Dette innlegget står i Dagens Næringsliv fredag 3. juni 2005

Den nye tolkningen innføres uten høring eller annen tilfredsstillende saksbehandling.  Forslaget innebærer at for eksempel skoler, universiteter og høgskoler, bibliotek, statlig og kommunal administrasjon fritt kan bruke opphavsrettslig beskyttet materiale fra internett – uten å betale vederlag til rettighetshaverne.  Komitéflertallets syn er at ”når et verk er lagt lovlig ut på internett er det gitt et stilltiende samtykke fra rettighetshaverne om andres ikke-kommersielle bruk.” Dette er feil, og oppsiktsvekkende lite innsiktsfullt. Forslaget må karakteriseres som legalisert ran.

Med en slik ny og uforståelig lovtolkning frarøves opphavsmenn og andre rettighetshavere mulighetene til å drive og videreutvikle de produkter og tjenester som i dag er et viktig forretningsområde. Utgivere har investert store ressurser i å etablere tjenester som tilbyr kundene rett til å motta, kopiere og arkivere presseklipp eller annet opphavsrettslig beskyttet materiale. Med et pennestrøk vil komitéflertallet begrense markedet for disse tjenestene betraktelig. En rekke statlige og kommunale kunder vil trolig, dersom dette blir vedtatt, si opp de avtalene de har inngått med bakgrunn i gjeldende rett, for heller å forsyne seg fritt.

I tillegg til angrepet på de økonomiske interessene vil forslaget også medføre at opphavsmennene og andre rettighetshavere mister kontrollen med hvordan og i hvilken sammenheng verkene blir brukt, en rett de etter gjeldende lovtolkning har. Mediene og journalistene er avhengige av troverdighet. Denne troverdigheten kan bli svekket dersom offentlig virksomhet, interesseorganisasjoner eller andre grupper kan benytte pressestoff uten at det krever samtykke fra rettighetshaverne.

Komitéflertallets har tre argumenter for forslaget:

1. Det offentliges behov for rasjonell tjenesteproduksjon.

Dette er ikke unikt for offentlig sektor. Det betyr selvsagt ikke at offentlig sektor fritt skal kunne forsyne seg av andres arbeid. Tvert imot burde offentlig sektor være ekstra påpasselig med å opptre ryddig i forhold til en tredjepart som rettighetshavere til opphavsrettslig beskyttet materiale.

2. Gratisprinsippet er slått fast i den nye universitets- og høgskoleloven, og at universitetene og høgskolene har viktige samfunnsoppgaver som tilsier at de i rimelig grad kan benytte åndsverk i undervisning og forskning uten samtykke og/eller vederlag.

Gratisprinsippet i universitets- og høgskoleloven innebærer at institusjonene ikke kan ta betalt for utdanning av studentene. Det er ingenting i dette prinsippet som tilsier at institusjonene skal få de ressursene de trenger gratis. Institusjonene har ikke krav på gratis husleie eller at ansatte jobber gratis. Det er derfor ingen rimelighet i at åndsverkene de trenger for å utdanne studentene skal være gratis.

3. En praksis med begrensinger og avtalelisens vil ha dramatiske begrensinger i bruken av slike verk i undervisnings- og forskningsformål.

Allerede i dag er det flere statlige institusjoner som har avtaler som gir rett til å ta digitale kopier til internt bruk, mot betaling av vederlag. Så vidt vi vet har hele skolesektoren, den statlige sentraladministrasjonen, universitetene og høgskolene inngått avtalelisesavtaler som gir dem rett til å ta papirutskifter av digitale åndsverk. Mot vederlag. Det er ingenting som tyder på at det har ført til dramatiske begrensninger i bruk av verk. Tvert imot, det at institusjonene på lovlig og enkelt vis har kunnet inngå avtaler har ført til ryddige forhold, der avtalene gjenspeiler både rettighetshaverne og brukernes interesser.

Komitéflertallets begrunnelse vitner om at hensikten med forslaget er å spare staten for utgifter, gjennom å forsyne seg fritt av andres arbeid. Dette vil skje på bekostning av rettighetshavernes økonomiske interesser og deres rett til å kunne kontrollere bruken av egne verk – rettigheter de etter dagens lovverk og tolkning av dette har.

Komitéflertallet kan umulig ha tenkt godt nok gjennom konsekvensene av forslaget, som tross en årelang lovprosess kom på bordet i de siste sene nattetimer. Vi vil på det sterkeste anmode Stortinget om å trekke tilbake uttalelsene. Stortinget kan ikke være bekjent av å tillate at blant andre offentlig sektor får lov å tilrane seg verdier skapt av andre, en handling som både vil frata rettighetshaverne inntekter og gjøre det vanskeligere å tilby gode tjenester til andre brukere. Det er ennå mulig å rette opp denne fadesen, før saken behandles i Stortinget lørdag 4. juni.

Ann-Magrit Austenå      Nils Øy                                 Arvid Sand
Norsk Journalistlag          Norsk Redaktørforening       Mediebedriftenes Landsforening