Journalisters arbeidsmiljø og ikke minst arbeidsmiljøproblemer avviker ganske mye fra det du finner når du kartlegger andre bransjer. Men vi er nok ikke så unike som vi liker å tro. Våre arbeidsmiljøproblemer har mye til felles med det vi finner i andre kunnskapsbransjer. Vi er ikke så utsatt for fysiske skader, men vi merker stressplagene i rikt monn.

Alle arbeidsmiljøundersøkelser blant journalister, både i Norge og i utlandet, i 70-åra og ved årtusenskiftet trekker samme konklusjoner: Journalister elsker jobben sin, men den spiser oss opp. De fleste helseplager blant journalister er av psykisk- eller psykosomatisk art.

Vi klager over stive nakker, ømme skuldre, fordøyelsesproblemer, søvnproblemer, depresjoner, angst og uro. De fleste sier at de ønsker å fortsette i yrket fram til pensjonsalder, men de færreste tror de har helse til det. ”Dette er det morsomste jeg noen gang har gjort, jeg blir bare så sliten av det”, og ”Jeg skulle gjerne fortsatt med dette til jeg gikk av med pensjon , men jeg er nok utbrent lenge før den tid,” er typiske utsagn hentet fra arbeidsmiljøundersøkelser i pressen.

Derfor er det tilrettelegging og organisering av arbeidet som er de viktigste faktorene å gripe fatt i når man skal drive helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid blant journalister. Vi skal selvfølgelig ikke ignorere de fysiske faktorene: Utforming og innredning av lokaler og kvaliteten på teknisk utstyr er naturligvis viktig, men som regel ganske enkelt å registrere. Det arbeidsorganisatoriske er ofte verre å gripe fatt i og vanskeligere å måle resultater av. Mange bedrifter har gode rutiner for internkontroll så lenge vi begrenser begrepet til å dreie seg om det rent fysiske miljø. Men det å takle samarbeidsproblemer og mellommenneskelige konflikter finnes det sjelden rutiner for.

Derfor blir den store utfordringen for de som ønsker å gjøre en god jobb for helse- miljø og sikkerhet i redaksjonene nettopp å synliggjøre de viktige problemområdene og risikofaktorene, og lage planer og strategier for å utbedre disse.

Kanskje består det største utfordringen i å overbevise både kolleger og ledelse om at økt innsats for bedre arbeidsmiljø gir større trivsel, bedre helse, økt produktivitet og økt kvalitet på det produktet vi lager.