret i budsjettet bør fortsette å prioritere direkte medlemsrettet aktivitet som konsernstrukturer og lokallag.

Konsernstrukturer:

Formalisering av konsernstrukturene får ikke ytterligere økonomiske konsekvenser fordi disse allerede er inne i NJs budsjett i dag. På sikt kan en se for seg at kostnadene vil øke når flere konsernstrukturer formaliseres.

Landsmøte:

Kostnadsøkningen er minimal.

Landsråd:

I realiteten økes antall deltagere på landsråd med mellom fire og åtte.

Lokallag:

Utvalget kan ikke se at forslagene vil gi direkte økonomiske konsekvenser for lokallagene.

 

10. NJs vedtekter

NJs vedtekter sier lite eller ingenting om hvordan samarbeidsrelasjonene i de enkelte konsern skal organiseres, mens det tilsvarende er grundig beskrevet hvordan lokallagene skal fungere. Vedtekter for konsernsammenslutninger må bygges opp på samme måte som for lokallag.

Bakerst i rapporten er utvalgets forslag til endringer av vedtektene. Det er en hel del redaksjonelle endringer som følge av våre forslag. I tillegg er det politiske endringer på paragrafene 2, 3, 19, 32, 34.3 og 34.4.

Siden vi foreslår å stryke § 3, må de etterfølgende paragrafnummereringer endres.

Vi har konsentrert oss om de politiske endringene. Det er en rekke steder i vedtektene der konsernstrukturer må sidestilles med lokallag. Men dette ser utvalget som redaksjonelle endringer.

BAKGRUNN:  

Modellert delegatfordeling etter ny ordning (ikke vedlagt)

Uttalelser fra konsernene og lokallagene (ikke vedlagt)