Historien til Redaksjonsklubben i NRK, som var NRKJs første navn, er noe lenger enn de 20 årene NRKJ har forhandlet i NRK. Klubben ble etablert på begynnelsen av 80-tallet, og hadde som formål å samle journalister til faglig diskusjon.

Men lønna har alltid vært viktig. På begynnelsen av 70-tallet lå NRK-journalistene godt an lønnsmessig sammenliknet med sine kolleger i avisene, men på midten av 80-årene var NRK-journalistene blitt dramatisk akterutseilt. Fram til NRK ble stiftelse i mai 1988, hadde det ikke vært mulig å få aksept for NJ som tariffpart i NRK.

Men nå var ikke NRK lenger en statsbedrift, og NJ klarte å skaffe nok medlemmer til å få innfridd kravet om forhandlinger. Og i 1988 forhandlet NJ for første gang i NRK. NJs medlemmer i NRK, ca 200 personer, hadde fram til da hatt service-medlemskap i NJ ved siden av medlemskap i en av de andre fagforeningene. Nå økte medlemstallet til over 700 på få uker.

Opptrapping

NRKJs første forhandling skjedde under lønnsreguleringsloven. Det var lønnsstopp, og ingen mulighet til å få gjort noe med lønnsforspranget til kollegene utenfor NRK. Første reelle forhandlingsrunde var i 1990. NRKJ var nå en fagforening som på rekordtid hadde fått et solid fundament i NRK. Dette ble sett på med stor skepsis av det etablerte NRK miljøet både på bedriftens og fagforeningens side. Særlig var NRKJs organisering av filmfotografene, filmklipperne og redigererne betraktet som utidig. I NRK var disse fotojournalistiske stillingene betraktet som tekniske, og skulle ikke lønnes journalistisk.

NRKJs krav på vegne av fotografer og redigerer i 1990, samt krav om en studiepermisjonsordning (STUP) og et høyt lønnstillegg førte til NRKJs første streik. Den 25 dager lange streiken ga ikke NRKJ-journalistene de store summene, men vi fikk en avtale om opptrapping av lønna, fotografene ble flyttet over på journalistenes lønnsstige, og en STUP-ordning ble opprettet.

Opptrappingsavtalen sammenliknet NRK-journalistene med journalistene i de 10 største avisbedriftene, og ledelsen lovte at NRK skulle ha en bedre lønnsutvikling enn disse ti og at ”gapet” skulle lukkes på fem år og På den tiden var lønnsforskjellen på 56.000 kroner. 

”Nyhetstillegg”

Likevel, gapet til aviskollegene bare økte, og ved oppgjøret i 1993 hadde medlemmene fått nok. 
- Konfliktberedskapen var på topp foran oppgjøret, som endte hos riksmeklingsmannen, forteller Stein Svendsen, tidligere NRKJ leder og faglig sekretær på NRKJ-kontoret i 10 år.
Meklingen endte i streik. For første gang i NJs historie iverksatte man en delstreik. Bare medlemmene i nyhetsavdelingene, fotogruppene og deler av NRK Hordaland og Tyholt ble tatt ut. NRK stilte som betingelse for ny avtale at nyhetsavdelingene skulle prioriteres gjennom et eget tillegg.

- NRKJ ønsket ikke skjevfordeling, og fikk rettet opp deler av tilbudet før streiken ble avsluttet og ny avtale undertegnet. NRKJ aksepterte et eget tillegg til nyhetsjournalistene, men sørget også for at de som ikke jobbet med nyheter, fikk et tillegg fordelt gjennom en millionpott, forklarer Svendsen.

- Det lå så mange penger på bordet at jeg ikke turte å forlate rommet, sa NJ-leder Alf Skjeseth etterpå.

Likevel var kritikken fra medlemmene øredøvende. Dagsnytt 18 sendte direkte fra et møte for NRK-journalistene i storsalen på Håndverkeren. Misnøyen fra de som ikke fikk nyhetstillegget, var enorm, husker Svendsen.  Lederen av NRKJ på den tiden, Anne Lognvik, måtte tåle hard kritikk både på møtet og på første siden av VG dagen etter. Og i lønnsoppgjøret året etter, fikk alle som ikke hadde fått tillegget, et tilsvarende lønnshopp.

Personlig lønn

Steinar Nielsen kom til NRK i 1991 og han ble overrasket over lønnssystemet i NRK, som var helt annerledes enn den journalistavtalen som eksisterte i avisene, blant annet i Aftenposten som han hadde arbeidet i tidligere. Alle skulle ha lik lønn, det var tariffstridig å gi noen høyere lønn enn lønnsstigen og ansienniteten tilsa. Han engasjerte seg i NRKJ for å få til en endring, og sier han ennå husker første gang han tok ordet om dette på et NRKJ-årsmøte. Det ble dørgende stille i salen.

- Tillegget til nyhetsjournalistene i 1993 var på mange måter forløperen for individuelle tillegg i NRK, sier Nielsen.

Selv om likelønnsprinsippet styrte systemet i NRK, sier Nielsen at NRKJ likevel så på den årlige lønnsstatistikken at det var feil at alle med samme ansiennitet tjente likt. Noen fikk høyere individuell lønn etter det gamle systemet også, men denne lønnsforhøyelsen skjedde i de lukkede rom og hadde mange kreative betegnelser.

Noe måtte gjøres. Også NRK så behovet for et system med variabel lønn, og i 1997 kom NRK til forhandlingsbordet med et lønnssystem basert på at man poengsatte ulike yrkesgrupper etter markedsverdi. Dette systemet hadde NRKJ ingen tro på, og kjempet hardt imot det. Oppgjøret holdt på å ende i streik, men NRK gav seg i ellevte time. Året etter fikk NRKJ forhandlet frem sin første Journalistavtale med et lønnssystem basert på minstelønn og individuelle tillegg slik de hadde i avisene.

- Retten til å betale mer enn tariffavtalen var en stor seier etter en lang kamp for NRKJ, sier Nielsen.

Viktig var det også å få en egen avtale som bare gjaldt journalistene. Nå var det slutt på å forhandle nesten like mye med de andre fagforeningene i NRK som med NRKs forhandlere. Og NRK fikk dermed langt mindre mulighet til å bruke splitt og hersk-metoden de ofte hadde benyttet. Sammen med journalistavtalen fikk vi også yrkestittelen journalist i stedet for ”programsekretær”, som NRK hadde insistert på å kalle sine ansatte journalister til da. 

Ferie og fri

Foran årtusenskiftet sto en ekstra ferieuke høyt på lista over NRKJs krav. Dette hadde de fleste andre journalistene hatt siden 1950-tallet. - Men i 2000 og 2001 gikk LO i bresjen for en femte ferieuke, og vi kastet oss selvsagt på den, samtidig som vårt eget krav om en ekstra uke til journalister, måtte legges på hylla inntil videre, forklarer Eva Stabell som leder NRKJ disse årene.
 
Dermed skulle det gå enda flere år før vi fikk gjennomslag for behovet for mer fritid. Det kom sakte, men sikkert - først med kompensasjonsdager, der vi får én fridag for hver gang vi har oppnådd 12.000 kroner i ulempebetaling. Deretter med den ene feriedagen som var ett av resultatene etter streiken i 2006, etterfulgt av en ny feriedag i fjor.

System-problemer

Det viste seg etter hvert at et system med personlig avlønning fikk problemer man ikke hadde forutsett i NRK. Mange trodde fortsatt sterkt på at det gamle systemet var langt mer rettferdig enn det faktisk var. Flere klaget over at systemet ga mye penger til få, og altfor mange fikk ikke personlig tillegg i det hele tatt. Klubbene hadde fått lite å si når det gjaldt kriterier og fordeling.

Sigmund Raanes tok over som NRKJ leder i 2001, og sammen med Leif-Kjartan Bjørsvik arbeidet han med å forbedre lønnsystemet. I 2002 forhandlet de frem en avtale som sikret at 1/3 av de ansatte skulle få tillegg. Kriterier pengene skulle fordeles ut i fra, skulle sikre at det var mer objektive vurderinger som lå til grunn for tildelingen.

Men etter at den første tildelingen var gjort, ble det klart at systemet fortsatt hadde problemer, og at nye tilpasninger måtte til. Fortsatt var det stor skuffelse hos de som ikke fikk – kanskje ikke minst nå som enda flere skulle ha tilleggene. Misnøyen spredte seg, noen ble til og med sykmeldte.

I streik igjen

I 2004 forsøkte man å rette opp noe av problemet med en justeringspott som skulle sørge for at de som lå etter i lønn uten saklig grunn, skulle justeres opp i forhold til de andre i avdelingen. Dette gjorde systemet mer spiselig for ansatte og tillitsvalgte, men fortsatt var misnøyen stor. I 2006 endte forhandlingene i streik. NJs streikeapparat var velsmurt, og streiken hadde god effekt. NRKs journalister fikk både mer penger og lovnader om endringer i lønnssystemet.

Høsten 2007 begynte NRK og NRKJ arbeidet med å løse problemene med dagens system. Kriteriene var for generelle. Det gjorde at man først fant personen som skulle få tillegg, og så valgte kriterier som passet. 1/3 var for mange. Avstanden mellom de som fikk og de som ikke fikk tillegg, ble marginal.

Både ledere og ansatte utrykte misnøye med systemet. De ansatte hadde for liten innflytelse på og innsyn i prosessen, ledelsen opplevde at tildelingen skapte stor uro i avdelingene. Våren 2008 kom et nytt lønnssystem på plass, med få, men sentrale kriterier som forhandles i oppgjøret, og lokale kriterier som er tilpasset de lokale forholdene. Justeringspotten ble beholdt og sørger for justeringsmuligheter både sentralt og lokalt.

På tross av iherdig lønnskamp gjennom 20 år, har journalistene i andre mediebedrifter fortsatt å rykke fra NRK-journalistene. I dag ligger vi på 38. plass på NJs lønnstatistikk
-  Det er en liten trøst at vi ikke har fortsatt å rykke nedover de siste årene, sier dagens NRKJ-leder, Pål Hansen.

- Kampen for å få lønna opp, har alltid har vært viktig og vil alltid være sentral for NRKJ, sier han. - Trolig også de neste 20 årene.